Redigerer Kebabnorsk

'''Kebabnorsk''' er et begrep som viser til en [[norsk]] [[multietnolekt]] med mange innslag av [[lånord]] fra språk som opprinnelig tales av ikke-vestlige [[Innvandring til Norge i nyere tid|innvandrergrupper]] i [[Norge]]. Kebabnorsk som fenomen ble først identifisert i [[1990-årene]] i miljøene rundt innvandrerungdom i [[Østkant og vestkant i Oslo|østre deler]] av [[Oslo]]. Selve begrepet ''kebabnorsk'' hentyder til at det importeres både nye ting og ord, for eksempel matretter som får beholde sitt opprinnelige navn. Uttrykket har ikke vært bruk om eget språkbruk av brukerne selv. Begrepet ble første gang brukt i [[Stine Aasheim]]s hovedoppgave i 1995. Oppgaven og begrepet fikk mye oppmerksomhet i media og begrepet etablerte seg.<ref>{{Kilde avis|tittel=&laquo;Egentlig alle kan bidra&raquo;|avis=aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/d7xaw/laquoegentlig-alle-kan-bidraraquo?|dato=18. mars 2010|besøksdato=3. april 2020|språk=nb-NO}}</ref>

Påvirkningen og de språklige bidragene kommer fra en rekke språk som [[tyrkisk]], [[kurdisk]], [[arabisk]], [[pashto]], [[somali]], [[persisk]], [[urdu]], [[punjabi]], [[tamilsk]], [[spansk]] og [[Balkan]]. En vurdering av hvilke ord som kan regnes som kebabnorsk eller [[slang]] er nærmest umulig. I denne multietnolekten er setningsbygning (leddstilling) en variabel som skiller denne multietnolekten fra andre dialekter. Et eksempel på forskjellige regler for setningsbygning er ved setninger som innledes av adverb som «egentlig», «etterpå» eller «plutselig», som i «Egentlig jeg syns det er bra», «Etterpå jeg avor hjem» eller «Plutselig jeg måtte jette derfra».<ref>{{Kilde avis|tittel=&laquo;Egentlig alle kan bidra&raquo;|avis=aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/d7xaw/laquoegentlig-alle-kan-bidraraquo?|dato=18. mars 2010|besøksdato=3. april 2020|språk=nb-NO}}</ref>

I 2000 begynte nordiske forskere, blant annet ved [[Institutt for lingvistiske og nordiske studier]] ved Universitetet i Oslo å bruke uttrykket «[[multietnolekt|multietnolektisk norsk]]».

Oversetteren [[Andreas Eilert Østby]] har skrevet en egen ''Kebabnorsk ordbok'', som delvis bygger på Aasheims hovedoppgave, men som også er en oppfølger av hans arbeid med å oversette romanen ''Ett øye rødt'' fra [[shobresvensk]] til (kebab)norsk. I 2017 kom [[roman]]en [[Tante Ulrikkes vei (roman)|Tante Ulrikkes vei]], skrevet av [[Zeshan Shakar]] der forfatteren brukte Kebabnorsk for å gi et realistisk bilde av oppveksten til to ungdommer i [[Drabantby|drabantby-Oslo]] tidlig i [[2000-årene]].<ref>[https://www.gyldendal.no/Skjoennlitteratur/Romaner-og-noveller/Tante-Ulrikkes-vei Gyldendals presentasjonsside av ''Tante Ulrikkes vei'']{{Død lenke}}</ref>

Kebabnorsk er en talt sosiolekt og brukes ikke ofte i skrevne sammenhenger. Det eksisterer ingen formell normering av staveform for ordene før de blir inkludert i ordbøker. Noen eksempler på ulike skriveformer er ''wolla'' kontra ''wallah'', ''sjpa'' kontra ''schpaa''. En naturlig faktor som medfører endret stavemåte over tid, er at en språkforsker som aktivt jobber med å samle inn og klassifisere et slikt talespråk ofte vil se lingvistiske årsaker for å velge andre stavemåter enn hva de daglige brukerne av kebabnorsk vil.

== Utvalg av ord på kebabnorsk ==
{{kolonner}}
* Avor = å stikke (av),<ref name="ap">{{Kilde www|tittel=- La oss avor, baosj kommer!|url=https://www.aftenposten.no/kultur/i/yv86e/la-oss-avor-baosj-kommer|utgiver=[[Aftenposten]]|dato=2010-12-21|besøksdato=2023-02-08}}</ref> flykte, komme<ref name="forskning">{{Kilde www|forfatter=Kvittingen, Ida|tittel=Hva er kebabnorsk i dag?|url=https://forskning.no/barn-og-ungdom-kultur-sprak/hva-er-kebabnorsk-i-dag/286860|utgiver=[[Forskning.no]]|dato=2018-02-24|besøksdato=2023-02-08}}</ref>
* Babes = jenter<ref name="ap" />
* Baosj = politi<ref name="ap" />
* Blod = bror (nær venn)<ref name="ap" />
* Blæste = beseire, ha sex med, gi juling<ref name="ap" />
* Broshan, brosjan = bror{{tr}}
* Business = handle, jobb, tjuvgods, innbrudd<ref name="ap" />
* Charz = [[hasj]]<ref name="ap" />
* Faite = slåss<ref name="ap" />
* Floser, flus = penger<ref name="ap" /><ref name="forskning" />
* Gerro = å røyke (hasj)<ref name="ap" />
* Habibi = venn, min kjære<ref name="forskning" />
* Jalla = kom igjen (skynd deg){{tr}}
* Jette = å stikke<ref name="forskning" />
* Karni = [[bullshit]]<ref name="forskning" />
* Khoya = bror{{tr}}
* Kæbe = jente, dame<ref name="forskning" />
* Kæze = å banke {{tr}}
* Lægs = penger{{tr}}
* Lø(h) = dårlig, nei, ikke, teit,<ref name="ap" />, kjedelig<ref name="forskning" />
* Mæbe = dame{{tr}}
* Para = penger{{tr}}
* Pæse, pæze = å sende over noe{{tr}}
* Sahbi, saheb = kompis{{tr}}
* Schmø, sjmø = bra, pen, kul<ref name="forskning" />
* Schpa, sjpa = digg<ref name="forskning" />
* Sjofe, schofe = å se,<ref name="forskning" /> holde utkikk<ref name="ap" />
* Tert, Tært = bra, pen, kul<ref name="forskning" />
* Tæsje = lure, stjele<ref name="ap" />
* Walla(h), wolla(h) = å love, sverge (ved [[Allah]])<ref name="ap" /><ref name="forskning" />
* Ållø = veldig fin<ref name="ap" />

En rekke europeiske storbyer har multietnolekter, oftest fremvoksende i arbeiderklassestrøk med større andel innvandere. I Berlin kalles det [[Kiezdeutsch]]; i København, [[perkerdansk]]; i London, [[Multikulturell London engelsk]]; i Paris, [[Verlan]]; i Stockholm, [[Shobresvensk|rinkebysvensk]] og i Rotterdam, [[Straattaal]].<ref>{{Bokref|efternamn=Wiese|förnamn=Heike|titel=Kiezdeutsch: ein neuer Dialekt entsteht|hämtdatum=|år=2012|utgivare=C.H. Beck|utgivningsort=Munich}}</ref><ref>{{Bokref|efternamn=Hansen|förnamn=Gert Foget|medförfattare=Nicolai Pharao|redaktör=Pia Quist, Bente Ailin Svendsen|titel=Multilingual Urban Scandinavia. New Linguistic Practices|hämtdatum=|år=2010|utgivare=Multilingual Matters|utgivningsort=Toronto|sid=79–95|kapitel=Prosody in the Copenhagen multiethnolect}}</ref><ref>{{Bokref|efternamn=Fagyal|förnamn=Zusanna|redaktör=D.R Preston, N. Niedzielski|titel=A Reader in Sociophonetics|år=2010|utgivare=Mouton de Gruyter|utgivningsort=Berlin|sid=91–132|kapitel=Rhythm types and the speech of working-class youth in a banlieue of Paris: the role of vowel elision and devoicing}}</ref><ref>{{Bokref|medförfattare=Vincent A. De Rooij|författare=Cornips, Leonie|redaktör=Siemund, Peter, Ingrid Gogolin, Monika Edith Schulz and Julia Davydova|titel=Multilingualism and language diversity in urban areas: Acquisition, identities, space, education 1|hämtdatum=|år=2013|utgivare=John Benjamins Publishing Company|utgivningsort=Amsterdam|sid=129–164|kapitel=Selﬁng and othering through categories of race, place, and language among minority youths in Rotterdam, The Netherlands}}</ref>

== Se også ==
* [[Slang]]
* [[Kebab]]
* [[Multietnolekt]]
* [[Sosiolekt]]
* [[Perkerdansk]]
* [[Rinkebysvensk]]

== Litteratur ==
* Andreas Eilert Ostby. ''Kebabnorsk ordbok''. Gyldendal, 2005. ISBN 82-05-33910-4

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://www.kebabnorsk.com Kebabnorsk ordliste]<ref>{{Kilde www|url=https://www.kebabnorsk.com/|tittel=https://www.kebabnorsk.com/|besøksdato=2021-02-16|språk=nb-NO|verk=Kebabnorsk Ordliste}}</ref>, nettside med kebabnorsk ordliste
*[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article264609.ece Kebabnorsk goes caramba] på aftenposten.no
* [https://web.archive.org/web/20110518183531/http://www.forskning.no/artikler/2010/desember/272142 «Misliker kebabnorsk»], ''Forskning.no'', 10. desember 2010

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk]]
[[Kategori:Sosiolingvistikk]]
[[Kategori:Innvandring til Norge]]