Redigerer
Kautokeino
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks norsk kommune | navn = Kautokeino kommune<br /><small>Guovdageainnu suohkan</small> | høyeste_topp = [[Mollejus]] (973,9 moh.)<ref name=Kartverket/> | ordførernavn = [[Anders S. Buljo]] | ordførerparti = [[Kautokeino Flyttsameliste|JSL]] | ordførerår = 2023 }} '''Kautokeino'''{{efn|[[nordsamisk]]: ''Guovdageaidnu''; [[kvensk]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.kvenskestedsnavn.no/stedsnavn/view/7957|tittel=KOUTOKEINO|besøksdato=2021-03-18|verk=Kvensk stedsnavndatabase - www.kvenskestedsnavn.no|forlag=Kvensk stedsnavntjeneste, Språkrådet}}</ref> og [[finsk]]:<ref>https://kaino.kotus.fi/eksonyymit/?a=listaus&hakunimi=Koutokeino</ref> ''Koutokeino''}} er en [[kommune]] i [[Finnmark]] i [[Nord-Norge]]. Kommunen ligger på [[Finnmarksvidda]] og grenser til [[Finland]] ([[Enontekis]] i sør og sørvest og [[Enare]] i sørøst), og i Norge til [[Nordreisa]] i vest, [[Kvænangen]] i nordvest, [[Alta]] i nord og [[Karasjok]] i øst. Kautokeino er landets største kommune i areal, nesten like stor som de to neste til sammen, og omtrent en fjerdedel av Danmarks areal. Administrasjonssenteret i kommunen er tettstedet [[Kautokeino (tettsted)|Kautokeino]]. Opprinnelsen til den norske navneformen ''Kautokeino'' og den kvenske/finske formen ''Koutokeino'' er det nordsamiske navnet ''Guovdageaidnu''; disse er forskjellige skrivemåter for det samme navnet<ref>Helander, Kaisa Rautio: «Muhtin fuomášumit báikenamaid njálmmálaš ja čálalaš anus Norgga beale davimus Sámis». – Lars Magne Andreassen (red.), ''Samiske landskapsstudier''. Dieđut 5/2004: 72–86.</ref>. Den nordsamiske og den norske navneformen er likestilt. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, og rundt 90 % av innbyggerne snakker nordsamisk.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/ Fakta om samiske språk] regjeringen.no, besøkt 29. mai 2018</ref> Kautokeino var den første og lenge den eneste kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kommunevåpenet er en [[lavvo|gullavvu]] med blå bakgrunn. Kommunen er sete for en rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner. Den er den kommunen i Norge med størst andel registrerte i Samemanntallet i forhold til innbyggertallet og største reindriftskommune.<ref>{{Kilde www|url=https://www.faktisk.no/artikler/zlp2l/hvor-bor-det-flest-samer|tittel=Hvor bor det flest samer?|besøksdato=2023-05-10|språk=no|verk=www.faktisk.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nannet.no/reindrift-i-vest-finnmark|tittel=Reindrift i Vest-Finnmark|besøksdato=2023-05-10|språk=no|verk=Nannet}}</ref> Kautokeino har vært senter blant annet for [[Kautokeino-opprøret]] i 1852 og [[Altautbyggingen|Alta–Kautokeino-utbyggingen]]. Kautokeino kommune ble i 1987 en del av [[Tornedalen|Tornedalsrådet]]. I 2005 kom Kautokeino på [[UNESCOs verdensarvliste]] med Luvddiidčohkka og Muvravárri, to målepunkter i [[Struves meridianbue]]. ==Geografi== Kautokeino grenser i nord mot [[Kvænangen]] og [[Alta]], i øst mot [[Karasjok]] og i vest mot [[Nordreisa]]. Mot sør grenser kommuner mot [[Enontekis]] og [[Enare]] kommuner i Finland. Tettsteder og bygder i kommunen er Kautokeino (Guovdageaidnu), [[Masi]] (Máze), Hemmogieddi/Stornes, Šuoššjávri, Økseidet (Ákšomuotki), Láhpoluoppal, Siebe, Áidejávri, Soahtefielbma og Ávži. Det finnes ca. 10 000 fiskevann innenfor kommunegrensene. Kommunen er Norges største i utstrekning, og er nesten dobbelt så stor som Norges nest største kommune, [[Karasjok]]. Med sine nærmere 10 000 kvadratkilometer er Kautokeino større enn to av landets fylker. Det høyeste punktet i kommunen er fjellet [[Mollejus]], med en topp som rager 974 meter over havet,<ref name=Kartverket/> på grensa mot Nordreisa kommune i vest. ==Demografi== [[Fil:This is the center of the sami town Kautokeino.jpg|mini|Kautokeino sentrum {{byline|Sara Victoria Andersen}}]] [[Fil:Guovdageaidnu.jpg|høyre|mini|Kautokeino]] Innbyggerantallet i Kautokeino kommune var 2848 i 2024.<ref name="ssb.no">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10094317|tittel=06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2022-PX-Web SSB|besøksdato=2024-03-10|språk=no|verk=SSB}}</ref> Det bodde {{tettsted|8531}} mennesker i Kautokeino tettsted per 1. januar {{tettsted|år|ref}}. I [[Masi]], som ligger mellom Kautokeino og Alta. bor det nærmere 400 mennesker. 90 % av kommunens innbyggere er samiskspråklige. 763 av innbyggerne er mellom 0 og 19 år. Tabellen under viser befolkningen i Kautokeino kommune 1. januar hvert år fra 1951 til 2022. {| class="wikitable" |+<ref>{{Kilde avis|tittel=06913: Befolkning og endringer, etter region, år og statistikkvariabel. Statistikkbanken|url=https://www.ssb.no/statbank/sq/10094315|avis=SSB.no|besøksdato=2024-03-10|språk=nb|dato=2024-10-03}}</ref> !År !Innbyggere per 1.1 !År !Innbyggere per 1.1 !År !Innbyggere per 1.1 |- |1951 |1559 |1975 |2791 |1999 |3121 |- |1952 |1586 |1976 |2802 |2000 |3068 |- |1953 |1601 |1977 |2817 |2001 |3076 |- |1954 |1631 |1978 |2810 |2002 |3052 |- |1955 |1670 |1979 |2845 |2003 |3022 |- |1956 |1710 |1980 |2855 |2004 |3002 |- |1957 |1765 |1981 |2859 |2005 |2997 |- |1958 |1798 |1982 |2922 |2006 |2998 |- |1959 |1829 |1983 |2909 |2007 |2965 |- |1960 |1863 |1984 |2960 |2008 |2947 |- |1961 |1946 |1985 |2925 |2009 |2971 |- |1962 |1970 |1986 |2925 |2010 |2949 |- |1963 |2035 |1987 |2893 |2011 |2935 |- |1964 |2093 |1988 |2907 |2012 |2927 |- |1965 |2155 |1989 |2930 |2013 |2923 |- |1966 |2209 |1990 |2953 |2014 |2931 |- |1967 |2269 |1991 |2963 |2015 |2914 |- |1968 |2317 |1992 |3011 |2016 |2956 |- |1969 |2399 |1993 |3080 |2017 |2938 |- |1970 |2507 |1994 |3110 |2018 |2946 |- |1971 |2578 |1995 |3141 |2019 |2924 |- |1972 |2583 |1996 |3162 |2020 |2910 |- |1973 |2672 |1997 |3176 |2021 |2920 |- |1974 |2717 |1998 |3140 |2022 |2877 |- | | | | |2023 |2847 |- | | | | |2024 |2848 |} ==Stedsnavnet== Kommunen hører til forvaltningsområdet for [[samisk språk]], og heter offisielt ''Kautokeino kommune'' på norsk og ''Guovdageainnu suohkan'' på nordsamisk. <!-- Guovdageainnu er genitivform av Guovdageaidnu, i tillegg bruker noen kommuner suohkan og noen gielda --> Det samiske navnet Guovdageaidnu betyr «midtveis» eller «den midtre vegen», og kan komme av at det er like langt fra Kautokeino til Alta (gammel markedsplass), til [[Karesuando]] i Sverige, til Nordreisa i Troms og til Karasjok. Det norske navnet Kautokeino og det finske/kvenske ‘’Koutokeino’’er lånt fra samisk.<ref>Heikkilä 2014: 260‒261</ref>. Betydningen «midtveis» kan også komme av avstanden mellom Tornedalselva eller Ounasjoki via Palojoki til Finnmarkskysten, eller at det fra gammelt av var den midtre vegen mellom Finland og Ishavet. Forleddet ''Guovda-'' er brukt i namn som ''Guovdavárri'' «fjellet i midten» og ''guovdajohtolat'' «flytteleia i midten», og navnet finnes også i sørsamisk ''goevte-geajnoe'' «midtveis».<ref>https://www.ruijan-kaiku.no/alattion-alkupera-opprinnelsen-til-navnet-alta/</ref><ref>Norsk stadnamnleksikon, Guovdageaidnu</ref> Det finnes også andre teorier om opprinnelsen til navnet, blant annet at det viser til et sted der det vokser [[sennegras]]. == Politikk == Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Kautokeino]]. === Kommunestyrevalget 2023 === {{Valgresultat kommune |parti2 = [[Arbeiderpartiet]] |parti6 = [[Kautokeino Fastboendes Liste]] |parti5 = [[Høyre]] |parti1 = [[Kautokeino Flyttsameliste]] (JSL) |parti9 = [[Senterpartiet]] |parti11 = Andre |parti8 = [[Venstre]] |parti3 = Guovdageainnu Sámilistu (GSL) |parti4 = [[Árja]] |parti7 = [[Fremskrittspartiet]] |parti10 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]] |parti1prosent = 23,5 |parti2prosent = 19,4 |parti3prosent = 14,8 |parti4prosent = 10,5 |parti5prosent = 7,0 |parti6prosent = 6,8 |parti7prosent = 5,9 |parti8prosent = 5,9 |parti9prosent = 3,4 |parti10prosent = 2,8 |parti11prosent = |parti1stemmer = 348 |parti2stemmer = 288 |parti3stemmer = 219 |parti4stemmer = 156 |parti5stemmer = 103 |parti6stemmer = 100 |parti7stemmer = 88 |parti8stemmer = 88 |parti9stemmer = 50 |parti10stemmer = 41 |parti11stemmer = |parti1stemmerendring = +62 |parti2stemmerendring = +118 |parti3stemmerendring = +219 |parti4stemmerendring = +156 |parti5stemmerendring = +10 |parti6stemmerendring = −274 |parti7stemmerendring = +88 |parti8stemmerendring = −59 |parti9stemmerendring = −169 |parti10stemmerendring = +41 |parti11stemmerendring = −157 |parti1prosentendring = +3,7 |parti2prosentendring = +7,6 |parti3prosentendring = +14,8 |parti4prosentendring = +10,5 |parti5prosentendring = +0,6 |parti6prosentendring = −19,1 |parti7prosentendring = +5,9 |parti8prosentendring = −4,3 |parti9prosentendring = −7,7 |parti10prosentendring = +2,8 |parti11prosentendring = −10,9 |parti1seter = 5 |parti2seter = 4 |parti3seter = 3 |parti4seter = 2 |parti5seter = 1 |parti6seter = 1 |parti7seter = 1 |parti8seter = 1 |parti9seter = 1 |parti10seter = |parti11seter = |parti1seterendring = +1 |parti2seterendring = +2 |parti3seterendring = +3 |parti4seterendring = +2 |parti5seterendring = |parti6seterendring = −4 |parti7seterendring = +1 |parti8seterendring = −1 |parti9seterendring = −2 |parti10seterendring = |parti11seterendring = −2 |parti1formannskap = 1 |parti2formannskap = 1 |parti3formannskap = 1 |parti4formannskap = 1 |parti5formannskap = |parti6formannskap = 1 |parti7formannskap = |parti8formannskap = |parti9formannskap = |parti10formannskap = |parti11formannskap = |valgdeltakelse = 67,3 |sumstemmer = 1 494 |sumseter = 19 |sumformannskap = 5 |ordfører= [[Anders S. Buljo]] |ordførerparti = JSL |varaordfører= Elle Mari Dunfjell Oskal |varaordførerparti= GSL |merknader = Kilder:<ref>{{Kilde www |url=https://www.valgresultat.no/ |tittel=valgresultat.no |besøksdato=2020-02-11 |arkiv-dato=2020-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201202010340/https://www.valgresultat.no/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{kilde www |url=https://prod01.elementscloud.no/publikum/945475056_PROD-945475056/DmbMeeting/133 |utgiver= Kautokeino kommune|tittel= Møte i kommunestyret 26.10.2023}}</ref> }} ==Historie== === Istiden === Området der Kautokeino tettsted ligger ble isfritt for omtrent 10500 år siden. Den nordlige delen av dagens Kautokeino kommune ble isfritt først, omtrent 500-800 år før Kautokeino tettsted. Innlandsiden trakk seg sørover før den forsvant helt fra Nordkallotten for 9600 år siden, sist i [[Sarek]] i Sverige<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Deglaciation of Fennoscandia|publikasjon=Quaternary Science Reviews|url=https://glr.no/nyheter/lokalt/bombekastergranater-funnet-i-kautokeino-15503|dato=2016-09-01|forfattere=Arjen P. Stroeven a, b, *, Clas Ha€ttestrand a, b, Johan Kleman a, b, Jakob Heyman a, b, Derek Fabel c, Ola Fredin d, e, Bradley W. Goodfellow b, f, g, Jonathan M. Harbor;John D. Jansen;Lars Olsen;Marc W. Caffee;David Fink;Jan Lundqvist;Gunhild C. Rosqvist; Bo Stro€mberg ;Krister N. Jansson|via=Sciensdirect|sider=105|besøksdato=28. august 2022|sitat=We present a deglaciation map of the Fennoscandian Ice Sheet with isochrons marking every 1000 years between 22 and 13 cal kyr BP and every hundred years between 11.6 and 9.7 cal kyr BP}}</ref> === Steinalderen === I Kautokeino finnes det spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg 7000-9000 år tilbake i tid. Ved [[Kautokeino kirke]] er det funnet pilspisser hvor dateringen strekker seg over et stort tidsrom. De eldste pilspissene dateres til 5000-7000 år f.kr, mens de yngste dateres til 1000-2000 år f.kr.<ref name=":3">{{Kilde artikkel|tittel=Gáidnomanjávri {{!}} Sikringsundersøkelse av aktivitetsområder fra steinalder ved Kautokeino kirkested|publikasjon=TROMURA 2021|url=https://uit.no/Content/753787/cache=20222601171738/UMAK_2020_Gáidnomanjávri%20Rapport.pdf|dato=2021|forfattere=Blom, Jon Gunnar|via=Universitetet i Tromsø|bind=62|hefte=62|sider=18|sitat=Figur 14 - Løsfunn fra terrassene ved Kautokeino kirke /Ts6956). {{!}} Tverrspissene og flekkene (øverst) er trolig fra 7000 – 5000 f.Kr., mens de flatehogde spissene (nederst til venstre) er fra ca. 2000 – 1000 f.Kr. (foto: Adnan Icagic, NUM, UiT).}}</ref> I 2020 gjorde [[Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet|Universitetet i Tromsø]] arkeologiske utgravninger ved Gáidnomanjávri I Kautokeino, omtrent 300 meter nordøst av kirken.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gáidnomanjávri {{!}} Sikringsundersøkelse av aktivitetsområder fra steinalder ved Kautokeino kirkested|publikasjon=TROMURA 2021|url=https://uit.no/Content/753787/cache=20222601171738/UMAK_2020_Gáidnomanjávri%20Rapport.pdf|dato=2021|forfattere=Blom, Jon Gunnar|via=Universitetet i Tromsø|bind=62|hefte=62}}</ref> Der ble det gjort funn av blant annet brente beinrester, hvor de eldste ble datert til 4846-5009 f.kr.<ref name=":3" /> I Juntevađđa, ca 10 kilometer nord for Kautokeino, ble det i 2018 gjort arkeologiske utgravninger. Resulatatene fra prøvene viser at det har vært menneskelig aktivitet i området som er blitt datert tilbake til 5560-5520 år f.kr. Blant annet ble det identifisert beinrester av [[rein]]sdyr.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Juntavadda {{!}} Undersøkelse av sein-mesolittiske aktivitetsområder i Kautokeino k./Guovdageaidnu s.|publikasjon=TROMURA 2019|url=https://uit.no/Content/652423/cache=20193110121841/Rapport%20Juntavadda%202019_liten.pdf|dato=2019-10-30|forfattere=Niemi, Anja Roth;Oppvang, Janne|via=Tromsø Museums rapportserie|hefte=54|sitat=et ble datert kull og brent bein til tidsperioden 5670-5520 f.Kr, noe som samsvarer med typologisk datering av det littiske materialet.}}</ref> === Jernalderen === Junttevađđa har spor etter menneskelig aktivitet som strekker seg over en lang tidsperiode. Arkeologen [[Povl Simonsen]] gjorde i 1967 utgravninger ved Junttevađđa, der han avdekket totalt 10 steinrøyser som lå i rekke med mellom 5 og 13 meters mellomrom. Han fant trekulllag i steinrøysene, og mente dette var branngraver. Disse steinrøysene er datert til omtrent 1050 e.kr.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/nbsok/nb/0a75011fb0647c5f09120d75753e353f?lang=no#11|tittel=Junttevadda og Assebakte. To utgravninger på Finnmarksvidda|etternavn=Simonsen|fornavn=Povl|utgiver=Universitetsforlaget|år=1979|utgivelsessted=Tromsø|side=11|kapittel=2 Junttevadda|sitat=Dette gir altså en datering til andre halvdel av 1000-tallet}}</ref> Senere forskning har imidlertid konkludert med at det ikke er branngraver, men solide ildsteder tilknyttet teltboplasser som er blitt benyttet av den samiske befolkningen.<ref>{{Kilde www|url=https://septentrio.uit.no/index.php/rangifer/article/view/3334/3220|tittel=Hunters, herders and hearths: interpreting new results from hearth row sites in Pasvik, Arctic Norway|besøksdato=2022-08-26|forfattere=Sven-Donald Hedman, Bjørnar Olsen & Maria Vretemark|dato=2015|forlag=Universitet i Tromsø og Västergötlands museum|sitat=Interpretations of these sites have varied, including an initial and quite persistent interpretation of them as cremation burials (Simonsen 1979, for an over-view see Hedman & Olsen 2009). More recent research, however, has seen the hearth row sites in connection with concurrent inter-ethnic and social “turbulenc-es” in the Viking Age and Early Me-dieval Period, em-phasizing “stress” factors such as in-creased competi-tion over land and resources, the need for consolidation of ethnic identity and rights, and/or masking of an emerging social inequality within Sami soci-eties themselves (Hedman and Olsen 2009, Halinen et al., 2013)." "And by stubbornly disregarding any prevailing anthropological nomenclature of life forms, they bluntly suggest that those who tented at the Pasvik hearth row sites nearly a millenni-um ago may well have been both hunters and herders and that their pastoral skills may have included more than reindeer."}}</ref> === Perioden 1550–1751 === Frem til 1751 var Kautokeino en del av Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1124-noregs-grenser-det-historiske-malebord.html|tittel=Noregs grenser: det historiske målebord|besøksdato=2022-08-25|forfattere=Øystein Lydik Idsø Viken|dato=25. november 2015|forlag=Universitetet i Oslo|sitat=Kautokeino og Karasjok gjekk frå Sverige til Noreg}}</ref> Det finnes lite skriftlig kildemateriale om Kautokeino fra før omkring 1550. Fra 1553 begynte [[Gustav Vasa]]s fogder systematisk beskatning av samene i Kautokeino området.<ref name=":4">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=19&searchText=skatt|tittel=Kautokeino og Kautokeino-lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie|etternavn=Smith|fornavn=Petter Lorenz|utgiver=Aschehoug|år=1938|side=|sider=3,7|sitat="Med året 1553 begynner imidlertid ved de svenske fogder en regelmessig beskatning av disse byer" " 8 i Kautokeino" " og går vi utfra et gjennomsnittantall på 6 personer per hushold, hva der svarer for folketelling i 1741 og 1801..."}}</ref> Det eksisterer skattelister fra 1553 til 1608, bortsett fra for året 1565. I tillegg finnes det en oversikt over manntall og regnskapsliste for 1553. Peter Lorenz Smith skriver i boken ''Kautokeino og Kautokeino lappene: en historisk og ergologisk regionalstudie'' fra 1938 at «lappbyen» i Kautokeino hadde 8 personer i skattemanntallet i 1553. I dag brukes uttrykket ''[[siida]]'' for det det Smith kalte «lappby». Han anslår videre at det totalte innbyggertallet i Kautokeino siidaen til 48 mennesker basert på en antakelse på 6 personer per hushold.<ref name=":4" /> I det svenske skatteregnskapet fra 1553 kalles Kautokeino for Kwothekyla byen. Smith mener det kan være en sammensettng av ordene ''goahti'' (samisk for en større [[lavvo]]) og ''kylä'' (kvensk og finsk for grend).<ref name=":6" /> Siidaen lå på Goahtedievva, som ligger i nærheten av dagens Kautokeino kirke.<ref name=":6" /> Funn helt fra steinalderen til vår tid viser at området har vært påvirket av menneskelig aktivitet i 9000 år.<ref name=":3" /> {| class="wikitable" |+Skatteytere i Kautokeino-siidaen i 1553<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=423&searchText=snakket%20samisk|tittel=Kautokeino og Kautokeino lapperna: en historisk og ergologisk regionalstudie|etternavn=Smith|fornavn=P.L|utgiver=Aschehoug|år=1938|utgivelsessted=Oslo|side=407|kapittel=Bilag}}</ref> !Navn !Skatt betalt |- |Pedher Arensson |3 reinskinn |- |Oluff Persson |3 reinskinn |- |Gerall Jonsson |3 reinskinn |- |Nils Olsson |3 reinskinn |- |Oluff Nilsson |3 reinskinn |- |Æuart Arensson |3 reinskinn |- |Andhers Jonsson |3 reinskinn |- |Sombe Olsson |3 reinskinn |} I tillegg til siidaen i Kautokeino lå det innenfor dagens Kautokeino kommune også en siida ved Lahpojávri. I 1553 var det der 6 personer i skattemantallet og med Smiths antakelse om 6 personer per hustand et innbyggertall på 36 personer.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=23&searchText=lappojavrre|tittel=Kautokeino og Kautokeino-lappene : en historisk og ergologisk regionalstudie|besøksdato=2022-08-27|forfattere=P. L. Smith|dato=1938|verk=www.nb.no}}</ref> Den første presten som holdt gudstjeneste i Kautokeino var [[Johannes Jonæ Tornæus]] fra [[Övertorneå (Finland)|Övertorneå.]] Dette skjedde i 1641. Gudstjenesten ble avholdt i en liten tømmerkoie som nettopp var satt opp. Det skal ha vært Kautokeinos første trebygning.<ref name=":6" /> I dag er resten av denne tømmerkoien bevart i Kautokeino museum.<ref>{{Kilde www|url=https://rdm.no/no/kautokeino_bygdetun/om-museet/|tittel=Om museet|besøksdato=2022-08-27|språk=nb-NO|verk=rdm.no|sitat=«Kirke-hytten 1650» – rekonstruert og oppført/utstilt innendørs. Bygd av tømmer – furu som den gang vokste lokalt}}</ref> I 1674 ble Kautokeino prestegjeld opprettet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=47&searchText=%22I%201674%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref> Den første fastboende presten var svenske Amund Isaksen Curtelius. Han overvintret i [[Masi]] fra 1674 til 1675.<ref name=":6" /> Han ble etterfulgt av [[Johannes Tornberg|Johan Tornberg]]. I 1682 ble han igjen etterfulgt av sin bror, [[Anders Nicolai Tornensis]].<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Kautokeino og Kautokeino-lappene|etternavn=Smith|fornavn=J.P|utgiver=Aschehough|år=1938|isbn=|utgivelsessted=Oslo|side=49|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/866755023|tittel=Slekter i Indre Finnmark : de eldste generasjoner|etternavn=Strømstad, Alf.|dato=2006|utgiver=Strømstad, Alf|isbn=82-996598-1-7|utgave=1. opplag|utgivelsessted=Hvalstad, Sweden|oclc=866755023}}</ref> Tornensis fikk bygget prestegård i Kautokeino og startet bygging av Kautokeino gamle kirke i 1701. Kirken ble innviet 11. februar 1703 og fikk navnet «Hellig Karls kirke».<ref>{{Kilde bok | forfatter = Gaup, Anders A. | utgivelsesår = 1990 | tittel = Masi kapell 25 år | forlag = [Kautokeino menighetsråd] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021713005 | side = 4}}</ref> <ref name=":6" /> Frem til slutten av 1600-tallet, før prestene slo seg ned, besto befolkningen i Kautokeino området av flyttsamer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=49&searchText=%22p%C3%A5%201600-tallet%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref> Gamle Kautokeino kirke var innviet som kirke i 241 år og 296 dager før den ble brent ned av den tyske okkupasjonsmakten 3. desember 1944<ref name=":5" />, og var da Finnmarks eldste protestantiske kirke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/4c8b86e8f07eb827edac99cecdcd8e2e?page=7&searchText=kautokeino%20og%20kautokieno%20lappene|tittel=Kautokeino gamle kirke|besøksdato=2022-08-27|forfattere=Adolf Steen|dato=1969|verk=www.nb.no|forlag=Norges Samemisjon|sitat=Bortsett fra det lille gresk-katolske kapellet i Neiden fra 1500-tallet ,var kirken i Kautokeino den eldste i Finnmark}}</ref> Adolf Steen skriver i boken Kautokeinostudier at reindriftssamene begynte å få faste vinterboplasser først på 1740-tallet. Dette ble nødvendig pga. økning i både folk og reinsdyr.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/74cf9cb28dba7df16fc9817edc946733?page=81&searchText=kautokeinostudier|tittel=Kautokeinostudier|etternavn=Steen|fornavn=Adolf|forlag=Norsk folkemuseum|utgivelsessted=|side=81|utgivelsesår=1956}}</ref> === Perioden 1751–1899 === I 1752 var [[Kyrkoherde|kyrokherde]] Johan Björkman registrert som den eneste fastboende i Kautokeino. I 1756 ble det oppgitt at det fantes tre fastboende familier på kirkestedet: Matz Hinderson Hetta og hans familie, klokker Michel Andersson Kemi og hans familie og Olaff Andresson Torenensis og hans familie. Reindriftsamene rundt Kautokeino levde en nomadisk tilværelse og fulgte reinens vandringer.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/74cf9cb28dba7df16fc9817edc946733?page=15&searchText=kautokeinostudier|tittel=Kautokeinostudier|etternavn=Steen|fornavn=Adolf|forlag=Norsk folkemuseum|utgivelsessted=|side=15|utgivelsesår=1956}}</ref> ==== Innbyggertall 1745 ==== P.L Smith vurderer i boken Kautokeino og Kautokeino lappene folketallet i det området som dekker dagens Kautokeino kommune til å være 481 personer i 1754, dette basert på kirkebøkene, som han vurderer til å være en ganske nøyaktig folketelling rett etter at Kautokeino ble en del av Norge i etter grensedragningen i 1751.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=155&searchText=grensesperringen|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-13|verk=www.nb.no}}</ref> ==== Innbyggertall 1801 ==== Nellejet Zorgdrager skriver i boken ''De rettferdiges strid. Kautokeino 1852'' at befolkning i Kautokeino i 1801 bestod av 402 flyttsamer og 54 bofaste samer, totalt 456 personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=49&searchText=%22den%2031.desember%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref> ==== Innbyggertall 1845 ==== I 1845 besto befolkningen av 647 flyttsamer og 85 bofaste, totalt 732 personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=49&searchText=%22den%2031.desember%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref> Fra 1837 til 1851 var Kautokeino del av daværende [[Kistrand]] kommune. ==== Russland forbyr reinflytting over grensen til Finland - stor utflytting fra Kautokeino ==== 1852 stenges grensen til Finland for reinflytting. Dette medfører at mange reindriftssamer flytter fra Kautokeino, særlig stor er utflyttingen til Karesuando, men mange flytter også til Skjervøy. P.L Smith skriver i boken ''Kautokeino og Kautokeino lappene'' at 310 personer flyttet fra Kautokeino til Karesuando og Skjervøy mellom 1852 og 1889, med seg hadde de omtrent 25 til 30 tusen reinsdyr. Lars Jonsen Sikko var den første Kautokeino-samen som flyttet over til Karesuando i vinteren 1852/53 med flokken sin på 600 reinsdyr.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/86ba78d6f41ba845cb0b93a68a1e2088?page=117&searchText=%22lars%20jonsen%20sikko%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-30|verk=www.nb.no}}</ref>Omtrent 60 personer anslås å senere å ha flyttet tilbake til Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=279&searchText=grensesperringen|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-13|verk=www.nb.no}}</ref> ==== Kautokeino-opprøret i 1852 ==== I 1852 gikk en gruppe samer til angrep på representanter for den norske staten. Opprørerne ble overmannet av andre samer. To av opprørerne ble drept i denne kampen. Siden ble to av lederne henrettet ved [[halshugning]]. Opprøret er historisk enestående; konflikt mellom samiske interesser og det norske storsamfunnet har ellers ikke ført til voldelige konflikter med tap av menneskeliv. Etter opprøret fulgte en periode med sterkere [[assimilering]] av det samiske folket i Norge. Hendelsen har siden fått betegnelsen [[Kautokeino-opprøret]]. ==== Første samiske ordfører ==== Ole Isaksen Hetta ble i 1859 den første samiske ordføreren i Kautokeino.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/9e7e3477d1d0c26e31a0cd678f0c4c77?page=287|tittel=Kautokeino og Kautokeino-lappene|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=|side=271|utgivelsesår=1938}}</ref> ==== Den første utvandringen til Alaska i 1894 ==== Den 10. april 1894 forlot 19 personer Kautokeino med destinasjon Alaska, følget besto av 6 familier og 1 ungkar. Reisen var organisert av Willian A Kjellmann fra Talvik på oppdrag av Sheldon Jackson i Alaska. Hensikten til Sheldon Jackson var å bruke samenes kompetanse innen reindrift til å lære bort den kunnskapen til inuittene i Alaska.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=37|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> Navnene på de som reise fra Kautokeino er listet opp under, organisert etter familier: * Per Aslaksen Rist og konen Berit Anne Andersdatter Spein med døtrene Marit og Inger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22per%20aslaksen%20rist%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> * Johan Speinsen Tornensis, konen Marit Grete Salomonsdatter Näkkäläjärvi og datteren Marit.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22Johan%20speinsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> * Mikkel Josefsen Näkkälä og konen Berit Anne Klemetsdatter Hætta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22Mikkel%20Josefsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> * Samuel Johnsen Kemi, konen Kirsten Persdatter Bals og barna Samuel og Karen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22Samuel%20Johnsen%20kemi%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> * Mathis Aslaksen Eira, konen Berit Johannsedatter Hætta og sønnen Aslak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22Mathis%20Aslaksen%20eira%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> * Aslak Larsen Somby konen Brita Olsdatter Nango.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22aslak%20Larsen%20somby%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> * Ungkar Fredrik Larsen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=39&searchText=%22fredrik%20Larsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> ==== Manitoba ekspedisjonen 1898 ==== Den 4. februar 1898 forlot skipet Manitoba Alta med kurs mot New York. Ombord var det 539 reinsdyr og 113 personer, hvorav 44 personer var fra Kautokeino. De var deltakere av Manitoba ekspedisjonen. Målet med Manitoba ekspedisjonen var å hindre hungersnød blant gullgravere i Klondike gjennom å frakte reinsdyrene fra Finnmark til [[Klondike (Yukon)|Klondike]]. En annen målsetning var å innføre tamreindrift i Alaska for å sikre stabil matforsyning til befolkningen i Alaska.<ref>{{Kilde www|url=https://polarhistorie.no/artikler/2012/Norske%20pionerer%20i%20Alaska.html#:~:text=I%201898%20seilte%20dampskipet%20Manitoban,kj%C3%B8pe%20inn%20reinsdyr%20til%20Alaska.|tittel=Norske pionerer i Alaska -|besøksdato=2024-03-10|verk=polarhistorie.no|arkiv-dato=2024-03-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20240310190203/https://polarhistorie.no/artikler/2012/Norske%20pionerer%20i%20Alaska.html#:~:text=I%201898%20seilte%20dampskipet%20Manitoban,kj%C3%B8pe%20inn%20reinsdyr%20til%20Alaska.|url-status=yes}}</ref> === Perioden 1900–1939 === ==== Innbyggerantall i 1900 ==== I 1900 bodde det 267 fastboende samer og 522 reindriftssamer i Kautokeino, totalt 789 personer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=217&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> Totalt var det 63 personer som reiste til Alaska fra Kautokeino i 1894 og 1898. Sett i forhold til innbyggertallet i 1900 ville 63 personer utgjort ca 7% av befolkningen i 1900. Det var en del av de som reiste i 1894 og 1898 som senere kom tilbake til Kautokeino, slik at tallet ikke angir presist om hvor stor andel av befolkningen i Kautokeino som emigrerte til Amerika permanent .<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=49&searchText=%22reiste%20tilbake%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-10|verk=www.nb.no}}</ref> ==== Reindrifta i starten av 1900-tallet ==== Det var gode tider for reindriften rundt århundreskiftet, mange hadde flokker på 400-800 dyr, mens flokker på over 1000 dyr var forbeholdt de rikeste.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=217&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-13|verk=www.nb.no}}</ref>I ==== Folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905 ==== I Kautokeino stemte 100% av de som avga stemme, ''for'' at Norge skulle være kongedømme etter unionsoppløsningen med Sverige. Kautokeino var én av to kommuner i Norge der 100% av stemmegiverne stemte for kongedømme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fea20f381c87eff37846e84a83803533?page=0&searchText=samenes%20historie|tittel=Samenes historie : Fram til 1750|besøksdato=2023-03-05|dato=2022|verk=www.nb.no|sitat=De eneste kommunene i Norge som stemte 100 prosent for kongedømme ved unionsoppløsningen i 1905, var Kautokeino og Tysfjord.}}</ref> ==== Reindriftsprosjekt I New Foundland 1908-1910 ==== Den 14. desember 1907 forlot skipet Anita Alta med kurs mot [[Newfoundland]] i Amerika. Om bord var det to familier fra Masi i Kautokeino, et ektepar fra Kvalsund og 300 reinsdyr. I 1909 kom det over 1 familie til, også de fra Masi. Målet med turen var å innføre reindrift i Newfoundland. Totalt var det 12 personer fra Masi som reiste over i 1908 og 1909. Prosjektet ble avsluttet i 1910 og familiene reiste tilbake til Masi, det ble født et barn i Newfoundland slik at det var totalt 13 personer som returnerte til Masi i 1910.<ref>{{Kilde www|url=https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=220274|tittel=Samer, rein og reindrift i Newfoundland {{!}} UiT|besøksdato=2024-03-10|språk=nb|verk=uit.no}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bulge Newfoundlandi Boazobargin|publikasjon=Muitalusat ja dahpahusat Guovdageinnus 16/ Fortellinger og hendelser i Kautokeino 16|dato=2022|forfattere=Nystad, Kristine|språk=Samisk|utgiver=Kautokeino Historielag|bind=16|sider=32-34}}</ref> ==== Otto von Rosen-affæren ==== Mellom 15. og 20. januar 1917 ble den svenske baronen [[Otto von Rosen]] arrestert i dagens Kautokeino kommune eller i dagens Karasjok kommune, i grensetraktene mot Finland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e76fbe98c0042b348e02ebad24fb845f?page=3&searchText=%22von%20rosen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref> Han var mistenkt for spionasje.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=En svensk baron|utgivelsessted=Lillestrøm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_romerikesblad_null_null_19170202_16_9_1|side=2|avis=Romerikes Blad|dato=1917-02-02}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Baron Rosens mystiske expedition|utgivelsessted=Vadsø|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_oestfinmarkensfolkeblad_null_null_19170205_6_10_1|side=2|avis=Øst-Finmarkens Folkeblad|dato=1917-02-05}}</ref><ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Baron von Rosen for forhørsretten|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19170202_49_32_1|side=1|avis=Dagbladet|dato=1917-02-02}}</ref> Han blir sendt til Kristiania og løslatt i februar 1917 uten å bli dømt, men utvist til Sverige. Det viste seg at bagasjen hans inneholdt spionutstyr og en sukkerbit som inneholdt [[miltbrann]]-bakterier. Dette ble bekreftet ved analyser 80 år senere.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Dødelige bakterier på politimuseet|utgivelsessted=Bodø|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordlandsposten_null_null_19970701_135_147_1|side=|avis=Nordlandsposten|dato=1997-07-01}}</ref> Otto von Rosen var tidligere i januar 1917 blitt omtalt i avisene for mistenkelig aktivitet i Karesuando-området, og ble da mistenkt for å være tysk spion.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Mystiske begivenheter ved den finske grænse|utgivelsessted=Trondheim|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nidaros_null_null_19170131_16_30_1|side=2|avis=Nidaros|dato=1917-01-31}}</ref> Finland var i 1917 en del av det russiske riket og i krig med Tyskland. Fra Karesuando til Kautokeino er det omtrent 70 kilometer i luftlinje. ==== Spanskesyken i 1919 ==== Kautokeino ble kraftig rammet av en bølge av [[spanskesyken]] i januar 1919; den måneden døde det 24 mennesker i kommunen, tilsvarende 2,2 % av befolkningen.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20)|publikasjon=Munin.uit.no|url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/22082/thesis.pdf?sequence=2|dato=2021-05-01|forfattere=Nygaard,Ingrid Hellem|via=munin.uit.no|sider=35|sitat=Utbruddet i Kautokeino januar 1919 utgjør en dødelighet på hele 2,2%, altså tre ganger så høy som landsgjennomsnittet.}}</ref> Kautokeino hadde i 1920 et innbyggertall på 979 personer.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Isolerte samfunn? Spanskesyken i Kautokeino og Karasjok (1918-20)|publikasjon=Munin.uit.no|url=https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/22082/thesis.pdf?sequence=2|dato=2021-05-01|forfattere=Ingrid Hellem|via=munin.uit.no|sider=14|sitat=I 1920 var det totalt 1972 individer, 979 i Kautokeino, 993 i Karasjok.}}</ref> ==== Telefon til Kautokeino i 1919 ==== Kautokeino ble tilknyttet det norske telefonnettet i oktober 1919 da telefonlinjen til Alta ble ferdigstilt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2960d437b32e61eb489f4d939628d8dc?page=1&searchText=%22kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> ==== Reindriftsprosjekt i Baffin Island 1921-1923 ==== I 1921 ble 3 familier fra Masi og 1 ungkar fra Kautokeino rekrutert til et reindriftsprosjekt i [[Baffinøya|Baffin Island]] i Canada i regi av [[Hudson’s Bay Company|Hudson Bay Company]]. Det var total 13 personer og 600-700 reinsdyr med i følget som forlot Alta den 19. oktober 1921 med skipet Nascobie. Destinasjonen var Amadjuak Bay på Baffin Island og formålet med dette reindriftprosjektet var det samme som de foregående prosjektene med reinsdyr til Amerika, nemlig å innføre tamreindrift og dermed sikre stabil matforsyning til innbyggerne. Prosjektet ble avsluttet i 1923 og alle personene returnerte hjem til Masi og Kautokeino.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Baffinsullui bálkáhuvvon oahpahit inuihtaideboazodoalu 1921-1923|publikasjon=Muitalusat ja dáhpahusat Guovdageainnus 15/ Fortellinger og hendelser i Kautokeino 15|dato=1921|forfattere=Nystad,Kristine|språk=Samisk|bind=15|sider=60-67}}</ref> ==== Reindriftsprosjekt ved utløpet av Mackenzie elva fra 1931 ==== I juli 1931 reiste 3 familier fra Kautokeino til nordkysten av Canada, til området der [[Mackenzie (elv)|Mackenzie elva]] renner ut havet. Området ligger nær nåværende by [[Inuvik|Inuvik,]] som ble grunnlagt senere, i 1953. Følget var på totalt 10 personer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landet Bakom|etternavn=Johansen|fornavn=Dag Ove|utgiver=Bondens Forlag|år=2022|isbn=978-82-90044-36-2|utgivelsessted=Rognan|sider=214}}</ref> Også med dette prosjektet var formålet å innføre reindrift og sikre stabil mattilgang til befolkningen i området.<ref>{{Kilde bok|tittel=Landet bakom|etternavn=Johansen|fornavn=Dag Ove|utgiver=Bondens Forlag|år=2022|isbn=978-82-90044-36-2|utgivelsessted=Rognan|side=111}}</ref> To av familiene reiste tilbake til Kautokeino etter 5 og 7 år, mens en av familiene ble værende i Canada og etterkommerne har drevet med reindrift i området helt frem til nylig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/tonje-blomseth-vurderte-a-flytte-til-canada-for-a-overta-4500-rein-1.12638813|tittel=Tonje Blomseth vurderte å flytte til Canada for å overta 4500 rein|besøksdato=2024-03-11|dato=2015-11-06|fornavn=Vaino Natasha|etternavn=Rensberg|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=161&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-11|verk=www.nb.no}}</ref> Reinen ble hentet fra Alaska og sjefsgjeteren som førte reinen fra Alaska til utløpet av Mackinzie elva het Anders Bær, født på fjellet medllom Kautokeino og Karasjok, med far fra Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=145&searchText=anders%20b%C3%A6r|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-11|verk=www.nb.no}}</ref> Han hadde utvandret til Alaska i 1898. Turen fra Alaska til utløpet av McKinsey elva tok 5 år, fra 1929 til 1935.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/43bcab8c203342aaa9513c72111ff623?page=161&searchText=anders%20b%C3%A6r|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-11|verk=www.nb.no}}</ref> Anders Bær fikk kallenavent "the arctic Moses" etter å ha ført reinen til Canada.<ref>{{Kilde www|url=https://www.kitsapdailynews.com/news/remembering-the-arctic-moses-viking-fest/|tittel=Remembering 'The Arctic Moses' {{!}} Viking Fest|besøksdato=2024-03-11|dato=2014-05-16|språk=en-US|verk=Kitsap Daily News}}</ref> ==== Kronprinsparet besøker Kautokeino i 1934 ==== Tirsdag 27. mars 1934 ankom kronprins [[Olav V|Olav]] og kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]] Kautokeino. Kronprinsparet oppholdt seg i Kautokeino til torsdag 29. mars (skjærtorsdag), før turen gikk videre til Karasjok. I Kautokeino ble kronprinsparet møtt av 80 barn som sang tre sanger på samisk til ære for de kongelige ved ankomst. På skjærtorsdag deltok kronprinsparet på gudstjeneste i Kautokeino gamle kirke fra 1701 før avreise videre til Karasjok.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/00f62341b01b9cb1f361077855210088?page=1&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref> ==== Militærfly besøker Kautokeino ==== Den 17. mars 1935 markerer en historisk begivenhet for Kautokeino da byen for første gang får besøk av fly. Det er tre norske militærfly som lander. Flyene er på rundtur i Nord-Norge og operer fra Alta mens de er i Finnmark.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a9fe144d28633539b8cf9f6f35dfa0c0?page=0&searchText=%22kautokeino%20fly%22~10|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-05-28|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/33be22a84e3785b0b6935802f02b0e9a?page=1&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-05-28|verk=www.nb.no}}</ref> ==== Nomadisk liv ==== [[Adolf Steen]] skriver i boken ''Kautokeinostudier'' at det på 1930-tallet var ett vinterhus på østfjellet, noe som betyr at de aller fleste reindriftsamene fortsatt bodde i [[lavvo]] og i [[gamme]] året rundt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/74cf9cb28dba7df16fc9817edc946733?page=15&searchText=kautokeinostudier|tittel=Kautokeinostudier|besøksdato=2023-03-05|forfattere=Steen, Adolf|dato=1956|verk=www.nb.no|forlag=Norsk Folkemuseum}}</ref> === Kautokeino under andre verdenskrig === ==== 1940 ==== Under [[Slaget om Narvik|krigen ved Narvikfronten]] våren 1940 deltok det minst fire soldater fra Kautokeino; de tilhørte [[Alta bataljon]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Minner fra den andre verdenskrigen|publikasjon=Fortellinger og hendelser i Kautokeino 2|url=https://www.nb.no/items/1225dc74e14de4cf78e563dfb2c6b843?page=53&searchText=kautokeino%20historielag|dato=1997|forfattere=Edel Hætta Eriksen|via=Nasjonalbiblioteket|bind=2|hefte=2|sider=51|sitat=Fire soldater ble sendt til Narvikfronten}}</ref> I boken Alta bataljons historie 1898-1995 er det oppgitt 9 navn fra Kautokeino som var innrullert i bataljonen ved krigsutbruddet 9. april 1940.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e666a2cfa2569009bb4f6787a4b7aaa7?page=279&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2024-03-11|verk=www.nb.no}}</ref> I august 1940 kom fire tyske soldatene til Kautokeino med elvebåt; de var de første tyske soldatene på stedet. De reiste igjen, og det var ikke fast tysk tilstedeværelse i Kautokeino før vinteren 1941. Da rekvirerte de skoleinternatet til innkvartering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Minner fra den andre verdenskrigen|publikasjon=Fortellinger og hendelser i Kautokeino 2|url=https://www.nb.no/items/1225dc74e14de4cf78e563dfb2c6b843?page=53&searchText=kautokeino%20historielag|dato=1997|forfattere=Edel Hætta Eriksen|via=Nasjonalbiblioteket|bind=2|hefte=2|sider=52|sitat=Det kom ikke tyskere til Kautokeino før vinteren 1941, da tok de skoleinternatet}}</ref> ==== 1942 ==== En serbisk krigsfange ved navn Bora Ivankovic ble høsten 1942 arrestert av tyskerne og henrettet i Kautokeino. Han hadde sammen med Petar Filipovic klart å rømme fra [[Karasjok fangeleir|fangeleiren]] i Karasjok. Petter Filipovic klarte etter 28 dager på flukt å komme seg inn til Sverige.<ref>{{Kilde www|url=https://rdm.no/no/fangeleirer_i_karasjok/|tittel=Fangeleirer i Karasjok|besøksdato=2022-08-21|dato=|forlag=Riddo Duottar Museum|sitat=Bare en klarte å komme til Sverige. Det var Petar Filipovic som flyktet i september 1942 og som etter 28 dager, kom frem til Sverige. Petar flyktet sammen med Bora Ivankovic. Men de ble først angitt i Avzzi. Etter å ha flyktet fra vaktene i Kautokeino, ble Bora angitt på ny og da ble han skutt.}}</ref> I 1942 planla tyskerne å bygge en jernbanelinje gjennom Kautokeino kommune. Linjen skulle gå via [[Reisadalen]] til Kautokeino og videre til [[Karasjok]]. Jernbanen var en del av den tyske [[Polarbanen]], som etter planen skulle gå hele veien fra Fauske til Kirkenes. Planen ble oppgitt i 1943.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nordfronten Hitlers skjebneområde|etternavn=Jaklin|fornavn=Asbjørn|utgiver=Gyldendal|år=2006|isbn=978-82-05-34537-9|utgivelsessted=Finland|side=143|kapittel=11. Fange i natt og kulde}}</ref> ==== 1943 ==== Tyskerne bygde i 1943 en [[Kautokeino flyplass|feltflyplass]] med en rullebane på 1200 meter i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/Kautokeino_flyplass|tittel=Kautokeino flyplass|besøksdato=2022-08-22|forfattere=Lars Engerengen|dato=9. mars 2020|forlag=Store Norske Leksikon}}</ref> Ved enden av rullebanen ligger det fortsatt vrakdeler av en tysk [[Junkers Ju 52]].<ref>{{Kilde www|url=https://flyvrak.info/kautokeino.html|tittel=Junkers Ju 52/3m Kautokeino airstrip Finnmark|besøksdato=2022-08-22|forfattere=Kjell Sørensen, Morten Moe|dato=|forlag=flyvrak.info}}</ref> ==== 1944 ==== [[Odd Mathis Hætta]] skriver i boka ''Samebygder på Finnmarksvidda 2'' om tre serbiske fanger som hadde rømt fra en fangeleir og som ble innhentet av tyskerne og henrettet. Dette skjedde ved Áidejávri, 30 kilometer sør for Kautokeino i august 1944. Likene ble gravd opp og fraktet til Kautokeino av norske soldater våren 1945.<ref>{{Kilde bok|tittel=Samebygder på Finnmarksvidda 2|etternavn=Hætta|fornavn=Odd Mathis|utgiver=Odd Mathis Hætta|år=2016|isbn=978-82-690262-1-4|utgivelsessted=Alta|sider=314-315|kapittel=Vedlegg. 1 Dramatiske episoder og begivenheter}}</ref> Det er sannsynlig at fangene var av en annen nasjonalitet enn serbiske, ettersom de serbiske fangene ble holdt fanget I Karasjok fra 23. juli 1942 til 15. desember 1942, og denne hendelen skjedde to år senere.<ref>{{Kilde www|url=https://rdm.no/no/fangeleirer_i_karasjok/|tittel=Fangeleirer i Karasjok|besøksdato=2022-08-26|forfattere=Michael Stokke|forlag=RiddoDuottarMuseat|sitat=15. desember 1942 ble de 111 overlevende fanger sendt til Osen-leiren i Vefsn kommune i Nordland. Av de 374 som ankom i juli var da 261 døde i Karasjok, en døde i Kautokeino og en kom seg til Sverige.}}</ref> Et tysk [[Focke-Wulf Fw 189]] rekognoseringsfly nødlandet 15. oktober 1944 på en innsjø som ligger 13 kilometer sør for Kautokeino. Innsjøen fikk navnet [[Flyvarjávri]] til minne om havariet. Høsten 1944 ble den 139. [[Gebirgsjäger]]-brigaden stasjonert i og rundt Kautokeino. Styrken besto av omtrent 5000 soldater og hadde ankommet Kautokeino området senest 29. oktober 1944.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel=Lyngenlinjen Hitlers siste skanse i Norge 1945|etternavn=Berge|fornavn=Kjell-Ragnar|utgiver=Ares Forlag|år=2019|isbn=978-82-92938-90-4|utgivelsessted=Skallestad|sider=46,47,69,180|kapittel=Operasjon "Birke"-starten på tilbaketrekningen}}</ref> Den 139. Gebirgsjäger-brigaden ble dannet 5. juni 1944 av restene av det 139. Gebirgsjäger-regimentet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lexikon-der-wehrmacht.de/Gliederungen/Gebirgsjagerregimenter/GJR139-R.htm|tittel=Fjelljaeger-regiment 139|besøksdato=2022-08-22|sitat=Omdøpt til 139th Mountain Jaeger Brigade 5. juni 1944}}</ref> Sjefen for brigaden i Kautokeinoområdet var oberst Schirmbacker, han var utlånt fra [[6. SS-Gebirgs-Division «Nord»|6. SS Gebirgsjäger-divisjonen]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=141&searchText=kautokeino|tittel=Landet de brente: tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|år=1978|isbn=8210017101|side=122|kapittel=En blond østerriksk soldat og reineiere i Kautokeino|sitat=Her i Kautokeino var han ærendgutt mellom sjefen for 139. bergregiment, oberst Shirmbacker,en gammel arret kriger, utlånt fra 6 SS bergdivisjon}}</ref> Det 139. Gebirgsjäger-regimentet var for øvrig den tyske enheten som holdt på å bli nedkjempet av norske styrker ved [[Bjørnfjell]] i juni 1940, før Norge måtte kapitulere da de allierte trakk seg ut. [[Alta bataljon]], hvor det også deltok soldater fra Kautokeino, var blant de norske enhetene som deltok i kampene ved Bjørnfjell. Den østerrikske soldaten Toni Russold deltok i kampen mot Alta bataljon i Narvik i 1940 og var en del av styrken som utgjorde flankesikringen i Kautokeino høsten 1944.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=137&searchText=kautokeino|tittel=Landet de brente. tvangsevakueringen av Finnmar og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|år=1978|isbn=8257402621|sider=121|sitat=Nå fire år senere var han i Kautokeino, og oppdaget at Alta var en 10-12 mil borte}}</ref> ===== Isbjørnlinjen ===== Brigadens oppdrag i Kautokeino høsten 1944 var å utgjøre flankesikringen for [[Sturmbock-Stellung]] linjen som gikk tvers over finskekilen nord for Karesuando. Stillingene i Kautokeino fikk navnet Eisbär eller isbjørn på norsk.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sturmbock: Tutkimusmatka Lapin sodan linnoitteisiin.|etternavn=Rikkinen & Kastehelmi|fornavn=Aleksi & Emil|utgiver=Atena.|år=2022|isbn=978-951-1-42442-0|side=228|kapittel=Eisbärin unohdetutmlinnakkeet}}</ref> Tyskerne etablerte stillingene ved Kautokeino siden de fryktet alliert landgang i Hammerfest og et angrep via Alta, rett sørover mot Finland over Finnmarksvidda for å avskjære det 18. armekorpsets tilbaketrekning ut av Finland gjennom finskekilen, samt å hindre finske eller i verste fall russiske styrker i å omgå Sturmbock-Stellunug stillingen med en flankemanøver via Kautokeino.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=135&searchText=kautokeino|tittel=Landet de brente: tvangsevakuering av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|år=1978|isbn=8210017101|side=117|sitat=Det allierte fremstøtet ville komme via Hammerfest over Alta med avskjæring av rikseveg 50, så fram via Kautokeino til den svensk-finske grensa.}}</ref> Sør og sørvest for Kautokeino var det etablert forsvarsstillinger ved Máttavárri, [[Joppevárri]], Áddjit, Gálggovárri og Junkkavárri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ifinnmark.no/om-krigsminner-kautokeino-historielaget/o/5-81-1092935|tittel=Om krigsminner – Kautokeino historielaget|besøksdato=2022-08-21|forfattere=Kautokeino historielag|dato=11.12.2019}}</ref>. De siste tyske soldatene trakk seg ut fra stillingen i Kautokeino den 3. januar 1945. Ruten de fulgte var en provisorisk kjerrevei som gikk sørvestover fra Kautokeino til Goathteluoppal, videre til Hirvas i Finland og tilslutt bilveien gjennom finskekilen til Skibotn i Norge.<ref name=":1" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Da sameland brant|publikasjon=Muitalusat ja dáhpáhusat Guovdageainnus 13 Kautokeino 1944-45|dato=2014|forfattere=Ola Aarseth|via=Kautokeino historielag|hefte=13|sider=10|sitat=De hadde laget en slags bilvei til Goahteluoppal, Hirvas i Finland og videre til den fiske bilveien}}</ref> I juni 2022 ble det funnet skarpe granater i området rundt de tyske stillingen fra 1944 ved Máttavárri, 5 kilometer sør for Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://glr.no/nyheter/lokalt/bombekastergranater-funnet-i-kautokeino-15503|tittel=Bombekastergranater funnet i Kautokeino|besøksdato=2022-08-21|forfattere=Nils Martin Kristensen|dato=8. juni 2022|forlag=Guovdageainnu Lagasradio}}</ref> Høsten 1941 var det bare 100 av 2000 tusen soldater igjen fra 139. Gebirgsjäger-regimentet av de som hadde deltatt i felttoget i Narvik, sånn sett må Toni Russolds periode i regimentet og brigaden, fra felttoget i Narvik helt til Kautokeino høsten 1944, ha vært en av de lengste.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=21&searchText=139.|tittel=Landet de brente: tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|år=1978|isbn=8210017101|side=18|kapittel=Den siste krampetrekningen forberedes|sitat=Av 139. Bergregiment var det omtrent 100 igjen av vel 2000 som masjeret inn i Narvik 9.april 1940.}}</ref> ===== Evakueringen ===== Den 23. oktober 1944 ble det avholdt et møte i Kautokeino med representanter for tyskerne, nazipolitiet, politimester Hoëm og representanter for Kautokeino kommune. Kommunen kom til enighet med nazistene og tyskerne om at befolkningen i Kautokeino sammen med de store reinflokkene skulle evakuere til Helligskogen i Troms og møte tyskerne der. Tyskerne ønsket å overta kontrollen over reinflokkene, og hensikten var tredelt: reinsdyrene utgjorde en stor matreserve for tyskerne, videre ville tyskerne hindre at de allierte fikk tak i denne matreserven, og de fryktet at sovjetiske styrker kunne ta i bruk kjørerein til transport, på tilsvarende måte som rein var blitt brukt til transport ved [[Murmanskfronten]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/52a20a50444facb505841547893487a7?page=141&searchText=kautokeino|tittel=Landet de brente: tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms høsten 1944|etternavn=Westrheim|fornavn=Harry|utgiver=Tiden|isbn=8210017101|utgivelsessted=1978|side=122|sitat=Rendulic ville ha denne levende kjøttmengden, 70000 dyr bort av trer gunner: De ville være gefundes fressen for 20.bergarme i Lyngenstillingene, de ville også være førsteklasses matreserver for den allierte arme som Rendulic var sikker på ville komme fra Sørøya og Alta. De ville være trekkdyr for russerne.}}</ref> Avtalen ble meddelt befolkningen på norsk. Imidlertid ble den muntlige ordren til befolkningen gitt på samisk, og der ble befolkningen bedt om å evakuere til Helligskogen ved Anarjohka i øst. Politimester Hoëm var klar over at den muntlige ordren på samisk var forskjellig fra den skriftlige på norsk. Befolkningen skulle forlate Kautokeino innen 30. november 1944. Resulatet ble at befolkningen hørte på den muntlige ordren på samisk og unnlot å evakuere til Helligskogen i Troms, i stedet rømte de ut på Finnmarksvidda og spredte seg ut over et stort område. Tyskerne gikk glipp av kjøttreserven som reinflokkene ville ha representert, og befokningen unndro seg tvangsevakuering.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Evakueringsvinteren 1944-45|publikasjon=Muitalusat ja dahpahusat Guovdageainnus 13|dato=2014|forfattere=Edel Hætta Eriksen|via=Kautokeino historielag|bind=13|hefte=13|sider=5}}</ref> Av Kautokeinos 1330 innbyggere ble 47 personer tvangsevakuert sørover. Skjebnen til to kvinner som ble syke og tvangsevakuert sørover er fortsatt ukjent.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Fortiet fortid Tragedien Norge aldri forsto|etternavn=Petterson|fornavn=Arvid|utgiver=Gjenreisningsmuseet for Finnmark og Nord-Troms|år=2008|isbn=978-82-997554-1-2|utgivelsessted=Hammerfest|side=|sider=351,147|kapittel=|sitat=}}</ref> ==== Nedbrenningen av Kautokeino ==== {{Utdypende artikkel|Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms}}Kautokeino ble brent ned av tyske styrker. Tyskerne begynte brenningen av Kautokeino kirkested 20. november 1944, og nedbrenningen var fullført den første uken i desember<ref name=":2" /><ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/973811154|tittel=Brent jord, 1944-1945 : heltene, ofrene, de skyldige|etternavn=Jaklin|fornavn=Asbjørn|utgiver=Gyldendal|år=2016|isbn=978-82-05-48429-0|utgivelsessted=[Oslo]|sider=193-195|oclc=973811154}}</ref> Av 220 bygninger ble 168 brent, blant annet gamle Kautokeino kirke fra 1701, som ble brent 3. desember 1944.<ref name=":5">{{Kilde bok|tittel=Samebygder på Finnmarksvidda|etternavn=Hætte|fornavn=Odd Mathis|utgiver=Odd Mathis Hætta|år=2016|isbn=978-82-690262-0-7|utgivelsessted=Alta|side=254|kapittel=Perioden 1900-1945|sitat=Kautokeinogamle kirke fra 1701 ble tent på av tyskerne 3.desember 1944 som det året var 1. søndag i advent}}</ref> ==== Krigsfangeleir ==== Det lå en [[Okkupasjonsmaktens fangeleirer og fengsler i Norge#Kautokeino kommune|krigsfangeleir]] med omtrent 200 sovjetiske fanger i Kautokeino under krigen. Det finnes lite skriftlig informasjon om denne leiren. === Kautokeino etter andre verdenskrig === ==== 1946–1949 ==== * Tirsdag 5. februar 1946 meldte ''[[Finnmarksposten]]'' at det hadde vært gjort forsøk med amerikanske beltebiler på strekningen Alta-Kautokeino, og at testene viste at bilene kunne klare strekningen på 5 timer sammenlignet med reinsdyr som trakk pulk, som brukte 3 dager på samme strekning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/28de591732596f3d78e237556655f42b?page=0&searchText=%22kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref> * Mandag 11. november 1946 meldte avisen ''[[Tromsø (avis)|Tromsø]]'' at den svenske «nomadeskoleinspektøren» [[Israel Ruong]] hadde søkt om et fire ukers studieopphold i Kautokeino for å studere samisk språk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6ad01e08a0c6fb9700ff64cff4bdafc9?page=5&searchText=%22kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref> * 25. januar 1948 brant gjenreisningsadministrasjonens brakke ned til grunnen. Bygget var på omtrent 300 kvadratmeter, og var fraktet til Kautokeino fra Sverige etter krigen. Lensmannskontoret hadde holdt til i brakken, men hadde nettopp flyttet ut.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/search?q=%22kautokeino%22&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=19480101&toDate=19480131&viewability=ALL|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref> * I januar og desember 1948 ble det meldt om ulveflokker på opptil 30 dyr som rev ihjel rein og spredte reinflokkene i områdene sør for Kautokeino. Det ble meldt om et ulveangrep mellom Áidejávri og Oskal, omtrent 20-30 kilometer for Kautokeino, som tok livet av 30-40 rein i januar og ulveangrep i samme område igjen i desember 1948.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0890db7bca9132e6ffd7cbb8bf20f28e?page=5&searchText=%22oskal%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/060a1b471926a8b81c9d4085bb56b3bb?page=1&searchText=%22oskal%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/812022889f2d63e47de1318ef5d8d8e2?page=0&searchText=%22oskal%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref> * Samferdelsedepartemenet bevilget i januar 1949 et beløp på 280 000 kroner til bygging av Kautokeino gjestgiveri.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/facc3062f418ac794bb524d98ba4bf29?page=1&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> 280 000 kroner i 1949 tilsvarte 6,7 millioner kroner i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-12|språk=nb|verk=SSB}}</ref> * Lørdag 30. juli 1949 ble den permanente brua over Kautokeinoelven i Kautokeino sentrum åpnet for trafikk.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2f346addbb5187e9b308ff75ac5db93c?page=1&searchText=%22kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> ==== 1951–1959 ==== * Den 1. februar 1951 overtok Nord-Norsk Hotelldrift driften av Kautokeino Gjestgiveri. Gjestgiveriet hadde ved åpningen 17 rom og 48 sengeplasser. Det var ikke innlagt vann i gjesterommene, og oppvarmingen skjedde med ved og koks.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d67da2169e217c68c0beba1244180aa7?page=3&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> Gjestgiveriet var finansiert av staten.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d22cca3a89edf56fdbf9f81fa30add94?page=5&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> Gjestgiveriet stod ferdig i i slutten av 1950.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/64ee52a5f60de46f82e0fc712052c333?page=3&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> * I 1952 åpnet Statens heimeyrkeskole for samer, senere Samisk videregående skole og reindriftskole, i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=http://skuvla.info/skolehist/eneste-n.htm|tittel=Den eneste i sitt slag|besøksdato=2022-08-30|verk=skuvla.info}}</ref> * Den 3. september 1952 havarerer et Widerøe [[Noorduyn Norseman|Norseman]] fly under landing på [[Gavdnjajávri|Gávdnjajávri]] inne i dagens [[Anárjohka nasjonalpark|Ánarjohka nasjonalpark.]] Alle de fire personene ombord slipper uskadd fra det, men flyet blir totalvrak. Flyet var på oppdrag for [[Etterretningstjenesten|etteretningstjenesten]] for å levere militært utstyr til et depot som skulle tas i bruk i tilfelle Norge ble angrepet av Sovjetunionen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3cc70d529f0c02c2d9b5cf99937b9a90?page=3&searchText=kautokeino|tittel=Norseman med Tromsø-fisker totalhavarert på fjellvann|besøksdato=2022-08-31|dato=1952-09-05|verk=www.nb.no|forlag=Avisa Nordlys}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=Døden på Kola|etternavn=Jentoft|fornavn=Morten|utgiver=Gyldendal|år=2008|isbn=978-82-05-36547-6|sider=87|kapittel=Kalle og Pelle|sitat=Men etter alt å dømme var flyturen inn til Gávdnjajávri en del av oppbŧggiingen av det topphemmeloige Stay Behind-nettet i Nord-Norge}}</ref> * [[Čábardasjohka kraftverk]] åpnet 15. desember 1953 med en kapasitet på 150 kW. Kraftverket leverte strøm til om lag 400–500 abonnenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9d3d11a7688a1bf9c5ee7c15892ab524?page=0&searchText=cabardasjokka|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-02|verk=www.nb.no}}</ref> * Søndag 28. mars 1954 ble den første offisielle reinkappkjøringen arrangert i Kautokeino. Arrangementet fant sted i forbindelse med at Norges Reidriftsamers Landsforbund avholdt sitt landsmøte i bygda. Løypa var omtrent 2 km langt og gikk på elveisen nedstrøms fra brua og tilbake. Vinner av konkurransen ble Karen Anne Kemi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/cc21d2ccf2d8f8f39ee6a24871e96906?page=11&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-19|verk=www.nb.no}}</ref> * I 1955 ble [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino|Luftforsvarets stasjon]] i Kautokeino opprettet. * Fredag 22. februar 1957 åpnet reinslakteriet i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8ff9e8aa70979ff885b06bc63bb0cdf5?page=0&searchText=reinslakteriet|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-01|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/84b0b05ff5c34fdfe046cc19799ac73f?page=0&searchText=reinslakteriet|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-02|verk=www.nb.no}}</ref> * Filmen [[Same Jakki]] av [[Per Høst]], som delvis ble spilt inn i Kautokeino og handler om en familie fra Kautokeino, hadde premiere torsdag 21. mars 1957.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/095097008916df392ca48bf31366fd61?page=3&searchText=%22per%20h%C3%B8st%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-02|verk=www.nb.no}}</ref> * Søndag 28. september 1958 ble [[Kautokeino kirke]] innviet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0ac086103ea068f458cb1d75ed288ef5?page=3&searchText=%22kautokeino%20kirke%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> * Torsdag 23. juli 1959 besøkte kong Olav V Kautokeino. Det var første gang en norsk konge besøkte bygda.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Kongen på tur over Finnmarksvidda|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_drammenstidendedrammenattenfoertifem_null_null_19590724_128_169_1|side=|avis=Drammens Tidende (Drammen: 1845-1960)|dato=1959-07-24}}</ref> * [[Juhls’ Silvergallery|Juhls sølvsmie]] ble etablert i Kautokeino i 1959.<ref>{{Kilde www|url=https://www.juhls.no/#|tittel=JUHLS SILVER GALLERY AS|besøksdato=2023-02-11|verk=www.juhls.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/55ab48963932bfed71778e9b4f5bd61d?page=11&searchText=%22frank%20juhl%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref> ==== 1960–1969 ==== * Lørdag 22. oktober 1960 ble veien fra Tangen Bru i Alta via Kløfta til Suolovuopmi tatt i bruk. Denne strekningen var helårsvei, og erstattet veien over [[Beskades]] som hadde vært vinterstengt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8cbd75e8137e8a6390378aa261635df9?page=0&searchText=suolovuobme|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref> * Tirsdag 8. november 1960 ble veien frem til finskegrensen åpnet for trafikk. De siste 1,7 km frem til grensen var fortsatt av dårlig kvalitet, men veien var farbar for biltrafikk. Store deler av veien (37 km av 42 km) var finansiert av Kautokeino kommune over kommunebudsjettet og gjennom lån kommunen hadde tatt opp i kommunalbanken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ae4df0150a1fc9afeb85dd6b5eed11e5?page=1&searchText=b%C3%A6skades|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref> * I 1961 fikk myndighetene kontroll over tuberkuloseepedemien i Kautokeino, som hadde resultert i 45 påviste turberkulosetilfeller siden 1958. Omfattende og systematisk skjermbildekontroll av befolkningen og vaksinasjon bidro til å stoppe smitten. Epidemien i Kautokeino ble omtalt som den mest omfattende tuberkoloseepedemien i Norge de siste 60 årene.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tuberkuloseepidemien i Guovdageaidnu – Kautokeino 1960|publikasjon=Tidsskrift for Den norske legeforening|doi=10.4045/tidsskr.10.0143|url=https://tidsskriftet.no/2010/12/medisinsk-historie/tuberkuloseepidemien-i-guovdageaidnu-kautokeino-1960|dato=2010-12-16|fornavn=Kjell Gunnar|etternavn=Skodvin|språk=nb|issn=0029-2001|besøksdato=2023-02-11}}</ref> * Søndag 30. desember 1962 brant Kautokeino gjestgiveri ned til grunnen. Ingen mennesker ble skadet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3a3801ff829025deb4fbfcaad921e7bc?page=0&searchText=%22kautokeino%20gjestgiveri%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> * 1. januar 1963 hadde Kautokeino kommune 2063 innbyggere; for første gang ble det registrert et folketall på over 2000 i kommunen.<ref name="ReferenceA">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/system/|tittel=06913: Endringer i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1951 - 2022-PX-Web SSB|besøksdato=2022-08-31|språk=no|verk=ssb.no|forlag=Statistisk Sentralbyrå}}</ref> * 1. desember 1963 ble [[Guovdageainnu Sámi Searvi]] stiftet. Aslak Loso ble valgt som leder i lokalforeningen.<ref name="nb.no">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0b4128aa1875141653fb96c8096a591a?page=7&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref> * 2. desember 1963 åpnet kraftlinjen fra Nord-Troms til Kautokeino, og strømforsyningen ble mer stabil med strømforsyning fra [[Kildalen kraftverk]] i tillegg til [[Čábardasjohka kraftverk]]. Strømforsyningen til Kautokeino hadde vært ustabil med strømrasjoneringer i perioder, siden kraftproduksjonen fra Čábardašjohka ikke hadde vært tilstrekkelig til å dekke forbruket i Kautokeino.<ref name="nb.no"/> * I juni 1965 meldte flere aviser at en [[bisam]]rotte for første gang var blitt skutt i Norge; det skjedde ved Gálanitu, 13 km sørvest for Kautokeino<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6f7000f4282b77426b4f9b1a4dfffa08?page=1&searchText=bisamrotte|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/51bccd961212c1d85d5cac31e4ad50e9?page=1&searchText=bisamrotte|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref> * Torsdag 11. november 1965 åpnet helårsveien mellom Alta og Kautokeino. Veien ble ikke offisielt åpnet før senere, og det gjenstod fortsatt en del etterarbeid, men veien var farbar vinterstid og Kautokeino hadde fått helårs veiforbindelse til Alta.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/27682eac8a5569bc9825de746cfddfff?page=0&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref> * Turisthotellet i Kautokeino åpnet i juli 1966. Hotellet hadde 100 sengeplasser og kostet 5 millioner kroner i 1966, tilsvarende 59 millioner kroner i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-07|språk=nb|verk=SSB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/02dbb7d0f8dbcbbfcf73c5b83760068c?page=0&searchText=%22hotellet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/88de3d393c41bfb69252ed8371661dc5?page=0&searchText=%22hotellet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-07|verk=www.nb.no}}</ref> * Bil- og anleggsveien fra Kautokeino til Biedjovággi ble påbegynt i månedsskiftet juni/juli 1968, og åpnet for biltrafikk senere samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5427f3581cf0b2d4678cadbb8e25ad40?page=1&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/3c9a011ea9c8a335b77b6df21706e6af?page=0&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/66f8ad5f677ace8fc895844fe391c40d?page=7&searchText=biedjovagge|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-29|verk=www.nb.no}}</ref> * Lørdag 19. april 1969 kom kronprinsesse [[Sonja av Norge|Sonja]] og kronprins [[Harald V|Harald]] på besøk til Kautokeino. De ankom fra Karasjok, med snowmobil, snørekjøring og helikopter. Søndag 20. april deltok de på gudstjeneste i Kautokeino kirke, før de blant annet besøkte gruveområdet i Biedjovággi, 4 mil nord for Kautokeino, som var under oppføring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/68670fdb04c9b0f60cd9e98507528428?page=7&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref> ==== 1970–1979 ==== * I 1970 ble [[Biedjovággi gruver]] åpnet.<ref name=":62">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Bidjovagge|url=http://snl.no/Bidjovagge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-03-21|besøksdato=2022-08-30|språk=nb|fornavn=Svein|etternavn=Askheim}}</ref> * I 1971 ble [[Kautokeino påskefestival]] arrangert for første gang.<ref>{{Kilde www|url=https://sametinget.no/aktuelt/tale-til-apning-av-samisk-paskefetival-i-kautokeino.20363.aspx|tittel=Tale til åpning av samisk påskefetival i Kautokeino - Sametinget|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-04-13|verk=sametinget.no|sitat=Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) åpnet onsdag 13/4-22 påskefestivalen i Kautokeino. (---) Tradisjonelt har man samlet seg til messer før man flyttet mot kysten med reinen. I år er det 51 år siden man første gang arrangerte konsert i forbindelse med Sámi Beassášmárkanat.}}</ref> * I 1973 ble [[Nordisk samisk institutt]] etablert i Kautokeino. * Mandag 25. november 1974 ble det avholdt folkeavstemning om ølsalg i butikk i Kautokeino. Forslaget om å tillate ølsalg falt ettersom 393 personer stemte nei, og 192 stemte ja. Om lag 40 % av de stemmeberettigede avga stemme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d126f738e738ff0ea3d9827af4068421?page=5&searchText=%22%C3%B8lsalg%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> * I 1975 stengte Biedjovággi gruver ned for første gang, som følge av lave kobberpriser.<ref name=":62" /> * 19. januar 1976 gikk Kautokeino kommunestyre i mot utbyggingsplanene for [[Alta-Kautokeinovassdraget|Alta-Kautokeino vassdraget]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/6acd2dda0cd50ebaa37659652ad601ab?page=19&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-05|verk=www.nb.no}}</ref> * Kautokeino skolestyre vedtar å opprettholde joikeforbudet i skolen som ble vedtatt i 1953.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/ff7d40ee5ff3b37563b3f5bd61a00c60?page=0&searchText=%22joik%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-05-06|verk=www.nb.no}}</ref> * 1. november 1976 ble [[riksvei 92]] mellom Karasjok og Kautokeino åpnet for biltrafikk på den siste gjenværende strekningen; den korteste bilveien mellom de to stedene ble dermed redusert fra 378 kilometer til 146 kilometer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/5f57ef1d57ca5f7d130d8ec76959e9ea?page=0&searchText=%22indre%20riksvei%22|tittel=Vei over vidda|besøksdato=2022-08-31|dato=1976-10-16|verk=www.nb.no|forlag=Finnmark Dagblad}}</ref> * I 1977 ble [[Samisk utdanningsråd]] opprettet, og sekretariatet ble plassert i Kautokeino. * 30. november 1978 vedtok Stortinget å bygge ut [[Alta-Kautokeinovassdraget]].<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Stortings-vedtaket 30. nov. 1978|utgivelsessted=Hammerfest|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_19781211_66_287_1|side=3|avis=Finnmark Dagblad|dato=1978-12-11}}</ref> Det medførte store protester, og konflikten om utbyggingen er senere kjent som [[Alta-konflikten]]. ==== 1981–1989 ==== * Mandag 16. februar 1981 arrangerte [[Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget|Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino vassdraget]] fakkeltog i Kautokeino, med omtrent 250 deltagere. Motdemonstranter prøvde å hindre fakkeltoget, blant annet ved å sperre veien med biler og kaste en røykbombe inn i toget. Ingen mennesker kom til skade, og det kom ikke til videre konfrontasjoner mellom grupperingene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/2d986526987b223f128625729604edb8?page=5&searchText=%22fakkeltog%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-05|verk=www.nb.no}}</ref> * Tirsdag 3. mars 1981 gikk kommunestyret inn for å likestille Guovdageaidnu og Kautokeino som stedsnavn. Tidligere hadde navnet kun vært Kautokeino. Flertallet i kommunestyret var knappest mulig, med 10 mot 9 stemmer. Mindretallet mente at det offisielle navnet fortsatt skulle være Kautokeino, men at det burde åpnes for å bruke samiske stedsnavn i kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/cc60c4f933181c61b8dfee6b729a23e1?page=13&searchText=guovdageaidnu|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> * Det nye kulturhuset og miljøbygget ble åpnet lørdag 13. juni 1981. Bygningen huset en kinosal/teatersal, folkebiblioteket I Kautokeino, Nordisk samisk institutt og Samisk utdanningsråd.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/29403ffcc917c5076cdcf95c6f82e769?page=1&searchText=milj%C3%B8bygget|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> Bygget kostet totalt 18 millioner kroner i 1981<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/f3b23634551e57d7f7e9f26689c9c733?page=5&searchText=milj%C3%B8bygget|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>, tilsvarende 68 millioner i 2022.<ref name="ReferenceB">{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-06|språk=nb|verk=SSB}}</ref> * [[Beaivváš Sámi Našunálateáhter]] ble etablert i Kautokeino i 1981, og ble lokalisert i det nye kulturhuset og miljøbygget. * Det nye reinslakteriet ble åpnet fredag 11. desember 1981 av landbruksminister [[Johan C. Løken]]. Slakteriet kostet 32 millioner i 1981, tilsvarende 120 millioner kroner i 2022.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8c8e55481ae4e819bb5b62f319741140?page=15&searchText=%22reinslakteriet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref><ref name="ReferenceB"/> * I februar 1982 avsa [[Høyesterett]] en enstemmig dom om at statens vedtak om å bygge ut [[Alta-Kautokeinovassdraget]] var gyldig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/bdedd01b378235bb9840ba4130b0a378?page=0&searchText=%22h%C3%B8yesterett%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-03-05|verk=www.nb.no}}</ref> (Se også: [[Alta-konflikten]]) * I 1985 åpnet det finske industriselskapet [[Outokumpu Oy]] sin andre driftsperiode av gruvene i [[Biedjovággi]].<ref name=":62" /> * I 1987 åpnet [[Alta kraftverk]], med vannmagasin i [[Virdnejávri]] i Kautokeino kommune. * 1. januar 1988 ble operasjonssenteret ved [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino|Luftforsvarets stasjon i Kautokeino]] lagt ned. Antall ansatte ble redusert fra 63 til 21. Antallet vernepliktige soldater i Kautokeino hadde ligget på omtrent 40 personer, slik at stasjonen hadde bestått av omtrent 100 personer totalt før omorganiseringen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/a6777fcff031a0c87805983552784287?page=183&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref> Forsvaret flyttet ut fra bygningsmassen i Kautokeino sentrum. Bygningene ble senere overtatt av Samisk høgskole.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/49bf095eac00f1e60975d9699908b8ff?page=13&searchText=forsvaret|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-05|verk=www.nb.no}}</ref> * Høsten 1988 ble [[Ellen Inga O. Hætta]] den første kvinnelige ordføreren i Kautokeino. * I 1989 ble [[Ole Henrik Magga]] fra Kautokeino den første [[sametingspresident]]en i Norge. * [[Samisk høgskole]] åpnet den 1. november 1989. ==== 1990–1999 ==== * I 1990 ble [[Sámi Grand Prix|Sami Grand Prix]] arrangert for første gang i Kautokeino. * Torsdag 11. oktober 1990 styrtet et [[Bell 206 JetRanger]] med to personer ombord ca. 2 mil vest for Suolovuopmi i Kautokeino kommune. Begge personene ombord omkom. Helikopteret hadde vært på vei fra [[Kvænangen]] til Masi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/fffe6f01215ef8acf600647d61c2a3c2?page=15&searchText=helikopterstyrt|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-01-28|verk=www.nb.no}}</ref> * 20. september 1991 ble Biedjovággi gruver stengt ned for andre gang. 110 personer mistet jobben; 50 av dem var tilknyttet selve gruven og resten var ansatt hos underleverandører<ref name=":62" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e10c2fe0b4181f74874e8d30036f826a?page=13&searchText=%22biedjovagge%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-12|verk=www.nb.no}}</ref>. I løpet av andre driftperiode fra 1985 til 1991 ble det totalt utvunnet 24000 tonn kobber og 6000 kg gull fra Biedjovággi gruver.<ref>{{Kilde www|url=https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil/?map=Metaller&extent=827405,7650932,831650,7653300|tittel=Mineralressurser|besøksdato=2023-01-31|språk=no|verk=geo.ngu.no}}</ref> Til sammenligning ble det i Nye Storwartz gruver på Røros utvunnet 40000 tonn kobber i løpet av drifteperioden som strakk seg fra 1708 til 1947.<ref>{{Kilde www|url=https://geo.ngu.no/kart/mineralressurser_mobil/|tittel=Mineralressurser|besøksdato=2023-01-31|språk=no|verk=geo.ngu.no}}</ref> * 1. januar 1992 hadde Kautokeino kommune 3011 innbyggere, og folketallet i kommunen hadde dermed passert 3000 for første gang.<ref name="ssb.no" /> * [[Báktehárji]] flerbrukhall åpnet i 1992. * Fredag 7. august 1992 besøkte kong Harald og dronning Sonja Kautokeino under sin signingsferd i Nord-Norge. Kongeparet ankom med helikopter og oppholdt seg i Kautokeino i omtrent 3 timer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/20de73cf70445872c2d61ab7f9a8aa26?page=11&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref> * Fredsprisvinner [[Rigoberta Menchú|Rigoberto Menchu Tum]] besøkte Kautokeino i desember 1992, og deltok i en gudstjeneste i kirka søndag 13. desember. Han var invitert av sametingspresident Ole Herik Magga.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/0fc40819414a00da7cdc18ec32c8a170?page=1&searchText=%22menchu%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> * Torsdag 28. oktober 1993 åpnet Kautokeinos nye ølutsalg, og for første gang på over 20 år ble det mulig å kjøpe øl over disk i kommunen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/8da61cd32b9fb71e5668138bc1acdb93?page=5&searchText=%22johan%20henrik%20buljo%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> * I 1994 ble det åpnet for vårjakt på ender i Kautokeino, i første omgang som en treårig prøveordning.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/445.pdf|tittel=Treårig forsøksordning med vårjakt på ender i Kautokeino: en oppsummering|besøksdato=2022-08-31|forfattere=Bustnes, Jan Ove; Nilsen, Stein|forlag=NINA|sitat=Fra 1994 til 1996 har det vært drevet en begrenset vårjakt på ender i Kautokeino. Kvoten har vært på 300 hanner av seks andearter (toppand, havelle, kvinand, siland, brunnakke og stokkand) i 1995 og 1996, mens fem arter var jaktbare i 1994.}}</ref> Ordningen ble senere videreført. Vårjakt på ender har tradisjoner i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.guovdageainnu.suohkan.no/tjenester/naturforvaltning/jakt/andejakt/|tittel=Andejakten (Lodden) - Guovdageainnu suohkan|besøksdato=2022-08-31|fornavn=Isak|etternavn=Eikelmann|språk=nb|verk=www.guovdageainnu.suohkan.no}}</ref> * 1. august 1995 ble [[Luftforsvarets stasjon Kautokeino|Luftforsvarets stasjon]] Kautokeino lagt ned som egen avdeling, og underlagt [[131 luftving Sørreisa]]. Antallet ansatte ble redusert fra 21 til 13, og det ble slutt med vernepliktige soldater i Kautokeino; det var 5 vernepliktige soldater i Kautokeino da stasjonen ble lagt ned.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/85b83b4c486cfd0cd13e9fdca6c9ffc7?page=9&searchText=kautokeino|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-05|verk=www.nb.no}}</ref> * I pinsen 1996 besøkte [[Tenzin Gyatso|Dalai Lama]] Kautokeino, der han møtte sametingspresidentene [[Ole Henrik Magga]] (Norge), [[Ingwar Åhren]] (Sverige) og [[Pekka Aikio]] (Finland). I en felles uttalelse fordømte de tre sametingene Kinas menneskerettsbrudd mot det tibetanske folk, de uttalte også at [[Tibet]] er et okkupert land og at Kinas okkupasjon er brudd på internasjonal rett og rettssikkerhet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/391663cd39560fb28c04481847e0b8fa?page=1&searchText=%22dalai%20lama%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> * 1. januar 1997 hadde kommunen 3176 innbyggere.<ref name="ReferenceA" /> * Søndag 6. april 1997 ble [[Børre Knudsen]] «vigslet til biskop» i [[Strandebarm Prosti|Strandebarm prosti]]. Handlingen fant sted i [[Kautokeino kirke]] og var meget omstridt. Sogneprest [[Olav Berg Lyngmo]] i Kautokeino støttet Børre Knudsen i hans strid med [[Den norske kirke]]. Striden handlet blant annet på synet på abort og homofili; Knudsen og Berg Lyngo delte oppfatningen om at [[Den norske kirke]] hadde et altfor liberalt syn rundt disse spørsmålene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/76c2ab966fbf9368fb91a9718f787e81?page=3&searchText=%22b%C3%B8rre%20knudsen%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> * Fredag 2. juli 1998 besluttet kirkeminister [[Jon Lilletun]] å gå til avskjedssak mot sogneprest Olav Berg Lyngmo på grunn av striden mellom sognepresten og biskop [[Ola Steinholt]]. Olav Berg Lyngmo hadde blant annet ikke godtatt biskopen som sin åndelige leder.<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Lilletun avsetter utbryterprestene|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_altaposten_null_null_19980703_30_149_1|side=|avis=Altaposten|dato=1998-07-03}}</ref> ==== 2000–2009 ==== * Fredag 21. januar 2000 avsa tingretten dom i saken om statens rett til å avskjedige sogneprest Olav Berg Lyngmo. Staten tapte saken i tingretten og sognepresten fikk beholde jobben.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/70c709ad5a055f76d88b5c91df721911?page=3&searchText=%22olav%20berg%20lyngmo%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> Samme dag som dommen falt, besluttet nyutnevnt kirkeminister [[Trond Giske]] at staten skulle anke dommen. * Torsdag 7. september 2000 var det offisiell åpning av det nye helsesenteret i Kautokeino. Helsesenteret kostet 50 millioner kroner i 2000, tilsvarende 81 millioner kroner i 2022<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/c9b79a75eceb453922263a92cf919698?page=1&searchText=%22helsesenteret%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-11|verk=www.nb.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-02-11|språk=nb|verk=SSB}}</ref> * Fredag 12. januar 2001 avsa lagmannsretten dom i ankesaken om statens rett til å avskjedige sogneprest Olav Berg Lyngmo. En enstemmig lagmannsrett ga staten medhold. Sognepresten ble fradømt sitt embete og ble i tillegg dømt til å betale egne og statens saksomkostninger.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/14239fbaf5df8ed95a391afe0a5cdcb2?page=5&searchText=%22olav%20berg%20lyngmo%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> * I slutten av mai 2001 avviste [[Høyesteretts kjæremålsutvalg]] anken fra sogneprest Olav Berg Lyngmo, og avskjedsdommen der han ble fradømt embetet som sogneprest var dermed rettskraftig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/d2f2526ed96add0c943d6404f377a456?page=5&searchText=%22olav%20berg%20lyngmo%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-09|verk=www.nb.no}}</ref> * Mandag 3. juni 2002 ble postkontoret i Kautokeino nedlagt, og en lokal dagligvareforretning åpnet i stedet «[[Post i butikk]]».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/df1293d9294f6a1fc860b2e80f2f3358?page=9&searchText=%22post%20i%20butikk%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-08|verk=www.nb.no}}</ref> * 5. desember 2002 åpner [[Vinmonopolet]] utsalg i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9cad64ac96a5e27c08ab4a561d12892f?page=7&searchText=%22vinmonopolet%20i%20kautokeino%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-02-06|verk=www.nb.no}}</ref> Nærmeste vinmonopol lå tidligere i Alta,130 kilometer unna. * 15. juli 2003 ble Nordlandia hotell i Kautokeino totalskadet i en brann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/evakuert-fra-brennende-hotell-1.108793|tittel=Evakuert fra brennende hotell|besøksdato=2022-08-30|dato=2003-07-15|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> * 1. januar 2005 hadde Kautokeino 2997 innbyggere, og folketallet i kommunen hadde dermed sunket til under 3000.<ref name="ssb.no" /> * I [[2005]] ble [[Struves meridianbue]] oppført på [[UNESCOs verdensarvliste]]; to av buens målepunkter befinner seg i Kautokeino, nemlig Luvddiidčohkka / Lodiken<ref>{{Kilde www|url=https://struve.no/norsk/stedene/luvddiidcohkka-lodiken/|tittel=Luvddiidčohkka / Lodiken|besøksdato=2023-04-30|språk=nb-NO|verk=struve.no|forlag=Verdensarven Struve}}</ref> og Muvravárri / Bealjášvárri<ref>{{Kilde www|url=https://struve.no/norsk/stedene/ny-sted-2/|tittel=Bealjášvárri/ Muvravárri|besøksdato=2023-04-30|språk=nb-NO|verk=struve.no|forlag=Verdensarven Struve}}</ref>. * I 2007 la Kong Harald ned grunnsteinen til [[Diehtosiida|Samisk vitenskapsbygg / Diehtosiida]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/45067!/|tittel=Samisk Vitenskapsbygg - Diehtosiida|besøksdato=2023-04-28|dato=2009-06-19|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref> Kostnadsrammmen var på 276 millioner kroner, tisvarende 418 millioner kroner i 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/kalkulatorer/priskalkulator|tittel=Priskalkulator|besøksdato=2023-05-06|språk=nb|verk=SSB}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/e969acbd5ad403a1d01bb622302768dc?page=11&searchText=%22samisk%20h%C3%B8gskole%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2023-05-06|verk=www.nb.no}}</ref> * I 2008 åpnet Thon et nytt hotell i Kautokeino.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygg.no/article/35782!/|tittel=Thon Hotel Kautokeino|besøksdato=2022-08-30|dato=2008-08-27|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=www.bygg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/3j1x0M|tittel=11 nye hotell i Norge i år: Hotellboom-året|besøksdato=2022-08-30|dato=2008-12-27|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> * I 2009 flyttet [[Samisk høgskole]] inn i bygget [[Diehtosiida]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/flytter-inn-i-nytt-vitenskapsbygg-1.6570714|tittel=Flytter inn i nytt vitenskapsbygg|besøksdato=2022-08-30|dato=2009-04-17|fornavn=Åse|etternavn=Pulk|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> ==== 2010–d.d. ==== * 16. desember 2013 avviste kommunestyret med 10 mot 9 stemmer en søknad fra det svenske selskapet Arctic Gold om tillatelse til å foreta en konsekvensutredning for gruvedrift i Biedjovággi.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sapmi/kautokeino-sier-nei-til-gruve-1.11420378|tittel=Kautokeino sier nei til gruve|besøksdato=2022-08-31|dato=2013-12-16|fornavn=Carl-Gøran|etternavn=Larsson|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> * I 2021 startet byggingen av en ny barne- og ungdomsskole. Kostnadsrammen var på 207 millioner kroner, og det ferdige anlegget skulle ha et bruttoareal på ca 6000 m². Planlagt dato for Kautokeino kommunes overtagelse av anlegget var 16. januar 2023. * I 2022 startet byggingen av et nytt fellesbygg for [[Beaivváš Sámi Našunálateáhter]] og Samisk videregående skole og reindriftskole. Kostnadsrammen for prosjektet var på 485 millioner kroner. Det ferdige bygget skulle totalt ha et bruttoareal på ca 7000 m². Prosjektert innflyttingsdato var 1. august 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/vis/annonse/samisk_vgs_reindriftsskole_2022/|tittel=Samisk videregående skole og reindriftsskole Kautokeino|besøksdato=2022-08-30|språk=nb|verk=Samisk videregående skole og reindriftsskole Kautokeino}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.statsbygg.no/nyheter/klart-for-samisk-teater-og-reindriftsskole?fbclid=IwAR1nRYrAG8r9THXiCBI_WBTJhViv7k2HkC-sgy0-K5OwLRAHaReIV5vIT90|tittel=Klart for samisk teater og reindriftsskole|besøksdato=2022-08-30|dato=2022-02-08|verk=www.statsbygg.no|forlag=Statsbygg|sitat=Med mottatt oppdragsbrev for samlokalisering av samisk nasjonalteater og skole i Kautokeino planlegger Statsbygg nå å komme i gang med byggingen i mai.}}</ref> * 18. april 2023 ble den nye barne- og ungdomsskolen i Kautokeino offisielt åpnet av kronprins [[Haakon Magnus av Norge|Haakon]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/nyhet.html?tid=218523&sek=26939|tittel=Den samiske kulturarven|besøksdato=2023-04-22|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref> * I april 2023 vedtar regjeringen en ny forskrift som omhandler vårjakt på ender i Kautokeino. Kvoten blir satt til 500 ender, [[toppand]], [[kvinand]], [[siland]] og [[Laksand|lakseand]] er jaktbare arter og jakttiden fastsettes til 15 dager i tidsrommet 5. mai til 6. juni. Klima og miljøminister [[Espen Barth Eide]] uttaler i forbindelse med kunngjøringen av forskriften at vårjakt på ender har vært viktig i samisk tradisjon for å få tilgang på mat etter vinteren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/tredobler-kvoten-for-varjakt-pa-ender/id2970917/|tittel=Tredobler kvoten for vårjakt på ender|besøksdato=2023-05-04|dato=2023-04-04|fornavn=Klima-og|etternavn=miljødepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> * I forbindelse med NATO øvelsen Nordic Response 2024 møttes de tre forsvarsministrene til Norge ([[Bjørn Arild Gram]]), Sverige (Pål Jonson) og Finland (Antti Edvard Häkkänen) 9. mars 2024 ved Kivilompolo grenseovergang for å markere at svenske og finske styrker passerte grensen inn til Norge og Kautokeino som NATO medlemmer. Styrken som krysset grensen var en kombinert svensk-finsk divisjon på omtrent 5000 soldater med tilhørende kjøretøy, inkludert blant annet stridsvogner og rakett artilleri. Det er første gangen i historien det blir avholdt en NATO øvelse i Kautokeino med grensekrysning inn i Norge av finske og svenske styrker som NATO medlemmer. <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/kEAydj|tittel=Nato-øvelsen «Nordic Response 2024»: Svenske og finske soldater på vei mot grensen|besøksdato=2024-03-10|dato=2024-03-06|fornavn=Alf Bjarne|etternavn=Johnsen|språk=no|verk=VG}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/76EOdw|tittel=Her krysser de svensk-finske Nato-soldatene inn i Norge|besøksdato=2024-03-10|dato=2024-03-09|fornavn=Martha C. S.|etternavn=Holmes|fornavn2=Alf Bjarne|etternavn2=Johnsen|språk=no|verk=VG}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/historisk-grensepassering/81095759|tittel=Historisk grensepassering|besøksdato=2024-03-10|dato=2024-03-09|fornavn=Gunnar|etternavn=Hultgreen|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.iltalehti.fi/kotimaa/a/d02548fb-6746-472c-b389-b61210b55158|tittel=Suomen tankit vyöryivät yli rajan|besøksdato=2024-03-10|språk=fi|verk=www.iltalehti.fi}}</ref> ==Kultur== Kommunen blir regnet som det kulturelle hovedsenteret i det nordsamiske området.{{Trenger referanse}} En rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner ligger i kommunen, herunder det samiske nasjonalteateret [[Beaivváš Sámi Našunálateáhter]], den samiske friteatergruppen Guovssu Teahter, [[Samisk høgskole]], Samisk videregående skole og Reindriftsskole, Samisk Filmsenter, Sametinget (opplæringsavdelingen), Verdensforbundet for reindriftsfolks hovedsete, Norske Samers Riksforbunds hovedsete, den samiske avisa Avvir og Samisk Arkiv (Sámi Arkiiva). === Påskeuken === I påsken arrangeres det [[Samisk Filmfestival]], og [[Sámi Grand Prix]] i regi av Stiftelsen Samisk Musikk Festival. Også reinkappkjøring og scootercross finner sted i Kautokeino i påskeuken. ===Tusenårssted=== Kommunens [[tusenårssted]] er fjellet [[Durkkihanvárri]]. Til dette fjellet er det knyttet et sagn om landskapet i området. == Næringsliv og institusjoner == I Kautokeino finner man institusjoner som [[Beaivváš Sámi Teáhter|Det samiske nasjonalteateret Beaivvas]], [[Samisk høgskole]], [[Sametinget]] (opplæringsavdelinga), [[Samisk Arkiv]], [[NRK Sámi Radio]], Internasjonalt Samisk Filminstitutt, Internasjonalt Samisk Joiksenter, [[Kautokeino bygdetun]], regionkontor for [[Mattilsynet]], [[Duodji|Duodjeinstituhtta]] (Samisk håndverksinstitutt), Samisk videregående skole og reindriftsskole, og den samiskspråklige avisa ''[[Avvir]]''. Lavvoprodusenten Venor startet opp her, og hadde sin fabrikk i Kautokeino. Arctic Lavvo har nå overtatt merkenavnet og skal fortsette å drive i Kautokeino. [[Biedjovagge gruver]] var lenge en av Nord-Europas største gullgruver. Den eneste aktive gruva i kommunen er i [[Náránaš]]. ==Kjente personer fra Kautokeino== *[[Aslak Jacobsen Hætta]] (1824–1854), henrettet etter [[Kautokeino-opprøret]] *[[Mons Somby]] (1827–1854), henrettet etter [[Kautokeino-opprøret]] *[[Frank Juhls]] (1931–2020), gründer og innehaver av sølvsmie og kunstgalleriet [[Juhls' Silvergallery]] *[[Regine Juhls]] (1939–), gründer og innehaver av sølvsmie og kunstgalleriet [[Juhls' Silvergallery]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/d2/kunst/skapte-sin-egen-arkitektur-nordenfor-all-bygningshistorie/2-1-1226313|tittel=Skapte sin egen arkitektur, nordenfor all bygningshistorie|besøksdato=2022-09-04|dato=2022-07-21|fornavn=Hugo Lauritz|etternavn=Jenssen|språk=no|verk=www.dn.no|sitat=Sølvsmeden Regine Juhls (82) står bak et et forbløffende livsverk i Kautokeino.}}</ref> *[[Ailo Gaup]] (1944–2014), forfatter og [[noaidi]] *[[Ole Mathis Hetta]] (1946–2017), samfunnsmedisiner og politiker *[[Ole Henrik Magga]] (1947–), [[professor]] og språkforsker, Norges første [[sametinget|sametingspresident]] *[[Anton Dahl]] (1949–), internasjonal hoppdommer og lokalpolitiker ([[V]]) *[[Josef Halse]] (1951–), billedkunstner *[[Ellen Inga O. Hætta]] (1953-2023), samisk politiker *[[Nils Johan Heatta]] (1954-), tidligere direktør i NRK Sápmi *[[Risten Sokki]] (1954–), lærer og forfatter *[[Nils Gaup]] (1955–), filmregissør *[[Mattis Hætta]] (1959–2022), sanger og plateartist *[[Ingor Ánte Áilo Gaup]] (1960–), skuespiller og joiker *[[Roger Ludvigsen]] (1965–), musiker og komponist *[[Aili Keskitalo]] (1968–), tidligere sametingspresident *[[Mikkel Gaup]] (1968–), skuespiller *[[Mikkel Isak Eira]] (1968–), reindriftssame, politiker ([[H]]) og [[Farmen]]-vinner *[[Niko Valkeapää]] (1968–), sanger *[[Johan Ailo Kalstad]] (1978–), direktør [[NRK Sápmi]] *[[Håvard Klemetsen]] (1979–), kombinertløper *[[Ailo Mikkelsen Gaup]] (1979–), [[freestyle motocross]]-kjører *[[Fred-René Øvergård Buljo|Fred René Buljo]] (1988–), musiker og musikkprodusent *[[SlinCraze|Nils Rune Utsi]] (1990–), musiker *[[Ole Nicklas Mienna Guttorm]] (1996–), skuespiller *[[Elle Sofe Sara]], (1984–), koreograf, scenekunstner, filmskaper *[[Ingá Márjá Sarre]] (1979–), skuespiller *[[Sarakka Gaup]] (1991–), skuespiller *[[Máret Ánne Sara]] (1983–), bildekunstner og forfatter *[[Isak Ailo Gaup]] (1983–), musiker i rap-gruppa [[Áivan]] == Se også == * [[Okkupasjonsmaktens fangeleirer i Norge]] == Noter == <references group="lower-alpha"/> ==Referanser== <references> <ref name=Kartverket>{{Kilde www |ref = |url = https://kartverket.no/til-lands/fakta-om-norge/hoyeste-fjelltopp-i-kommunen |tittel = Høyeste fjelltopp i hver kommune |besøksdato = 2017-06-27 |utgiver = [[Kartverket]] |dato = }}</ref> </references> ==Eksterne lenker== * {{Offisielle lenker}} * {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/guovdageaidnu-kauteino Kommunefakta Kautokeino] - Statistisk sentralbyrå * {{Språkikon|no}} [https://www.ssb.no/kommunefakta/kostra/guovdageaidnu-kautokeino Kautokeino. nøkkeltall] - Statistisk sentralbyrå * {{SNL}} * {{Språkikon|no}} [https://www.visitnorway.no/listings/juhls%E2%80%99-silvergallery-kautokeino-livsverket-opplevelsen-overraskelsen-og-oasen/138863/ Juhls Silver Gallery i Kautokeino] * {{Språkikon|no}} [https://www.samas.no/nb Sámi allaskuvla - Sámi University of Applied Services (Samisk høgskole)] * {{Språkikon|no}} [http://www.samisk.vgs.no Samisk videregående skole og reindriftskole] * {{Språkikon|no}} [https://kautokeinoil.no/ Kautokeino Idrettslag] * {{Språkikon|no}} [http://www.saamiskirace.no/ Saami Ski Race] Turrenn fra Hetta i Finland til Kautokeino i Norge {{Finnmark}} {{Norges største kommuner etter areal}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kautokeino| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Kautokeino
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Finnmark
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/Norge
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks norsk kommune
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kinfo/bef/Nynorsk
(
rediger
)
Mal:Kolonner
(
rediger
)
Mal:Kolonner/stil.css
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Navbox
(
rediger
)
Mal:Norges største kommuner etter areal
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:SNL
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Store norske leksikon
(
rediger
)
Mal:Tettsted
(
rediger
)
Mal:Trenger referanse
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Valgresultat kommune
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Kinfo
(
rediger
)
Modul:Kinfo/data
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbar/styles.css
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Unsubst
(
rediger
)
Modul:Wd
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:Wd/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon