Redigerer Katedralen i Rouen

{{Infoboks kirke
| navn = Katedralen i Rouen
| bilde = Rouen Cathedral as seen from Gros Horloge 140215 4.jpg
| dato = 
| sted = 3 rue Saint-Romain, 76000[[Rouen]], [[Normandie]], [[Frankrike]]
| byggeår = Påbegynt 1030, og innviet den 1. oktober 1063 i nærvær av hertug [[Vilhelm I av England|Vilhelm av Normandie]] (senere konge av England)<ref name="sacred">[http://www.sacred-destinations.com/france/rouen-cathedral «Rouen Cathedral»], ''Sacred Destinations''</ref>
| endringer = 
| viettil = Vår frue av Rouen
| kirkegård = 
| periode = [[gotisk arkitektur|gotisk]]
| teknikk = 
| materiale = 
| mål = 
| tårn = 2
| støpul = 
| takrytter = 
| portal = 
| kor = 
| skip = 
| prekestol = 
| døpefont = 
| alter = 
| sitteplasser = 
| diverse = 
| kategori = katedral
}}
'''Katedralen i Rouen '''([[Fransk]]: ''Notre-Dame de l'Assomption de Rouen'') er en fransk [[katedral]] bygget i [[gotisk stil]] i byen [[Rouen]] i [[Normandie]], nordvest i Frankrike. Den nåværende katedralen ble bygget mellom 1202 og 1880. Katedralen er sete for erkebiskopen i Rouen og var tidligere kroningskirke og gravkirke for hertugene av Normandie. Med sitt 151 meter høye kirkespir i støpejern var katedralen ansett som verdens høyeste bygning mellom 1876 og 1880. Katedralen er oppført på [[UNESCOs Verdensarvsliste]] sammen med deler av Rouens historiske bykjerne.

Katedralen er også kjent fra den franske [[Impresjonisme|impresjonistiske]] maleren [[Claude Monet]]s kjente maleriserie ''Katedralen i Rouen''. Her fremstiller Monet katedralens fasade på forskjellige tider på døgnet og på forskjellige årstider for å fange de forskjellige lysforholdene.

Kilden til Olav den helliges dåp finnes og feires ved katedralen i Rouen. Ned en buet steintrapp, bak en høy smijernsport ligger en krypt, og midt på steingulvet i katedralen er det en brønn. Herfra kan vannet som ble brukt under dåpen av [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]], senere kalt for Olav den hellige, ha blitt hentet vinteren 1014. Krypten er avlåst og normalt ikke tilgjengelig for publikum.<ref name="Guhnfeldt">Guhnfeldt, Cato (14. oktober 2014): [https://www.aftenposten.no/norge/i/BJd1G/Kilden-til-Olav-den-helliges-dap-finnes-og-feires-i-Frankrike «Kilden til Olav den helliges dåp finnes og feires i Frankrike»], ''Aftenposten''</ref>

== Historie ==
[[Fil:Plan.cathedrale.Rouen.png|thumb|left|170px|Katedralens grunnplan.]]
Det var allerede en kirke på lokaliseringen av katedralen på slutten av 300-tallet, og til sist ble en katedral etablert i Rouen som i [[Poitiers]].<ref>''Bibliotheca regia Dacherius Spicilegii'' T. II. Coll. Concil. Labb. Tom XI. s. 1438.</ref> Den ble utvidet av biskop Ouen av Rouen i 650 og den ble besøkt av [[Karl den store]] i 769.

Alle begninger ble ødelagt eller skadet under et vikingangrep på 800-tallet. Vikinghøvdingen [[Rollo av Normandie|Rollo]], grunnlegger av [[hertugdømmet Normandie]], ble døpt her i 915 og gravlagt i 932.<ref>Winkles, Benjamin (1837): [https://books.google.no/books?id=UH0_AAAAcAAJ&pg=PA142&dq=Rollo+%2B+Rouen+Cathedral&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwivxqCekorbAhWByqYKHaHMCdoQ6AEIJzAA#v=onepage&q=Rollo%20%2B%20Rouen%20Cathedral&f=false ''French Cathedrals: With an Historical and Descriptive Account''], Tilt, s. 142</ref> Hans sønnesønn, [[Rikard I av Normandie|Rikard I]], utvidet den ytterligere i 950. Sankt Romains tårn ble reist i 1035. Bygningene til erkebiskop Robert II av Rouen ble innviet i 1065. I 1110 ble katedralen rammet av lynnedslag.

Byggingen av den nåværende bygningen begynte på 1100-tallet i tidlig [[gotisk arkitektur]] for Sankt Romains tårn, sidene på fronten og deler av [[midtskip]]et. Katedralen ble rammet av brann i 1200, og som følge av den ble kirken helt ombygget.<ref name="Sanger_26">Sanger, Andrew (2013): [https://books.google.no/books?id=21b9AgAAQBAJ&pg=PA26&dq=Rouen+fire+1200&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi2vYrAlYrbAhWlyKYKHbmtC-oQ6AEIJzAA#v=onepage&q=Rouen%20fire%201200&f=false ''Rouen & Upper Normandy Footprint Focus Guide: Includes Dieppe & Le Havre''], Footprint Travel Guides, s. 26</ref> I løpet av de neste 400 årene ble katedralen utvidet og endret etter hvert som den gotiske perioden utviklet seg. På 1200-tallet ble midtskipet, [[transept]]et, [[Kor (arkitektur)|koret]] og første etasje av lanternetåret eller [[tiburio]] endret; og på 1300-tallet [[sideskip]]ene, jomfru Marias kapell og inngangene på siden. En del av vinduene er fortsatt dekorert med glassmalerier fra 1200-allet, berømt for deres særlige [[koboltblå]] fargen, også kjent som «Chartres-blå».

Katedralen ble rammet a lynet på nytt 1284. I 1302 ble jomfru Marias kapell tatt ned og et kapell ble bygget i 1360. Spiret blåste ned i 1353, korets vinduer ble forstørret i 1430, en øverste etasje i det nordvestlige tårnet ble lagt til i 1477, og gavlen i det nordlige transeptet ble bygget i 1478.

[[Fil:Cathédrale Notre-Dame de Rouen.JPG|thumb|Katedralen i Rouen.]]
[[Fil:CathedralRouen.JPG|thumb|Fasaden mot vest.]]
Ytterligere en deler ble bygget i sengotisk, [[flamboyantstil]], disse inkluderte siste etasje av Sankt Romains tårn (1400-tallet), «smørtårnet»,<ref>[http://www.awalkaboutparis.com/blog/2016/1/26/the-butter-tower-of-rouen «The Butter Tower of Rouen»] {{Wayback|url=http://www.awalkaboutparis.com/blog/2016/1/26/the-butter-tower-of-rouen |date=20180524151539 }}, A Walk About Paris, 26. januar 2016</ref> hovedporten i fronten og to etasjer i lanternetårnet (1500-tallet).<ref>Carment-Lanfry,  A.M. (1977): ''La cathédrale de Rouen'', AMR</ref> Byggingen av det sørvestlige tårnet begynte i 1485 og ble ferdig i 1507. Smørtårnet ble reist tidlig på 1500-tallet. Smør var forbudt under fasten og de som ikke ville avstå fra det kunne donere et beløp på ''seks deniers Tournois'' fra hvert bispedømme for denne tillatelsen.<ref>Soyer, Alexis ([1853] 1977): ''The Pantropheon or a History of Food and its Preparation in Ancient Times''. Wisbech, Cambs.: Paddington Press.ISBN 0-448-22976-5, s. 172.</ref> Reisningen av smørtårnet skapte forstyrrelser i fasaden, noe som førte til at den sentrale portalen og vestfronten ble rekonstruert. Det ble begynt i 1509 og fullført i 1530. Det opprinnelige gotiske spiret ble skadet av brann i 1514, og likevel ble et prosjekt med et spir i stein oppgitt og en konstruksjon i tre dekket med blyplater som igjen var dekket av gull begynte 1515. En [[parapet]] ble lagt til i 1580.

På slutten av 1500-tallet ble katedralen hardt skadd i løpet av [[de franske religionskrigene]]: [[Kalvinisme|kalvinistene]] ødela mye av møblene og innboet, graver, glassmaleriene og statuene. Katedralene ble rammet av lyn på nytt i både 1625 og 1642, deretter av en [[orkan]] i 1683, trearbeidene i koret brant i 1727 og kirkeklokken sprakk i 1786. På slutten av 1700-tallet etter [[den franske revolusjon]], nasjonaliserte myndighetene bygningen og solgte en del av innboet og statuene for å skaffe penger, og kapellenes metallgitteret/gjerder ble smeltet ned slik at metallet kunne benyttes til å framstiller geværer til den franske republikkens kriger.

Renessansespiret ble ødelagt av lynnedslag i 1822. En ny ble reist i [[nygotikk]],<ref>[https://www.architecture.com/knowledge-and-resources/knowledge-landing-page/gothic-gothic-revival-neo-gothic# «Gothic Gothic Revival Neo-Gothic»], ''RIBA''</ref> men av reisning i jern framfor treverk. Katedralen ble med sine 151 meter navngitt som den høyeste bygningen (''tiburio'', «lanternetårnet», med spir av jern på 1800-tallet) i verden fra 1876 til 1880.<ref>[https://frenchmoments.eu/rouen-cathedral/ «Rouen Cathedral»], ''French Moments''</ref><ref>[https://www.telegraph.co.uk/travel/galleries/tallest-structures-in-the-world-through-history/structures6/ «The world's tallest structures through history»], ''The Guardian'' 17. mars 2018</ref> På [[1900-tallet]] under [[den andre verdenskrig]] ble katedralen bombet av [[Royal Air Force|det britiske flyvåpen]]. Sju bomber traff bygningen, unngikk akkurat en hovedsøyle for lanternetårnet, men ødela store deler av det sørlige sideskipet og ødela to [[rosevindu]]er. Katedralen ble bombet på nytt av [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte styrker]], denne gangen av [[United States Army Air Forces|det amerikanske flyvåpen]] før [[Operasjon Overlord|landgangen]] i [[Normandie]] i juni 1944, og brente det eldste tårnet, det vil si Saint-Romain-tårnet eller det nordlige tårnet. I løpet av brannen smeltet kirkeklokkene og etterlot seg smeltet slagg på gulvet. I 1999, under [[Orkanene Lothar og Martin|orkanen Lother]], ramlet et tårn sammen og falt delvis inn i kirken og ødela deler av koret. Tårnet veide rundt 24 tonn, og var konstruert i tre og kledd med kopper.

==  Olav den helliges krypt ==
Kilden til Olav den helliges dåp finnes og feires ved katedralen i Rouen. I en krypt i katedralen er det en brønn. Herfra kan vannet som ble brukt under dåpen av [[Olav den hellige|Olav Haraldsson]], senere kalt for Olav den hellige, ha blitt hentet vinteren [[1014]]. Krypten er avlåst og normalt ikke tilgjengelig for publikum.

I henhold til den [[Normannere|normanniske]] krønikeforfatteren [[William av Jumièges]] i ''Normannernes historie'', skrevet en gang mellom 1015 og 1026, at «Olav Haraldsson, på oppfordring av erkebiskop Robert, ble tvettet (vasket) av ham gjennom dåpen og smurt med den hellige salve.»<ref name="Guhnfeldt"/> I ''[[Passio Olavi]]'' skrev erkebiskop Øystein Erlendsson langt senere at «Olav ilte til dåpens nåde i Rouen, og ble renset med den frelsende dåp».<ref name="Guhnfeldt"/>

Olavskrypten i katedralen har vært et samarbeid og markering mellom både Norge og Frankrike. Den 26. september 2015, da avtroppende erkebiskop av Rouen, primas av Normandie, [[Jean-Charles Descubes]], holdt sin avskjedsmesse i domkirken Notre Dame de Rouen, erklærte domkirkearkitekten på vegne av eieren, den franske stat, at Olavskapellet i katedralens ene nisjekapell var ferdigstilt.<ref name="katolsk">Øyma, Heidi (14.november 2015): [http://www.katolsk.no/nyheter/2015/10/olavskapellet-i-rouen-katedralen-ferdigstilt «Olavskapellet i Rouen-katedralen ferdigstilt»], ''Katolsk.no''</ref> I 2014 ble 1000-årsjubileet feiret i Rouen i fem dager. En minneplakett i krypten ble avduket av [[den evangelisk-lutherske kirke]]s preses og Norges ambassadør til Frankrike, i forbindelse med en økumenisk festmesse i katedralen 18. oktober 2014. Den 19. oktober samme år ble Olavsrelikviet (et stykke av skinnebenet fra [[St. Olav domkirke]] i Oslo) båret inn i prosesjon i en stort anlagt pontifikal messe i katedralen hvor den skal oppbevares i Olavskapellet i Rouen.<ref name="katolsk"/>

== I kunsten ==
De mest kjente maleriene av katedralen er av den [[Impresjonisme|impresjonistiske]] maleren [[Claude Monet]]. Han malte en serie av malerier av bygningen som viste den samme scenen ved ulike tider på dagen og under ulike værforhold.<ref>[http://claude-monet.dk/rouen/ «Katedralen i Rouen»], ''Claude-monet.dk''</ref> To av maleriene er i [[National Gallery of Art]] i [[Washington, D.C.]]; et er i [[Getty Center|Getty-senteret]] i [[Los Angeles]]; et er i [[Serbia]]s nasjonalgalleri i [[Beograd]]; et er Clark Art Institute i [[Williamstown (Massachusetts)|Williamstown]], [[Massachusetts]]; et befinner seg i [[Köln]] i [[Tyskland]]; et er i et kunstmuseum i Rouen; og fem er i [[Musée d'Orsay]] i [[Paris]]. En beregnet verdi av et av maleriene er på over 40 millioner dollar.<ref>[http://www.theartwolf.com/monet_cathedral.htm «Claude Monet - The Rouen Cathedral Series- The Climax Of Impressionism»], ''The Art Wolf''</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20111220002251/http://www.getty.edu/art/gettyguide/artObjectDetails?artobj=142049 «The Portal of Rouen Cathedral in Morning Light»], ''The Getty''</ref>

Andre malere som er inspirert av katedralen er blant annet [[John Ruskin]], som valgte det som et eksempel på god arkitektur i sin bok ''The Seven Lamps of Architecture'' (1849), og [[Roy Lichtenstein]] som framstilte en rekke bilder av katedralens fasade. [[Mae Babitz]], kjent for sine illustrasjoner av [[Watts Towers]] og viktorianske bygninger i Los Angeles, gjorde illustrasjoner av katedralen på 1960-tallet. Disse verkene er oppbevart i bibliotekets spesialsamlinger til [[University of California, Los Angeles|Universitetet i California, Los Angeles]].<ref>[https://wittravel.net/2012/04/25/where-in-the-world-is-the-wit-agent-rouen-france/ «Where in the World is the WIT Agent? – Rouen, France»] {{Wayback|url=https://wittravel.net/2012/04/25/where-in-the-world-is-the-wit-agent-rouen-france/ |date=20180524083109 }}, ''Willamette International Travel'' 2012</ref>

<gallery style="text-align:center">
Fil:RouenCathedral Monet 1894.jpg|''Rouen-katedralen, fullt sollys'', av [[Claude Monet]], 1894
Fil:Claude Monet 033.jpg|''La Cathédrale de Rouen'' av [[Claude Monet]], 1893
Fil:Camille Pissarro 036.jpg|''Rue de l’Épicerie, Rouen'', [[Camille Pissarro]], 1898
</gallery>

I litteraturen var [[Gustave Flaubert]] inspirert av glassmaleriene av sankt Julianus Hospitator og et relieff av [[Herodias]], og baserte to av sine ''Trois Contes'' («Tre fortellinger», 1877) på dem. [[Joris-Karl Huysmans]] skrev ''La Cathédrale'' (1898), en roman basert på omfattende undersøkelser av bygningen. [[Willa Cather]] har plassert en nøkkelscene i romanen ''One of Ours'' (1923) til sin romanfigur Claude Wheeler i katedralen.

== Graver ==
Katedralen har en rekke graver av kjente historiske figurer. En grav inneholder hjertet til [[Rikard Løvehjerte]]. Hans tarmer ble antagelig gravlagt i kirken til [[Château de Chalus-Chabrol]] i [[Limousin]]. Det var fra murene av denne festningen av en pil ble skutt med en [[armbrøst]] og som rammet kong Rikard. Da såret ble septisk førte det til hans død. Hans øvrige levninger ble gravlagt ved siden av hans far i [[Fontevraud-klosteret]] som ligger i nærheten av [[Chinon]], i [[Anjou]], [[Frankrike]]. En gravskulptur av Rikard står på graven og hans navn er risset inn på latin på den ene siden.

Katedralen inneholder også graven til [[Rollo av Normandie|Rollo]], en av nevnte Rikards forfedre. Rollo var kanskje identisk med den norske vikinghøvdingen [[Gange-Rolv]] som ble landsforvist av [[Harald Hårfagre]].<ref name="Woolf">Woolf, Alex (2007): [https://books.google.no/books?id=oNWqBgAAQBAJ&pg=PA302&lpg=PA302&dq=Vita+Griffini+Filii+Conani+%2B+Rollo&source=bl&ots=Wt2ueETqY9&sig=LLFmtTHafj031OK8lFY7g6eMdi0&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiO0uumgJzbAhXKx6YKHRhJCc4Q6AEwBHoECAEQSw#v=onepage&q=Vita%20Griffini%20Filii%20Conani%20%2B%20Rollo&f=false ''From Pictland to Alba, 789-1070''], Edinburgh University Press, s. 302</ref> Han ble grunnlegger av [[hertugdømmet Normandie]].

Katedralen inneholder også en grav i svart marmor av [[John av Lancaster, 1. hertug av Bedford|John av Lancaster]], 1. hertug av Bedford, en av de engelske kommandantene som deltok ved domstolen som dømte [[Jeanne d’Arc]] til døden ved brenning på bål. Han ble [[kannik]]prest ved katedralen etter hennes død. Hans opprinnelige grav ble ødelagt av kalvinistene på 1500-tallet, men det er reist en minnetavle for ham.

Blant andre graver er:

* Maurilius (død 1067), en normannisk erkebiskop av Rouen.
* Poppa av Bayeux, hustru av Rollo av Normandie (død ca 940) og mor til hertug Vilhelm I.<ref>Reynolds, Philip Lyndon (1994): ''Marriage in the Western Church: The Christianization of Marriage during the Patristic and Early Medieval Periods'', E.J. Brill, Leiden, New York, s. 110-111</ref>
* [[Vilhelm I av Normandie|Vilhelm I]] (død 942), hertug av Normandie, også kjent som Vilhelm Langsverd.
* [[Hugo av Amiens]] (død 1164), første abbed av klosteret [[Reading Abbey]] i England, og deretter erkebiskop av Rouen.
* [[Maud av England]] (død 1167), også kjent som keiserinne Matilda, mor til [[Henrik I av England]].
* [[William FitzEmpress]] (død 1164), den yngste sønn av Maud av England.
* [[Walter de Coutances]] (død 1207), [[Lincoln bispedømme (England)|biskop av Lincoln]] og erkebiskop av Rouen.
* [[Arthur I av Bretagne|Arthur I]] (død 1203), hertug av Bretagne.
* [[Henrik den unge konge]] (død 1183), kun hans hjerte er gravlagt i Rouen, hans kropp er gravlagt i [[Fontevraud-klosteret]].
* [[Georges d'Amboise]] (død 1510), katolsk kardinal.
* [[Pierre de Brézé]] (død 1465), fransk soldat og hoffmann.
* [[Louis de Brézé]] (død 1531), fransk adelsmann og sønnesønn av kong [[Karl VII av Frankrike]].
* [[Gustave-Maximilien-Juste de Croy]] (død 1844), erkebiskop av Rouen.
* [[Pierre Petit de Julleville]] (død 1947), erkebiskop av Rouen.
* [[Joseph-Marie-Eugène Martin]] (død 1976), erkebiskop av Rouen.

== Katedralens dimensjoner ==
[[Fil:Notre-Dame de Rouen, Nave 20140521 1.jpg|thumbnail|upright|Midtskipet]]
{| class="wikitable"
|-
! Dimensjoner
!
!
|-
|
| interiørets lengde
| 136,86 m
|-
|
| eksteriørets lengde
| 144 m
|-
|
| høyden på den nordlige [[Kryss (arkitektur)|krysset]]
| 28 m
|-
|
| høyden på den sørlige krysset
| 28 m
|-
| Det sentrale spiret
| spirets totale høyde
| 151 m
|-
|
| spirets vekt
| 8 000 t
|-
| Koret
| korets lengde
| 34,30 m
|-
|
| korets høyde
| 28 m
|-
|
| korets bredde
| 12,68 m
|-
| Krysstårnet
| krysstårnets høyde
| 51 m
|-
| Fasade
| bredde på den vestlige fasaden
| 61,60 m
|-
| Midtskipet
| midtskipets bredde
| 24,20 m
|-
|
| midtskipets lengde
| 60 m
|-
|
| høyden på hvelvets fremste sideskip
| 28 m
|-
|
| høyden på hvelvets sekundære sideskip
| 14 m
|-
|
| bredden på hvelvets fremste sideskip
| 11,30 m
|-
| Beurre-tårnet
| høyde
| 75 m
|-
| Saint-Romain-tårnet
| høyde
| 82 m
|-
| transept
| bredden på transeptet
| 24,60 m
|-
|
| transeptets ytre lengde 
| 57 m
|-
|
| transeptets indre lengde 
| 53,65 m
|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Carment-Lanfry, Anne-Marie (2010): [https://books.google.com/books?id=swveBAAAQBAJ&pg=PA297 ''La Cathédrale Notre-Dame de Rouen'']. Rouen: Publication Univ Rouen Havre. GGKEY:LL4QAG84R2F.
* Heinzelmann, Dorothee (2003): ''Die Kathedrale Notre-Dame in Rouen – Untersuchungen zur Architektur der Normandie in früh- und hochgotischer Zeit''. Münster: Rhema-Verlag, ISBN 978-3-930454-21-1

== Eksterne lenker ==
{{commons category|Cathédrale Notre-Dame de Rouen|Katedralen i Rouen}}
* [http://www.cathedrale-rouen.net/ Katedralens offisielle nettsted]
* [http://www.rouentourisme.com Nettsted for Rouen og Seinendalens turistråd]
* [http://www.360degres.net/cathedrale%20rouen/cathedralerouen.html Virtuell tur i katedralen]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Katedraler i Frankrike]]
[[Kategori:Rouen]]
[[Kategori:Katolske kirker i Frankrike]]
[[Kategori:Byggverk i Normandie]]
[[Kategori:Kirker fra 1876]]
[[Kategori:1876 i Frankrike]]