Redigerer Kassandra

{{Infoboks gud
|navn= Kassandra
|bilde= Solomon Ajax and Cassandra.jpg
|bildetekst= «Kassandra røves av Ajax»,<br />maleri av Solomon Joseph Solomon, 1886
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Κασσάνδρα
|foreldre= [[Priamos]] og [[Hekabe]]
|søsken= [[Hektor]], [[Polyxene]], [[Paris (mytologi)|Paris]], [[Troilos]], [[Helenos]].
|make= 
|barn= 
|aspekt= Spådom, [[synsk]]
|bosted= [[Troja]]
|symboler= Krans, laurbærstav
|tekster= [[Homer]]<br />[[Aiskhylos]]<br />[[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]
|andremytologier= 
}}
'''Kassandra''' ([[gresk]]: Κασσάνδρα)<ref>Også kalt for Aleksandra, jf. Pausanias. iii. 19. § 5, 26. § 3</ref> var i [[gresk mytologi]] datter av trojanske kong [[Priamos]] og dronning [[Hekabe]]. Hun var således søster til [[Hektor]], [[Polyxene]], [[Paris (mytologi)|Paris]] og Troilos, og tvillingsøster av [[Helenos]].

Betatt av hennes skjønnhet tilbød [[solgud]]en [[Apollon]] henne evne til se inn i fremtiden, og hun aksepterte gaven med glede; men da hun deretter avviste hans erotiske tilnærmelser, tok Apollon [[hevn]]. Han kunne bare tatt gaven tilbake, men i stedet dømte han Kassandra til å gi presise [[spådom]]mer, men aldri bli trodd. Dermed tilhører hun både den episke tradisjonen og [[tragedie]]n. Hun har gitt navn til det moderne begrepet «kassandrakomplekset», dvs. en sterk overbevisning om å ha rett, til tross for at ingen tror på en. Kassandrakomplekset, også kalt syndrom, dilemma, forbannelse og lignende, benyttes innenfor [[psykologi]], [[politikk]], [[vitenskap]], [[filosofi]] og [[litteratur]] siden i alle fall [[1949]] da den franske filosofen Gaston Bachelard introduserte begrepet.<ref>Bachelard, Gaston (1949): ''Le Rationalisme appliqué'', PUF, Paris</ref>

== Etymologi ==
[[Hjalmar Frisk]]<ref>Frisk, Hjalmar (1954–1972): ''Griechisches Etymologisches Wörterbuch'', Heidelberg, tre bind,</ref> noterer «uforklarlig etymologi», og siterer «forskjellige hypoteser» funnet hos rekke filologer<ref>som Wilhelm Schulze, ''Kleine Schriften'' (1966), 698, J. B. Hoffmann, ''Glotta'' '''28''', 52, Edgar Howard Sturtevant, ''Class. Phil.'' '''21''', 248ff., J. Davreux, ''La légende de la prophétesse Cassandre'' (Paris, 1942) 90ff., og |Albert Carnoy, ''Les ét. class.'' '''22''', 344., og Albert Carnoy, Les ét. class. 22, 344.</ref> R. S. P. Beekes<ref>Beekes, R. S. P. (2009): ''Etymological Dictionary of Greek'', Brill, s. 654</ref> siterer García Ramóns avledning av navnet fra det [[urindoeuropeisk]]e rotordet ''*(s)kend-'', «løfte».
[[Fil:Cassandra1.jpeg|thumb|«Kassandra», maleri av [[Evelyn De Morgan]] (1898, London); foran det brennende [[Troja]] som utløser hennes galskap.]]
== Mytens mangfold ==
=== Apollons prestinne ===
Kassandra var vakrest av Priamos' døtre, men betraktet som vanvittig etter at hun pådro seg Apollons vrede ved å avvise hans tilnærmelser. 

I én versjon av [[myte]]n gikk Kassandra med på å ha sex med guden i bytte for spådomsgaven, men brøt deretter sitt løfte. Som straff ble hun ikke trodd når hun forutså fremtiden. Denne versjonen ble fortalt av [[Aiskhylos]] i tragedien ''Agamemnon'': «Å, men han kjempet for vinne meg, pustet glødende kjærlighet mot meg...Jeg brøt mitt ord...Alltid siden kunne jeg ikke overbevise noen om noe.»''<ref>Oversatt fra [http://www.theoi.com/Text/AeschylusAgamemnon2.html Aeschylus, Agamemnon 2] {{Wayback|url=http://www.theoi.com/Text/AeschylusAgamemnon2.html |date=20141207120512 }}, ''Theoi Project''</ref>
[[Fil:Woodcut illustration of Cassandra's prophecy of the fall of Troy (at left) and her death (at right) - Penn Provenance Project.jpg|thumb|left|Tresnitt av Kassandras profeti av Trojas fall (venstre) og hennes død (høyre), fra en tysk oversettelse Heinrich Steinhöwel av [[Boccaccio]]s ''De mulieribus claris'', trykt i Ulm ca. 1474.]]
=== Den tvilsomme gave ===
Kassandra tjente som Apollons prestinne og hadde tatt et hellig løfte om [[kyskhet]] for resten av livet.<ref name="Euripides">[[Evripides]]: ''Trojanerinner'', [http://archive.org/stream/thetrojanwomenof10096gut/10096.txt engelsk utgave], Archive.org</ref> Aiskhylos lar henne spå om [[Klytaimnestra]]s svik, som ble hennes egen undergang, og hun jamrer over at Apollon har ødelagt henne. Hans todelte gave ble en kilde til evig smerte. Kassandra ble opplevd som en løgner og vanvittig av både sin familie og folk i [[Troja]]. I en del versjoner av myten ble hun stengt inne i palasset på sin fars ordre. Han ønsket å bli informert om datterens «profetiske ytringer».<ref name="illinois1">[http://www.english.illinois.edu/maps/poets/a_f/bogan/classical.htm «Cassandra in the Classical World»] {{Wayback|url=http://www.english.illinois.edu/maps/poets/a_f/bogan/classical.htm |date=20190511232901 }}. ''English.illinois.edu''</ref> Imidlertid kjente [[Homer]] ikke til at hun ble innelåst, og i ''[[Iliaden]]'' synes hun å være fri til gå dit hun ville.<ref>Homer: ''Iliaden'', sang 24, 700; sammenlign med [[Ovid]], 11, 421ff</ref> Hun ble drevet til sinnssykdom i de versjonene der hun holdes innestengt. I de andre ble hun ansett som misforstått. [[James George Frazer]] har referert til en alternativ årsaksforklaring fra en del [[skolia]]er om at Kassandra og hennes tvillingbror Helenos som barn ble etterlatt sovende i Apollons tempe. De falt i søvn, og våknet neste morgen da noen slanger slikket ørene deres slik at de kunne se inn i framtiden.<ref name="maicar1">[http://www.maicar.com/GML/Cassandra.html «Cassandra»], ''Greek Mythology Link''</ref> [[Slange (symbol)|Slanger]] som en kilde for kunnskap er et tilbakevendende tema i gresk mytologi, skjønt tidvis er det evnen til å forstå dyrenes språk framfor profeti.

Kassandra kom med mange spådommer, men bare en av dem festet folk lit til. Hun ble trodd da hun så hvem [[Paris (mytologi)|Paris]] var og kunngjorde at han var hennes bortkomne bror. Det skjedde etter at han hadde søkt tilflukt ved [[Zevs]]' [[alter]] for å unnslippe sine brødres vrede, noe som førte til at han ble gjenforent med familien.<ref name="maicar1" /> Hun forutså at Paris ville røve [[Helena|den skjønne Helene]] og utløse [[Trojakrigen]] og Trojas undergang. Hun advarte ham derfor mot å reise til [[Sparta]];<ref name="maicar1" /> men da han kom tilbake til Troja, så hun at han hadde med seg Helene. Rasende rev hun i Helenes hår og kastet hennes gylne slør, men Trojas folk ga den skjønne Helene en varm velkomst.<ref name="maicar1" />

=== Beilere ===
Koroibos, sønn av Mygdon av Frygia, og Otryonevs kom begge til Troja for å støtte byen under Trojakrigen og for å beile om Kassandras hånd i ekteskap. Homer sier om sistnevnte:
:''Ti med sin lanse han vog Otryonevs, helten som nylig
:''stevnet til Troja fra Kábesos' by ved ryktet om krigen.
:''Uten brudeskatt beilet han nu til den skjønne Kassandra,
:''Priamos' fagreste datter; men lovet det veldige storverk
:''hjem fra Troja med makt å jage akaiernes sønner.''<ref>Homer: ''Ilaiden'', 13. sang, 363-384. P. Østbyes [[oversettelse]], Oslo 1980. Lokaliseringen av Kábesos har siden [[antikken]] vært omdiskutert; kanskje i [[Troas]], skjønt [[stedsnavn]]et Kavissos ligner, lokalisert ved dagens Féres i [[Evros (prefektur)|Evros]].</ref>

Til tross for løfter til Otryonevs, da han ble drept i kamp mot Idomenevs fra [[Kreta]], og Koroibos også døde i kamp, besluttet Priamos å forlove Kassandra til Eurypylos, en sønn av Telefos og en sønnesønn av [[Herakles]]. Det skjedde etter at Telefos hadde sendt en hær fra [[Mysia]] til hjelp for Trojas forsvar.<ref name="illinois1" />
[[Fil:Aias Kassandra Louvre G458.jpg|thumb|Ajax tar Kassandra, tondo av en rødfigur [[kylix]] (drikkebeger), ca. 440-430 f.Kr., [[Louvre]].]]
=== Varslene ===
Kassandra var også den første som så liket av broren Hektor bli ført tilbake til byen. Hun hadde forutsett Trojas ødeleggelse, og hun advarte trojanerne mot grekerne som skjulte seg inne i [[den trojanske hest]], hun forutså også [[Agamemnon]]s død og sin egen, for [[Aigisthos]] og [[Klytaimnestra]]s hånd. Hun forutså også sin mor Hekabes [[skjebne]]r, [[Odyssevs]] ti år lange reise for han kom hjem til sin hustru, og hun forutså også at [[blod]] ville bli betalt med blod, i og med at Aigisthos og Klytaimnestra ville bli myrdet av sine barn [[Elektra]] og [[Orestes (mytologi)|Orestes]]. Ifølge [[Vergil]] forutså hun også at hennes fetter [[Aineias]], sønn av Ankises og gudinnen [[Afrodite]], ville overleve Trojas fall og grunnlegge [[Romerriket]].<ref>Vergil: ''[[Æneiden]]'', [http://classics.mit.edu/Virgil/aeneid.html engelsk utgave] hos ''Internet Classics Archive'', Classics.mit.edu.</ref> Hennes tragedie var at ingen trodde henne.<ref name="Euripides" /> I [[Quintus Smyrnaeus]]' ''Trojas fall'' ([[300-tallet]] e.Kr.) forsøkte Kassandra å advare folket i Troja om at hun hadde forutsett at greske krigere skjulte seg i den trojanske hest mens trojanerne feiret sin antatte seier over grekerne. De trodde henne ikke, skjelte henne ut og fornærmet henne.<ref name="theoi1">Quintus Smyrnaeus: ''Trojas fall'', 12, [http://www.theoi.com/Text/QuintusSmyrnaeus12.html engelsk tekst], Theoi.com.</ref> I fortvilelse grep Kassandra en [[øks]] med den ene hånden og en fakkel med den andre, og styrtet mot trehesten for ødelegge den, men ble stoppet av sine medborgere. Grekerne som skjulte seg inni trehesten, pustet ut, men var skremt over at hun hadde gjennomskuet til deres krigslist.<ref name="theoi1" />

=== Athenes vrede ===
[[Fil:Cassandra prophecies MAR Naples.jpg|thumb|Kassandra (i midten) med høyre hånd spår hun Trojas fall foran sin far Priamos (sittende til venstre), Paris (med gulleplet) og en kriger som lener seg på [[spyd]]et, kanskje Hektor. [[Veggmaleri]] fra [[Pompeii]].]]
Ved Trojas fall søkte Kassandra tilflukt i [[Athene]]s tempel, der hun klamret seg til en trestatue av gudinnen i håp om beskyttelse. Like fullt ble hun [[Voldtekt|voldtatt]] av Ajax den mindre<ref>Strabon, 4. s. 264</ref> ([[tilnavn]]et for å skille ham fra helten [[Ajax (mytologi)|Ajax]], som av samme grunn kalles «den store» eller «den telamoniske Ajax»). Ajax slo gudinnens statue overende og trakk Kassandra med seg.<ref name="maicar1" /> Athene, som først hadde støttet grekerne i å innta Troja, skal ha grått slik av raseri over helligbrøden at hennes bilde i tempelet drønnet så tempelgulvet ristet. Kassandras beiler Koroibos ble drept, for da han så henne bli mishandlet, angrep han forgjeves overgriperen.<ref name="maicar1" /> Ajax hadde begått helligbrøde, ettersom Kassandra hadde søkt [[asyl|tilflukt]] i tempelet, og de som søker guddommen i dets tempel, skal være urørbare; han gjorde det enda verre ved å voldta piken innenfor tempelets vegger.<ref>[https://web.archive.org/web/20140203230234/http://www.fjkluth.com/cassandra.html «Cassandra, Ancient princess of Troy, priestess and Prophetess»]. Arkivert fra [http://www.fjkluth.com/cassandra.html originalen] den 3. februar 2014.</ref>

[[Odyssevs]] krevde av de andre greske lederne at Ajax skulle [[steining|steines]] til døde for å ha opprørt Athene og de andre gudene med sine forbrytelser; men Ajax slapp unna, for ingen våget å legge hånd på ham da han selv påberopte seg beskyttelse ved Athenes alter, og attpåtil hevdet sin uskyld med en [[ed]]. Athene var rasende på grekerne fordi de lot ham gå ustraffet. I stedet straffet hun dem ved å få [[Poseidon]] og [[Zevs]] til å sende stormvær som ramponerte den greske flåten på vei ut fra Trojas strender: «Jeg vil påføre dem en tilbakekomst uten hjemkomst!» sa hun ifølge [[Evripides]].<ref>[[Evripides]]: ''Trojanerinner'', 75</ref> Ajax straffet hun personlig med en forferdelig død. Zevs skal ha rammet hans skip med et lyn, og da Ajax klamret seg til en knaus og skrøt av at selv gudene ikke kunne drepe ham, knuste Poseidon knausen med sin trefork så Ajax druknet.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Ajax_(son_of_Oileus) «Ajax (son of Oileus)»] i: ''Encyclopædia Britannica'', 1911</ref> Da hans lik ble vasket i land på øya [[Mykonos]], kom gudinnen [[Thetis]] og brente det.<ref>Apollodore, R. Scott Smith, Stephen Trzaskoma, & Hyginus (2007): ''Apollodorus' Library and Hyginus' Fabulae: Two Handbooks of Greek Mythology''. Indianapolis: Hackett Pub. 84-85. "5.24-6.6."</ref>

=== Agamemnons slave ===
Da grekerne fordelte [[krigsbytte]]t, tilfalt Kassandra Agamemnon som tok henne som sin [[slave]] og [[frille]]. Mens Agamemnon var i Troja, hadde hans hustru [[Klytaimnestra]] hjemme i [[Mykene]] tatt [[Aigisthos]] som elsker. Han var sønn av [[Thyestes]] og sin egen søster Pelopia, Sammen ble de enige om å drepe Agamemnon. Deretter ble Kassandra tatt av dage. Noen kilder oppgir at hun fikk to tvillingsønner med Agamemnon, Teledamos og Pelops, som også ble drept av Aigisthos.<ref name="Myth">[http://www.mythindex.com/greek-mythology/C/Cassandra.html «Kassandra»] {{Wayback|url=http://www.mythindex.com/greek-mythology/C/Cassandra.html |date=20100117104426 }}, ''Greek Myth Index''</ref> Etter sin død ble hun sendt til [[Elysion]], da hennes [[sjel]] ble bedømt som verdig nok. Hun hadde en statue ved [[Amyklai]], og et tempel med en statue i Levktra i [[Lakonia]].<ref>[[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: ''Beskrivelse av Hellas'', . iii. 19. § 5, 26. § 3</ref> Hun ble begravd enten ved Amyklai eller Mykene. De to byene strides om å være stedet der hun ble gravlagt.<ref name="illinois1" /> [[Heinrich Schliemann]] var sikker på at han hadde oppdaget hennes grav da han under sine [[utgravning]]er av Mykene fant levningene av en kvinne og små barn i en av sirkelgravene.<ref name="illinois1" />

== ''Agamemnon'' av Aiskylos ==
[[Fil:Pierre-Narcisse Guérin - Clytemnestra and Agamemnon - WGA10974.jpg|thumb|Klytaimnestra nøler før hun dreper sin sovende ektemann. Maleri av Pierre-Narcisse Guérin, 1817.]]
[[Aiskylos]]' [[trilogi]] ''[[Orestien|Oresteia]]'' henter tittelen fra [[Orestes (mytologi)|Orestes]]' navn, hovedpersonen i andre og tredje drama. De tre tragediene er oppbygd rundt en tanke om rettferdighet, og de uhyggelige hendelsene i gamle sagn fra [[Argos]] på [[Peloponnes]].<ref>Forordet til ''Agamemnon'' ved Eirik Vandvik, i ''Greske tragediar'', ''Greske tragediar'', s. 7.</ref> I det første dramaet, ''Agamemnon'', vender tittelfiguren hjem i triumf og som seierherre, uvitende om at han går sin død i møte. Klytaimnestra tar vel imot sin ektemann, men med i hans følge er Kassandra, «''ho har krans kring håret og [[laurbær]]stav i handa''»,<ref>''Agamemnon'' i: ''Greske tragediar'', oversatt av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975, s. 31</ref> den [[synsk]]es symboler ifølge Aiskylos, som lar Agamemnon si til sin hustru:
:''... Tak no venlig mot''
:''den framandkvinna'' [Kassandra] ''her. Du veit at himlen''
:''ser blidt på den som brukar makta mildt.''
:''Med vilje går kje nokon under [[åk]].''
:''Den blomen der, ei løn som hæren gav''
:''av Trojas rike fengd, vart meg hit.''<ref>''Agamemnon'' i: ''Greske tragediar'', s. 36</ref>

Kassandra er som fastfrosset og sier ingenting før både Agamemnon og Klytaimnestra har gått inn. Etter korets sang om forvarsel følger Kassandras «galsskapsscene» mens hun står etterlatt alene på scenen, glemt og oversett. Hennes galskap er ikke den fysiske lidelse til andre figurer i greske tragedier, slik som [[Evripides]]' ''Herakles'' eller [[Sofokles]]' ''Ajax''.<ref>«Galsskapsscene» er en moderne betegnelse for framførelse av galskap i operaen eller tragedien. Det var en populær konvensjon i italienske og franske operaer i de første tiårene av 1800-tallet.</ref><ref>Schein, Seth L. (1982): «The Cassandra Scene in Aeschylus' 'Agamemnon'» i: ''Greece & Rome. Second Series'' '''29''' (1). doi:[http://dx.doi.org/10.1017%2FS0017383500028278 10.1017/S0017383500028278], s. 11–16.</ref> Det skremte og respektfulle koret er ikke i stand til å forstå henne. Hun klandrer Apollon for å ha ødelagt henne. «Øy-øye meg. Apollon. Apollon.»<ref>''Agamemnon'' i: ''Greske tragediar'', s. 39</ref> Samtidig spår hun stor ulykke, og sin egen død: «Tung har ho vore, livsferda mi.(...)Meg ventar dette: døden for tvieggja [[sverd]]!»<ref>''Agamemnon'' i: ''Greske tragediar'', s. 41-42</ref> Hun går deretter til sin uunngåelige død (utenfor scenen), vel vitende hva som venter henne.<ref>Knox, Bernard (1979): ''Word and Action: Eassays on the Ancient theatre'', Baltimore and London: Penguin, s. 42-55</ref><ref>Lebeck, Anne (1971): ''The Oresteia: A study in language and structure'', Washington, s. 52-58</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
;Primærkilder
* [[Homer]]: ''Iliaden'', sang 24, 697–706
* Homer: ''Odysseen'' sang 11, 405–434
* [[Aiskylos]]: ''Agamemnon''
* [[Evripides]]: ''Trojanerinner''
* Evripides: ''Electra''
* Pseudo-Apollodorus: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheca]] III, xii, 5; ''Epitome'' V, 17–22; VI, 23
* [[Vergil]]: ''[[Æneiden]]'', II, 246–247, 341–346, 403–408
* Lykofron: ''Alexandra''
* [[Quintus Smyrnaeus]]: ''Posthomerica''

;Sekundærkilder
* ''Greske tragediar'', forord og oversatt av Eirik Vandvik, Det Norske Samlaget, 1975
* Clarke, Lindsay (2005): ''The Return from Troy''. HarperCollins. ISBN 0-00-715027-X.
* Schapira, Laurie L. (1988): The Cassandra Complex: Living with Disbelief: A Modern Perspective on Hysteria. Toronto: Inner City Books. ISBN 0-919123-35-X.
* Wolf, Christa (1983): ''Kassandra'', engelsk utgave i 1984, norsk i 1985, med utgangspunkt i Kassandra-fortellingen ble Kassandras erfaring under Trojakrigen en parallell til forfatterens egen erfaring som borger av Øst-Tyskland, underlagt Stasi.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Gresk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den trojanske krig]]
[[Kategori:Greske mytologiske kvinner]]
[[Kategori:Iliaden]]