Redigerer Katarinaklosteret

{{Koord|28|33|22.428|N|33|58|31.548|E|type:landmark_region:EG|vis=tittel}}
[[Fil:Katharinenkloster Sinai BW 2.jpg|thumb|300px|Katarinaklosteret]]
[[Fil:Saint Catherine's Transfiguration.jpg|thumb|300px|Mosaikken i apsiden i klosterkirken]]
[[Fil:Santa_Catarina_Sinai_2003.JPG|thumb|300px|Klosterets imponerende murer]]
[[Fil:Basilika Sinai.jpg|thumb|300px|Basilikaen sett fra klostergården]]
[[Fil:Munk.sinai.jpg|thumb|300px|Munk ved Katarinaklosteret ]]
[[Fil:Jesus Sinai Icon.jpg|thumb|150px|Ikon i biblioteket som viser Kristus laget i det 6. århundre. Dette er et av de få bildene som er bevart fra tiden før ikonoklasmen]]
'''Katarinaklosteret''' (gresk Μονὴ τῆς Ἁγίας Αἰκατερίνης; arabisk  دير سانت كاترين; offisielt ''Det hellige kloster av det gudbesøkte fjellet Sinai'', gresk Ιερά Μονή Θεοβαδίστου Όρους Σινά) er et [[den ortodokse kirke|ortodokst]] [[kloster]] som ligger ved foten av [[Sinai (fjell)|Sinaifjellet]] i [[Egypt]] og er oppkalt etter [[Katarina av Alexandria|den hellige Katarina av Alexandria]]. Klosteret regnes som kristenhetens eldste og står på [[UNESCO]]s liste over verdens kultur- og naturarvsteder («[[Verdensarven]]»).

Klosteret ledes av en [[hegumen]] ([[abbed]]), som samtidig er [[Sinai erkebispedømme|erkebiskop av Sinai]]. Som sådan er han også overhodet for [[den sinaittiske ortodokse kirke]], [[den ortodokse kirke|den ortodokse kommunions]] minste [[autonom]]e [[særkirke]].

== Bygninger ==
Klosteranlegget består av en høy mur som omgir en [[basilika]], 21 [[kapell]]er, et klokketårn, St. Helenas tårn, [[bibliotek]], skattkammer, munkenes celler, spisesal og lagerrom, kontorer, en kilde, [[moské]] og [[minaret]]. Utenfor klostermurene ligger klosterhagen, et ytterligere kapell, [[gravplass]], [[ossuarium]], gjestehus og [[klinikk]].

Klostermuren er 15&nbsp;meter høy og opptil tre meter bred. Inntil [[1862]] var den eneste inngangen en dør som sto høyt oppe på veggen. For å komme inn i klosteret, måtte de reisende heises opp til inngangen i en kurv. I&nbsp;dag ligger inngangen i høyde med bakken med en gård inntil. Ved denne ligger en [[hage]] med frukttrær, [[oliven]], vinranker og grønnsaker.

=== Basilika ===
Klosterets basilika har en utrolig fin [[apside]] med [[mosaikk]] som antakelig er laget en gang i tidsrommet mellom [[548]], da keiserinne [[Teodora I]] døde, og [[565]], som var keiser [[Justinian I|Justinians]] dødsår. Mosaikken viser [[transfigurasjon|Jesu forklarelse]] med Kristus flankert av disiplene [[Evangelisten Johannes|Johannes]], [[Apostelen Jakob|Jakob]] og [[Apostelen Peter|Peter]] samt [[Elias]] og [[Moses]].

=== Bibliotek og skattkammer ===
Klosterets [[bibliotek]] oppbevarer et stort antall svært verdifulle [[Illustrert manuskript|håndskrift]]er og [[codicil]]er (tilføyelser til testamentene). Dets styrke ligger i [[gammelgresk|greske]], [[koptisk]]e, [[arabisk]]e, [[armensk]]e, [[hebraisk]]e og [[arameisk|syriske]] tekster. For eksempel kommer ''[[Codex Sinaiticus]]'' herfra, et av verdens fremste bibelhåndskrifter. Kun [[Vatikanbiblioteket|Vatikanets bibliotek]] har flere manuskripter enn Katarinaklosterets.

Klosterets skattkammer inneholder uerstattelige kunstverk: [[mosaikk]]er, greske og russiske [[ikon (kristendom)|ikoner]], [[voksmaleri]]er, hellige [[Ornament (arkitektur)|ornament]]er, alterkalker og kostbare kister og esker for [[relikvie]]r. Katarinaklosteret er hjem for noen av de tidligste ikoner i verden og som dateres tilbake til [[400-tallet|400-]] og [[500-tallet]]. Det eldste ikonet med tema fra gammeltestamentet er også oppbevart her.

=== Gravplass og beinhus ===
Da det på klosterets gravplass ikke er plass for mer enn seks munker om gangen, må noen av gravene bli gravd opp igjen når et nytt dødsfall inntreffer. Knoklene føres til beinrommet hvor kraniene legges i en haug for seg og de andre skjelettdelene stables på hverandre. Etterlevningene av erkebiskoper og andre betydningsfulle døde oppbevares i små treskrin eller i nisjer i veggene. Det mest berømte skjelettet er etter den hellige [[Stefanus]]. I&nbsp;løpet av sitt liv voktet han veien som ledet opp fjellet, og før han døde ønsket han at han alltid skulle få lov til å vokte sitt kjære kloster. Det var i [[580]], men selv i dag sitter helgenen og vokter inngangen til De dødes hus, kledd i [[kaftan]] og purpurrød hette, med [[radband]] og [[stav]].

== Historie ==
=== Oppførelse ===
Klosteret skal ha blitt grunnlagt i [[337]]&nbsp;e.Kr. av keiserinne [[Helena (keiserinne)|Helena]], gift med [[Konstantius I]] og moren til [[Konstantin den store]]. Keiser [[Justinianus I]] lot den nåværende klosterbygningen oppføre over den plassen hvor [[Bibelen]]s brennende busk skal ha stått og hvorfra Gud skal ha talt til [[Moses]]. Klosteret sto ferdig [[565]].

=== Den hellige Katarinas mirakel ===
Klosteret fikk ikke navn etter [[Katarina av Alexandria|den hellige Katarina]] før noen år etter at det ble grunnlagt. Ifølge [[legende]]n døde den hellige Katarina i [[Alexandria]] under forfølgelsene av kristne som keiser [[Maximian]] hadde satt i gang. Det fortelles at mens hun ble radbrukket gikk hjulet på forunderlig vis i stykker. Hun ble derfor halshugd, og ba i dødsøyeblikket for at kroppen hennes aldri måtte bli funnet. Som svar på hennes bønner førte englene henne til Sinaifjellet. Flere århundrer senere fant egyptiske kristne levningene av en kropp på fjellet sydvest for det fjellet som Moses klatret opp på for å motta [[De ti bud]]. De kristne førte likrestene til klosteret hvor man umiddelbart erklærte at det måtte være Den hellige Katarina. Hennes [[kranium]] og ene hånd, som er dekket med kostbare juveler, vises i spesielle tilfeller fram i to små esker av [[sølv]].

=== Muhammed og islam ===
[[Muhammed]] skal ha besøkt Katarinaklosteret og utstedt et beskyttelsesbrev for klosteret. Klosteret  overlevde derfor den arabiske okkupasjonen av Egypt i [[640]]. Mens Sinais befolkning konverterte til [[islam]], forble klosteret urørt. Moskeen i klosteret oppført under [[fatimid]]enes dynasti rundt 1103.

Klosteret har tette bånd til en stamme [[beduiner]], som skal stamme fra soldater som på 500-tallet ble bosatt ved klosteret. Selv om beduinene konverterte til islam etter den arabiske okkupasjonen, ser de det fortsatt som sin oppgave å beskytte klosteret.

=== Korsfarere og pilegrimer ===
Fra [[korsfarer]]tiden økte interessen for klosteret også hos mellomeuropeiske [[pilegrim]]er, som dro den lange og farefulle vegen til klosteret. Spor fra korsfarerne og pilegrimene er synlige på steinmurene, der de har etterlatt seg utallige inskripsjoner på bl.a. armensk, gresk, latin og russisk.

=== Konger og dronninger ===
Blant klosterets velgjørere har det gjennom århundrene vært mange keisere, konger og paver. Pave [[Gregorius den store]] ([[592]]&ndash;[[604]]) var en av dem som tidlig støttet det. Kong [[Karl VI av Frankrike]] sendte en [[alterkalk]] i [[1411]], og andre franske, tyske og spanske herskere ga bidrag og gaver til klosteret, f.eks. dronning [[Isabella I av Castilla]]. Klosteret var fullstendig avhengig av støtte fra [[Liste over russiske herskere|tsaren av Russland]] på [[1600-tallet|1600-]], [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]]. Under sitt egyptiske hærtog i [[1798]] ga [[Napoleon]] munkene sin velsignelse og lot murene reparere.

== Litteratur ==
* Manafis, Konstantinos A. ''Sinai, Treasures of the Minastery og Saint Catherine'' Athen 1990 ISBN 960-213-158-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
{{Infoboks verdensarven liten
|tittel=St.&nbsp;Katarina-området
|bilde=Katharinenkloster.jpg
|bildetekst=Katarinaklosteret
|sted= [[Sinai]]
|land= Egypt
|flagg={{EGY}}
|år=2002
|sone=Afrika
|nr=954
}}
* [https://web.archive.org/web/20050414061530/http://www.orthodoxwiki.org/St._Catherine%27s_Monastery_%28Sinai%29 Om klosteret på orthodoxwiki]
* [http://www.sacred-destinations.com/egypt/sinai-st-catherines-monastery.htm Sacred destinations]
* [http://www.geographia.com/egypt/sinai/stcatherine.html Geographia.com]
* [http://www.geographia.com/egypt/sinai/monart05.htm Bilde av apsiden i kirken]


{{Verdensarven Egypt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk kultur]]
[[Kategori:Ortodokse klostre]]
[[Kategori:Klostre i Egypt]]
[[Kategori:Bysantinsk arkitektur]]
[[Kategori:Verdensarven i Egypt]]
[[Kategori:Guvernementet Sør-Sinai]]