Redigerer Kastespyd

[[Fil:Agrianian3.jpg|thumb|Agrianisk peltast med tre små kastespyd. Slike [[tiraljør|lette tropper]] var vanlige i [[antikkens Hellas]].]]
Et '''kastespyd''' er et [[spyd]] som er ment brukt til å kastes, i stedet for å stikke med som en [[lanse]]. Kastespyd ble mye benyttet i [[antikken]], fram til det ble utviklet kraftige nok buer til at en pil kunne gjøre like stor skade som et kastespyd. Kast med spyd var en viktig del av den militære opplæringen både i [[antikkens Hellas|Hellas]] og [[Romerriket]], og [[spydkast]] er fortsatt en klassisk øvelse i de [[Olympiske leker]].<ref>{{Kilde www|tittel=The history of javelin throwing|url=http://www.nemethjavelins.hu/history|utgiver=Nemeth javelins|besøksdato=2016-08-13|arkiv-dato=2016-12-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161204121346/http://www.nemethjavelins.hu/history|url-status=yes}}</ref>

Kastespyd er et av de eldste våpnene i menneskets arsenal. Det er funnet flintspisser fra kastespyd som er 280&nbsp;000 år gamle i Etiopia.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hutchings & al.|tittel=Earliest Stone-Tipped Projectiles from the Ethiopian Rift Date to >279,000 Years Ago|publikasjon=PLOS One|utgivelsesår=2013|url=http://journals.plos.org/plosone/article?id=10.1371/journal.pone.0078092|besøksdato=2016-08-13}}</ref> Flere trespyd med ildherdet tupp er funnet ved [[Schöningen]] i [[Tyskland]] og er rundt 400&nbsp;000 år gamle og har trolig vært laget av [[neandertaler]]e eller ''[[Homo heilelbergensis]]''.<ref>Thieme H. (2007): Der große Wurf von Schöningen: Das neue Bild zur Kultur des frühen Menschen,  i Thieme H. (red.) 2007: Die Schöninger Speere – Mensch und Jagd vor 400 000 Jahren. side 224-228 Konrad Theiss Verlag, Stuttgart ISBN 3-89646-040-4</ref> For å øke rekkevidden på våpnene har flere kulturet utviklet [[atlatl|kastetre]].

I antikken bruke greske tropper ofte egne soldater, kalt [[peltast]]er som overøste fienden med små, lette kastespyd.<ref>*Best, J.G.P. (1969); Thracian Peltasts and their influence on Greek warfare.  Wolters-Noordhoff, Groeningen</ref>
Romerske soldater kastet dem på fienden like før de gikk inn i nærstrid. Disse kastespydene ble kalt [[pilum]] og hadde en spesiell konstruksjon med en lang uherdet shank bak spissen som bøyde seg når spydet traff målet eller bakken, slik at motstanderne ikke kunne kaste dem tilbake. Senere utviklet de en lettere variantr kalt en [[spiculum]], og en kort kastepil kalt en [[plumbata]].

I Norden ble det benyttet av vikingene, og det ble blant annet sagt at vikingkongen [[Olav Tryggvason]] (963-1000) kunne kaste to spyd samtidig, men han gjorde nok aldri dette i strid, da kraften og rekkeviden hadde vært for dårlig.

==Referanser==
<references/>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Spyd]]
[[Kategori:Blankvåpen]]
[[Kategori:Romersk militærvesen]]