Redigerer Kaukasuskrigene

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Fil:Georgianroad.jpg|thumb|Byggingen av en [[Georgia|georgisk]] militærvei gjennom omstridte territorier var en nøkkelfaktor for en russisk seier i krigen.]]
[[Fil:Roubaud._Scene_from_Caucasian_war.jpg|thumb|''En scene fra Kaukasuskrigene'', av [[Franz Roubaud]]]]

'''Kaukasuskrigene''' er et navn på [[Russland]]s invasjon og påfølgende erobring av [[Tsjetsjenia]], [[Dagestan]] og det nordvestre [[Kaukasus]] mellom [[1817]] og [[1864]]. Mange konflikter i denne regionen i nyere tid har sin bakgrunn i denne krigen på 1800-tallet.

Krigene ble utkjempet av tre russiske [[tsar]]er: [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]], [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj I]] og  [[Aleksander II av Russland|Aleksander II]]. De fremste russiske militære lederne var [[Aleksej Jermolov]] mellom [[1816]]&ndash;[[1827]], [[Mikhail Vorontsov]] mellom [[1844]]&ndash;[[1853]] og [[Aleksandr Barjatinskij]] mellom [[1853]]&ndash;[[1856]]. 

Den russiske [[invasjon]]en ble møtt av frenetisk motstand. Den første perioden i krigen, som sluttet samtidig med Aleksander Is død og med [[dekabristopprøret]] i [[1825]], oppnådde forbausende få framganger mot «en håndfull villmenn», sammenlignet med den da ferske [[Napoleons felttog i Russland 1812|seieren over Napoleon]]. 

[[Fil:Imam Shamil - 01.jpg|thumb|left|upright|Imam Sjamil]]
I perioden 1825-[[1830]] var det lite aktivitet ettersom Russland samtidig utkjempet en krig mot [[Det osmanske rike]] og [[Persia]]. Etter betydelige framganger i begge disse krigene gjenopptok Russland sin kampanje i Kaukasus og ble igjen møtt av motstand, anført av [[Ghazi Mollah]], [[Gamzat-bek]] og [[Hadzji Murat]]. De ble etterfulgt av [[imam]]en [[Sjamil]], som ledet fjellfolkene fra [[1834]] til han ble tatt til fange av [[Dmitrij Miljutin]] i [[1859]]. I 1845 oppnådde Sjamils styrker sin mest dramatiske suksess da de sto i mot en stor russisk offensiv ledet av fyrst Vorontsov.

I mars [[1855]], under [[Krimkrigen]], fikk russerne til en [[våpenhvile]] med Sjamil, men våpenhvilen var imidlertid kortvarig og kampene ble gjenopptatt senere samme år. Mellom 1856 og 1859 angrep general Barjatinskij med en hær på 250&nbsp;000 mann, og fjellfolkenes motstand ble til slutt knust, og krigen sluttet med at Russland erobret hele det nordlige Kaukasus. Sjamil svor troskap til tsaren og flyttet til det sentrale Russland. Slutten på krigen ble erklært den [[2. juni]] [[1864]], gjennom et [[dekret]] fra tsaren.

En av følgene av krigen var ''muhajir'', en [[utvandring]] av en stor del av den [[muslim]]ske [[urbefolkning]]en til Det osmanske riket på siste del av [[1800-tallet]].

Forfatterne [[Mikhail Lermontov]] og [[Leo Tolstoj]] deltok i kampene og poeten [[Aleksandr Pusjkin]] skrev om det i diktet «Fangen i Kaukasus» i 1821.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kriger i Asia]]
[[Kategori:Kaukasus]] <!--Kategori:History of the North Caucasus-->
[[Kategori:Konflikter i 1817]]
[[Kategori:Konflikter i 1864]]
<!--Kategori:Caucasus Viceroyalty (1801–1917)-->
[[Kategori:Russlands militærhistorie]]
[[Kategori:1800-tallet i Georgia]]
[[Kategori:Georgias militærhistorie]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Tsjetsjenia]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av tsjerkessere]]
[[Kategori:Kriger med deltagelse av Russland]]
[[Kategori:Jihad]]
[[Kategori:Kaukasias historie]]