Redigerer Karve

{{Taksoboks
| bilde=Carum_carvi_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-172.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=Karve
| vitenskapsnavn=''Carum carvi''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| autorår=
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Skjermplanteordenen]]
| familia = [[Skjermplantefamilien]]
| genus =[[Karveslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=Terrestrisk
| utbredelse=Tempererte områder i [[Eurasia]] og [[Afrika]].
}}
'''Karve''' (''Carum carvi'') er en toårig krydderurt i [[skjermplantefamilien]]. Den vokser vilt i tempererte deler av den nordlige halvkule, også i Norge. Den dyrkes i mange land, først og fremst for å utnytte karvefrøene. Historien som kulturplante går mange tusen år tilbake i tid. Som krydder er den en velkjent [[ingrediens]] i en rekke europeiske retter, i ost og i brennevin, for eksempel norsk [[akevitt]]. Den kan forveksles med andre planter i skjermplantefamilien, blant dem noen giftige. Den aromatiske oljen som utvinnes av frøene utnyttes i [[parfyme]] og i tradisjonell medisin.

== Beskrivelse ==
[[Blad|Stengelbladene]] hos karve er likefinnete med 2–3 par flikete småblader. De føles bløte og er nokså tynne. Flikene er lange og lansettformede. Slirer ved bladfestet omslutter stengelen. De er flate og på innsiden er de nesten hvite i fargen. De øvre stengelbladene har to små, finnete blad ved grunnen av bladsliren, noe som er enestående blant skjermplantene og derfor et godt kjennemerke.<ref>{{kilde www |tittel = karve |utgiver = [[Store norske leksikon]] |url = https://snl.no/karve |besøksdato = 8. mai 2021}}</ref> Bladplaten har et avlangt omriss. [[Stengel]]en er lys, snau, hul, og har striper og greiner. Roten er en [[rot (plantedel)|pælerot]].<ref name="mwf"/>

Karve er toårig og [[blomst]]rer i det andre året. Blomstene er samlet i flate [[Blomsterstand|skjermer]] med 3–10 småskjermer, som igjen består av opptil 20 blomster. Ved basis av storskjermen sitter opptil fire trådformede blad, men de kan også mangle helt. Småsvøp, altså en bladkrans ved basis av småskjermene, forekommer nesten aldri. Hver blomst har fem kronblader som blir hvite, noen ganger lys rosa i fargen, og den får fem støvbærere.<ref name="mwf"/> Plantens [[frukt]]er kalles «karvefrø». De er ovale, og mellom 3 til 6&nbsp;mm lange, med bleke ribber mot en mørkere overflate.

=== Forvekslingsarter ===
Karve kan forveksles med noen giftige planter i skjermplantefamilien, særlig når den sankes tidlig om våren og det bare er mulig å artsbestemme den ut fra bladrosettens utseende og lukt.

Karve kan forveksles blant annet med følgende planter:

* [[Giftkjeks]], en sjelden, men giftig slektning av karven. Giftkjeks har røde flekker på stengelen, mens karven har lys stengel
* [[Hundepersille]], en annen giftig slektning, er også nokså sjelden. Den har trekantet omriss på bladene, som er bredest innerst mens de smalner utover.
* [[Hundekjeks]] er en vanlig skjermplante i Norge, som er svakt giftig for mennesker. I likhet med hundepersille har hundekjeksen trekantet omriss på bladene.
* Kurvplanten [[ryllik]] minner om karve i bladene, særlig mens planten er ung. Bladene er hardere og tykkere enn karvens blader. Ryllik lukter også sterkt av krydder når den gnis mellom fingrene, men kan lett skilles fra karve når man kjenner til lukten.<ref>{{kilde www |tittel = Ryllikblader |utgiver = Trøndelag sankeri |url = https://trondelagsankeri.no/butikk/alle-produkter/planter/urterogkrydder/ryllik/ |besøksdato = 13. mai 2021 |sitat = Lukter krydret med noter av rosmarin og skog}}</ref> I likhet med karve er ryllik spiselig, men noen grupper av befolkningen bør unngå å innta ryllik, eller eventuelt rådføre seg med lege på forhånd; det gjelder blant annet allergikere, epileptikere, gravide og kvinner som ammer, samt personer som behandles med blodfortynnende midler.
<gallery mode="packed">
Carum carvi Sturm12010.jpg | Karve
Anthriscus sylvestris - Köhler–s Medizinal-Pflanzen-162.jpg | Hundekjeks
Illustration Achillea millefolium0 clean.jpg | Ryllik
Conium maculatum - Köhler–s Medizinal-Pflanzen-191.jpg | Giftkjeks
Illustration Aethusa cynapium0 clean.jpg | Hundepersille
</gallery>

== Utbredelse ==
Karven hører naturlig hjemme i tempererte områder av [[Europa]], [[Asia]], [[India]] og [[Nord-Afrika]].<ref name="nibio">{{kilde www |forfatter = Per Harald Grue |utgiver = Norsk institutt for bioøkonomi |tittel = Karve – Til krydder og betaling av skatt |url = https://www.nibio.no/tema/mat/plantegenetiske-ressurser/nytteplanter-i-norge/utvalgte-kulturminneplanter/nytteplanter-fra-naturen/karve-til-krydder-og-betaling-av-skatt |besøksdato = 13. mai 2021}}</ref> I [[Nord-Amerika]] er den innført i forbindelse med dyrking, og rapporteres nå som en invasiv art.<ref name="iucn">{{kilde www |forfatter = Schweizer, F. & Hasinger, O. 2014. |tittel = Carum carvi. | utgiver = The IUCN Red List of Threatened Species 2014 |besøksdato = 10. mai 2021 |url = https://www.iucnredlist.org/species/202947/2758183#habitat-ecology}}</ref> I Norge vokser den praktisk talt over hele landet, fra havnivå og helt opp til bjørkebeltet.<ref name="borgen">{{ Kilde bok | forfatter = Borgen, Liv | utgivelsesår = 2006 | tittel = Urtegleder | isbn = 8279700072 | forlag = Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018031548234 | side = 88}}</ref> Den trives i frisk jord som ikke er for sur, og vokser vanligvis på åpne gressenger, beitemark, langs veikanter og lignende åpent [[kulturlandskap]].<ref>{{Kilde bok | forfatter=Stenberg, Lennart |forfatter2=Bo, Mossberg | utgivelsesår= 2018 | tittel= Gyldendals store nordiske flora | isbn=978-82-05-51139-2 | side= 936 }}</ref>

== Navn ==
På engelsk kalles karve for ''caraway''. Dette ordet kan spores helt tilbake til ''Promptorium parvulorum'', en engelsk-latinsk ordbok utgitt for første gang i 1440.<ref name="Skeat">{{kilde bok |fornavn = Walter William |etternavn = Skeat |tittel = Principles of English etymology |volum = 2 |side = 319 |utgivelsesår = 1891 |url = https://books.google.com/books?id=4r0CAAAAIAAJ&pg=PA319}}</ref> Det norske ordet karve har samme opprinnelse og kommer via det middelaldertyske ''karwe'' og det middelalderlatinske ''carui''. Det sistnevnte er opphavet til det franske, italienske og spanske ''carvi''.<ref name="naob">{{kilde www |tittel = karve |redaktør = Tor Guttu |utgiver = Det Norske Akademi for Språk og Litteratur |utgivelsessted = Oslo |publikasjon = Det Norske Akademis ordbok |url = https://naob.no/ordbok/karve_1|besøksdato = 13. mai 2021}}</ref> Trolig har ordet kommet til Vest-Europa fra det [[arabisk]]e ''karawya'' (كراويا).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hjorth, Harriet | utgivelsesår = 1970 | tittel = Blomstervandringer om høsten | utgivelsessted = Oslo | forlag = Mortensen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017070307057 | side = 33-38}}</ref> Det ser ut til å stemme med at den arabiske artikkelen ''al-'' fortsatt finnes i det [[portugisisk]]e ''alcaravia'' og [[spansk]]e ''alcaravea''.

Den svenske botanikeren [[Carl von Linné]] ga karven dens [[Nomenklatur (biologi)|systematiske navn]], ''Carum carvi'',  i første utgave av sin ''[[Species plantarum]]'', 1753.

== Karvens historie som nytteplante ==
[[Fil:Kümmel 2012-07-08-9523.jpg|miniatyr|Karvefrø]]
Karve er et [[krydder]] og en [[Medisinsk urt|medisinplante]] som har vært dyrket i minst 5000 år.<ref name=":0">{{ Kilde bok | forfatter = Bremness, Lesley | utgivelsesår = 1990 | tittel = Den store urteboken | isbn = 8252516564 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081504027 | side = }}</ref> Det er funnet karvefrø på boplasser fra [[Steinalderen i Norge|steinalderen]] i Norge, i egyptiske gravkamre og på eldgamle karavanestoppesteder langs [[Silkeveien]].<ref name=":0"/> I norske bibeloversettelser nevnes karve i Jesajasboken og i Matteusevangeliet. I begge tilfellene er det imidlertid det hebraiske ordet  «kammon» som brukes, noe som oppfattes som en referanse til planten vi kaller [[spisskum|spisskarve]] (''Cummin cyminum''). Flere engelske oversettelser bruker «cummin».<ref>[https://bibel.no/nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXacF2WsTzSB59mJOYY8Jr0g1G2UOHCAV5g2M3r65+pvy Jes 28, 25] og [https://bibel.no/nettbibelen?query=SyXGjvFYqNIZbs4N/mRmrUg3ESTSHaDT10+t7jezHaPEt3RbWduCtc+nSDGDDHOh Mt 23, 23]</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Frisak, Astri | utgivelsesår = 1969 | tittel = Plantene i Bibelen | utgivelsessted = Halden | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011052008159 | side = 60}}</ref> 

Romerske soldater hadde alltid med seg karvefrø som en del av utrustningen. Karven ble brukt både for å forebygge og behandle mageproblemer.<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Medisinplanter-nytt råstoff for norsk industri |forfatter = Dragland, S., Paulsen, B. Smestad, Wold, J. K. og Rognlien, B. |utgiver = Statens fagtjeneste for landbruket|år = 1993|isbn = |utgivelsessted = Ås|sider = |kapittel = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1966 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind 11 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016053048002 | side = 85 | artikkel = Lægeplanter }}</ref> [[Romerriket|Romerne]] visste at en soldat med mageproblemer er lite verd i krig. Karven er vel kjent i greske og romerske skrifter om legekunst og landbruk.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel = The complete book of spices |etternavn = Heinermann, J. |år = 1983|isbn = 9780888503183 |utgivelsessted = New Canaan, Connecticut |side = 29}}</ref> 

Allerede i [[Vikingtiden i Norge|vikingtid]] var karve et kjent og anerkjent produkt i Norge. Når [[Skule Bårdsson|Skule jarl]] (1189-1240) krevde inn skatt, kunne en del av denne betales med karve.<ref>{{Kilde bok|tittel = Ville vekster. Røtter i kulturhistorien. Oslo|etternavn = Skard O.|fornavn = |utgiver = |år = 2003|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref><ref name="nibio"/>

Karven har blitt brukt i legekunsten i Norden basert på erfaring og kunnskap fra resten av Europa. Planten, eller frøene, skulle angivelig beskytte mot trolldom.<ref name="knut">{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1970 | tittel = Norges planter. Bind 2 | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060108049 | side = 84-85 }}</ref> Karvegrøt skulle være den første matretten en barselkvinne spiste etter en fødsel.<ref name="knut"/> I Nord-Amerika ble planten innført for å benyttes som en matplante.<ref name="mwf">{{kilde www |sitat = Carum carvi … was introduced into North America as a cooking herb |tittel = Carum carvi |utgiver =  Minnesota Wildflowers |url = https://www.minnesotawildflowers.info/flower/caraway |besøksdato = 8. mai 2021}}</ref>

Det er særlig karvefrøene som har blitt utnyttet,<ref name="høeg"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Mehus, Harald | utgivelsesår = 1978 | tittel = Viltvoksende, grønne matplanter i Nord-Norge | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetet i Tromsø | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042305037 | side = 24-26 | serie = Ottar; nr 106-107}}</ref> men ferske blad og røtter har vært brukt i grønnsakssuppe. [[Suppe]] laget av unge karveplanter om våren kalles karvekålsuppe.<ref name="høeg">{{ Kilde bok | forfatter = Høeg, Ove Arbo | utgivelsesår = 1974 | tittel = Planter og tradisjon | isbn = 8200089304 | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052600013 | side = 275-278 }}</ref>  Ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] var karven en av nordmenns viktigste kilder til spiselige røtter i gammel tid.<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 20}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder. Bind 9 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110708057 | side = 477 | artikkel = Kryddervekster }}</ref> Den var sikkert en viktig [[Vitamin C|C-vitaminkilde]] tidlig om våren. På 1800-tallet var salt og karve de [[ingrediens]]ene som ble brukt mest til å få smak og konservering for mange matretter.<ref name=":1" /> Infusjon, eller «[[te]]», av karvefrø er også et vanlig bruksområde mange steder, deriblant Norge.<ref name="høeg"/>

=== Bruk i moderne tid ===
De viktigste områdene for dyrking av karve i moderne tid er Egypt, Nederland og Øst-Europa. I Tyskland var omkring 450 hektar satt av til dyrking av karve i 2002.<ref name="Röhricht2002">{{kilde artikkel |forfatter = C. Röhricht, S. Mänicke |tittel = Anbautechnik, Ertrag und Qualität bei Kümmel (Carum carvi L.) |publikasjon = Gemüse |volum = 38 |nummer = 7 |år = 2002 |issn = 0016-6286 |sider = 23–24}}</ref> Andre land som dyrker karve i stor utstrekning er Marokko, USA og Kanada.<ref name=":2"/> For å utnytte dyrkingsarealet kan det benyttes undersåing av toårige karvesorter. Det vil si at karve såes sammen med andre kulturplanter som ert, mais eller bygg. De sistnevnte kan da høstes samme år, mens karven høstes først i det andre året.<ref name="Röhricht2002"/> Denne metoden gir større avkastning samlet sett, men avlingen av karve vil bli mindre sammenlignet med avlinger hvor det bare såes karve.<ref name="Röhricht2002"/>

Karve er et populært krydder i forskjellige europeiske matretter, og brukes mye i matlagning med røtter i jødisk kultur.<ref name=":2"/> Karve brukes som smakstilsetning i brød, [[ost]], pølser og andre kjøttretter, fiskesuppe og andre supper, [[kål]] og surkål.<ref name=":2"/><ref name="høeg"/> De er utbredt å forveksle karve og [[spisskarve]]. Frøene er svært like i utseende, men i smaken er de veldig forskjellige. Den norske pultosten er krydret med karve, mens nøkkelosten er krydret med en krydderblanding av kryddernellik og spisskarve.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hagenes, Kirsti | utgivelsesår = 1999 | tittel = Produksjon av meieriprodukter | isbn = 8258513109 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Yrkesopplæring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021600050 | side = 181, 183}}</ref>

Karve er hovedkrydderet i tradisjonell brennevin, blant annet norsk fatlagret akevitt og et lignende produkt fra Sentral-Europa som kalles «kümmel».<ref name=":2"/><ref>{{Kilde bok|tittel = Akevitt. En norsk brennevinshistorie. Oslo|etternavn = Heuch H.|fornavn = |utgiver = |år = 2002|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Opprinnelig har karven vært brukt i akevitt for å bruke brennevinet som medisin. I dag brukes 8-10 tonn norsk karve i norsk akevitt hvert år. [[Vinmonopolet]] produserte i sin tid en ren karveakevitt. Denne gikk ut av produksjon i 1947.<ref name="nibio"/>

I parfymerier finnes olje fra karvefrø under navnet huile de Venus.<ref name="fægri">{{ Kilde bok | forfatter = Fægri, Knut | utgivelsesår = 1966 | tittel = Krydder på kjøkkenet og i verdenshistorien | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052204017 | side = 87–89}}</ref>

=== Medisinsk bruk av karvefrø ===
[[Fil:Odors2.jpg|thumb|d-karvon, molekylet til høyre på bildet, gir karvefrøene sin karakteristiske lukt og smak.<ref>{{kilde www | url = https://courses.lumenlearning.com/chemistryformajors/chapter/chemical-formulas/ | tittel = Chemical Formulas | verk = Chemistry for Majors | utgiver = Lumen Learning | besøksdato = 2022-06-21}}</ref>]]
Karveoljen utvinnes av karvefrø ved hjelp av destillasjon, og består for det meste av [[karvon]] og [[limonen]], men i studier er så mange som 41 flyktige stoffer funnet i forskjellige prøver.<ref>{{Kilde bok|tittel=Essential Oils in Food Preservation, Flavor and Safety|etternavn1=Rasooli|etternavn2=Allameh|fornavn1=Iraj|fornavn2=Abdolamir|utgivelsesår=2016|forlag=Elsevier Inc.|språk=engelsk|isbn=9780124166417|url=https://doi.org/10.1016/B978-0-12-416641-7.00032-8|url-tilgang=begrenset}}</ref> Karvon består av to isomere former, l-karvon og d-karvon. Vitenskapskomiteen hos [[Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet]] har oppgitt akseptabelt daglig inntak av d-karvon til 0,6 milligram per kilo kroppsvekt per dag. På grunn av usikkerhet har det ikke blitt fastsatt en slik grenseverdi for l-karvon.<ref>{{kilde artikkel |utgiver = EFSA Scientific Committee | utgivelsesår = 2014 |tittel = Scientific Opinion on the safety assessment of carvone, considering all sources of exposure |publikasjon = EFSA Journal 12( 7):3806 74 pp. |doi = 10.2903/j.efsa.2014.3806 |url = https://efsa.onlinelibrary.wiley.com/doi/epdf/10.2903/j.efsa.2014.3806 |språk = engelsk |url-tilgang = åpen}}</ref>

Lite forskning er gjort om karvens medisinske virkninger, men i litteratur om urtemedisin hevdes det at karven virker appetittstimulerende ved at den gir økt utskilling av [[Magesyre|magesaft]] og [[galle]] og stimulerer fordøyelsen. Videre sies det at den har krampeløsende virkning ved spastiske tilstander i mage og tarm og det oppgis en stimulerende effekt på melkedannelsen hos [[Amme|ammende]], selv om det advares mot å innta medisinske doser. Eterisk olje av karvefrø bør ikke brukes innvortes.<ref name="nibio"/><ref>{{kilde www |forfatter = Rolv Hjelmstad |tittel = Karve, ''Carum carvi'' |url = https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/caru_car.htm |utgiver = Urtekildens planteleksikon |besøksdato = 13. mai 2021}}</ref>

De gunstige virkningene tilskrives de [[eteriske oljer|eteriske oljene]] i frøene, trolig først og fremst de to hovedbestanddelene.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":2" />

== Dyrking i Norge ==
[[Fil:Inderøykarve.jpg|miniatyr|upright|Inderøykarve til salgs i en gårdsbutikk på [[Den gyldne omvei]], [[Inderøy]].]]
Karve har vært vanlig viltvoksende i hele landet, og det har derfor ikke vært vanlig å dyrke den aktivt.<ref name="høeg"/> Ettersom frøene modnes til ulik tid, har det vært vanlig å samle inn karve i slåttetiden og henge den opp innendørs for ettermodning og tørking.<ref name="høeg"/> Professor Gunnar Weiseth<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel = Karvekål og karvefrukter deres forekomst, betydning, sanking og bruk. | serie = Rettleiing [fra] Institutt for grønnsakdyrking. Norges landbrukshøgskole; nr 121 |etternavn = Weisæth |fornavn = Gunnar |utgiver = |år = 1975|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> ved [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|NMBU]] oppgir at det i 1884 ble eksportert karve. Dette ble samlet inn i naturen. Landets eksport av karve varte fram til ca 1930, og i 1973 var det meste av produksjonen falt bort. Etter 2000 har norsk karveproduksjon tatt seg opp igjen. Det meste av karvedyrkingen foregår på [[Inderøy]] i [[Trøndelag]] og noe i [[Vestfold]]. I 1994 ble andelslaget Inderøykarve etablert.<ref name=":4">{{Kilde bok|tittel = Avling og kvalitet av karve (carum carvi) samla inn frå heile landet. Tema nr 8. Bioforsk Øst Apelsvoll. Ås april|etternavn = Børtnes, G. og Mordal R.|fornavn = |utgiver = |år = 2010|isbn = |utgivelsessted = |sider = |kapittel = }}</ref> Det ble samlet inn villkarve som ble satt i produksjon. I dag er Norge eneste produsent av karve i Norden.

Av norske sorter kjenner man Inderøykarve og sorten «Polaris», som professor Weiseth lanserte.<ref name=":3" /> I 2006 ble det gjennomført en kampanje over radio om å sende inn karvefrø til prøvedyrking. Det kom inn frø fra 71 steder i landet og fra alle fylker. Disse ble plantet og testet på [[Norsk institutt for bioøkonomi|Bioforsk Øst på Apelsvol]]l under ledelse av Gunhild Børtnes.<ref name=":4" /> Det ble foretatt en kvalitetsvurdering av frøene og både oljeinnhold og kjemiske komponenter ble vurdert. Resultatene fra 2010 viser interessante variasjoner i avling og kvalitet på norsk villkarve.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}
{{anbefalt}}

[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Krydder]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]