Redigerer
Karolinernes dødsmarsj
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{referanseløs}} [[Fil:Armfeldt Campaign in Norway 1718.svg|thumb|300px|right|Armfeldts felttog i Trøndelag 1718–19. Datoene på kartet er julianske, så man må legge til 11 dager for å få datoene i den gregorianske kalender som brukes i artikkelen.]] {{Store nordiske krig}} '''Karolinernes dødsmarsj''' var det [[svenske]] tilbaketoget over Tydalsfjellene i [[Trøndelag]] i [[januar]] [[1719]]. [[Karolinerne]] (av Carolus, [[latin]]isert form av navnet [[Karl]]) er betegnelsen på soldatene til den svenske kongen [[Karl XII]]. Den svenske retretten endte med tragedie, av en styrke på rundt {{formatnum:6000}} soldater døde halvparten og 800 ble skadet. == Bakgrunn == Etter Karl XIIs død ved [[Fredriksten festning]] [[11. desember]] [[1718]] ble alle svenske tropper i [[Norge]] beordret å trekke seg tilbake til [[Sverige]]. General [[Carl Gustaf Armfeldt]] ledet det svenske felttoget i Trøndelag. Han fikk melding om svenskekongens død den [[7. januar]] 1719, da han befant seg i [[Haltdalen]] i [[Gauldalen]] med rundt 6 000 mann. Han besluttet å ta korteste vei mot Sverige: Først over fjellet til [[Tydal]]en og derfra over Tydalsfjellene til [[Åre (tettsted)|Åre]] i [[Jemtland]]. Vinteren hadde så langt vært preget av barfrost og lite snø i fjellet. De antok følgelig å ikke behøve ski for å ta seg frem, men armeen var dårlig utrustet etter fire måneders felttog i Trøndelag. Været var kaldt. Allerede den [[8. januar]] brøt troppene opp fra Haltdalen og tok seg over til gårdene i [[Flora (Selbu)|Flora]] øverst i [[Selbu]]. Dette er en strekning på nesten 30 km. På grunn av det kalde været døde rundt 200 mann i fjellet. Etter at de hadde kommet til Flora, tok de seg videre oppover dalen til de kom til Tydal. Det sies at da de forlot Flora, hadde de satt gården Flakne i full brann. Den [[11. januar]] 1719 var hele den armfeldtske armeen samlet på gårdene Ås og [[Østby (Tydal)|Østby]] øverst i Tydalen. Troppene talte nå nesten {{formatnum:5800}} mann. En fortropp på fjorten skiløpere ble sendt over til Jemtland for å forberede tilbaketrekningen i Sverige. Alle disse kom vel frem. Om morgenen den [[12. januar]] 1719 (første nyttårsdag etter gammel svensk tidsregning) brøt Armfeldts armé opp fra Østby i Tydalen. Været var svært kaldt, men rolig. Avstanden til den nærmeste bygden i Sverige, [[Handöl]] nær Åre i [[Jemtland]] var rundt 55 km. I godt vær skulle hæren være i "trygg havn" i hjemlandet etter to dagers marsj. Med seg hadde de den norske kjentmannen [[Lars Bersvendsen Østby]]. == Retrett i storm == Samme ettermiddag brøt uværet løs, en voldsom storm fra nordvest som hvirvlet opp den lette snøen. Man kunne ikke se mange skrittene frem for seg, og kulden var bitende. De ble derfor tvunget til å slå leir på Øyfjellets nordside ved [[Essandsjøen]]. De forsøkte å gjøre opp ild og brente geværkolber og sleder, men dette ga bare kortvarig varme. Anslagsvis 200 mann frøs i hjel denne første natten. Neste dag fortsatte stormen, og tilbaketrekningen ble nå svært uordnet. Hoveddelen av troppene kom frem til svenskegrensen og slo leir ved elven [[Enan]]. Svært mange soldater frøs i hjel, hestene falt om og all utrustning måtte forlates i fjellet. Stormen fortsatte den tredje dagen. På denne dagen, altså den [[14. januar]], tok de første troppene med Armfeldt i spissen seg ned til Handöl, men hoveddelen av de overlevende ankom Handöl den 15. og 16. januar. Tilbake i fjellet lå rundt 3000 mann som var frosset i hjel. På den videre ferden ned til [[Duved]] i Åre, hvor det var gjort istand innkvartering for soldatene, døde rundt 700 mann. Av de overlevende rundt {{formatnum:2100}} soldatene ble rundt 600 krøplinger for resten av livet. Det dramatiske tilbaketoget til Armfeldts armé vinteren 1719 skildres i det krigskritiske musikkspillet [[Elden]] som oppføres hver sommer på slagghaugene på [[Røros]] og i friluftsforestillingen [[Karolinerspelet i Tydal]] som settes opp nesten hvert år i januar. == Tidsregning == [[Fil:Karolinermonumentet.jpg|thumb|300px|right|Karolinermonumentet i Duved, reist til minne om dem som døde under dødsmarsjen]] Datoene i denne artikkelen er i henhold til den [[Gregoriansk kalender|gregorianske kalender]] som ble innført i Danmark-Norge i [[1700]], men som ble innført i Sverige så sent som i [[1753]]. Svenske primære kilder (f.eks. militære kilder) er derfor i henhold til den [[Juliansk kalender|julianske kalender]] som den gang fortsatt ble benyttet i Sverige. På 1700-tallet var forskjellen mellom gregoriansk og juliansk dato elleve dager. Etter begge kalendre fant Armfeldts oppbrudd fra Haltdalen sted den {{JULGREGDATO|8|1|1719}}, og hans ankomst til Handöl skjedde den {{JULGREGDATO|14|1|1719}}. Uavhengig av kalender kan utbruddet av vinterstormen som soldatene ble utsatt for, tidfestes til tre uker etter [[vintersolhverv]]. == Litteratur == *Caspari, Theodor (1926): ''Fra bygdevei og sætersti. Landskapsbilleder fra det østenfjeldske Norge og grænsetrakter mot Sverige.'' Oslo. *Hansson, Anders (1995): ''Karolinernas dödsmarsch''. Östersund. *Kjørmo, Torbjørn (1999): ''[[Etter kongens ufravikelig ordre]]''. Huitfeldt forlag. *Korstad, Reidar (1984): ''Armfeldt og Karolinernes innfall i Trøndelag 1718.'' Stjørdal. ISBN 82-7358-000-8 *Nilsson-Tannér, Per (1969): ''Dødens drabanter. I Armfeldtskarolinernas spår genom Tröndelagsbygderna.'' Østersund. *Nilsson-Tannér, Per (1968): ''Karolinernes Dødsmarsj''. Trondheim. *[[Geir Pollen|Pollen, Geir]], (2014): ''Armfeldts armé. Historien om en katastrofe.'' Gyldendal *Rolseth, P. O. (1950): ''General Carl Gustaf Armfeldst hærtog mot Norge. Utgitt i samarbeid mellom forfatteren og Selbu og Tydals Historielag.'' Oslo. *Schenström, F. (1890): ''Armfeltska karolinernas sista tåg. – Gamla minnen från jämtlanska og norska fjällbygder.'' Stockholm. *Øverland, O. A. (1891–1895): ''Norges historie. Femte bind.'' Kristiania. (Se sidene 755 – 758.) == Eksterne lenker == * [http://www.algonet.se/~hogman/slb_slag_1700c.htm ''Berömda svenska slag, 1700-tal''] * [http://www.elden-roros.no/ ''Elden, et historisk musikkteater på Røros''] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Store nordiske krig]] [[Kategori:Trøndelags historie]] [[Kategori:Konflikter i 1719]] [[Kategori:1718 i Norge]] [[Kategori:1719 i Norge]] [[Kategori:1719 i Sverige]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:,
(
rediger
)
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Dato-n
(
rediger
)
Mal:Infobox-en
(
rediger
)
Mal:JULGREGDATO
(
rediger
)
Mal:JULGREGDATO/Antalldager
(
rediger
)
Mal:Kampanje
(
rediger
)
Mal:Referanseløs
(
rediger
)
Mal:Store nordiske krig
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Infobox
(
rediger
)
Modul:Infobox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler uten referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon