Redigerer Karl Liebknecht

{{Infoboks biografi}}
'''Karl Paul August Friedrich Liebknecht''' (1871–1919) var en [[Tyskland|tysk]] [[marxisme|marxist]] og [[antimilitarisme|antimilitarist]] i [[det tyske keiserrike]]. Liebknecht var medlem av [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (SPD), men brøt ut og ble en av grunnleggerne av [[spartakusforbundet]] og [[Kommunistische Partei Deutschlands]] (KPD).

Han er best kjent for sin opposisjon mot [[første verdenskrig]] i den tyske [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|riksdagen]] og for sin rolle under [[spartakistopprøret|januaroppstanden]] i 1919. Opprøret ble slått ned av regjeringen til SPD i samarbeid med paramilitære [[frikorps]]. Om kvelden den 15. januar 1919 ble Liebknecht og [[Rosa Luxemburg]] arrestert og henrettet for sin angivelige rolle som mesterhjerner under januaroppstanden.

Etter deres død har Liebknecht og Luxemburg blitt [[martyr]]er for [[venstresosialisme|venstresosialister]] og [[kommunister]]. Ifølge ''[[Bundesamt für Verfassungsschutz]]'' fortsetter hedringen av Liebknecht og Luxemburg å spille en viktig rolle på den tyske [[venstresiden]], deriblant partiet ''[[Die Linke]]''.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Fotothek df roe-neg 0006216 009 Geburtshaus Karl Liebknechts in der Braustraße 1.jpg|mini|left|Barndomshjemmet i  Braustraße 1, Leipzig.]]
Liebknecht ble født i [[Leipzig]] i [[kongeriket Sachsen]] i en [[sosialdemokratisk]] familie. Han var sønn av [[Wilhelm Liebknecht]] (1826–1900) som var en av stifterne av [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (SPD). Moren Natalie (f. Reh) kom også fra en politisk familie og hennes far hadde sittet i 1848-parlamentet i Frankfurt.

Selv gikk Karl Liebknecht i en mer radikal retning i løpet av studietiden i Leipzig og [[Berlin]], der han ble [[marxisme|marxist]]. 

Han avtjente verneplikten i 1893 til 1894 i den prøyssiske hæren ved Gardepionierbataljonen i Berlin. Etter studier i [[jus]] og [[økonomi]] tok Liebknecht den juridiske doktorgraden i [[1897]] ved [[Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg]].

I 1899 begynte han som advokat i Berlin sammen med broren [[Theodor Liebknecht]] og Oskar Cohn. Liebknecht fungerte ofte som forsvarsadvokat for sosialister og andre venstreradikale som var blitt anklaget for å smugle [[propaganda]] inn i [[Russland]].

Liebknecht giftet seg med Julia Paradies 8. mai 1900 og de fikk sønnene Wilhelm og Robert (som senere ble kunstmaler) og datteren Vera før Julia døde som følge av komplikasjoner etter en galleoperasjon i 1911. Liebknecht giftet seg igjen i oktober 1912 med Sophie Ryss (1884–1964).

== Politisk arbeid ==
[[Fil:Sophie and Karl Liebknecht.jpg|mini|left|Sophie og Karl Liebknecht i 1913, sammen med hans barn fra første ekteskap]]
I [[1900]] gikk Liebknecht inn i [[SPD]]. I [[1907]] ble han fengslet i 18 måneder på grunn av artikkelen ''Militarismus und Antimilitarismus'' (norsk: militarisme og antimilitarisme). Samme år ble han valgt inn i det [[Preussen|prøyssiske]] parlamentet, på tross av  at han var inne til soning av dommen. Fra 1907 til [[1910]] var han også president i den Sosialistiske Ungdoms-Internasjonale, som han var med på å danne.

I [[1912]] ble Liebknecht valgt inn i [[Riksdagen (Det tyske keiserrike)|Riksdagen]] for SPD. Liebknecht gikk i mot tysk deltagelse i [[første verdenskrig]], og var den 2. desember [[1914]] den eneste Riksdagsrepresentanten som stemte mot krigen. Han var hele tiden kritisk innstilt til [[Karl Kautsky]]s ledelse av partiet.

Samtidig dannet Liebknecht i 1915 sammen med bl.a. [[Rosa Luxemburg]] ''[[Spartakusforbundet]]''. Denne kommunistiske gruppen utgav en avis som ble kalt ''Spartakusbriefe'' (norsk: Spartakusbrev), en avis som snart ble erklært ulovlig. Dette engasjementet gjorde at Liebknecht ble arrestert og sendt til [[Østfronten (første verdenskrig)|Østfronten]], der han tjenestegjorde som ikke-stridende.

I oktober [[1915]] fikk han vende tilbake til Berlin, men et halv år senere ble han igjen arrestert etter en demonstrasjon i regi av Spartakistene. Da [[Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands]] (USPD) ble dannet i [[1917]], sluttet spartakistene seg til. Men deres program var betydelig mer radikalt enn USPDs. Han ble dømt til fengsel for høyforræderi, og satt inn helt til oktober [[1918]] da kansler [[Max von Baden]] satte fri alle politiske fanger.

Liebknecht tok da opp igjen det politiske arbeidet, og den 9. november erklærte Liebknecht Tyskland som en [[Sosialisme|sosialistisk]] [[republikk]]. 

==Drap==
I årsskiftet 1918/[[1919|19]] ble et nytt kommunistparti (KPD) dannet, og like etterpå forsøkte Spartakistene å gripe makten i Berlin. Opprøret ble brutalt slått ned, og Liebknecht og de andre opprørslederne ble fanget av et [[frikorps]]. Liebknecht ble torturert til døde av disse, og døde den 15. januar 1919.

Den tyske marineoffiseren Ulrich von Ritgen ([[1894]]-[[1969]]) var delaktig i mordet på Liebknecht. Han var i 1929 bosatt i [[Kalange-Kulasi]], P.O. Korogwoe, [[Øst-Afrika]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.bundesarchiv.de/aktenreichskanzlei/1919-1933/0000/adr/adrmr/kap1_6/para2_122.html|tittel=„Akten der Reichskanzlei. Weimarer Republik” online|besøksdato=23. januar 2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Han ble etter andre verdenskrig stilt for retten og frikjent,

== Se også ==
* [[Novemberrevolusjonen]]

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
* {{kilde bok
| forfatter=Klaus Gietinger
| tittel=Eine Leiche im Landwehrkanal – Die Ermordung der Rosa L.
| forlag=Verlag 1900
| sted=Berlin
| sider=995
| isbn=3-930278-02-2
| språk=de-DE
}}
* Internationale wissenschaftliche Korrespondenz zur Geschichte der deutschen Arbeiterbewegung, Hefte 3/1992, sider 329– (tysk)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Språkikon|en|engelsk}} [http://www.historicaleye.com/bloodhounds.html The Battle for Berlin 1918-1919]

{{Kommunisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Liebknecht, Karl}}
[[Kategori:Karl Liebknecht| ]]
[[Kategori:Tyske torturofre]]
[[Kategori:Tyske drapsofre]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Tyske kommunister]]
[[Kategori:Tyske jurister]]