Redigerer Keeling-kurven

[[Fil:Mauna Loa CO2 monthly mean concentration NO.svg|mini|Atmosfæriske konsentrasjoner av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) målt på [[Mauna Loa Observatory]] fra 1958 til 2023.]]

[[Fil:Keeling Curve, April 13, 2015, Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego.png|mini|Variasjoner av atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon over hele døgnet den 13. april 2015, Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego.]]

'''Keeling-kurven''' eller '''Keelings kurve''' er en [[graf]] som viser den pågående endringen i [[konsentrasjon]]en av [[karbondioksid]] (CO<sub>2</sub>) i jordens [[atmosfære]] siden 1950-årene. Den er basert på kontinuerlige målinger tatt på [[Mauna Loa-observatoriet]] på [[Hawaii]] som begynte under oppsyn av [[Charles David Keeling]] (1928-2005), og er oppkalt etter ham. Keelingens målinger viste det første signifikante beviset på raskt økende karbondioksidnivå i atmosfæren. Mange forskere krediterer Keeling-kurven til å være det som brakte verdens oppmerksomhet til den nåværende økningen av karbondioksid i atmosfæren.

Keeling var ansatt ved [[Scripps Institution of Oceanography]] ved [[University of California, San Diego]], da han tok initiativ til å foreta hyppige regelmessige målinger av konsentrasjonen av atmosfærisk karbondioksid. Målinger ble foretatt på Sydpolen og på Hawaii fra 1958 og utover.

Målinger av karbondioksidkonsentrasjoner i atmosfæren ble også foretatt før Maunu Loa-målingene, men da på ad hoc-basis på en rekke steder i verden. I 1960 hadde Keeling og hans gruppe fastslått at måletrendene fra California, Antarktis og Hawaii var lange nok til å se en årlig økning som omtrent sammenfalt med mengden av karbondioksid fra [[Fossilt brensel|fossile energikilder]] som forbrennes, ikke bare de daglige og sesongmessige variasjonene.

== Tidlige målinger ==
Den franske matematikeren [[Joseph Fourier]] (1768-1830) regnes som den første som forstod at jordens atmosfære er avgjørende for levelig klima på jorden. Senere utførte den britiske fysikeren [[John Tyndall]] (1820-1893) undersøkelser vedrørende jordatmosfærens gasser og deres betydning for drivhuseffekten.<ref>[[#W|Weiner, Jonathan: ''De neste hundre årene'' side 38-39.]]</ref>

Målinger av karbondioksidkonsentrasjoner i atmosfæren ble også foretatt før Maunu Loa-målingene, men da på ad hoc-basis på en rekke steder. Den engelsk ingeniøren [[Guy Stewart Callendar]] (1897-1964) hadde før Keeling påvist en jevn økning av disse konsentrasjonene siden 1800-tallet.<ref name=Fleming>{{cite book|last1=Fleming|first1=James Rodger|title=Historical Perspectives on Climate Change|url=https://archive.org/details/historicalperspe0000flem|date=1998|publisher=Oxford University Press|location=Oxford|isbn=0195078705}}</ref> Keeling  perfeksjonerte måleteknikkene og observerte «sterk døgnsyklus avhengighet med stabile verdier på om lag 310 ppm om ettermiddagen» på tre steder: [[Big Sur]] nær [[Monterey]], regnskogen i [[Olympic nasjonalpark|Olympic Peninsula]] og høye fjellskoger i [[Arizona]].<ref>[http://scrippsco2.ucsd.edu/program_history/early_keeling_curve.html The Early Keeling Curve. Scripps CO<sub>2</sub> Program] (nedlasting: https://web.archive.org/web/20090901124203/http://scrippsco2.ucsd.edu/program_history/early_keeling_curve.html, September 1, 2009.</ref> Ved å måle forholdet mellom to [[karbon]]isotoper tilskrev Keeling den daglige endringen en sammenheng med celleånding hos planter og jord i nærheten av målepunktet, med verdier på ettermiddagen som representerer «fri atmosfære». I 1960 hadde Keeling og hans gruppe fastslått at måleregistrene fra California, Antarktis og Hawaii var lange nok til å se ikke bare de daglige og sesongmessige variasjonene, men også en årlig økning som omtrent sammenfalt med mengden av karbondioksid fra [[Fossilt brensel|fossile energikilder]] som forbrennes per år. I artikkelen som gjorde ham kjent skrev Keeling: «på Sørpolen er den observerte økningsraten nesten den som kan forventes på grunn av forbrenning av fossilt brensel».<ref>[http://scrippsco2.ucsd.edu/publications/keeling_tellus_1960.pdf (was: http://sio.ucsd.edu/special/Keeling_50th_Anniversary/images/keelling_tellus_1960.pdf) C. D. Keeling, ''The Concentration and Isotopic Abundances of Carbon Dioxide in the Atmosphere'', Tellus, 12, 200–203, 1960]   {{Wayback|url=http://scrippsco2.ucsd.edu/publications/keeling_tellus_1960.pdf |date=20160304205006 }} or [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.2153-3490.1960.tb01300.x/abstract the same in Wiley Online Library (searchable)].</ref>

== Mauna Loa-målingene ==
[[Fil:Mauna Loa Observatory from air.jpg|mini|Mauna Loa observatoriet.]]

{{Eksterne media | width = 210px | align = right | headerimage=  | video1 = Charles David Keeling, [https://www.youtube.com/watch?v=K0Z7RRKzrdg “The Keeling Curve Turns 50”], Scripps Institution of Oceanography | video2 = Ralph Keeling, [https://www.youtube.com/watch?v=6WFCoJgt71A “The (Ralph) Keeling Curve”], Scripps Institution of Oceanography | video3= Dr. John Barnes, [https://www.youtube.com/watch?v=3jOAlC2dVtA Mauna Loa Observatory I Exploratorium], Exploratorium}}
Keeling var ansatt ved Scripps Institution of Oceanography ved University of California, San Diego, da han ble den første personen til å foreta hyppige regelmessige målinger av konsentrasjonen av atmosfærisk karbondioksid. Målinger ble foretatt på Sydpolen og på Hawaii fra 1958 og utover.<ref name="Kahele">{{cite web |url= http://www.hanahou.com/pages/Magazine.asp?Action=DrawArticle&ArticleID=616&MagazineID=39 |title= Behind the Inconvenient Truth |author= Rose Kahele |work= Hana Hou! vol. 10, No. 5 |date= oktober–november 2007}}</ref>

På grunn av finansieringskutt i midten av 1960-årene ble Keeling tvunget til å avslutte det kontinuerlige overvåkingsarbeidet på Sørpolen, men han skaffet nok penger til å opprettholde målingene på Mauna Loa, som har fortsatt til i dag,<ref name="rewards">{{cite journal | last1 = Keeling | first1 = Charles D. | date = 1998 | title = Rewards and Penalties of Monitoring the Earth | url = | journal = Annual Review of Energy and the Environment | volume = 23 | issue = | pages = 25–82 | doi=10.1146/annurev.energy.23.1.25}}</ref> sammen med overvåkingsprogrammet i regi av [[National Oceanic and Atmospheric Administration]] (NOAA).<ref name="esrl.noaa.gov">{{cite web|author=ESRL Web Team |url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/ |title=ESRL Global Monitoring Division - Global Greenhouse Gas Reference Network |publisher=Esrl.noaa.gov |date= |accessdate=2014-05-26}}</ref>

Målingene samlet på Mauna Loa viser en jevn økning i gjennomsnittlig atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjoner fra rundt 315 [[Parts per million|deler per million volum]] (ppm) i 1958 til 401 ppm i april 2014.<ref name="MaunaMonthly">{{cite web|title=Recent Monthly Average Mauna Loa CO2|url=http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/|website=Earth System Research Laboratory|accessdate=9. mai 2016}}</ref><ref>[ftp://ftp.cmdl.noaa.gov/ccg/co2/trends/co2_mm_mlo.txt Globally averaged marine surface monthly mean data]. National Oceanic & Atmospheric Administration.</ref> Denne økningen i atmosfærisk CO<sub>2</sub> skyldes forbrenning av fossile brensler (som olje, gass og kull), og har akselerert de siste årene. Siden karbondioksid er en [[drivhusgass]] har dette [[global oppvarming]] som konsekvens. Målinger av karbondioksidkonsentrasjon i gamle [[Gassboble|luftbobler]] innkapslet i [[iskjerne]]r i polare områder viser at gjennomsnittlig atmosfærisk CO<sub>2</sub>-konsentrasjon historisk har vært mellom 275 og 285 ppm i løpet av [[Holocen|holocen-epoken]] (9000 [[Kristi fødsel|før Kristus]] og frem til nå). Konsentrasjonen begynte å stige kraftig på begynnelsen av 1800-tallet.<ref name="Neftel">{{cite journal |last=Neftel |first=A. |authorlink= |author2=Moor, E. |author3=Oeschger, H. |author4= Stauffer, B.  |date=1985 |title=Evidence from polar ice cores for the increase in atmospheric CO2 in the past two centuries |journal=Nature |volume=315 |issue= 6014|pages=45&ndash;47 |doi=10.1038/315045a0 |url= |accessdate= |quote= |bibcode=1985Natur.315...45N}}</ref>

Keeling og hans samarbeidspartnere foretok målinger på den innkommende havvinden og over [[Temperaturinversjon|termiske inversjonslag]] for å minimere lokal forurensning fra vulkaner. I tillegg ble dataene [[Normalisering|normalisert]] for å nøytralisere innflytelse fra lokal forurensning.<ref>Keeling, Charles D. (1978). ''The Influence of Mauna Loa Observatory on the Development of Atmospheric CO2 Research'' i ''Mauna Loa Observatory: A 20th Anniversary Report''. (National Oceanic and Atmospheric Administration Special Report, September 1978), redigert av John Miller, s. 36-54. Boulder, CO: [[NOAA]] Environmental Research Laboratories.</ref> Målinger på mange andre isolerte steder har senere bekreftet den langsiktige trenden vist av Keeling-kurven,<ref>[http://scrippsco2.ucsd.edu/graphics_gallery/other_stations/global_stations_co2_concentration_trends.html Global Stations CO2 Concentration Trends]. Scripps CO2 Program.</ref> selv om ingen målesteder har historiske data over så mange år som Mauna Loa.<ref name="KeelingWhorfContinuous">{{cite web |url= http://cdiac.ornl.gov/trends/co2/sio-keel-flask/sio-keel-flaskmlo_c.html |title= Atmospheric CO2 from Continuous Air Samples at Mauna Loa Observatory, Hawaii, U.S.A. |author= C.D. Keeling and T.P. Whorf |work= Carbon Dioxide Information Analysis Center, [[Oak Ridge National Laboratory]] |date= oktober 2004 |quote=  |access-date= 2017-04-24 |archive-date= 2016-03-03 |archive-url= https://web.archive.org/web/20160303173428/http://cdiac.ornl.gov/trends/co2/sio-keel-flask/sio-keel-flaskmlo_c.html |url-status= yes }}</ref>

Keeling-kurven viser også en syklisk variasjon på cirka 5 ppm hvert år som tilsvarer sesongavhengig endring i opptaket av CO<sub>2</sub> i verdens vegetasjon på landoverflaten. Mesteparten av denne vegetasjonen befinner seg på den [[nordlige halvkule]], siden det er her det meste av jordens landareal ligger. Fra et maksimum i mai reduseres nivået i løpet av våren og sommeren, når ny plantevekst tar karbondioksid ut av atmosfæren gjennom [[fotosyntese]]. Etter å ha nådd et minimum i september, stiger nivået igjen om [[høst]]en og [[vinter]]en etter som planter og blader visner og dør, og frigir karbondioksid tilbake til atmosfæren.<ref>[https://web.archive.org/web/20100317115454/http://earthguide.ucsd.edu/globalchange/keeling_curve/01.html Keeling Curve, 2002, University of California, San Diego]</ref>

Delvis på grunn av betydningen av Keelings funn,<ref name="rewards"/> begynte NOAA å overvåke CO<sub>2</sub>-nivåer over hele verden i 1970-årene.<ref name="esrl.noaa.gov"/> I dag overvåkes CO<sub>2</sub>-nivåene på cirka 100 steder rundt om i verden.<ref name="bbc"/> Karbondioksidmålinger ved Mauna Loa observatoriet på Hawaii utføres med en type infrarød spektrofotometer, en innretning som ble funnet opp av [[John Tyndall]] i 1864.<ref>{{cite news| url=https://www.nytimes.com/interactive/2010/12/22/science/earth/20101222-carbon/index.html | work=[[The New York Times]] | title=Sampling the Air | date=22. desember 2010}}</ref> Siden er flere laserbaserte sensorer blitt lagt til for å operere samtidig med spektrofotometeret til Scripps, mens NOAA gjør målinger hos Mauna Loa ved hjelp av en ikke-dispersive infrarød sensor  kalibrert ved hjelp av standarder til [[Verdens meteorologiorganisasjon]] (WMO) som hovedreferanse for kurven.<ref>{{cite web|url= http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/about/co2_measurements.html|title=  CO2 Measurements}}</ref> Flere andre sensorer og teknologier blir også brukt på Mauna Loa for å forbedre målingene.

== Dagens målinger ==
Keeling døde i 2005. Overvåkningen av måleprosjektet ble overtatt av hans sønn, Ralph Keeling, som er professor i geokjemi ved Scripps Oceanography.<ref>{{Cite news| last = Manier| first = Jeremy| title = Researcher's work, at 50, still points to 'inconvenient truth'| newspaper = [[Chicago Tribune]]| date = 30. mars 2008| url = http://www.chicagotribune.com/news/local/chi-keeling_bd30mar30,1,376094.story| accessdate = 2017-04-24| archiveurl = https://archive.today/20120723103632/http://articles.chicagotribune.com/2008-03-30/news/0803300108_1_carbon-dioxide-keeling-curve-ralph-keeling| url-status = dead}}</ref>

Keelingens målinger inneholdt de første signifikante beviser på raskt økende karbondioksidnivå i atmosfæren. Mange forskere krediterer Keelings-kurve til å være det som først brakte verdens oppmerksomhet til den nåværende økningen av karbondioksid i atmosfæren.<ref name="bbc">{{cite news|title=50 years on: The Keeling Curve legacy|work=BBC News|first=Helen|last=Briggs|date=1. desember 2007|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/science/nature/7120770.stm}}</ref>

Da Keeling publiserte sin artikkel i 1960 syntes det ikke å være noen bevis for havabsorpsjon av karbondioksid. Keeling antydet at dette kunne skyldes svingninger i årsakssammenhengen over de få årene hans målinger hadde vart. Imidlertid er det nå forstått at om lag 50 % av absorpsjon skyldes havets karbonopptak (sluk).<ref>{{cite web |url=http://ecco2.jpl.nasa.gov/menemenlis/articles/co2_source-sink_pp.pdf |title=Oceanic sources and sinks of atmospheric CO2 |author=Nicolas Gruber |publisher=NASA/Journal of Geophysical Research |accessdate=2012-03-04 |display-authors=etal |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120711010018/http://ecco2.jpl.nasa.gov/menemenlis/articles/co2_source-sink_pp.pdf |archivedate=2012-07-11 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-04 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120711010018/http://ecco2.jpl.nasa.gov/menemenlis/articles/co2_source-sink_pp.pdf |arkivdato=2012-07-11 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://ecco2.jpl.nasa.gov/menemenlis/articles/co2_source-sink_pp.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-04-24 |arkiv-dato=2012-07-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120711010018/http://ecco2.jpl.nasa.gov/menemenlis/articles/co2_source-sink_pp.pdf |url-status=yes }}</ref> Keelings og hans sønn har bidratt til arbeidet som siden starten har gitt en mer inngående forståelse av forholdet mellom atmosfærisk CO<sub>2</sub> og hele [[Karbonkretsløpet|karbonsyklusen]], inkludert effekten av land- og havsluk.<ref>{{cite web|url=http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg1/pdf/TAR-03.PDF |title=The Carbon Cycle and Atmospheric Carbon Dioxide |author = I C Prentice| publisher = IPCC |accessdate=2012-03-04|display-authors=etal}}</ref>

Den 9. mai 2013 overgikk den daglige gjennomsnittlige konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren målt ved Mauna Loa 400 ppm for første gang siden målingene begynte i 1958.<ref>{{cite web|url= http://research.noaa.gov/News/NewsArchive/LatestNews/TabId/684/ArtMID/1768/ArticleID/10061/Carbon-Dioxide-at-NOAA%E2%80%99s-Mauna-Loa-Observatory-reaches-new-milestone-Tops-400-ppm.aspx|title= Carbon Dioxide at NOAA’s Mauna Loa Observatory reaches new milestone|access-date= 2017-04-24|archive-date= 2017-10-24|archive-url= https://web.archive.org/web/20171024042715/http://research.noaa.gov/News/NewsArchive/LatestNews/TabId/684/ArtMID/1768/ArticleID/10061/Carbon-Dioxide-at-NOAA%E2%80%99s-Mauna-Loa-Observatory-reaches-new-milestone-Tops-400-ppm.aspx|url-status= yes}}</ref> Estimater for karbondioksid under tidligere geologiske perioder antyder at CO<sub>2</sub>-nivået ikke har ligget på dette nivået siden midten av [[pliocen]] for to til fire millioner år siden.<ref name="Montaigne">{{cite web|last1=Montaigne|first1=Fen|title=Son of Climate Science Pioneer Ponders A Sobering Milestone|url=http://e360.yale.edu/feature/keeling_curve_son_of_climate_science_pioneer_on_co2_milestone/2650/|website=Yale Environment 360|publisher=Yale School of Forestry & Environmental Studies|accessdate=14. mai 2013}}</ref>

I 2015 ble Keeling-kurven satt på listen over National Historic Chemical Landmarks av American Chemical Society.<ref>{{Cite web|title = The Keeling Curve: Carbon Dioxide Measurements at Mauna Loa|url = http://www.acs.org/content/acs/en/education/whatischemistry/landmarks/keeling-curve.html|accessdate = 2015-08-19}}</ref> Et minnesmerke er satt opp ved Mauna Loa Observatory og Scripps Institution of Oceanography ved University of California, San Diego.

== Se også ==
* [[Drivhuseffekt]]
* [[Strålingspådriv]]
* [[Svante Arrhenius]]

== Referanser == 
<references />

== Litteratur ==
{{ Kilde bok 
| ref=W
| forfatter = Weiner, Jonathan 
| utgivelsesår = 1990 
| tittel = De neste hundre årene: jorden og fremtiden 
| isbn = 8202127122 
| utgivelsessted = [Oslo] 
| forlag = Cappelen 
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007090301047 
}}

== Eksterne lenker ==

*[https://scripps.ucsd.edu/programs/keelingcurve/ Official Keeling Curve website. Scripps Institution of Oceanography, UC San Diego]
*[http://co2now.org CO2 Now]: Årlig oppdatert versjon av Keeling-kurven
*[http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=9885767 Climate Change Is Clear Atop Mauna Loa, NPR, Day to Day, May 1, 2007]
*[http://scrippsco2.ucsd.edu/ Scripps Institution of Oceanography CO<sub>2</sub>-Program: Home of the Keeling Curve]

{{Klimaendringer_og_global_oppvarming}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Atmosfære]]
[[Kategori:Klimahistorie]]