Redigerer Kautokeino-opprøret

:''Se også [[Kautokeino-opprøret (film)]].''
[[Fil:Kautkein.jpg|thumb|Kautokeino rundt 1800. Utsnitt fra en gravering av [[A.F. Skjöldebrand]].]]
'''Kautokeino-opprøret''' var et [[Samer|samisk]] opprør i [[Kautokeino]] [[prestegjeld]] den [[8. november]] [[1852]] da en gruppe samer gikk til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne drepte [[Kjøpmann|handelsmannen]] og [[lensmann]]en i Kautokeino, satte fyr på huset til handelsmannen og pisket [[sogneprest]]en og husstanden hos presten og handelsmannen.

Opprørerne ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen. Siden ble to av lederne henrettet ved [[halshugning]]. Opprøret er historisk enestående; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ellers ikke ført til voldelige konflikter med tap av menneskeliv. Etter opprøret fulgte en periode med sterkere [[assimilering]] av det samiske folket i Norge.

[[Nils Gaup]]s film ''[[Kautokeino-opprøret (film)|Kautokeino-opprøret]]'' (2008) handler om saken. 

== Bakgrunn ==
Opprøret kan ha hatt ulike forklaringer:
* [[Reindrift]]ssamene var under press fordi norsk kolonisering og [[bureising]] satt press på beitetilgangen. Tilgangen på vinterbeite ble akutt vanskeligere da grensen mot [[Storfyrstedømmet Finland|Russiske Finland]] ble stengt i [[1852]].
* Den [[Læstadianerne|læstadianske]] [[vekkelse]]sbevegelsen hadde virket frigjørende på samene: Forkynnelsen til [[Lars Levi Læstadius]] fant klangbunn i den samiske kulturen, og de mente at deres [[kristendom]] var sann, mens de norske prestene forkynte vranglære. Samtidig fikk læstadianerne bukt med [[Alkoholisme|alkoholmisbruket]], som hadde ført med seg mye sosial nød.

Blant noen av de «omvendte» førte omvendelsen til religiøs fanatisme, slik at de avbrøt [[gudstjeneste]]n og opptrådte truende mot de «uomvendte». Sommeren [[1851]] avbrøt en gruppe konfirmasjonsgudstjenesten i [[Skjervøy]]. Etter denne uroen ble 22 kvinner og menn dømt til bøter eller fengsel. Lederne for opprørsgruppen ble dømt til lange straffer: [[Rasmus Rasmussen Spein]] fikk 2 års straffarbeid, [[Ellen Aslaksdatter Skum]] fikk 1 og et halvt år straffarbeid og [[Mathis Jakobsen Hætta]] fikk 8 måneders straffarbeid.

Opprørerne kan ha møtt en viss forståelse blant andre samer, men de møtte lite forståelse hos prestene. Ved et tilfelle ble menigheten så grepet av åndelig ekstase at sogneprest [[Nils Joachim Christian Vibe Stockfleth|Stockfleth]] slo om seg med stokk og hender for å få folk til sans og samling. Siden hadde han ofte samtaler med «de aandelige», men prestene tuktet de opprørske ved at de som gav uttrykk for avvikende tro ble nektet tilgang til nattverden.

== Slaget i Kautokeino ==
[[Fil:Fredrik Waldemar Hvoslef.gif|thumb|Presten [[Fredrik Waldemar Hvoslef]] ble tatt til fange og pisket med bjørkeris under opprøret.]]
I [[1852]] hadde en gruppe av de dømte samene samlet seg i en ''[[siida]]'' sammen med familiene til de som ennå satt fengslet. Søndag [[7. november]] 1852 brøt de opp fra teltleiren og dro mot Kautokeino. I alt var det 35 voksne og 22 barn i opprørsgruppen. Ved midnatt stoppet de i Mortaš, to timers kjøring fra Kautokeino, for å hvile. Samtidig forsøkte de å tvinge Mortaš-folket til å slutte seg til opprørsgruppen.

Neste morgen kom opprørerne til Kautokeino. Først gikk de til angrep på handelsmannen [[Carl Johan Ruth]], brennevinshandleren. Da lensmann [[Lars Johan Bucht]] kom til unnsetning, gikk en gruppe til angrep på ham. Begge disse ble drept i kampene. Huset til handelsmannen ble satt fyr på. Husstanden hans ble samlet i prestegården. Her ble sogneprest [[Fredrik Waldemar Hvoslef|Hvoslef]] og folket hans også holdt fanget. Fangene ble pisket med [[bjørkeris]]. Bare prestefruen, som var høygravid, og Ruth sin kone, ble spart.

I mellomtiden hadde en gruppe samer kommet seg unna og over til Avžži, en mil øst for Kautokeino. Her organiserte de en gruppe som under ledelse av kirkesanger og skolelærer Clemet Gundersen deretter greide å slå ned opprøret og tok opprørerne til fange. To av opprørerne, en mann og en kvinne, ble drept i disse kampene.

== Dommen ==
[[Fil:Jomfrutaarnet Akershus.jpg|thumb|Noen av opprørerne endte opp i [[Tukthuset i Trondheim]] eller på [[Akershus festning]] (bildet).]]
[[File:Kåfjord.JPG|thumb|Levningene etter [[Aslak Hætta]] og [[Mons Aslaksen Somby]] ble etter noen viderverdigheter tilbakeført fra Anatomisk institutt ved Universitetet i Oslo og fra universitetet i København; og ble omsider begravet ved [[Kåfjord kirke]] i [[Alta]] 21. november 1997.<ref>{{NBL|Aslak_Hætta|Aslak Hætta}}</ref>]]
[[14. februar]] [[1854]] dømte [[Norges Høyesterett|Høyesterett]] fem av opprørerne til døden, åtte til livsvarig straffarbeid, elleve til straffarbeid mellom ett og tolv år og fire til kortere fengselsstraffer. Fire av de tiltalte ble frifunnet. Blant de dømte var 17 kvinner og elleve menn.

De dømte var følgende:

===Dødsstraff ved halshugning===
* [[Aslak Hætta]], 30 år, henrettet ved halshugning 14. oktober [[1854]]
* [[Mons Aslaksen Somby]], 27 år, henrettet ved halshugning 14. oktober [[1854]]
* [[Lars Jacobsen Hætta]], 18 år, fikk straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, benådet i [[1867]]
* [[Ellen Aslaksdatter Skum]], 25 år, fikk straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, benådet i [[1867]]
* [[Henrik Aslaksen Skum]], 20 år, fikk straffen omgjort til livsvarig straffarbeid, døde i fengselet.

=== Straffarbeid ===
;Livsvarig
*[[Aslak Pedersen Rist]], 30 år (døde i fengselet) 
*[[Thomas Andersen Eira]], 16 år (benådet i [[1865]]) 
*[[Aslak Olsen Somby]], 59 år (benådet [[1863]]) 
*[[Anders Pedersen Bær]], 26 år (benådet [[1863]]) 
*[[Elen Andersdatter Spein]], 50 år (benådet [[1864]]) 
*[[Kirsten Andersdatter Spein]], 37 år (benådet [[1864]]) 
*[[Anne Henriksdatter Sara]], 55 år (benådet [[1864]]) 
*[[Marit Jonsdatter Sara]], 22 år (benådet [[1864]])

;12 års straffarbeid
*[[Ellen Jacobsdatter Hætta]], 16 år (døde i fengselet) 
*[[Berit Hansdatter Gaup]], 16 år (benådet [[1864]]) 
*[[Peder Olsen Kautokeino]], 35 år (døde i fengselet)

;6 års straffarbeid
*[[Ellen Andersdatter Utsi]], 17 år 
;2 års straffarbeid
*[[Marit Aslaksdatter Sara]], 56 år

Ti andre fikk straffer på inntil et års straffarbeid. Fire ble frikjent, og tre døde før eller under rettssaken.

== I ettertid ==
{{Objektivitet}}
Opprøret sjokkerte både samer og norske myndigheter. Biskop [[Daniel Bremer Juell|Juell]] la det moralske ansvaret for opprøret på Lars Levi Læstadius. Læstadius kjente seg dypt krenket av disse beskyldningene, og etter en offentlig granskning konkluderte kong [[Oscar I]] med at Læstadius ikke kunne holdes juridisk eller moralsk ansvarlig for den farlige retningen den religiøse bevegelsen hadde tatt i Kautokeino.

{{sitat|Du moraš / Jáhkos Ásllat<br /> bázii árbin / maŋisbohttiide»<br />«Din sorg / Aslak Jacobsen Hætta <br />ble igjen som arv / til dine ætlinger|[[Risten Sokki]] i ''Bonán bonán soga suonaid'' (1996)|right}}
Opprøret lamslo den samiske opposisjonen mot norske myndigheter. Dommen mot opprørerne markerte starten på en periode med sterkere [[fornorsking (kultur)|fornorsking]] av det samiske folket i Norge.<ref>[http://www.samfunnsliv.no/sam-17-99.htm samfunnsliv.no: Opprøret i Kautokeino 1852] {{Wayback|url=http://www.samfunnsliv.no/sam-17-99.htm |date=20050506171622 }}</ref>

I de skriftlige nedtegnelser fra samtiden blir det sitert fra fangene at de ville bruke «sverd» til omvendelse. Opprøret har både blitt tolket som et religiøst uttrykk og som en politisk kamp.

[[Nils Gaup]] har laget filmen ''[[Kautokeino-opprøret (film)]]'', som hadde premiere [[18. januar]] [[2008]]. Gaup er selv etterkommer av en av de som deltok i opprøret.

Kautokeino-opprøret er også behandlet i andre kunstarter: musikk<ref>{{Kilde avis|tittel=Kautokeino-opprøret – Over kors og krone|avis=ballade.no|url=http://www.ballade.no/sak/kautokeino-opproret-over-kors-og-krone/|besøksdato=2017-02-10|dato=2008-01-21|språk=nb-NO}}</ref>, dikt, romaner og billedkunst.

== Litteratur ==
*Ivar Björklund: ''The anatomy of a millennarian movement : some organizational conditions for the Sami revolt in Guovdageaidnu in 1852''. ''Acta Borealia'' 9 (1992) : 2, S. 37-46 
*Georg Gripenstad: ''Kautokeino 1852 : några tidsdokument'' Luleå : Tornedalica,1990. – 175 s. (Tornedalica ; nr. 48) 
*Reidar Hirsti: ''Sameopprøret''. – Oslo : Gyldendal, 1994. – 174 s. Bibliografi: s. 174-175. Bokomtale i: Ofelas, 1994 nr 8, s. 8-10.
*Lars Jakobsen Hætta: ''En beretning om de religiøse og moralske forhold i Kautokeino før den Læstadianske vækkelse''. Oslo, 1924?. – S.: [68]-89. (Bidrag til Finnmarkens kirkehistorie ; 2) Kopi frå: Norvegia sacra vol. III (1924?)
*[[Odd Mathis Hætta]]: ''Kautokeino-opprøret 1852 : en bibliografi''. – Alta, 1986. 19 bl.
*Nellejet Zorgdrager:. ''De strijd der rechtvaardigen Kautokeino 1852 : religieus verzet van Samen tegen intern Noors kolonialisme'' : (with a summary in English) = The battle of the righteous. Kautokeino 1852 / Nellejet Zorgdrager. - Groningen, 1989. - 446 s. + kart : ill., tab. 
**Nellejet Zorgdrager:. ''De rettferdiges strid : Kautokeino 1852 : samisk motstand mot norsk kolonialisme'' ; oversatt fra nederlandsk av Trond Kirkeby-Garstad. – Nesbru : Vett & viten ; Oslo : i samarbeid med Norsk folkemuseum, 1997. – 558 s. .(Samiske samlinger ; B.18, red.: Ove Pettersen) ISBN 82-412-0300-4
* {{ Kilde bok | forfatter = Kristiansen, Idar (1932-1985) | utgivelsesår = 1970 | tittel = Korstog mot Kautokeino | utgivelsessted = Oslo | forlag = Grøndahl | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601066 | side = }} 

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=281&idx_id=281&uid=ny&idx_side=-224 Kyrkjebok Kautokeino 1852, skrivet av sokneprest Hvoslef]
* [http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/16/kauto1.html Artikkel i Dag og Tid nr. 16, 17. april 1997]
* [http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/16/kauto2.html Artikkel i Dag og Tid nr. 16, 17. april 1997 (om Læstadius]
* [http://www.dagogtid.no/arkiv/1997/16/kauto3.html Artikkel i Dag og Tid nr. 16, 17. april 1997 (om avrettinga)]
* [https://web.archive.org/web/20080116065752/http://www.altaposten.no/lokalt/reportasje/article130654.ece Altaposten: Det blodige opprøret] av Rolf Edmund Lund
* [http://www.altaposten.no/lokalt/kultur/article131123.ece Altaposten: Forsvarsskriftet] {{Wayback|url=http://www.altaposten.no/lokalt/kultur/article131123.ece |date=20140506145911 }} av Lars Richard Olsen
* [https://web.archive.org/web/20080113100418/http://www.klassekampen.no/49671/mod_article/item/null Klassekampen: Hva forårsaket opprøret?] av Ole Henrik Magga 
* [http://www.nrk.no/kanal/nrk_sami_radio/1.4468372 NRK: – Bakgrunnen for 1852-opprøret må bli vektlagt]
* [http://kampanje.filmweb.no/smn/kautokeinoopproret Filmens offisielle hjemmeside] {{Wayback|url=http://kampanje.filmweb.no/smn/kautokeinoopproret |date=20110724175610 }}
* [http://www.ballade.no/sak/kautokeino-opproret-over-kors-og-krone/ Over kors og krone]

{{Samer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kautokeino-opprøret| ]]
[[Kategori:Konflikter i 1852]]
[[Kategori:1852 i Norge]]