Redigerer Kartografi

[[Fil:Claudius Ptolemy- The World.jpg|thumb|300px|Verdenskart (Johannes Schnitzer, 1482) konstruert med utgangspunkt i koordinatene for steder i oikoumene,  «den bebodde verden», beskrevet i [[Klaudios Ptolemaios]] ''Geographia''. Oversettelsen av dette klassiske verket til [[latin]] i det 15. århundre markerer gjenfødelsen av kartografi som vitenskapelig disiplin.]]

[[Fil:Carta Marina.jpeg|300px|thumb|[[Carta marina]], laget av svenske [[Olaus Magnus]] (1490–1557), regnes for å være det tidligste noenlunde riktige kartet over Norden.]]

'''Kartografi''' (fra [[gresk]] χάρτης ''khartēs'', «[[kart]]» og γράφειν ''graphein'', «skrive») er faget å lage kart og bruke kart. Disiplinen omfatter også estetikk, vitenskap og teknologi knyttet til arbeid med kart samt studiet av 
kart som vitenskapelige dokumenter og kunst.<ref>International Cartographic Association (ICA): [http://icaci.org/mission/ ''Mission''].</ref> Kartografi har som utgangspunkt at virkeligheten kan modelleres og at kartet er den mest effektive måten å kommunisere både om observerbare objekter og fenomener (for eksempel landformer) og om tema som er mindre håndfaste (for eksempel språk), som har en geografisk lokalisering eller utbredelse eller kan knyttes til objekter som har en geografisk lokalisering eller utbredelse.

Kartografi har fra [[antikken]] vært en del av det [[geografi]]faget som i det meste av fagets historie har handlet om å utforske og beskrive jorden. Kartet var et hjelpemiddel til å navigere og utforske verden, og å lage kart var en viktig del av det å beskrive ukjente områder og forbedre kunnskapen om allerede kjente land og regioner. I dag er kartografi som fagdisiplin integrert med [[geografisk informasjonsvitenskap (GIV)]] som danner det teoretiske og praktiske grunnlaget for [[geomatikk|geografisk informasjonsteknologi (GIT)]] og [[geografisk informasjonssystem]] (GIS).

Kartografen [[Jacques Bertin]] utviklet ''[[grafisk semiologi]]'' med visuelle variabler og tre persepsjonsnivåer: (1) lesekart, (2) sebare kart og (3) kommuniserbare kart.<ref>Jacques Bertin: ''Graphics and Graphic Information Processing. Walter de Gruyter, Berlin, New York 1981.</ref>

==Definisjon==
[[Fil:Livingston-Greenwich-map.jpg|thumb|300px|right|Illustrert kart av Livingston Island i Antarktis]]
Fagfeltet kartografi er utførlig beskrevet av Robinson et al. 1995.<ref>A. H. Robinson, J. L. Morrison, P. C. Muehrcke, A. J. Kimerling, and S. C. Guptill: ''Elements of Cartography.'' John Wiley & Sons, Inc., New York, sixth edition, 1995.</ref>

[[International Cartographic Association|ICA]] har følgende definisjon av kartografi:

<blockquote>
«The art, science and technology of making maps, together
with their study as scientific documents and works of art. In this context
maps may be regarded as including all types of maps, plans, charts and
sections, three-dimensional models and globes representing the Earth or
any celestial body at any scale.»
</blockquote>

Innføring av moderne teknologi førte til at Morrison i 1986 innførte følgende definisjon:<ref>Joel L. Morrison: ''Cartography: A milestone and its future.'' In Michael Blakemore, editor, Auto Carto London, volume 1, pages 1–12, London 1986. ICA ACI, Auto Carto London Ltd.</ref>

<blockquote>
«An information transfer process that is centered about a
spatial data base which can be considered, in itself, a multifaceted model
of geographic reality. Such a spatial data base then serves as the central
core of an entire sequence of cartographic processes, receiving various
data inputs an dispersing various type of information products.»
</blockquote>

==Historikk==

Det eldste kjente kart er funnet i [[Irak]], og er fra ca. 3800 f.Kr. [[Anaximander]] blir vanligvis tilskrevet konstruksjonen av det første greske kart i det sjette århundre f.Kr. I tidsrommet 400–200 f.Kr. innførte greske vitenskapsmenn gradinndelingen og de første projeksjonsmetoder. Navigasjonskart ble utviklet for oppdagelsesreisene på [[1500-tallet]].

==Karttyper==

*[[Topografisk kart]]
*[[Koropletkart]]
*[[Isolinjekart]]
*[[Prikkekart]]
*[[Sjøkart]]
*Kart med skalerbare sirkler
*[[Vegetasjonskart]]

==Kartografiske feil==
{{refforbedreavsnitt}}
I noen kart er det med viten og vilje lagt inn feil eller skjevheter, enten som [[propaganda]] eller som et [[vannmerke]]. Dette blir gjort for å hjelpe eieren av kartet dersom noen overtrer [[Opphavsrett|opphavsretten]] og publiserer et kart med de samme feilene. Disse feilene kommer som regel i form av ikke eksisterende, feilnavnet eller feilstavede gatenavn.

Et annet motiv for å legge inn feil i kartet med viten og vilje er kartografisk[[Hærverk|vandalisme]]: en kartmaker ønsker å legge inn sin egen fiktive detalj i kartet. Et eksempel på dette er en fiktiv fjelltopp i [[Rocky Mountains|Rockey Mountains]] som ble kalt Mount Richard, denne feilen daterer tilbake til et kart over [[Colorado]] fra 1970, og ble ikke oppdaget før to år senere.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
*[[Geodesi]]
*[[Geografisk informasjonssystem]]
*[[Grafisk semiologi]]

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20120503195849/http://statkart.no/ Statens kartverk]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kartografi| ]]