Redigerer Katarina Bengtsdotter Gylta

{{infoboks biografi}}
'''Katarina Bengtsdotter Gylta''', offisielt latinskt navn ''Catharina Benedicta'' (født omkring 1520, død den 3. juni 1593) var en svensk [[nonne]], som var [[abbedisse]] i [[Vadstena kloster]] to ganger: 1553-64 og 1565-93. Hun var den nest siste abbedissen i Sverige og i Vadstena etter [[reformasjonen]] og før 1900-tallet, og spilte en viss rolle under [[Johan III]]s oppmykningspolitikk overfor katolisismen. 
==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Hun var barn av riksrådet og adelsmannen [[Bengt Gylta (død 1520)|Benkt Pedersson Gylta]] (død 1520) og Brita Bengtsdotter Lillie (død 1560), søster til [[Bengt Gylta (1514-1574)|Bengt Gylta]] (1514-1574) og [[Jöran Gylta]].   

Katarina Bengtsdotter Gylta tilhørte en slekt med tette bånd til Vadstena kloster. Hennes faster og farfar ble begge medlemmer i klostret. Hun skal ha behersket [[latin]] like godt som svensk. Hun ble valgt til abbedisse som ettertreder etter [[Margareta Nilsdotter]] 1551/53, og innehadde det til sin død i 1593, unntatt et avbrudd 1564–65, da [[Ingegerd Larsdotter]] var abbedisse. I 1555 ble til slutt den mannlige delen klosteret stengt, og de siste munkene tvunget til å dra sin vei. I 1567 klosteret plyndret og brent av dansker under [[Den nordiske syvårskrigen]]. Klosteret mottok fortsatt donasjoner, så som av dronning [[Karin Månsdotter]] og [[Jöran Persson]] under [[Erik XIV]]s sykdom. I 1568 var det 18 nonner i klosteret.  

Under [[Johan III]]s katolskvennlige politikk opprettholdt Katarina gode forbindelser med monarken og [[Katarina Jagellonica]]. Det omtales at hun pleide å samtale med kongen på promenader i klosterhagen. I 1575 fikk klosteret under henne tillatelse til å oppta nye medlemmer igjen. Hennes brev til paven fra 1580 er fortsatt bevarte. Hun uttrykker der sin uro over at det da kun var to klostre igjen i Sverige, og at Vadstena kun hadde to katolske prester; tre år senere bare én. I 1580 visiterte pavens utsending [[Antonio Possevino]] klosteret, som da ble reformert etter den katolske kirkes nye bestemmelser, og Gylta avla da sin priorinne [[den tridentiske ed]] av 1564. I 1587 tok hun imot besøk av monarken og tronfølgeren, hvorved den første høytidelige katolske messe siden reformasjonen ble feiret. I 1592 ble det innrettet en katolsk presteskole av [[Anders Magnusson (prest)|Anders Magnusson]].<ref>{{webbref |url=http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690 |titel=Arkiverade kopian |hämtdatum=2011-09-01 |arkivurl=https://archive.today/20120524185049/http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690 |arkivdatum=2012-05-24 }}</ref>  

HUn avled, ble det sagt, full av bekymring over klosterets fremtid, og ble etterfulgt av [[Katarina Olofsdotter]]. Katarina var den nest siste abbedissen i Vadstena og i Sverige før oppløsningen av samtlige kloster i Sverige i 1595. Hun var dessuten den abbedisse som lengst hadde hatt embedet i Vadstenas historie, i 42 år, da ingen før hadde hatt det lengre enn 25 år.     

==Referanser ==
<references/>
==Kilder==
* {{runeberg.org|sqvinnor|0037.html Katarina Bengtsdotter Gylta}}
* Signum svenska kulturhistoria, Renässansen (2005)
* [https://runeberg.org/antiqtid/16/0162.html Antiqvarisk/Antikvarisk tidskrift för Sverige / Sextonde delen ]
* https://web.archive.org/web/20120331142742/http://www.skarastiftshistoriska.nu/medlemsblad0602.pdf
* http://www.signum.se/signum/template.php?page=read&id=1690
* [http://www.archive.org/stream/historisktbibli00unkngoog/historisktbibli00unkngoog_djvu.txt  Historiskt bibliotek utgifvet af Carl Silfverstolpe] 
* Lennart Jörälv: Reliker och mirakel. Den heliga Birgitta och Vadstena (2003)

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Katarina Bengtsdotter Gylta}}
[[Kategori:Svenske birgittinere]]