Redigerer Kebra Nagast

[[Fil:Queen of sheba and salomon.jpg|thumb|Møtet mellom Salomo og dronningen]]
'''''Kebra Nagast''''' eller '''''Kebra Negast''''' ([[ge'ez]]: {{Unicode|ክብረ ነገሥት}}) er en [[Etiopia|etiopisk]] tekst fra ca. 1320 som har spilt en betydelig rolle for [[Keiserriket Etiopia]]s historie og selvforståelse og innen [[koptisk kristendom]] og [[den etiopisk-ortodokse kirke]].

== En kongeslekt ==
Omtrent én tredjedel av teksten utgjøres av fortellingen om møtet mellom [[kong Salomo]] og den etiopiske dronningen Makeda, omtalt i Bibelen som [[dronningen av Saba]]. Møtet fører til at de får en sønn sammen, [[Menelik I]], som ble konge i [[Etiopia]].

Teksten argumenterer for at rollen som «Guds utvalgte folk» i og med dette har blitt overført fra [[jødene]], som omtales svært kritisk, til etiopierne. For å understreke dette fortelles det i teksten at [[Paktens ark|Paktkisten]] har blitt flyttet fra Jerusalem til Etiopia. Teksten legger vekt på å underbygge den lange avstamningen fra Gud, via Adam til Salomo og deretter til det etiopiske kongehuset. Slik blir Etiopia og dets kongehus en betydelig maktfaktor i Guds plan for verden.

Bokens siste tredjedel er en resonnerende tekst om frelsen, og betydningen av Jesu offerdød. I tillegg til Jesu frelsesgjerning er det tre midler til frelse: Paktskisten, [[jomfru Maria]] og [[Det sanne kors|Korsets tre]].

== Tekstens historie ==
Flere håndskrifter av teksten inneholder en tilføyelse som angir at teksten ble skrevet på [[koptisk]] og deretter oversatt til [[arabisk]] i år 1225, og så til [[geez]] omkring år 1300. Enkelte deler av teksten er imidlertid langt eldre, slik som tradisjonene omkring dronningen av Saba, som kan være fra 1000 f.Kr.  

I motstrid med de nevnte opplysningene om tekstens historie står imidlertid de mange (ca. 250) bibelsitatene i teksten. I de tilfellene hvor disse er ordrette, er de sammenfallende med bibelteksten slik den finnes i den etiopiske bibeloversettelsen som ble utarbeidet fra 400–600-tallet. Dette tyder på at teksten neppe har gått veien via koptisk og arabisk, men er skrevet på [[ge'ez]], kanskje så tidlig som på 500-tallet.<ref name="VHS">Kilde for sitat og vurderinger er Rolf Furuli innledning til den norske utgaven</ref>

== Virkningshistorie ==
{{sitat|For selv om bokens fremstilling i forskerens øyne er mytologisk, skimter den enkelte etiopier sine egne røtter i dens fortellinger, samtidig som boken skildrer den etiopiske nasjons fordums storhet og Verdens Herres utvelgelse av etiopierne som sitt eget folk|Rolf Furuli<ref name="VHS"/>|right}}
Verket har spilt en stor rolle for å etablere og opprettholde legitimiteten til keiserdømmet i Etiopia, hvis siste regent var [[Haile Selassie]]. 

Den første oversettelsen av teksten var til spansk i 1528. Utdrag fra teksten ble kjent på engelsk gjennom 1800-tallet, og den første tekstkritiske utgaven var ved tyskeren Carl Bezold i 1905. 

Verket har i løpet av 1900-tallet også hatt betydning blant [[rastafarianerne]], en [[jamaica]]nsk [[svart nasjonalisme|svart religion]] som dyrket keiser [[Haile Selassie]] som en frelserskikkelse.

== Referanser ==
<references/>

== Norsk utgave ==
* ''Kebra nagast, etiopiernes hellige bok''. Oversettelse og innledende essay av [[Rolf Furuli]]. Bokklubben, 2008. XXXI, 252 s. ([[Verdens hellige skrifter]]; 51). ISBN 978-82-525-6704-5
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etiopisk litteratur]]
[[Kategori:Etiopias historie]]
[[Kategori:Krøniker]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Bøker fra 1320]]