Redigerer Kefallinia

{{Infoboks øy
|navn = Kefallinia
|bilde = Fiscardo, Kefalonia 10-2003 01.jpg
|bildetekst = Landsbyen Fiskardo på Kefallonia
|lokaltnavn = Κεφαλονιά
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[De joniske øyer]]
|areal = 781
|høyestepunkt = Ainos
|høyde = 1628 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel =
|landregion = 
|landstørsteby = Argostoli
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 35801
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 38.15
|lengdegrad = 20.30
|koordinatregion =
|zoom = 7
}}
'''Kefallinia''' ([[gresk]]: ''Κεφαλληνία''), også kalt ''Kefalonia'' eller ''Kefallonia'', er den største av [[De joniske øyer]] i vestlige [[Hellas]] med et areal på 781&nbsp;km². Kefallinia var en del av [[Prefekturer i Hellas|prefekturet]] [[Kefalonia og Ithaka (prefektur)|Kefallinia og Ithaka]], men er i dag en adskilt regional enhet innenfor regionen De joniske øyer og den eneste kommunen i den regionale enheten. Hovedstaden er [[Argostoli]].<ref name="Kallikratis">[http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf Kallikratis-loven] {{Wayback|url=http://www.kedke.gr/uploads2010/FEKB129211082010_kallikratis.pdf |date=20170427081550 }} (PDF), ''det greske innenriksdepartementet'' (gresk)</ref>

Folketallet på øya er i overkant av 35 000 innbyggere. Rundt en tredel av innbyggerne bor i hovedstaden Argostoli. [[Oliven]], vin og annet jordbruk er hovednæringer.

== Geografi ==
[[Fil:2011 Dimos Kefalonias.png|thumb|Kefallinia innenfor De joniske øyer.]]
Størrelsen på øya er ca 781&nbsp;km² og antallet innbyggere er 35 801 for 2011. Byen Argostoli har en tredjedel av de som bor på øya mens Lixouri har den nest største bosetningen, og de to byene til sammen redegjør for bortimot totredjedeler av prefekturets bosetning.

Kefallinia ligger midt i et seismisk aktivt område, og det oppstår mange mindre eller ikke nedtegnede jordskjelv hvert år. I 1953 rammet et stort jordskjelv øya og skapte ødeleggelser ved at nesten samtlige bosetninger ble ødelagt, unntatt Fiskardo i nord som ble uberørt.

Blant viktige naturlige trekk er [[Melissanigrotten]] og lagunen [[Koutavos]] i Argostoli. Øya har et rikt biologisk mangfold med et betydelig antall [[endemisk]]e og sjeldne arter. Deler av øya har blitt erklært som et ''Natura''-sted innenfor [[Den europeiske union]] miljøprosjekt [[Natura 2000]].

=== Fjell ===
[[Fil:Assos, Kefalonia S5020200.jpg|thumb|Panorama over Assos]]
Øyas høyeste fjell er Ainos som stiger til 1628 meter over havet. I vest-nordvest ligger Palikifjellene, der Lixouri ligger. Andre fjell er Gerania og Agia Dynati. Toppen av Ainos er dekket med [[gresk edelgran]] og er en naturpark.

[[Skogbruk]] er sjeldent på øya; likevel er den produksjon av tømmer den høyeste på De joniske øyer, skjønt lavere enn det på Elia i [[Peloponnes]]. [[Skogbrann]] skjedde ofte i løpet av 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet, og er fortsatt en betydelig trussel for bosetningen.

=== Forberg ===
Blant de kjente forberg (kapp) finnes:
* Kapp Agios Georgios
* Kapp Kounopetra
* Kapp Atheras

=== Fauna ===
Kefallinia er velkjent for befolkning av truete [[Havskilpadder|havskilpaddeart]] [[glattkarett]] ''(Caretta caretta)'' som hekker ved Kaminiastranden under vaktsom beskyttelse av Samfunnet for beskyttelse av havskilpadder.<ref>[http://kefalonia.co.uk/loggerhead-turtles/ Loggerhead Turtles in Kefalonia]</ref> Mellom østkysten og Ithaka lever den sjeldne og truete [[Middelhavsmunkesel|munkesel]]en ''(Monachus monachus)''. På øya lever også [[mår]]. Over 200 fuglearter har blitt sett på øya.<ref>[http://www.allkefalonia.com/ou-nature.html Kefalonia's Flora and Fauna]   {{Wayback|url=http://www.allkefalonia.com/ou-nature.html |date=20130609074455 }}</ref>

== Administrasjon ==
[[Fil:Square Vallianos, Kefalonia.JPG|thumb|Turister og lokale spiser middag på torget Vallianos i Argostoli, øyas hovedstad.]]
Kefalonia er en adskilt regional enhet av regionen De joniske øyer, og den eneste kommunen i den regionale enheten. Setet for administrasjonen er [[Argostoli]], den fremste byen på øya. Som en del av Kallikratis-regjeringens reformer av 2011, ble den regionale enheten Kefallinia opprettet ut av det tidligere [[Prefekturer i Hellas|prefekturet]] [[Kefalonia og Ithaka (prefektur)|Kefallinia og Ithaka]]. I den samme reformen ble den nåværende kommunen Kefallinia opprettet ved å slå sammen 8 tidligere kommuner:<ref name="Kallikratis" />

{| cellpadding="5"
|- style="vertical-align:top;"
|
* [[Argostoli]], hovedstaden
* [[Paliki]], en halvøy med den største byen [[Lixouri]]
* Sami, den tredje største byen og den viktigste havnen
* Erisos med havnene til Fiskardo og Assos
|
* Eleios-Pronnoi med havnen til Poros og Skala
* Leivathos, dalen sør for Argostoli
* Omala, dalen hvor klosteret til den hellige Gerasimos
* Pylaros med havnen Agia Evfimia og stranden Myrtos 
|}

== Historie ==
[[Fil:Myrrtos Bay.JPG|thumb|Myrtosbukta]]
=== Eldste historie ===
[[Fil:Gr Ionian Island Cephalonia map italian.png|thumb|Kart over Kefallinia]]
Øyas rike [[fauna]] og [[Planter|flora]] gjorde den velegnet for menneskelig bosetning, og i henhold til arkeologiske funn var Kefallinia befolket av tidlige mennesker siden 10 000 f.Kr. og antagelig et av de første områdene i hele Hellas som ble bosatt i henhold til fossile planter, dyr, bein og andre levninger som er funnet i Fiskardo, og primitive redskaper i Skala og Same (Sami).<ref name="Fragkopoulos">Fragkopoulos, Dionysios: [http://www.dfragos.me/kefalonia/history-of-kefalonia «History of Kefalonia»]</ref> Kefallinia ble en brødkurv for de andre joniske øyer, og produserte olivenolje, vin og frukter. Dens omfattende skogområder ga mengder av tømmer for skipsbygging og for utviklingen av handelen.<ref name="Fragkopoulos" /> Forskning har vist at søylene på [[Knossos]] på [[Kreta]] ble gjort av gran fra Kefallinia, hvilket bevitner om eksistens av langdistansehandel.<ref name="Fragkopoulos" /> Kefallinias geografiske posisjon gjorde øya til et springbrett mellom øst og vest.

En av de fremste epokene i øyas historie var under den [[Mykene|mykenske]] tid, 1500-1100 f.Kr., hvilket er bevitnet av framstående [[tholos]]graver med hvelv som er avdekket ved Mavrata, Eleioy-Proni; Metaxata og Mazarakata, Livatho og Kontogenada, Paliki. I tiden til [[Odyssevs]], 1100-tallet f.Kr., har [[Homer]] beskrevet Kefallinia som tre øyer som han kalte Dolihion, Sami og Eliessa. Disse områdene kan ha representert henholdsvis Paliki, Sami and Eleioy-Proni.<ref name="keffyroots">{{Kilde www |url=http://www.keffyroots.com/history.htm |tittel=«A Brief  History Of Kefalonia» |besøksdato=2013-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130527210038/http://www.keffyroots.com/history.htm |arkivdato=2013-05-27 |url-status=død }}</ref> I henhold til Homer deltok Kefallinia i [[Trojakrigen]], skjønt poetens beskrivelser er hovedsakelig begrenset til Odyssevs.<ref name="Guide">[http://www.kefalonia-guide.com/kefalonia-island-info/history_kefalonia_greece.html Kefalonia «Guide: History of Kefalonia»] {{Wayback|url=http://www.kefalonia-guide.com/kefalonia-island-info/history_kefalonia_greece.html |date=20131011045340 }}</ref>

I løpet av [[klassisk tid]] var Kefallinia inndelt i fire administrative enheter som utgjør dagens provinser Krani, Sami, Pah og Pronni. Disse ble kalt for «tetrapolis» (fire byer) av den antikke historikeren [[Thukydid]]es. Det ble sagt at navnene var avledet av de fire sønnene til helten Kefalos som skal ha gitt navn til Kefallinia.<ref name="Guide" /> De fire byene skal ha vært selvstyrte og preget sine egne mynter.<ref name="kefaloniatravel">{{Kilde www |url=http://www.kefaloniatravel.com/kefalonia_cephalonia_history.html |tittel=Kefalonia's history outline |besøksdato=2013-05-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130302011749/http://www.kefaloniatravel.com/kefalonia_cephalonia_history.html |arkivdato=2013-03-02 |url-status=død }}</ref>

I løpet av den doriske tid, og antagelig også inn i historisk tid, var det en rekke kriger og stridigheter, noe som fikk De joniske øyer til å bygge befestninger. Det synes som Ithaka, Odyssevs' hovedsenter, opphørte å være det fremste maktsenteret og den større øya Kefallinia overtok denne rollen.<ref name="Guide" /> Kefallinia deltok både i [[Perserkrigene]] (mellom 500 f.Kr. og 448 f.Kr.) mellom de greske bystatene og [[Perserriket]], og [[Peloponneskrigen]] (mellom 431 f.Kr. og 404 f.Kr.) mellom [[Athen]] og [[Sparta]] og deres respektive greske allierte. Kefallinia støttet Athen og Sparta veksevis. [[Filip II av Makedonia]] forsøkte å angripe øya i 218 f.Kr., men ble beseiret ved hjelp av Athen.<ref name="kefaloniatravel" />

[[Romerriket|Romerne]] overtok øya i 187 f.Kr. etter måneder med krig mot øyboerne. For romerne var Kefallinia en utmerket strategisk utgangspunkt og flåtebase for videre erobring av det greske fastlandet. I løpet av denne perioden ble øya stadig angrepet fra invasjoner og fra [[pirat]]er. Trussel fra pirater fortsatte og økte under [[Østromerriket|bysantinsk tid]] fra [[300-tallet]] e.Kr. Etter hvert ble de farligste [[muslim]]ske pirater fra kysten av [[Nord-Afrika]] som i den europeiske [[middelalderen]] ble kalt for [[sarasenere]].<ref name="kefaloniatravel" /> Kunnskapen om Kefallinia under romersk og bysantinsk tid er sparsommelig.

=== Middelalderen ===
I perioden [[886]]-[[912]] e.Kr. ble Kefallinia sete for provinsmyndighetene for De joniske øyer. Fra 1082 og fram til 1479 var det [[normannere]] eller frankere som dominerte øya. I denne tiden var hovedstaden rundt festningen i Peratata og den fremste havnen var i Argostoli.<ref name="keffyroots" /> Politisk var øya etter [[1185]] en del av [[kongedømmet Napoli]], noe som varte fram til dens siste greve, [[Leonardo III Tocco]], ble beseiret av [[Det osmanske rike|osmanerne]] i [[1478]].

Det tyrkiske styret varte kun fram til 1500 da øya ble erobret av en felles spansk-venetiansk hær, en sjelden suksess fra [[republikken Venezia]] i krigen mot [[Det osmanske rike]] (1499–1503). Fra da av forble Kefallinia og Ithaka oversjøiske kolonier av Venezia fram til [[1684]]. Det venetianske styret i nær 300 år påvirket øyas kultur, arkitektur og språk. I løpet av denne tiden ble to av byene etablert, Argostoli i 1528 og Lixouri i 1534.<ref name="keffyroots" /> Kefallinias byer og landsbyer var hovedsakelig bygd høyt på åser og berg som forsvar mot angrep fra pirater.

=== Tidlig moderne tid ===
[[Fil:Meeresmühlen-argostoli.jpg|thumb|Havmøller i bukten Argostoli 1849 var en naturlig merkverdighet på 1900-tallet. Fjellet Ainos i bakgrunnen.]]
[[File:Lixouri 1910.jpg|thumb|Det sentrale torget i Lixouri, 1910]]
Fra 1500- til 1700-tallet var Kefallinia en av de fremste eksportørene av [[korinter]] <ref>[https://runeberg.org/nfbn/0556.html «Korinter»] i ''Nordisk familjebok'' (2. oppl, 1911)</ref> i verden sammen med naboøya [[Zakynthos]]. Den eide også en stor handelsflåte og bestilte også skip bygd ved verftene i [[Fristaden Danzig|Danzig]].

[[Freden i Campo Formio]] i 18. oktober [[1797]],<ref>Jones, Colin (2002): [http://books.google.com/books?id=auSg60LiOvkC&lpg=PA512&dq=Treaty%20of%20Campo%20Formio%20signed%20%2B18%20October&pg=PA512#v=onepage&q=Treaty%20of%20Campo%20Formio%20signed%20+18%20October&f=false ''The Great Nation: France from Louis XV to Napoleon 1715-99'']. New York: Columbia University Press. ISBN 0231128827, s. 512.</ref> en traktat som markerte avslutningen på [[Napoléon Bonaparte]]s felttog i [[Italia]] og anslutningen på den første fase av [[revolusjonskrigene]], avviklet republikken Venezia og belønnet [[Frankrike]] med De joniske øyer. En fransk flåte tok kontroll over øyene i [[1797]]. Kefallinia og de andre joniske øyene ble en del av det franske ''départment Ithaque''. I [[1798]] ble Frankrike tvunget til avgi øyene til en kombinert flåte fra [[Russland]] og [[Det osmanske rike]]. Fra 1799 til 1807 var Kefallinia en del av en [[Den septinsulære republikk|septinsulær republikk]], formelt underlagt Det osmanske rike, men beskyttet av Russland.

Ved [[Freden i Tilsit|traktaten i Tilsit]] i [[1807]] ble De joniske øyer gitt tilbake til Frankrike som beholdt dem fram til 1809. Da opprettet [[Storbritannia]] en blokade av De joniske øyer som en del av krigen mot Napoléon, og i september dette året ble det britiske flagget reist over festningen i Zakynthos. Kefallinia og Ithaka overga seg og britene opprettet provinsstyre av øyene. [[Paris-traktaten av 1815]] anerkjente opprettelsen av [[De joniske øyers forente stater]] (gresk: Ηνωμένον Κράτος των Ιονίων Νήσων, ''Inoménon Krátos ton Ioníon Níson''), men som et britisk protektorat. Oberst [[Charles Philippe de Bosset]] ble provinsguvernør i tiden [[1810]] og [[1814]]. I denne epoken ble han kreditert for å ha oppnådd mange offentlige arbeider, blant annet byggingen av Drapanobroen.

Noen få år senere begynte greske, nasjonalistiske motstandsgrupper å ta form. Selv om deres energi i de første årene var rettet mot å støtte grekerne i [[Den greske selvstendighetskrigen|frigjøringskrigen]] mot Det osmanske rike, vendte den seg snart mot britene også. Ved [[1848]] var motstandsbevegelsen fått styrke og det var stridigheter med [[British Army|den britiske hæren]] i Argostoli og Lixouri som førte til en del lempelser på gjeldende lovverk og til ytringsfrihet i pressen. Forening med Hellas ble nå erklært som en målsetning og ved 1850 førte en politisk rastløshet til ytterligere sammenstøt med britene. Kefallinia var sammen med de andre joniske øyene ført tilbake til hellas i 1864, offisielt som en vennlig gestus da den englandsvennlige prins Vilhelm av Danmark ble kong [[Georg I av Hellas]].

I 1864 ble Kefallinia sammen med de øvrige joniske øyene fulle medlemmer av den greske stat.

=== Den andre verdenskrig ===
[[Fil:Royal Air Force Operations in Malta, Gibraltar and the Mediterranean, 1940-1945. C3822.jpg|thumb|Fiskardo på 1940-tallet.]]
Under [[andre verdenskrig]] ble Kefallinia okkupert av [[aksemaktene]]. Fram til slutten av 1943 var okkupasjonsmakten hovedsakelig [[Italia|italienske]] styrker, ''33a Divisione Acqui'' (33. infanteridivisjon Acqui) foruten marinepersonell, totalt hele {{formatnum:12000}} menn, men også rundt 2000 soldater fra [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]]. Øya ble i stor grad spart for krigføring, fram til våpenhvilen som Italia inngikk med [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] i september [[1943]].

På Kefallinia førte våpenhvilen til forvirring da italienerne håpet på å kunne reise hjem, men de tyske troppene ville ikke risikere at italiensk krigsmateriell kunne bli benyttet imot dem. Av samme grunn var de italienske styrkene motvillig til å gi fra seg utstyret. Da tyske forsterkninger kom mot øya, gravde italienerne seg ned og til sist etter en avstemning blant soldatene om å kjempe eller overgi seg, valgte å bekjempe den nye tyske invasjonen. Krigføringen sto til sist opp ved beleiringen av Argostoli hvor italienerne sto imot. Til sist tok den tyske hæren full kontroll over øya, og fem tusen av de ni tusen overlevende italienske soldatene ble henrettet som straffereaksjon. Mens krigen var over i [[Sentral-Europa]] i [[1945]], forble Kefallinia i konflikt grunnet [[borgerkrigen i Hellas 1946–49]]. Freden kom tilbake til Hellas og De joniske øyer i [[1949]].

=== Det store jordskjelvet i 1953 ===
[[Fil:Z-assos-1953.jpg|thumb|En del ruiner fra jordskjelvet er fortsatt synlig.]]
Kefallinia ligger rett øst for et betydelig [[Forkastning|tektonisk forkastning]] hvor [[den eurasiske kontinentalplate]] møter egeiske kontinentalplate. Det er tilsvarende til den langt mer kjente [[San Andreas-forkastningen]]. Det er jevnlig jordskjelv langs denne greske forkastningen.

En rekke av fire jordskjelv rammet øya i august 1953, og førte til betydelige ødeleggelser hvor bortimot hvert eneste hus på øya ble ødelagt. Den tredje og mest destruktive av jordskjelvene skjedde den 12. august 1953 kl 11.24 lokal tid med en størrelse av 7,3 på [[Richters skala]]. Dets [[episenter]] var rett nedenfor sørenden av Kefallinia og førte til at hele øya ble hevet 60&nbsp;cm høyere, hvor den har forblitt værende, påvist ved vannmerker på bergene rundt kystlinjen.

Denne katastrofen i 1953 førte til omfattende ødeleggelser hvor kun regioner helt i nord på øya unngikk de verste ødeleggelsene og hvor husene ble stående intakt. Ødeleggelsene ble beregnet til billioner av greske [[drakme]]r, tilsvarende ti millioner av dollar, men den virkelige ødeleggelsen til økonomien skjedde ved at øybeboerne forlot øya. Et beregnet antall på 100 000 av befolkningen på 125 000 forlot Kefallinia for å søke et nytt liv et annet sted.

=== Nyere historie ===
[[Skogbrann]]ene på [[1990-tallet]] førte til ødeleggelser av øyas skoger, særlig nord for Troianata, og et større område av ødeleggelser som strakte seg fra Kateleios i nord til Tzanata i vest og som ødela rundt 30&nbsp;km² med skog, foruten også en del ødeleggelser av eiendom. Arrene etter skogbrannen var synlig i flere år etter.

I midten av november [[2003]] førte et jordskjelv som målte 5,3 på Richters skala til en del mindre skader til forretningsbygg og private hus i og i nærheten av Argostoli. Skadene ble vurdert til å utgjøre rundt 1 million euro. Et nytt jordskjelv skjedde om morgenen den 20. september 2005 langs den sørvestlige delen av øya. Det ble målt til 4,9 på Richters skala med et episenter utenfor selve øya. Denne gangen var det ingen større skader.

Mellom den 24. og 26. januar 2006 førte en betydelig snøstorm til at elektrisitetsverket falt ut. Øya ble rammet av ny skogbrann i sør den 18. juli 2007 under en uvanlig tung hetebølge. Brannmenn kjempet mot brannen fra helikopter og fly i flere dager.

I 2011 ble åtte kommuner på øya slått sammen til en, som en del av myndighetenes reformer for lokalt selvstyre. Etter å ha mistet sin rolle som hovedstad for øya på 1800-tallet, mistet Lixouri nå sin rolle som sete for kommunen etter 500 år. I samme tidsrom stengte Τεχνολογικό Εκπαιδευτικό Ίδρυμα (Τ.Ε.Ι.) Ιονίων Νήσων, Det teknologiske utdannelsesinstituttet for De joniske øyer, et fakultet i Lixouri og et i Argostoli.

=== Arkeologi ===
[[Fil:Pale-bronze-coins.jpg|thumb|right|Mynter funnet fra Pali nord for Lixouri.]]
Sørvest på øya, i området til Leivatho, er det en pågående arkeologisk feltundersøkelse ved Det irske institutt i Athen<ref>{{Kilde www |url=http://www.iihsa.ie/welcome.html |tittel=Irish Institute of Hellenic Studies at Athens |besøksdato=2013-05-26 |arkiv-dato=2019-04-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190417174543/http://www.iihsa.ie/welcome.html |url-status=død }}</ref> som har avdekket et dusin steder som er datert fra [[Paleolitikum|paleolittiske tid]] (tidlig steinalder) og fram til [[Republikken Venezia|venetiansk tid]] (1400-tallet e.Kr.).

Fra en arkeologisk synsvinkel er Kefallinia en meget interessant øy. Arkeologiske funn går tilbake i rundt 40 000 år. Den mest betydningsfulle epoken er uten tvil [[Mykene|mykenske tid]], tilnærmet 1500-1100 f.Kr. Det arkeologiske museum på Kefallinia, om lite i størrelse, er ansett som det viktigste museum i Hellas for sin utstillinger fra denne epoken.

Den viktigste arkeologiske oppdagelsen i Kefallinia (og for hele Hellas) i de siste tyve år var oppdagelsen i 1991 av en mykensk [[tholos]]grav i utkanten av landsbyen Tzanata, ikke langt fra Poros i den sørøstlige delen i et område preget av oliventrær, sypresser og eiketrær. Graven var reist en gang rundt 1300 f.Kr., og konger og framstående personer ble gravlagt i disse tholosgravene i løpet av mykensk tid. Dette utgjorde den største tholosgrav som til nå er funnet i nordvestlige Hellas, og ble utgravd av arkeologen Lazaros Kolonas. Størrelsen på graven, gravofringene som ble funnet i den og gravens velvalgte posisjon, alt dette tyder på eksistensen av en betydningsfull mykensk by i nærheten.

Sent i [[2006]] ble et [[romersk]] gravkompleks avdekket ved at det ble gjort undersøkelser i forbindelse ved byggingen av et nytt hotell i landsbyen Fiskardo. Levningene er datert til perioden mellom 100-tallet f.Kr. og 300-tallet e.Kr. Arkeologene har beskrevet dette som et av de viktigste funnene av sitt slag fra De joniske øyer. På innsiden av komplekset er det fem gravsteder, inkludert en stor hvelvgrav og steinkiste. Gravkomplekset inneholdt ringer og øreringer av gull, gullblader som kan ha vært en del av seremonielle klær, glass og leirskåler, bronsegjenstander dekorert med masker, et lokk av bronse og mynter av samme metall. Graven har unngått oppmerksomheten til gravplyndrere og forblitt uforstyrret i tusenvis av år. I en anerkjennelse til romersk ingeniørkunst ble graven åpnet av en steindør som fortsatt lett svingte på hengsler av stein. Svært nær den romerske graven ble det avdekket et romersk teater, også dette så godt bevart at metallhengslene mellom setene inntakte.<ref>[http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2007-04-05-greek-tomb_N.htm?POE=NEWISVA «Greeks unearth rich Roman tomb»], ''USAtoday'' 2007</ref>

== Befolkning ==
I antikk tid levde øyboerne i fire byer som dannet et forbund kalt «tetrapolis»: Krani, Sami, Pale og Pronni. Hvor stor befolkningen var i antikken er uvisst.

I [[1896]] nådde den rundt 70 000 mennesker, men antallet dalte gradvis på begynnelsen av 1900-tallet. Det store jordskjelvet i 1953 førte til at store deler av befolkningen forlot øya.<ref>Bittlestone, Robert (2005): [http://assets.cambridge.org/052185/3575/excerpt/0521853575_excerpt.pdf ''Odysseus Unbound: The Search for Homer’s Ithaca''] (PDF), utdrag. Cambridge University Press. Siden som relaterer til om jordskjelvet i 1953.</ref> Mange flyttet til [[Patras]] og [[Athen]], eller utvandret til [[USA]] eller [[Australia]], således fulgte etter deres slektninger som hadde forlatt øya flere tiår tidligere. I den samme tiden kom folk fra fattigere områder i Hellas, som [[Epirus]] og [[Trakia]], til øya. Befolkningen har således gått opp og ned mellom rundt 35 000 og 42 000 siden den gang, ved folketellingen i 2011 var det  35 801 innbyggere.<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling 2011]   {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }} (gresk)</ref>

De fleste innfødte på Kefallinia har etternavn som ender på «-atos», og bortimot hver eneste bosetning på øya har et navn som ender på «-ata», slik som Metaxata, Chavriata, Frangata, Lourdata, Favata, Delaportata og andre.

== Økonomi ==
[[Fil:Kalk-kefalonia.jpg|thumb|Kalsiumkarbonat i ferd med å lastes ved havnen i Argostoli.]]
[[Fil:Fiskardo, Kefalonia.jpg|thumb|right|Fiskardo er en turistattraksjon i den nordlige delen av øya.]]
Vin og [[rosin]]er er de eldste produktene som ble eksportert og var viktige fram til 1900-tallet. I dag er [[fiskeoppdrett]] og [[kalsiumkarbonat]] viktige. Sistnevnte benyttes blant annet som bestanddel i [[sement]].

=== Landbruk ===
Den fremst landbruksaktiviteten er [[Avl|dyreavl]] og kultivering av [[oliven]] hvor det gjenværende er hovedsakelig korn- og grønnsaksproduksjon. Det meste av grønnsaksproduksjonen skjer på slettene som dekker mindre enn 15 prosent av øya. Resten er ulendt, kupert og preget av berg og fjell, og kun egnet for geitedrift. 

Fram til 1970-tallet levde de fleste av øyboerne i rurale områder mens de i dag er en urban befolkning hvor to tredjedeler bor i byene og resten på bygda i landsbyer nær gårdene.

Øya har en lang tradisjon med vinproduksjon og har framstiller særegne tørre, hvite sitronaktig viner framstilt fra den greske [[robola]]druene. Denne druearten dyrkes bortimot utelukkende på Kefallinia, og er antatt innført fra tiden under Venezia.<ref>Robinson, Jancis (1996): ''Jancis Robinson's Guide to Wine Grapes'', Oxford University Press. ISBN 0198600984, s. 158</ref>

=== Olivenolje ===
Produksjon av [[olivenolje]] er en betydelig andel av øyas økonomi. Fram til 1700-tallet var den kvantitet som ble produsert kun dekkende for øyboernes eget behov. Imidlertid førte press fra de venetiansk okkupantene, særlig etter tapet av [[Peloponnes]] og [[Kreta]], til at produksjon ble øket i en slik grad at det kunne eksporteres til [[Venezia]]. Før jordskjelvet i 1953 var det rundt 200 olivenpressere i operasjon på øya, men i dag er det kun 13 igjen. Det er over en million oliventrær på Kefallinia som dekker bortimot 55 prosent av øyas areal.

Olivenolje er viktig for den lokale, rurale økonomien. «Koroneiki» og «theiako» er de to artene som hovedsakelig kultiveres på øya, fulgt av en mindre antall «ntopia» and «matolia». Olivenolje fra Kefallinia karakteriseres av en grønn tone, en rik og fet snert, og lav surhetsgrad.

=== Turisme ===
[[Turisme]] på Kefallinia begynte tidlig på 1800-tallet da den kongelige greske familie sendte sin barn i sommermånedene til Lixouri. Masseturisme i moderne forstand skjedde ikke før på 1980-tallet.

Turister kommer fra hele Hellas, og fra hele Europa og utenfor kontinentet. Kefallinia er et populært feriemål for mange italienere grunnet øyas nærhet til Italia. Som en av de største øyene i Hellas er den godt utstyrt til å ta imot tilstrømningen av turister i sommermånedene.

To naturseverdigheter som Melissanis undergrunnsinnsjø og Myrtosstreanden har bidratt til å gjøre Kefallinia populær. Filmen ''Kaptein Corellis mandolin'' (2001), filmatisert på selve øya, har også gjort øya mer kjent.

== Kultur ==
[[Fil:St.Gerasimos1.jpg|thumb|Klokketårnet (Campanile) til kirken Sankt Gerasimo i Skala]]
=== Helgen ===
Det er en tradisjon at hver gresk øy har sin egen [[helgen]]. Den lokale helgenen på Kefallinia er den hellige Gerisumo som ble funnet død i hule og fortsatt var intakt. Han hadde knapt tatt til seg føde eller drikke, hans hule var meget liten og han mente at om man kunne klare seg med denne trange tilværelsen ville man være en god person. Den hellige Gerisumo er i dag over 800 år gammel og hans grå hud er fortsatt intakt. Da han ble funnet død i sin hule ble det bygget en helligdom på stedet som fortsatt kan bli sett. Han hviler i dag i en kiste av sølv som tidvis blir åpnet for besøkende. Øyboere kommer særlig for å besøke ham på hans helgendag hvor han blir paradert opp og ned Kefallinia for en hel natt.

=== Legende ===
[[Etiologi]] forklarer navnet Kefallinia og forsterker øyas kulturelle forbindelse med [[Athen]] som knyttet øya til den [[mytologi]]ske figuren [[Kefalos]] som ga hjelp til [[Amfitryon]] av [[Mykene]] i en krig mot teleboaerne på den [[homer]]iske øya Taphos som skal ha vært blant De joniske øyer.<ref>Fowler, Robert L. (1993): «The myth of Kephalos as aition of rain-magic» (Pherekydes FrGHist 3F34) i: ''Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik'' '''97''', s. 29–42</ref> Han ble belønnet med den homeriske øya [[Same (homerisk øy)|Same]] som deretter ble kjent som Kefallinia.

Kefallinia har også blitt foreslått som den reelle øya for homeriske [[Ithaka]], bostedet til [[helt]]en [[Odyssevs]], framfor den langt mindre øya som bærer dette navnet i dag. Robert Bittlestone i hans bok ''Odysseus Unbound'' (2005) har foreslått at Paliki, i dag en halvøy av Kefallinia, var en adskilt øya i sen bronsealder, og at den kan ha vært denne som Homer refererte til da han beskrev Ithaka. Et vitenskapelig prosjekt som begynte sommeren 2007 og som skal vare i tre år vil blant annet undersøke denne muligheten.<ref>Gatopoulos, Derek (27. mars 2007): [http://www.usatoday.com/tech/science/discoveries/2007-03-27-ithaca-search_N.htm «Engineers to Help Find Homer's Ithaca»]. ''USA Today'', Associated Press.</ref>

Kefallinia har også blitt tilsiktet i forhold til [[Minoisk kultur|minoiske]] gudinnen [[Britomartis]], som lokaliseringen hvor det er sagt at hun «mottok de guddommelige æresbevisninger fra innbyggerne under navnet Lafria».<ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Britomartis.html «Britomartis»], ''Theoi''</ref>

=== Kirker og klostre ===
Det er to store klostre på øya. Det første er Haghia Panagia i Markopoulo i sørøst, og det andre ligger langs vegen mellom Argostoli og Michata på en liten slette omgitt av fjell. Denne har en gate med rundt 200 trær linje fra nordvest til sørøst med en sirkel i midten. Det er klosteret sankt Gerisumos av Kefallinia, øyas skytshelgen, og hvor hans relikvier kan bli sett og æret ved den gamle kirken i klosteret. Klosteret «Sissia» ble antagelig grunnlagt av [[Frans av Assisi]], men det ble ødelagt i jordskjelvet i 1953. Dets [[ruiner]] kan fortsatt bli sett.

Selv om øya ble ødelagt ved flere av sine jordskjelv, er det mange bemerkelsesverdige kirker som har overlevd. En del går tilbake til [[renessansen]]. Ornamentene i kirkene er påvirket av venetiansk [[manierisme]].

=== Musikk ===
[[Fil:Lixouri Philharmonic Orchestra 1836.JPG|thumb|Lixouris filharmonisk orkester under påskefeiringen.]]
De joniske øyer har sin egen musikalske tradisjon som kalles for den joniske skole. Lixouri har et filharmonisk orkester siden 1836 og Argostoli har Rokos Vergottis konservatorium. Den tyske komponisten [[Richard Strauss]] besøkte Lixouri en del ganger da han en affære gående med pianisten Dora Wihan (født Weiss).

=== Litteratur og film ===
Romanforfatteren [[Nikos Kavvadias]] (1910-1975) og sveitsiske [[Georges Haldas]] (1917-2010) tilbrakte deler av deres liv på øya. [[Andreas Laskaratos]] (1811-1901) var en satirisk poet og skrev om samfunnet i byen Lixouri. [[Kay Cicellis]] (1926-2001) skrev om jordskjelvet i sin bok ''Death of a town''. [[Lord Byron]] (1788-1824) skrev deler av «Prelude» og «Don Juan» i Livatho.

Kanskje den best kjente beskrivelsen av Kefallinia i populærkulturen er i romanen ''Kaptein Corellis mandolin'' av den engelske forfatteren [[Louis de Bernières]] (født [[1954]]). Boken er antatt å være inspirert av den maleriske landsbyen Farsa utenfor Argostoli. Kjærlighetsfortellingen som utgjør romanen er plassert før og etter massakren av Acquidivisjonen<ref>[http://www.lastoriasiamonoi.rai.it/puntata.aspx?id=126& «Cefalonia 1943»]   {{Wayback|url=http://www.lastoriasiamonoi.rai.it/puntata.aspx?id=126& |date=20080920115436 }}. ''La Storia siamo noi''.</ref> under den andre verdenskrigen. En populær filmatisering av romanen med samme tittel ble utgitt i [[2001]] med [[Nicolas Cage]] i rollen som italienske kaptein Corelli, [[John Hurt]] som doktor Iannis, og [[Penélope Cruz]] som hans datter Pelagia. Filmen var regissert av [[John Madden]].

I løpet av filmingen var det en livlig debatt mellom produksjonsselskapet, de lokale myndighetene foruten grupper av øybefolkningen om de komplekse historiske detaljene om øyas antifascistiske motstand. Som et resultat ble politiske referanser utelatt fra filmen, og den romantiske kjernen fra romanen ble bevart uten å beskrive detaljer fra øyas komplekse historie. I [[2005]] gjorde italienske [[Ennio Morricone]] sin TV-film om den samme massakren, kalt ''Cefalonia''.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0467447/ Cefalonia (TV 2005)], IMDb</ref>

=== Museer ===
* Korgialeneios museum (under Korgialeneios bibliotek) i Argostoli
* Kosmetatos-stiftelsen i Argostoli
* Det arkeologiske museum i Argostoli
* Iakovatios bibliotek (og museum) i Lixouri
* Museet i Fiskardo
* Kefallinias naturhistoriske museum

== Media ==
=== Radiostasjoner ===
Det er rundt 20 [[radiostasjon]]er som kan bli mottatt på Kefallinia, en del landsdekkende stasjoner har lokale programmer, en av dem er Kiss FM. Westradio er en radiostasjon over [[internett]].

== Transport ==
[[Fil:Road-kefalonia.jpg|thumb|Vei i den nordlige delen av øya. Bilførere må ta hensyn til husdyr som sauer, geiter og kyr.]]
[[Fil:Ferry loading at, Argostoli, Kephalonia, Greece.jpg|thumb|Fergen mellom Lixouri og Argostoli]]
=== Havner ===
Det er fem havner og kaianlegg i prefekturet: fire hovedhavner på øya, Same (Sami) og en betydelig havn med forbindelse til [[Patras]] og [[Ithaka]]. Poros i sør har fergeruter til Kyllini; Argostoli i vest er den største havnen for lokale båter og ferger til Zante og jevnlig til Lixouri; Fiscardo i nord har forbindelser til Lefkas og Ithaka. Det er plass til rundt 100 mindre båter i Argostoli hvor havneanlegget strekker seg rundt 1&nbsp;km rundt bukta mens Lixouri som er 4&nbsp;km på andre siden av bukten fra Argostoli på Lixourihalvøya. Det er veiforbindelse til resten av øya, men å benytte bil fra Lixouri til Argostoli innebærer en omvei på 30&nbsp;km.

=== Veier ===
De første større veier på øya ble bygd av engelskmennene på 1800-tallet. På 1900-tallet ble [[asfalt]]erte veier bygd og siden 1995 har bortimot alle gater som knytter landsbyer og strender sammen blitt asfaltert. Siden rundt 2000 har det blitt bygd omkjørning for Lixouri og en vei sør for Argostoli med fire kjørebaner. En del viktige veier er:
* Gresk riksvei 50, vanligvis kalt Argostoli-Sami-veien
* Argostoli-Poros-veien
* Argostoli-Fiskardo-veien (med forbindelse til Lixouri)
* Vei som knytter sammen Poros og Sami

=== Offentlig transport ===
Fergen mellom Argostoli og Lixouri går hver time og hver halvtime i sesongen. Det er noen få busslinjer som dekker de mer rurale områdene, men ofte kun hver andre time om dagen.

KTEL-bussene tilbyr tjeneste fra Lixouri, Poros og Argostoli til fastlandet.

=== Flyplass ===
Kefallinia har en flyplass, Kefallinias internasjonale flyplass, med en rullebane som er rundt 2,4&nbsp;km lang. Det ligger rundt 10&nbsp;km sør for Argostoli. Bortimot hver faste rute er gjort med flyselskapet Olympic Airlines som flyr til og fra Athen, skjønt det er også en lite selskap som dekker De joniske øyer som 3 ganger i uken går til [[Zakynthos]] (Zante) og [[Lefkada]] (Lefkas). Om sommeren tar flyplassen imot chartertrafikk fra hele Europa.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.in2greece.com/english/places/summer/islands/cephalonia.htm Informasjon om Kefallonia]
* [http://www.kefalonia.net/ Reiseguide 1 for Kefalonia]
* [http://www.ionian-islands.com/kefalonia Reiseguide 2 for Kefalonia]
* [https://web.archive.org/web/20090125225909/http://www.agni.gr/kefalonia_travel_guide/ Reiseguide 3 for Kefalonia]

{{De joniske øyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kefallonia]]
[[Kategori:De joniske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]