Redigerer Kastellorizo

{{Infoboks øy
|navn = Kastellorizo
|bilde = Kastelorizo Hafen.jpg
|bildetekst = Havna på Kastelorizo
|lokaltnavn = Καστελλόριζο
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = [[Dodekanesene]]
|areal = 11.987
|høyestepunkt = –
|høyde = 273 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' periferier|Periferi]]
|landregion = [[Sørlige egeiske øyer]]
|landstørsteby = Kastelorizo
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 492
|befolkningsår = 2001
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 36.09
|lengdegrad = 29.35
|koordinatregion = 
|zoom = 7
}}
'''Kastellorizo''' ([[gresk]]: Καστελλόριζο, ''Kastellorizo'', offisielt Μεγίστη, ''Megisti''; [[tyrkisk]]: ''Meis''; [[italiensk]]: ''Castelrosso'') er en [[Hellas|gresk]] øy som ligger rett utenfor den tyrkiske kysten omtrent halvveis mellom [[Rhodos]] og [[Antalya]]. Administrativt tilhører den [[Dodekanesene]], selv om den ligger langt unna resten av øygruppen. [[Geografi]]sk utgjør den en egen gruppe på tre greske øyer, [[Ro (Hellas)|Ro]] vest for seg og [[Strongyli Kastellorizou|Strongyli]] i øst (og som er det aller østligste punktet i Hellas), men det er kun Kastellorizo som egentlig er bebodd, selv om det finnes en militærforlegning på Ro. Øya er også kjent fra filmen ''[[Jeg elsker soldater - Mediterraneo]] '' ([[1991]]), som utspiller seg på øya.

Øya er lokalisert i den østlige delen av [[Middelhavet]], omtrent 2&nbsp;km utenfor sørkysten av [[Tyrkia]], rundt 570&nbsp;km sørøst for [[Athen]] og 125&nbsp;km øst for [[Rhodos]], omtrent halvveis mellom Rhodos og [[Antalya]], og 280&nbsp;km unna [[Kypros]].<ref name="be131">Bertarelli, 131</ref> Kastellorizo er som Ro og Strongyli en del av den regionale enheten Rhodos.

Betydningen av det offisielle navnet ''Megisti'' (Μεγίστη) er «størst», og den er også den største av de tre greske øyene i området, men er i seg selv kun 11,987&nbsp;km² i arealet og den minste av de bebodde øyene i Dodekanesene.<ref name="be131" />

== Navnet og etymologi ==
Øyas offisielle navn, Megisti (Μεγίστη), er sjelden benyttet på gresk. Dens tradisjonelle navn, Kastellorizo (Καστελλόριζο), er langt mer vanlig. Det er flere hypoteser om opprinnelsen til det sistnevnte navnet som er antatt å ha sin opprinnelse fra den [[Østromerriket|bysantinske]] epoken. ''Kastello'' er avledet fra det [[latin]]ske ordet ''castellum'' som har betydningen «liten festning», og dette ordet, i dens greske form, ble benyttet jevnlig av de bysantinske grekere. Det er en del diskusjon om navnets andre del. Argumentene er sentrert rundt de følgende mulige opprinnelsene til ordet ''-rizo'':

#''-rizo'' er avledet fra det [[italiensk]]e ordet ''rosso'' i betydningen «rød», enten fra den rødlige fargen på øyas klipper, eller fra den rødlige fargen på festningen i solnedgangen, eller fra fargen på våpenskjoldet til stormesteren av [[Malteserordenen|ridderordenen på Rhodos]], Juan Fernández de Heredia, som henger over festningens port. Disse argumentene generelt avvist da klippene på øya ikke er rødlig av farge og navnet Kastellorizo er langt eldre enn ridderordenen;<ref name="be131" /> eller
#''-rizo'' er en forvanskning av ordet ''Rhoge'', en av benevnelsene fra [[oldtiden]] av den nærliggende øya Ro. Om det er riktig er øyas moderne navn faktisk et amalgam (blanding) av den adskilte øyas navn ''Castello'' og ''Rhoge''; eller
#''-rizo'' er det faktiske greske ordet ''rizon'' som har blitt bevart i århundrenes løp, og har betydningen «rot», som forsket av den greske historikeren I.M. Hatzifotis (1996), til å uttrykke «trerøtter» ved lavberget hvor festningen ble bygd.

Øya har hatt flere ulike navn i sin historie, inkludert ''Kastellorizo'' ([[gresk]]), ''Castellorizo'' (gresk med italiensk staving), ''Castelrosso'' (italiensk i betydningen «Rød festning»), ''Chateau Rouge'' ([[fransk]] oversettelse av det italienske navnet) og [[tyrkisk]]e ''Meis'' eller ''Kızılhisar'', det førstnevnte en avledning av øyas offisielle navn på gresk, det sistnevnte har betydningen «Rød festning», en oversettelse av det italienske navnet.

== Geografi og geologi ==
[[Fil:Kastelorizo-nb.svg|thumb|left|Kart over den greske øygruppen, Kastellorizo i midten, og det tyrkiske fastlandet i nord.]]
Kastellorizo er (med unntak av naboøya Strongyli) den greske øya som ligger lengst øst, og er lokalisert i østlige Middelhavet. Den ligger rundt 2&nbsp;km fra den tyrkiske kystbyen [[Kaş]] (gresk: ''Andífli'', tilsvarende den antikke greske byen ''Antiféllos'') i [[Anatolia]] ([[Lilleasia]]), mer eller mindre halvveis mellom Rhodos og Antalya. Kypros er rundt 280&nbsp;km i sørøst. Øya er seks km lang og 3&nbsp;km bred, og har en overflateareal på 9,2&nbsp;km². Den har en triangulær form, og orientert fra nordøst til sørvest. Øya har tre spisser (kapp): Agios Stefanos (nord), Nifti (øst) og Pounenti (sørvest); mellom de første to er den bred og innbydende bukt, og som er øyas hovedhavn. Her ligger også den eneste byen på øya. Kapp Agios Stefanos ligger nærmest det tyrkiske fastlandet. Kapp Nifti ligger noe lengre unna kysten.

Øya er fjellrik med høy og bratt kystlinjer, noe som er vanskeligere å ankomme fra vest. Jorden er sammensatt av [[kalkstein]] og produserer kun små mengder med [[oliven]], [[drue]]r og [[bønne]]r. På øya er den ingen vannkilde. Kommunen Megísti omfatter begge de nevnte øyene Ro og Strongyli som offisielt har befolkning på 15 og 9, men i førstnevnte tilfelle består hovedsakelig av en liten militær garnison. Det finnes også noe små ubebodde småøyer eller holmer. Totalt har kommunen et landareal på 11 987&nbsp;km².

Øyas geologi er bortimot utelukkende kalkstein som ble lagt ned ved [[mesozoikum]] (jordens mellomalder) og [[kenozoikum]] (jordens nytid). Grunnet mangelen på betydelig [[Planter|flora]] som dekker øya, viser landskapet mange trekk på [[Karst-topografi|karstlandskap]], en [[geologi]]sk landskapsformasjon dannet gjennom oppløsning av løselig grunnfjell. Av den grunn er det et antall kjente [[Grotte|havgrotter]] på øya, inkludert den såkalte Blågrotten som er langt større enn en tilsvarende grotte av samme navn på [[Capri]]. Utforskning som ble foretatt i 2006 av medlemmer av SELAS, en gresk forening for huleutforsking, har avslørt vertikale grotter i mange deler av øya. Den dypeste funnet så langt ble undersøkt på en dybde av -60 meter i mars 2006 og vil bli ytterligere utforsket senere av samme forening.<ref>[http://www.greeklodgings.gr/eng/kastellorizo/eng_kastellorizo.html «Kastellorizo Island»] {{Wayback|url=http://www.greeklodgings.gr/eng/kastellorizo/eng_kastellorizo.html# |date=20130218141106 }}, generell info</ref><ref>[http://www.selas.org/index.php/e-mainmenu75/doc_download/62-2006.html Δήμος Μεγίστης, Μάρτιος 2006 - ΣΕΛΑΣ]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), SELAS huleutforskning</ref>

== Beskrivelse av øya ==
[[Fil:Castelorizon.jpg|thumb|Byen Kastellorizo]]
[[Fil:Kastellorizo panorama 1.jpg|thumb|Panorama av byen Kastellorizo]]
Husene i byen er smale og preget av balkonger av tre og anatoliske vinduer.<ref name="be133">Bertarelli, s. 133</ref> Bak havneområdet er det fortsatt mange hus som er i [[ruiner]]. Ankomsten til havnen som er på den østlige siden av øya, står minnet av guvernørbygningen, ''palazzina della delegazione'', på en etasje, reist i [[1926]] av den italienske arkitekten Florestano Di Fausto, som også tegnet en del betydningsfulle bygninger på Rhodos.<ref name="be132">Bertarelli, s. 132</ref>

Ved siden av er øyas tidligere [[Det osmanske rike|osmanske]] [[moske]] som er datert til andre halvdel av [[1700-tallet]] og som nå har blitt restaurert og gjenåpnet i 2007 som et [[museum]]. Derfra begynner byens kai, som går langs alle de tre sidene av havnen. Den sentrale torvet, ''Plateia Ethelondon Kastellórizou'', ligger som midtpunkt på den østlige siden, nær skipsdokken. På motsatt side av havnen er det et godt utsyn fra denne til Pera Meria, den vestlige kaien, og klostrene Profitis Elías og Aghia Triadha. Den førstnevnte er i dag en militærbase.

Overfor havnen på den østlige siden er det en gangvei som leder til middelalderfestningen til ridderorden fra [[1300-tallet]]. Av den som gjenstår er forsvarsmuren, deler av en kvadratisk tårn, levninger av et sylindrisk tårn i østlige hjørne, og mot havet er det enda et sylindrisk tårn.<ref name="be134">Bertarelli, s. 134</ref> En [[dorisk]] inskripsjon, hogd inn i fjellet, bevitner om at det engang har eksistert en tidligere [[festning]] her i [[antikken]]. På innsiden av tårnet er det en tildekket cisterne (vannbeholder).<ref name="be134" />

Ved å gå opp trappene på østsiden av byen kommer man til forstaden Horafia hvor det er en plass omgitt av kirken til Agios Yeorgios ([[1906]]) med en høy koppel av [[Bysantinsk arkitektur|bysantinsk]] type og katedralen til Agios Konstandinos og Eleni ([[1835]]). Den har tre [[midtskip]] inndelt av monolittiske granittsøyler som er tatt fra tempelet til [[Apollon|Apollon Lykios]] i [[Patara]] i [[Lykia]] (Anatolia).<ref name="be133" /> Søylene holder opp ogivale buer. Ytterligere øst er det en liten bukt som heter Mandraki og som er øyas andre havn.

Vest for byen bortenfor øyas øverste punkt, kjent som Vigla (270 meter), står Paleokastro (gammelfestningen), øyas antikke [[akropolis]]. Denne befestede høyden har [[Klassisk tid|klassisk]] opprinnelse: dens plan er rektangulær og måler 60 x 80 meter. Inngravert på festningens fundament er det også her en dorisk inskripsjon som er datert tilbake til 300- eller 200-tallet f.Kr. med en referanse til ''Megiste'' (det antikke navnet på Kastellorizo) og dens avhengighet til Rhodos. På østsiden er den levninger av en porthvelving, [[propyleene]].

== Transport ==
Øya er forbundet med Rhodos med en [[ferge]]forbindelse og har også en liten flyplass; [[Kastellorizo flyplass]]. Kastellorizo har 4 båter til [[Kaş]] i Tyrkia. Det er en liten busstjeneste på Kastellorizo som hovedsakelig frakter turister til og fra flyplassen.

== Øygruppen mellom Kastellorizo og Tyrkia ==
Det er mange småøyer og holmer i området; Volos, rett ved den tyrkiske byen Kalkan (på gresk Kalamaki), Okendra, Furnakia, Prassonisi, Rho, Tragonera, Marathi, Strongili, Dhassia, Alimentaria, Kekova, foruten mange holmer og skjær.<ref name="be134" /> Den viktigste av disse småøyene er [[Kekova]] (og kalt for Caravola), og er ikke bosatt, og som har et areal på 4,5&nbsp;km² og ligger mot den tyrkiske landsbyen Kaleköy (i antikken den greske landsbyen Simena). Alle disse småøyene var et stridsemne mellom Italia (som hadde okkupert og gjort krav på [[Dodekanesene]]) og Tyrkia fram til 1932. I henhold til den italiensk-tyrkiske avtalen av 1932 ble alle disse småøyene gitt til Tyrkia, unntatt Ro og Strongili.

== Historie ==
=== Eldste tider ===
[[Fil:Kaş theatre Kastellorizo 680.jpg|thumb|Det antikke teater i Kaş med utsyn ut mot Kastellorizo]]
Ved at øya ligger nær kysten av Anatolia har den vært bosatt siden de eldste tider. [[Arkeologi]]ske funn viser en [[steinalder]]bosetning i [[neolittisk tid]].<ref name="Kastelorizo2">[http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10423 «History»] {{Wayback|url=http://www2.egeonet.gr/forms/fLemmaBodyExtended.aspx?lemmaID=10423 |date=20180406040355 }}, ''Kastelorizo'', Νησιά, Δωδεκάνησα</ref>
Det er funnet levninger av [[kyklopisk mur]], ett murverk av store, grovt tilhugget steiner som er satt sammen i uregelmessig form, noe som vitner om en senere bosetning av ''pelasgoi'', [[pelasgere]], et folk fra Egeerhavet.<ref name="history">[http://www.kastellorizo.de/about.html «The history of Kastellorizo»], ''Kastellorizo.de''</ref> I [[Mykene|mykensk]] og [[minoisk kultur|minoisk tid]] hadde øya utviklet handelsforbindelser med [[Kreta]] og dens havn var blitt en mellomstasjon for minoernes handel med [[Kypros]], bevitnet ved funn som i dag er i det arkeologiske museum i [[Athen]].<ref name="history" />

Siden kom [[Dorere|doriske]] [[grekere]] til øya, og i henhold til senere romerske historikere var det disse som ga øya navnet Megisti («Største»), antagelig for at Kastellorizo var den største blant øyene i områdene. Øya hadde sin egen sivilisasjon i henhold til funn i form av doriske inskripsjoner, graver, murer og levninger av tempelet til [[Apollon|Apollon Megisteas]]. Innbyggerne deltok i [[Trojakrigen]] sammen med de andre øyene i [[Dodekanesene]], og ble senere alliert av [[Athen]] i kampen mot perserne.<ref name="Megisti">[http://www.megisti.gr/en/kastHistory.html Municipality of Megisti] {{Wayback|url=http://www.megisti.gr/en/kastHistory.html |date=20130617122456 }}</ref> Sammen med dorere var det også bosetning fra [[Lykia|lykere]], et innfødt folk fra vestkysten av [[Anatolia]], og den lykiske graven fra 300-tallet f.Kr. er en av de mest imponerende monumentene på øya.<ref name="history" />

Øya var underlagt en ''epistatai'', en hærfører fra [[Rhodos]],<ref>[http://referenceworks.brillonline.com/entries/brill-s-new-pauly/epistatai-e333280 Epistatai], Brill’s New Pauly</ref> og Sosikles sønn av Nikagoras, epark (stattholder) og hærfører fra Rhodos, bygde øyas [[festning]] i samme periode. I henhold til den romerske historikeren [[Titus Livius]] hadde Kastellorizo blitt uavhengig i 333-304 f.Kr., og ble preget mynter i denne tiden.<ref name="Kastelorizo2" />

Øya kom deretter inn under [[Perserriket|persisk]] overherredømme, og fra midten av 300-tallet f.Kr. og fram til romersk tid var den en frihavn uten skattelegging grunnet sin strategiske posisjon og lune havn.<ref name="Kastelorizo2" /> Romerne erobret også Kastellorizo da Rhodos og Anatolia ble underlagt [[Romerriket]].

=== Bysantinsk tid ===
[[Fil:Kas and Kastelorizo by Piri Reis.jpg|thumb|Historisk kart over Kastellorizo ved [[Piri Reis]], første halvdel av 1500-tallet.]]
I [[Østromerriket|bysantinsk tid]] ble underlagt provinsadministrasjonen og eparkiet ''provincia insularum'' («øyprovinsene»), som alle de andre øyene i nærheten av Rhodos, og ble senere underlagt ''theme'' (provinsen) Kibyrrhaiotai. Kunnskapen om denne tiden er meget knapp, og det er mulig at hovedbosetningen var ved Paleokastro, unna sjøkanten. Noe keramikk fra tidlig på 1200-tallet ble funnet i lasten på et skipsvrak, og antyder øyas fortsatte betydning som handelsstasjon. Det er i dag utstilt på Kastellorizos museum.<ref name="history" />

I [[1306]] ble øya overtatt av [[Malteserordenen|hospitallerordenen]] eller sanktjohannesridderne fra [[Jerusalem]], et [[korsfarer]]orden som siden ble kjent som [[malteserordenen]]. De bygde en ny festning på ruinene av den gamle, ''Castel Rosso''. Av det som en gang var en av de sterkeste festningene i Egeerhavet, gjenstår det i dag deler av vollgravene, forsvarsmurene og deler av tårnene. Det er også et lite museum i festningen. Det synes som under denne tiden var Kastellorizo også et egnet sted for landsforviste og som fengsel for ulydige riddere. Innbyggerne drev i stor grad som sjøfolk.<ref name="history" />

I 1440 erobret [[muslim]]ene fra [[mamelukk]]iske Egypt, ledet av sultan [[Djemal-el-din]],<ref name="be131" /> Festningen ble ødelagt, bosetningen lagt i ruiner og folket ført bort til [[slave]]ri. Øya ble ti år senere gjenerobret av [[Alfonso V av Aragón]], [[Kongedømmet Napoli|konge av Napoli]], som i [[1461]] gjenoppbygde festningen og utplasserte en guvernør på øya. Napoli behold besittelsen fram til [[1512]] da den ble erobret av den [[Det osmanske rike|osmanske]] sultan [[Suleiman I den store|Suleiman]].<ref name="be131" /> Under tyrkisk-osmansk overherredømme ble det betalt en egen straffeskatt årlig som ikke-muslimer, ''maktou'', men øya kunne beholde egen religion, språk og tradisjoner.<ref name="Megisti" />

Den 22. september [[1659]], under krigen om [[Kreta]], ble øya erobret av [[republikken Venezia]] og festningen ble ødelagt atter en gang. Osmanene greide ta øya tilbake på nytt. Mellom [[1828]] og [[1833]] deltok Kastellorizo med de greske opprørerne mot den muslimske undertrykkelsen. For sikkerhets skyld sendte mennene sine kvinner og barn til de gresk øyene [[Kárpathos]], [[Kasos]] og [[Amorgos]].<ref name="history" /> Mot slutten av [[den greske selvstendighetskrigen]] (1821–1829) havnet øya igjen inn under [[Det osmanske rike]].<ref name="be131" />

=== Moderne tid ===
[[File:Kastellorizo-stamp1.jpg|thumb|Ulike frimerker med motiv fra Kastellorizo.]]
[[Fil:Kastellorizo Greece.jpg|thumb|En eldre innfødt kvinne på øya, 2008.]]
I [[1912]], under [[den italiensk-tyrkiske krig]], ble øyboerne bedt av Giovanni Battista Ameglio, kommandant av de italienske okkupasjonsstyrkene på Rhodos, om å la øya bli underlagt Italia. Det ble avvist, og den 14. mars 1913 tok befolkningen den tyrkiske guvernøren og den lokal tyrkisk-osmanske garnisonen til fange, og erklærte deretter en provinsregjering.<ref name="be132" /> I august det samme året sendte den greske regjering fra [[Samos]] en egen provinsguvernør støttet av soldater, men også disse ble forvist av befolkningen den 20. oktober 1915. Den 28. desember 1915 okkuperte den [[Frankrike|franske]] marinen, ledet av krysseren «Jeanne d'Arc», øya på vegne av en lokal profransk fraksjon som fryktet tyrkiske straffereaksjoner. Franskmennene blokkerte en annen landgangsforsøk den samme dagen av en gresk gruppe fra [[Evzones]].<ref name="be132" /> Tyrkisk kystbatterier svarte på den franske okkupasjonen ved å skyte mot øya og i [[1917]] lyktes det å senke den britiske krigsskipet «HMS Ben-my-Chree». I [[Freden i Sèvres]], en fredsavtale etter [[den første verdenskrig]] mellom [[Det osmanske riket]] og [[De allierte (første verdenskrig)|de allierte]] [[10. august]] [[1920]], ble øya gitt til [[Italia]] og den italienske marinen overtok den fra franskmennene den 1. mars 1921,<ref name="be132" /> men avtalen ble aldri ratifisert. [[Lausannetraktaten]] bekreftet det italienske kravet på Kastellorizo, og øya, under det italienske navnet Castelrosso, ble deretter integrert i besittelsen til ''Isole Italiane dell'Egeo'' («de italienske egeiske øyene»).

[[1932-konvensjonen]] mellom Italia og Tyrkia som definerte sjøgrensen mellom de to maktene overlot alle øyene i den lille øygruppen rundt Kastellorizo, unntatt Ro og Strongili, til Tyrkia. I løpet av 1930-tallet ble Kastellorizo benyttet som stoppested for franske og britiske sjøfly. Under [[den andre verdenskrig]] okkuperte [[Storbritannia|britiske]] kommandosoldater øya den 25. februar 1941 som en del av «Operasjon abstensjon». De italienske styrkene fra Rhodos gjenerobret den noen dager senere. Etter den britiske okkupasjonen i frykt for en tysk invasjon, flyktet en del av øyboerne til [[Gaza]] i [[Palestina (område)|Palestina]].<ref name="haaretz.com">[http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/gaza-bound-ship-carrying-pro-palestinian-activists-sets-sail-from-greece-1.373601 «Gaza-bound ship carrying pro-Palestinian activists sets sail from Greece»]</ref> Øya var under krigen en betydelig militærbase. Etter at Italia kapitulerte til [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]] den 8. september 1943 ble Kastellorizo igjen okkupert av allierte styrker og forble på alliertes hender for resten av krigen.

Den 17. oktober 1943 bombet tyske bombefly øya og førte til omfattende skader som tvang mange av beboerne til å forlate den. I 6. juli 1944 ble det brann i en brenseltank som spredte seg til et ammunisjonslager, og førte til at halvparten av alle hjemmene på øya ble ødelagt.<ref name="Kastelorizo2" />

I løpet av den første halvdelen av [[1900-tallet]] var det mange av øyboerne som utvandret, delvis grunnet de politiske ustabile situasjonen grunnet de etterfølgende okkupasjonene fra fremmede makter, delvis grunnet [[jordskjelv]]et i 1926, og til sist den store brannen i 1944. Mange flyttet til [[Australia]] hvor de etablerte et blomstrende gresk samfunn. I dag er øyas befolkning på noen få hundrer mens det i [[Perth (Australia)|Perth]] i Australia er det rundt 10 000 etterkommere fra Kastellorizo.<ref name="Kastelorizo2" />

Kastellorizo ble gitt tilbake til [[Hellas]] i [[Paristraktatene (1947)|Paristraktatene]] i [[1947]]. I mai 1945 var øya fortsatt under britisk administrasjon, men den 5. september 1947 ble praktisk underlagt gresk administrasjon. Øya ble formelt en del av Hellas den 7. mars 1948 sammen med de andre øyene i Dodekanesene. Øyene har blitt mer populære i senere år blant [[turist]]er som er på jakt etter isolerte greske øyer, men også takket være den italienske filmen ''[[Jeg elsker soldater - Mediterraneo]] '' ([[1991]]), som utspiller seg på øya, og som vant [[Oscar for beste fremmedspråklige film]]. Kastellorizo er det eneste området innenfor den [[europeiske union]] hvor [[solformørkelsen 29. mars 2006]] var synbar i sin helhet.<ref>[https://archive.today/20121205055317/sunearth.gsfc.nasa.gov/eclipse/SEmono/TSE2006/TSE2006.html Informasjon om solformørkelsen ved NASA]</ref>

Alle de tre nevnte greske øyene er truet av Tyrkia da de forhindrer tyrkisk [[Eksklusive økonomiske soner|eksklusiv økonomisk sone]] ut i [[Middelhavet]]. Selv om ikke Hellas ennå har krevd det, til tross for nasjonal eierrett, har øyene fått fornyet betent politisk betydning, særlig med tanke på framtidige gassrørledninger til [[Europa]] og utnyttelse av olje og gass.<ref>[http://www.defencegreece.com/index.php/2012/02/kastelorizo-mediterranean-flashpoint/ «Kastelorizo – Mediterranean Flashpoint?»]</ref>

== Demografi og økonomi ==
[[Fil:Castellorizo3.jpg|thumb|I slutten av 1900-tallet har Kastellorizo fått en liten turistindustri.]]
Befolkningen og økonomien nådde sitt høydepunkt mot slutten av [[1800-tallet]] med en beregnet befolkningen på opp til 10 000 mennesker. På den tiden var Kastellorizo fortsatt den eneste trygge havnen langs ruten Makri (dagens [[Fethiye]]) i Tyrkia og [[Beirut]] i [[Libanon]].<ref name="be132" /> Øyas seilskip drev handel med produkter fra Anatolia som kull, tømmer, og bark, mot varer fra Egypt som ris, sukker, kaffe, tekstiler og garn, og fraktet korn fra Anatolia til Rhodos og Kypros. På øya var det også en stor produksjon av trekull som var ettertraktet i [[Alexandria]] hvor det ble benyttet i vannpiper. Også fiskeindustrien, hovedsakelig svamp, var også viktig.<ref name="be132" />

På begynnelsen av 1900-tallet satte en økonomisk nedgang inn, akseptert av tilbakegangen i Det osmanske rike og deportasjonen av grekere i Tyrkia i [[1923]]. På slutten av 1920-tallet hadde befolkningen på Kastellorizo dalt til rundt 3000 mens rundt 8000 innbyggere hadde funnet sett et nytt liv i utlandet, hovedsakelig i [[Australia]], [[Egypt]], [[Hellas]] og [[USA]].<ref name="be132" /> Særlig i byene [[Perth (Australia)|Perth]] og [[Sydney]] i Australia har mange etterkommere fra Kastellorizo hvor de er kjent som «kazzies». På denne tiden hadde byen rundt 730 hus mens 675 allerede var tomme og mange lå forfalne.<ref name="be132" />

I henhold til folketelling av 2011 er befolkningen på 492 og de fleste lever i byen Megísti. Kommunen omfatter også øyene Ro og Stroggyli som begge har ikke en fast bosetning, skjønt det er en liten militærforlegning på Ro.

== Kultur ==
På navndagene til sankt Konstantin og sankt Helena gjorde barna opp store bål som ble kalt for «kalabounes» mens det på navndagen for profeten [[Elia]] var det mange av øyboerne som hoppet i havet med fulle klær mens de ropte navnet på helgenen og oppmuntret andre om å gjøre det sammen.<ref name="Kastelorizo2" />

Kastellorizo hadde mange stedegne tradisjoner. Kvinnenes kjoler var av minst tre typer og var gjort av fargerike tekstiler og de benyttet tallrike halsbånd, brystnåler, øreringer og andre smykker som var gjort av gamle gullmynter fra Venezia eller fra bysantinsk tid.<ref name="be132" /> Det var forskjeller i kvinnedraktene til piker, ugifte kvinner og gifte kvinner.

== Vennskapsbyer ==
Kastellorizo har følgende [[vennskapsby]]er:{{tr}}

* {{Flagg|Australia}} [[Perth (Australia)|Perth]] i vestlige [[Australia]]
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Antalya]] i [[Tyrkia]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bertarelli, L.V. (1929): ''Guida d'Italia'', bind XVII. Milano: Consociazione Turistica Italiana.
* Pappas, Nicholas (1994): ''Castellorizo: An Illustrated History of the Island and its Conquerors''. Sydney: Halstead Press.
* Hatzifotis, I.M. (1996): ''Kastellorizon''. Athens: Topio Publications.
* Pappas, Nicholas (2002): ''Near Eastern Dreams: The French Occupation of Castellorizo 1915–1921''. Sydney: Halstead Press.
* [http://www.selas.org/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=62&Itemid=30 Report of SELAS Caving Club expedition to Kastellorizo] {{Wayback|url=http://www.selas.org/index.php?option=com_docman&task=doc_download&gid=62&Itemid=30 |date=20111119003523 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130409015813/http://castellorizohistory.com/literature.htm Litteratur om og fra Kastellorizo]
* [https://web.archive.org/web/20130409135857/http://www.kastellorizo.com.au/culture/customs Kastellorizian Associatrion of Victoria, Australia]
* [http://www.kastellorizo.net/ Kastellorizo.net]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dodekanesene]]
[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kommuner i Hellas]]