Vis kilden til Karnapp

[[Fil:Statholdergaarden.jpg|thumb|«Stattholdergården» i Rådhusgata 11 er ett av de få hus i Oslo som fremdeles har karnapp. Foto: Kjetil Ree 2007]]
[[Fil:5 Lodz 107.jpg|thumb|right|[[Teodor Steigerts mursteinshus]] ved [[Piotrkowska-gaten]] har et midtstilt karnapp i 2. og 3. etasje som hviler på søyler og avsluttes med en [[balkong]].]]

'''Karnapp''' er et mindre, ofte smalt utbygg som ligger utenpå selve byggets [[fasade]] eller hushjørne. Et karnapp har [[vindu]]er og tak og står i direkte forbindelse med rommet innenfor. Det kan være et ''hengende karnapp'' som hviler på en utkragning, stå på [[søyle]]r eller stå på en [[grunnmur]]. Karnappet kan avsluttes med et eget tak eller en [[altan]]. 

Karnapper var tidligere svært vanlige i [[Norge|norske]] byer, og særlig i [[Christiania]], hvor det omkring 1775 fremdeles var flere enn 110 karnapper.<ref>Statens kartverk, historiske kart: kart amt 2 kristiania-16, et udatert kart fra etter 1773, hvor mer enn 110 karnapper er inntegnet i Kvadraturen</ref> I 1745 ble det forbudt å bygge nye karnapper ut på de offentlige fortauene fordi de hindret ferdselen. Fremdeles finnes seks karnapper i [[Kvadraturen (Oslo)|Kvadraturen]]. Karnappene i Christiania sto alle på gategrunn og var ikke «hengende». De var nyttige både som utvidelse av en stue og som arbeidsplass for håndverkere eller husmødre som trengte godt [[arbeidslys]]. Lys fra tre sider kunne utvide arbeidstiden innendørs i den mørke årstiden.

== Noter ==

<references />

== Litteratur ==
* Ahlstrand, Jan Torsten.; ''Arkitekturtermer''. Lund: Studentlitteratur, 1976, {{ISBN|91-44-02852-0}}
* [[Lars Roede|Roede, Lars]]: ''Byen bytter byggeskikk – Christiania 1624–1814''. Oslo, AHO 2001, {{ISBN|8254701202}}, s. 123–125, 172.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkitektoniske former]]
[[Kategori:Bygningsdetaljer]]