Redigerer Karst

[[Fil:Burren karst.jpg|thumb|Karakteristisk karstlandskap i [[Burren]] på [[Irland (øy)|Irland]]s vestkyst]]
[[Fil:Karststein.jpg|thumb|Karststein fra samme område brukt som gjerde]]
'''Karst''' er en [[geologi]]sk landskapsformasjon og [[topografi]] dannet gjennom oppløsning av løselig grunnfjell, vanligvis karbonatfjell som [[kalkstein]] eller [[dolomitt]].<ref name="ordbok">[https://naob.no/ordbok/karstlandskap «karstlandskap»], ''NAOB''</ref> Det er preget av underjordiske dreneringssystemer med [[synkehull]] og [[Grotte|huler]].<ref> [https://www.esi.utexas.edu/files/Whatiskarst.pdf «What is Karst?»] (PDF). Environmental Science Institute. The University of Texas at Austin. 16. mai 2006.</ref><ref> Jackson, Julia A., red. (1997): «Karst», ''Glossary of geology'' (F4. utg.). Alexandria, Virginia: American Geological Institute. ISBN 0922152349.</ref> Det er også dokumentert for mer værbestandige bergarter, som [[kvartsitt]], gitt de rette forholdene.<ref>Doerr, S.H. (18. mars 1999): "Karst-like landforms and hydrology in quartzites of the Venezuelan Guyana shield: Pseudokarst or "real" karst?". ''Zeitschrift für Geomorphologie''. '''43''' (1): 1–17. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/1999ZGm....43....1D 1999ZGm....43....1D]. doi:[https://doi.org/10.1127%2Fzfg%2F43%2F1999%2F1 10.1127/zfg/43/1999/1].</ref> Underjordisk drenering kan begrense overflatevann, med få eller ingen elver eller innsjøer. Men i områder der den oppløste [[berggrunn]]en er tildekket (kanskje av løselige steiner som har falt ned) eller begrenset av ett eller flere overlagrede ikke-oppløselige berglag, kan karakteristiske karsttrekk bare forekomme på underjordiske nivåer og kan mangle totalt over bakken.<ref>Billi, Andrea; De Filippis, Luigi; Poncia, Pier Paolo; et al. (Februar 2016): «Hidden sinkholes and karst cavities in the travertine plateau of a highly-populated geothermal seismic territory (Tivoli, central Italy)», ''Geomorphology''. '''255''': 63–80. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2016Geomo.255...63B 2016Geomo.255...63B]. doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.geomorph.2015.12.011 10.1016/j.geomorph.2015.12.011].</ref>

Studiet av ''paleokarst'' (begravd karst i den [[stratigrafi]]ske søyler) er viktig i [[petroleumsgeologi]]en ettersom så mye som 50 % av verdens [[hydrokarbon]]reserver ligger i karbonatbergart, og mye av dette finnes i porøse karstsystemer.<ref name="Ford">Ford, Derek (2007): «Jovan Cvijić and the founding of karst geomorphology», ''Environmental Geology''. '''51''' (5): 675–684. doi:[https://doi.org/10.1007%2Fs00254-006-0379-x 10.1007/s00254-006-0379-x]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:129378021 129378021]</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Carbonate-outcrops world.jpg|thumb|upright=1.4|Global distribusjon av store utspring av karbonatbergarter (hovedsakelig [[kalkstein]], unntatt [[evaporitt]]er)]]

Navnet karst stammer fra området [[Karst (Slovenia-Italia)|Karst]] i [[Slovenia]] og [[Italia]], hvor landskapsformen først ble «oppdaget» og forsket på.<ref name="ordbok"/> Det norske ordet karst ble lånt fra [[tysk]]e Karst på slutten av [[1800-tallet]], som kom inn i tysk langt tidligere.<ref> Seebold, Elmar (1999): ''Kluge Etymologisches Wörterbuch der Deutschen Sprache'', (23. utg.) Berlin: Walter de Gruyter, s. 429.</ref> Ordet karst er avledet fra [[slovensk]] ''Kras'', som kan være beslektet til ord i [[slavisk]] i betydningen «[[Rødt (farge)|rød]]».<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=karst «karst (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

Det tyske begrepet omfattet en rekke [[geologi]]ske, [[geomorfologi]]ske og [[hydrologi]]ske trekk som finnes innenfor [[fjellkjede]]n til [[De dinariske Alper]]. Området strekker seg fra det nordøstlige hjørnet av [[Italia]] over byen [[Trieste]], over [[Balkan]]halvøya langs kysten av det østlige [[Adriaterhavet]] til [[Kosovo]] og [[Nord-Makedonia]], hvor [[massiv]]et av [[Šar Planina|Šarfjellene]] begynner. Karstsonen ligger i den nordvestligste delen, beskrevet i tidlig topografisk forskning som et platå mellom Italia og Slovenia.<ref name="ordbok"/>

== Kjennetegn ==
Et karstområde har en karakteristisk form, typiske kjennetegn i terrenget kan være ødslighet, innsynkninger, forstyrrelser i dreneringssystemer, underjordiske dreneringssystemer og grotter. I hvilken grad vi kan kjenne igjen disse terrengformene varierer mye ut ifra hvilket område vi er i. Ofte vil en kunne se større sterkt oppsprukne snaufjellsarealer, med frodig vegetasjon i senkninger der grunnvannet har samlet seg. Mange karstområder har karakteristiske overflateformasjoner som [[cenote]]r og doliner ([[synkehull]]).

[[Burren]]-området i Irland er på om lag 70&nbsp;km², hvorav det meste er snaut for vekster, siden regnvannet bare forsvinner ned gjennom utallige sprekker og hull. Grunnvannet er tilnærmet uegnet for både mennesker og dyr på grunn av mineralinnholdet – mens mange plantesorter nyter godt av vannet.

== Kjemiske prosesser ==
[[Fil:Carbonic-acid-2D.png|thumb|Kjemisk struktur for karbonsyre]][[Fil:Carbonic-acid-3D-vdW.png|thumb|150px|Modell av karbonsyre]]
Karstlandskap dannes i prosesser dominert av kjemisk oppløsning av bergartsdannende mineraler. Karstifisering foregår i en bestemt hastighet, som kan observeres, og dette gir oss mulighet til å beregne for eksempel når en grotte ble dannet. Ett av nøkkelbegrepene innenfor oppløsning av mineraler er likevekt eller metning. Et mineral vil løse seg raskt i begynnelsen av reaksjonen og dermed saktere og saktere inntil metning er oppnådd.

Hovedsakelig er det [[karbonsyre]] ({{kjemi|H|2|CO|3}}) dannet fra [[karbondioksid]] ({{kjemi|CO|2}}) i luften i kontakt med [[vann]] ({{kjemi|H|2|O}}) som løser kalksteinen ({{kjemi|CaCO|3}}):
: {{kjemi|CO|2}} + {{kjemi|H|2|O}} → {{kjemi|H|2|CO|3}}
: {{kjemi|CaCO|3}} + {{kjemi|H|2|CO|3}} ⇄ {{kjemi|Ca(HCO|3|)|2}}
Sluttproduktet, [[kalsiumbikarbonat]] ({{kjemi|Ca(HCO|3|)|2}}), er fullstendig løselig i vann.

Mindre vanlig er oppløsning ved hjelp av [[svovelsyre]] ({{kjemi|H|2|SO|4}}). Da må svovelsyre først dannes gjennom oksidering av sulfider som pyritt ({{kjemi|FeS|2}}) eller hydrogensulfid ({{kjemi|H|2|S}}):
: {{kjemi|H|2|S}} + 2{{kjemi|O|2}} → {{kjemi|H|2|SO|4}}
Svovelsyre er løselig i vann,
: {{kjemi|H|2|SO|4}} + 2{{kjemi|H|2|O}} → {{kjemi|SO|4|2-}} + 2{{kjemi|H|3|O|+}},
og vil løse opp kalsiumkarbonatstein og gi karbonsyre;
: {{kjemi|CaCO|3}} + 2{{kjemi|H|3|O|+}} → {{kjemi|Ca|2+}} + {{kjemi|H|2|CO|3}} + 2{{kjemi|H|2|O}}.
Det kan også dannes kalsiumsulfat;
: {{kjemi|CaCO|3}} + {{kjemi|H|2|SO|4}} → {{kjemi|CaSO|4}} + {{kjemi|H|2|CO|3}} 
som kan bli til [[gips]].

== Definisjoner ==
Vi kan dele opp karstområdet ut ifra hvilke prosesser de blir dannet ved.

=== Ekte karst ===
Dannes stort sett ved kjemisk korrosjon av karbonater eller ved fysisk oppløsning. De tre hovedtypene er holokarst, merokarst og fluviokarst, der holokarst er moden karst mens merokarst kan betegnes som "halvkarst".

I ekte karstområder har finnes en rekke synlige kjennetegn:

* [[Karren]], overflate preget av oppløsning (forreven)
* Sprekkdannelse
* Underjordiske elver eller bekker
* Grotter og kilder

=== Pseudokarst ===
Denne formen for karstlandskaper kan minne om ekte karst, men den er dannet ved andre prosesser. Eksempler på pseudokarst kan være: Termokarst, brekarst, vulkanokarst (grotter dannet ved lavastrømmer), tektoniske grotter, abrasjonsgrotter og silikatkarst.

== Drenering i karstlandskap ==
Ordet drenering betyr i denne sammenheng fjerning av grunnvann og når vi snakker om karst er det vanlig å definerer autogenetisk og allogenetisk drenering. 
* Autogenetisk: Hele nedslagsfeltet består av karstbergarter, skaper effektiv kontakt mellom vann og kalkstein. 
* Allogenetisk: Mottar vann fra ikke-karst områder. Sidebekker kan bringe vann inn fra omkringliggende bergarter, dette kan føre til at vannet har større oppløsningspotensial (mer aggressivt mhp. kalsiumkarbonat) enn ved autogenetisk drenering.

Forskjellen disse to begrepene illustrerer har stor betydning for hvor mye av karstlandskapet som oppløses.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter= William B. White 
| utgivelsesår= 1988
| tittel= Geomorphology and Hydrology of Karst Terrains
| utgivelsessted= New York
| forlag=Oxford University Press
| isbn=0-19-504444-4
}}

* {{ Kilde artikkel
| forfatter= Stein-Erik Lauritzen
| utgivelsesår= 2006
| tittel= Karstgeologi og karsthydrologi
| publikasjon= Kompendium
}}
* {{ Kilde artikkel
| forfatter= Stein-Erik Lauritzen
| utgivelsesår= 2006
| tittel= Kjemiske prosesser i karsthydrologi og speleologi
| publikasjon= Kompendium
}}

== Eksterne lenker ==
{{Commons|Karst}}
* [https://web.archive.org/web/20120119214928/http://www.network.speleogenesis.info/index.php Speleogenesis Network], n kommunikasjonsplattform for fysisk speleologi og karstvitenskapelig forskning
* [http://www.speleogenesis.info/glossary/index.php Speleogenesis and Karst Aquifers] {{Wayback|url=http://www.speleogenesis.info/glossary/index.php |date=20100423192906 }} – en stor ordliste med Karst-relaterte termer
* [http://carsologica.zrc-sazu.si/ Acta Carsologica] – forskningsartikler og omtaler innen alle felt relatert til karst

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologi]]
[[Kategori:Landformer]]