Redigerer Kate Bush

{{Infoboks musiker}}
'''Catherine «Kate» Bush''' (født 1958) er en [[Storbritannia|britisk]] [[vokalist|sanger]], [[musikk|musiker]], [[låtskriver]] og [[plateprodusent|produsent]], kjent for sin særpregete stemme, sangstil, litterære tema og eksperimentering med instrumenter. Blant hennes sanger er «Wuthering Heights», «The Man with the Child in His Eyes», «Babooshka» og «Running Up That Hill (A Deal with God)», samt [[duett]]en med [[Peter Gabriel]], «Don't Give Up». Hun er kjent for å legge stor vekt på den kunstneriske utformingen av sine musikkvideoer. «Wuthering Heights», «Babooshka» og «Running Up That Hill (A Deal with God)» gikk til topps på de engelske hitlistene. «Wuthering Heights» var første den listetopp som var komponert og fremført av en kvinne.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/culture/culture-desk/running-up-that-hill-with-kate-bush-again|tittel=“Running Up That Hill” with Kate Bush, Again|besøksdato=2023-01-28|dato=2022-06-13|fornavn=Condé|etternavn=Nast|språk=en-US|verk=The New Yorker}}</ref> 

Debutsingelen ble avfeid av flere kritikere og oppfattet Bush som en døgnflue. Etter seks uker utkonkurrerte debuten [[ABBA]] på hitlistene.<ref name="historien20">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1989 | tittel = Historien om rock, 20. Elektronikk og video. | isbn = 8252518214 | utgivelsessted = Norge| forlag = Den norske bokklubben | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020348003 | side =37 }}</ref> «Wuthering Heights» var en av de mest litterære popsinglene utgitt og en uvanlig hitsingle. Bush, da 18 år gammel, insisterte selv på at denne skulle være single fra debutalbumet (mot EMI-sjefenes ønske). [[David Gilmour]] var en viktig støttespiller tidlig i karrieren.<ref name="NewYorker" /> I USA slo hun ikke gjennom før på 1980-tallet.<ref name="historien20" /> ''[[Hounds of Love]]'' regnes som hennes mesterverk.<ref name="NewYorker" />

Bush har laget rundt 30 videoer til låtene sine og kjennetegnes av at nesten alle er bygget opp rundt dans eller ballet. Videoen har dratt nytte av hennes ferdigheter som danser og utmerker seg med elegant koreografi som forsterker hennes utstråling. Videoene er ofte små historier knyttet til sangtekstene.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strøm, Gunnar | utgivelsesår = 1989 | tittel = Musikkvideo | isbn = 8252133770 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Det norske samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013006097 | side = }}</ref> En av de mest kjente er «Cloudbusting» (fra ''[[Hounds of Love]]'') med [[Donald Sutherland]] i rollen som [[Wilhelm Reich]]. Denne forteller en historie som en dramafilm og uten dans.<ref name="Rosenbaum">{{Kilde artikkel|tittel=Weaving “Eroticism, Cosmology, and Politics” in Early Female Technopop: Three Discourses with the Informatics of Domination|publikasjon=Popular Music and Society|doi=10.1080/03007766.2016.1169646|url=https://doi.org/10.1080/03007766.2016.1169646|dato=2018-01-01|fornavn=Aaron|etternavn=Liu-Rosenbaum|serie=1|bind=41|sider=16–38|issn=0300-7766|besøksdato=2023-01-26}}</ref>

Yngve Blokhus og [[Audun Molde]] skriver at Bush er en unik kunsnter som definerte sin egen sjanger med en teatralsk stil «mellom det sensuelle og det grufulle». Musikken er preget av skiftende lydbilder, internasjonale impulser og hennes særpregede, gjennomtrengende sangstemme.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Blokhus, Yngve og Audun Molde | utgivelsesår = 1996 | tittel = Wow! | isbn = 8200227472 | utgivelsessted = no# | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900117 | side = }}</ref> Bush har samarbeidet med blant andre Peter Gabriel, [[Prince (artist)|Prince]] og [[Elton John]] og hun har inspirerte mange yngre sangere blant andre [[Björk]], [[Tori Amos]], og [[Rufus Wainwright]]. [[John Lydon|Johnny Rotten]] var en fan av musikken hennes.<ref name="NewYorker">{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/culture/culture-desk/the-enduring-incandescent-power-of-kate-bush|tittel=The Enduring, Incandescent Power of Kate Bush|besøksdato=2023-03-04|dato=2018-12-19|fornavn=Margaret|etternavn=Talbot|språk=en-US|verk=The New Yorker}}</ref><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kate Bush: the return of pop's most resonant voice|url=https://www.theguardian.com/theobserver/2011/nov/20/observer-profile-kate-bush|avis=The Guardian|dato=2011-11-20|besøksdato=2023-03-04|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Tim|etternavn=Adams}}</ref> Hun var en pioner i bruk av Fairlight [[synthesizer]].<ref name="NewYorker" /> 

Opprinnelig ble hun ikke tatt på alvor og ble ble blant annet etter ''Hounds of Love'' anerkjent som særpreget og nyskapende kunstner.<ref name="Cawood" /> Den teatralske og eksentriske stilen ble til dels latterliggjort og i [[The Daily Telegraph|''Telegraphs'']] avstemning vant hun både klassen for mest likt og minst likte kvinnelige artist.<ref name="Aune2022" /> Bush spilte inn vokal i et enkelt opptak uten senere dubbing. Den karakteristiske vokalen i Wuthering Heights er preget like mye av [[klangfarge]] som av toneleie.<ref name="Cawood" />

Hun sluttet å gi konserter i 1980 inntil hun opptrådte i 2014.<ref name="Rosenbaum" /> Hun ga ut syv album fra 1978 til 1993, og hadde mellom 1993 og 2005 en pause fra musikkutgivelser.<ref name="NewYorker" /><ref name=":0" />

Hennes tilhengere samles årlig i stort antall og flere steder i verden for å danse offentlig til «Wuthering Heights».<ref name=":1" />

==Liv og familie==
Catherine «Kate» Bush ble født 30. juli 1958<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1999 | tittel = Århundrets hvem hva hvor | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060203018 | side = }}</ref> i Welling, [[Kent]], Storbritannia. Hun er datter av Hannah Bush og legen Robert Bush. Moren Hannah kom fra [[Waterford (grevskap)|County Waterford]] i [[Irland]], og var som ung en dyktig folkedanser, bevandret i keltisk folkemusikk og var en viktig inspirasjon for Kate Bush. Bush og brødrene vokste opp i et gammelt gårdshus, East Wickham Farm, på grensen mellom [[London]] og Kent.<ref name="historien20" /> 

De eldre brødrene, John og Paddy, drev med folkemusikk, mens Kate spilte litt fiolin før hun fokuserte på piano. Paddy spilte mange forskjellige instrumenter. Hun lærte mye pianospill selv og var ganske dyktig 11 år gammel. Bush gjorde sine egne versjoner av blant annet [[«Eleanor Rigby»]] av [[The Beatles]] og hun begynte å komponere selv 14 år gammel.<ref name="historien20" /> Brødrene var interessert i [[Progressiv rock|progrock]] som de introduserte til Kate og de har siden oppveksten samarbeidet kunstnerisk. Familien var [[Den katolske kirke|katolsk]]. De tidlige omtalene av Bush beskrev henne ofte nedlatende som resultat av en privilegert oppvekst i en generøs familie.<ref name="NewYorker" /> Broren Paddy medvirket på Kates 7 første album.<ref name="Aune2022" /> Broren John (også kalt Jay) laget blant annet omslaget til Hounds of Love.<ref name="Cawood" />

Bush har vært nøye med å skjerme privatlivet fra offentligheten.<ref name="Rosenbaum" /> Privat beskrives Bush som vennlig og sympatisk, og samtidig målbevisst og arbeidsom. Hun er 160&nbsp;cm høy.<ref name="Cawood" /><ref name="Aune2022" />

== Karriere ==
[[File:David Gilmour - 1984, Abou Face tour.jpg|thumb|[[David Gilmour]] (kjent fra [[Pink Floyd]]) sørget for at Bush fikk innpass i lydstudio og hos plateselskap mens hun var i tenårene.]]
=== Tidlige år ===
Kate Bush studerte [[piano]] og [[fiolin]] i unge år. Som 15-åring ble hun oppdaget av [[David Gilmour]] fra [[Pink Floyd]] via Ricky Hopper (en venn av Bush-familien) som tok med seg et par amatørmessige demoer til sin venn Gilmour. Gilmour tok henne i juni 1975 med til et platestudio, hvor han ledet og finansierte prøveinnspillingen av en del låter inkludert «Man With a Child in his Eyes» og «Saxophone Song». Dette førte igjen til at plateselskapet [[EMI]] fattet interesse for henne. Hun skrev kontrakt med dem i 1976 og fikk et forskudd på 35.000 kroner uten at EMI hadde hastverk med å gi ute noe. Motpart i EMI var [[Terry Slater]] kjent for å ha sikret [[Sex Pistols]] og [[Blondie (band)|Blondie]] til EMI (senere ga han ut [[a-ha]]s debut).<ref name="historien20" /><ref name=":3" /><ref name=":4" /> 

Kate Bush brukte lang tid på arbeidet med sitt [[debutalbum]], ettersom hun prioriterte å fullføre sin utdannelse. Hun etablerte på den tiden bandet The KT Bush Band som en tid spilte i nærområdet med standardlåter som «Honky Tonk Women». Bush fattet interesse for dans og så mimespesialisten Lindsay Kemps forestilling i London (hun skal ha sett forestilling 21 ganger i løpet en måned) og meldte seg på Kemps dansekurs. Sommeren 1977 ga EMI klarsignal til innspilling av det første albumet.<ref name="historien20" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/2014/aug/25/the-10-best-kate-bush-moments|tittel=The 10 best Kate Bush moments|besøksdato=2021-08-29|dato=2014-08-25|språk=en|verk=the Guardian|sitat=At 14, the doctor’s daughter from Kent was already a precocious songwriter (writing at least one a day, by her own account) when her demo tape was passed to Pink Floyd’s Dave Gilmour via a friend of her brother Jay. Gilmour invited her to record a few songs – including the enigmatic adolescent fantasy The Man With the Child in His Eyes – at his home studio, and paid for the Abbey Road session two years later that led to a deal with EMI. The record company kept Bush on a retainer while she did her O-levels and a year of A-levels, played pubs with the KT Bush Band and studied mime and dance.}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok | forfatter = Marcussen, Tor | utgivelsesår = 1986 | tittel = "We want the world and we want it now" | isbn = 8251610583 | utgivelsessted = no# | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082712001 | side = }}</ref>

=== Debut ===
''[[The Kick Inside]]'' ble mottatt med begeistring da det utkom i februar 1978, og en ny stjerne var født. Albumet omtales som uvanlig bra som debutalbum fra en ung popartist.<ref name="historien20" /> Bush ble kjent for sitt slående utseende, sin sangstemme (overdrevent høy sopran i Wuthering Heights) og egenartede sangstil.<ref name="Cawood" /><ref name="Aune2022">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/slik-skapte-kate-bush-sin-monsterhit-_running-up-that-hill_-1.16002746|tittel=Barnegeniet som ble promotert som sex-symbol|besøksdato=2023-03-09|dato=2022-06-26|fornavn=Oddvin|etternavn=Aune|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Kate Bush's only tour: pop concert or disappearing act?|url=https://www.theguardian.com/music/2010/may/13/kate-bush-only-tour-live|avis=The Guardian|dato=2010-05-13|besøksdato=2023-03-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Graeme|etternavn=Thomson}}</ref> 

Hun møtte en del motbør fra kommentatorer som mente at hun ofte sang for barnslig og gjorde narr av henne fordi hun i låtene brukte en del engelske ord som ble oppfattet som gammeldagse og avleggs. Albumet nådde en 3.-plass på de britiske listene og solgte etterhvert til [[Salgstrofeer i musikkbransjen|platina]]. Hun toppet singel-listene i Storbritannia med «Wuthering Heights», og «The Man with the Child in His Eyes» kom på sjetteplass.

Hun ble markedsført som sexsymbol blant annet med store utendørs plakater som viste henne i ettersittende antrekk. Hun ble kåret til årets sexobjekt av ''NME'' og ''Sounds'', slått av [[Debbie Harry]].<ref name="Aune2022" />

Kate Bush opprettholdt sin produktivitet, og innen utgangen av 1978, ni måneder etter ''The Kick Inside'', kom album nummer to ''[[Lionheart]]'' på markedet. Albumet ble innspilt i Frankrike, og EMI presset på for å få en rask oppfølger til det suksessfulle debutalbumet.<ref name="Cawood" /> Her svarte hun kritikerne på [[selvironi]]sk vis, blant annet ved å fylle refrenget på låten «Wow» med nettopp dette ordet. ''Lionheart'' kom på sjetteplass på Storbritannias albumliste og har også solgt til platina, som forgjengeren.

Ledende tidsskrifter som ''NME'', ''[[Sounds]]'' og ''[[Melody Maker]]'' var negative til stemmen, sangstilen, og de manierte musikkvideoene. John Peel, discjockey på BBC Radio 1, uttalte at han ikke kunne ta henne på alvor som musiker og spilte aldri hennes musikk.<ref name="Cawood">{{Kilde artikkel|tittel='Don't let me go! Hold me down!': inspiration, voice and image in Kate Bush's 'Hounds of Love'|publikasjon=Popular Music|url=https://www.jstor.org/stable/24737008|dato=2016|fornavn=IAN|etternavn=CAWOOD|serie=1|bind=35|sider=41–63|issn=0261-1430|besøksdato=2023-03-04}}</ref> Hun ble nedlatende omtalt som en drømmende ungjente fra den privilegerte middelklasse.<ref name="NewYorker" />

Kate Bush la ut på konsertturnéen «Tour of Life» i 1979 med 28 opptredener rundt om i Europa. Showene var strengt regissert og hun skiftet antrekk 17 ganger i løpet en konsert. Hun gjorde det senere klart at en slik eksponering ikke lå for henne, og hun har siden kun hatt sporadiske konsertopptredener. Bush trakk seg i stor grad tilbake fra offentligen og tok styringen med innspillinger (hun arbeidet i lydstudio ved boligen i Sevenoaks) og markedsføringen. Hun holdt konsert i 2014.<ref name="Rosenbaum" /><ref name=":0" /><ref name="Aune2022" /><ref name=":2" />

=== Perfeksjonisme og suksess ===
[[File:Kate Bush Before The Dawn 2014 (cropped).jpg|thumb|Bush under konsert i 2014.]]
[[File:Dutch Kate Bush.jpg|thumb|Den nederlandske gruppen Knight of the Progs fremfører ofte låter av Bush]]
Bush ble stadig mer inspirert av avantgardmusikk laget av blant andre [[David Bowie]], [[Brian Eno]] og [[Peter Gabriel]].<ref name="Cawood" /> I 1980 kom albumet ''[[Never for Ever]]'', og Bush brukte for første gang [[synthesizer]]e og trommemaskiner. Albumet gikk direkte inn på førsteplass på den britiske albumlisten. Dette var første gang en kvinnelig soloartist nådde toppen av salgslistene i Storbritannia.<ref name="Cawood" /> Hun brukte et halvt år på innspillingen. Singelen «Babooshka»<ref name="Aune2022" /> kom på femteplass i Storbritannia og ble også en av hennes største hits i blant annet [[Australia]] og [[Norge]].

Tidlig i karrieren meldte ønsket seg om større kreativ kontroll over egen musikkproduksjon. Derfor ble det naturlig for henne å produsere egne album. Hun forberedte seg over tid på å lære seg produsenthåndverket: På det dels retrospekitve albumet ''[[Never for Ever]]'' var Kate Bush medprodusent, før hun overtok eneansvaret på ''[[The Dreaming]]''.<ref name="Cawood" />

På ''The Dreaming'' satte hun sitt helt spesielle preg, med tett lydbilde som vakte blandede reaksjoner hos kritikerne.{{tr}} ''The Dreaming'' produserte hun selv og<ref name="Aune2022" /> regnes som kunstnerisk vellykket, men skuffet kommersielt med moderate salgstall og hennes omdømme falt. Hun etablerte sitt eget firma Kate Bush Music Ltd og fikk da en større andel av fortjenesten fra platesalget.<ref name="Cawood" /> Salget av albumet ble heller ikke det samme, enda platen nådde tredjeplass på de britiske hitlistene. Etter ''The Dreaming'' vendte hun seg gradvis bort fra offentligheten. Stadig mer tid ble brukt i platestudiet, hvor hun viste seg som litt av en perfeksjonist. Hun utforsket studioets muligheter til fulle for å gi låtene en tilfredsstillende utforming. De påfølgende årene bare styrket perfeksjonisten i Kate Bush.

=== ''Hounds of Love'' ===
''NME'' stilte i august 1985 spørsmål hvor det var blitt av Kate Bush.<ref name="Cawood" /> ''[[Hounds of Love]]'' ble lansert 16. september 1985<ref name="Cawood" /> nådde toppen av listene, og hun opplevde en suksess som kunne måle seg med debutåret. Albumet spilte hun inn i sitt eget studio, og det omtales som et mesterverk og regnes som et høydepunkt i karrieren. Sammenlignet med de to første albumene der han sang i et utpreget høyt leie, senket hun stemmeleiet bevisst i Hounds of Love.<ref name="Cawood" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nme.com/blogs/nme-blogs/on-this-day-kate-bush-releases-hounds-of-love-764514|tittel=On This Day - Kate Bush Releases 'Hounds Of Love'|besøksdato=2023-01-28|dato=2011-09-16|fornavn=Priya|etternavn=Elan|språk=en-GB|verk=NME}}</ref> De mest negative i britisk musikkpresse roste albumet: ''NME'' skrev at Bush er et geni og den mest unike soloartisten i Storbritannia, mens ''Sounds'' kalte albumet brilliant.<ref name="Aune2022" /> 

Bush ga ut fire hitsingler fra ''Hounds of Love'' hvorav tre singler nådde top 20 i Storbritannia.<ref name="Cawood" /> ''Hounds of Love'' er hennes bestselgende album.<ref name="Aune2022" /> Høsten 1985 gikk albumet forbi [[Madonna (artist)|Madonnas]] Like a Virgin.<ref name="Aune2022" /> «Running Up That Hill» ble hennes mest solgte singel på 1980-tallet og kom blant annet på tredjeplass på den britiske singellisten.

Hun var tilbake i 1989 med et nytt album, ''[[The Sensual World]]'',<ref name="Aune2022" /> som riktignok ikke ble den samme suksessen. Det tok fire år før neste album, og i 1993 hadde hun moderat suksess med albumet ''[[The Red Shoes]]''. Singelen «Rubberband Girl» nådde forholdsvis langt opp på musikklistene.

=== Pause og comeback ===
Etter The Red Shoes tok Kate Bush en lang pause.<ref name="Cawood" /> Innspillingen av neste album startet for alvor i 1997, og ifølge meldingene skulle det utgis sent i 1998 eller tidlig i 1999. Samtidig voktet hun så godt om sitt privatliv at det gikk to år før offentligheten fikk vite at hun i 1998 hadde født en sønn. Hennes åttende studioalbum, som fikk navnet ''[[Aerial]]'', ble utgitt som dobbel-CD og LP 7. november 2005. ''Aerial'' fikk stor oppmerksomhet og positiv omtale hos kritikerne.<ref name="Aune2022" /> På forhånd hadde «King of the Mountain» blitt lansert som singel [[24. oktober]].

I 2014 holdt hun 22 konserter på Hammersmith Apollo i London under tittelen «Before the Dawn», de første siden 1979.<ref name="Aune2022" />

«Running Up That Hill» ble populær på nytt hos en ny generasjon i 2022 etter å ha vært brukt i fjerde sesong av serien ''[[Stranger Things]]''. Med dette ble hun den eldste kvinnelige musikeren som toppet hitlistene med selvskrevet musikk. Vanligvis er Bush svært restriktiv til bruk av musikken i filmer og fjernsynsserier.<ref name="Aune2022" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/tiktok_-batman-og-stranger-things-far-aera-for-metallica_-kate-bush-og-nirvanas-nye-suksess-1.16003351|tittel=Nostalgibølger på hitlistene|besøksdato=2023-03-09|dato=2022-08-04|fornavn=Hans Ivar Moss|etternavn=Kolseth|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

== Utmerkelser ==
I dronningens nyttårsliste for 2013 ble Bush utnevnt til kommandør (CBE) av [[Order of the British Empire|Den britiske imperieordenen]] for sitt musikalske virke.<ref>[http://www.london-gazette.co.uk/issues/60367/supplements/7 ''London Gazette''], nr. 60367, 29. desember 2012, s. 7.</ref>

Hun ble innvotert i [[Rock and Roll Hall of Fame]] i 2023.<ref>[https://www.rockhall.com/kate-bush-1 Omtale] på nettstedet til Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 22. november 2023.</ref>

== Diskografi ==
[[File:Hammersmith Apollo, London 05.JPG|thumb|Hammersmith Apollo i 2014, utsolgt konsert.]]
[[File:Kate bush most wuthering heights day Melbourne Australia 2016 Fans.jpg|thumb|Fans i [[Melbourne]] under «wuthering heights day», 2016.]]
'''Album'''
* 1978: - ''[[The Kick Inside]]''  
* 1978: - ''[[Lionheart]]''  
* 1980: - ''[[Never for Ever]]''  
* 1982: - ''[[The Dreaming]]''  
* 1985: - ''[[Hounds of Love]]''  
* 1989: - ''[[The Sensual World]]''  
* 1993: - ''[[The Red Shoes]]''  
* 2005: - ''[[Aerial]]''
* 2011: - ''[[Director's Cut (Kate Bush-album)|Director's Cut]]''
* 2011: - ''[[50 Words for Snow]]''

'''Livealbum'''
* 2016: - ''Before the Dawn''

'''Singler (utvalg)'''
* 1978: «Wuthering Heights»
* 1978: «The Man with the Child in His Eyes»
* 1979: «Them Heavy People»
* 1980: «Babooshka»
* 1985: «Running Up That Hill»
* 1986: «Don't Give Up» (med [[Peter Gabriel]])
* 2005: «King of the Mountain»
* 2012: «Running Up That Hill» (2012 Remix)

'''Samlealbum'''
* 1986: - ''[[The Whole Story]]''
* 1990: - ''[[This Woman's Work]]''

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bush, Kate}}
[[Kategori:Kate Bush| ]]
[[Kategori:Order of the British Empire (CBE)]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Bexley]]