Redigerer Karl L. Paus

{{Bilder ønsket|kommentar=gjerne bilde av maleri (på Herresta?)}}
{{Infoboks biografi}}
'''Karl Ludvig Paus''' (født [[29. oktober]] [[1856]] i [[Skien]], død [[22. februar]] [[1953]]) var en norsk ingeniør og fabrikkeier i Oslo, som var medgrunnlegger og medeier av [[Den Norske Hesteskosømfabrik]] ved [[Akerselva]].<ref name="Budstikka2" /> Han var fetter av [[Henrik Ibsen]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bergwitz, Joh. K. | utgivelsesår = 1916 | tittel = Henrik Ibsen i sin avstamning | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207110 | side = 40 }}</ref> og var kilde til mange historier om Ibsens bakgrunn og familieforhold, sitert av [[Oskar Mosfjeld]] og senere Ibsenbiografer.

Han vokste opp i Skien og var sønn av skipsreder og bankdirektør [[Christopher Blom Paus]] og danskfødte Mine Ernst; faren hadde startet forretningskarrieren som medarbeider hos sin eldre bror [[Knud Ibsen]] da denne etablerte seg som trelasthandler i Skien i 1825. Karl L. Paus bodde i Skien frem til 1876, og ble deretter utdannet ingeniør ved Den kongelige tekniske høyskole i [[Hannover]] 1876–1880.

[[File:Grav på Vår Frelsers gravlund for skipsreder Christopher Blom Paus, Mine Paus, fabrikkeier Karl L. Paus, Elise Paus, fabrikkeier Eyvind Paus m.fl.JPG|thumb|Grav på [[Vår Frelsers gravlund]]]]
Sammen med sine brødre  [[Ole Paus (1846–1931)|Ole]] og Christian Paus etablerte han i 1881 Den Norske Hesteskosømfabrik, og som ble en av Christianias større industribedrifter. Firmaet kjøpte i 1885 det tidligere Foss Spinderi av [[Thorvald Meyer]] og medeiere<ref>{{ Kilde bok | dato = 1885-06-19 | tittel = Dagbladet 1885.06.19 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18850619_17_215_1 | side = 2}}</ref> og hadde fabrikkanlegg i [[Thorvald Meyers gate (Oslo)|Thorvald Meyers gate]] 1 ved Akerselven; «[[Hønse-Lovisa]]s hus» ([[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 2) hørte også til fabrikkanlegget.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bull, Hans | utgivelsesår = 1918 | tittel = Akerselvens brugseierforening gjennem femti aar, 1867–1917 | forlag = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012062806131 | side =65 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Næsheim, Alf | utgivelsesår = 1992 | tittel = Kristiania i Oslo | isbn = 8251614112 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505042 | side = 48 }}</ref> Firmaet var medlem av [[Akerselvens Brugseierforening]]. I 1883 åpnet firmaet filial i [[London]] og bygget fabrikk i [[Hamburg]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1883-09-11 | tittel = Dagbladet 1883.09.11 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_18830911_15_249_1 | side = }}</ref> Han hadde den tekniske ledelsen i 37 år.<ref name="Budstikka">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951-10-29 | tittel = Asker og Bærums budstikke 1951.10.29 |kapittel=90-åring på Høn| utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19511029_53_126_1 | side = }}</ref> Per 1889 hadde firmaet 158 ansatte i Christiania.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1964 | tittel = Jernindustri | utgivelsessted = Oslo | forlag = MVL | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016042508146 | side = 10 }}</ref> I 1916 ble Den Norske Hesteskosømfabrik omdannet til et [[aksjeselskap]] med en aksjekapital på en million kroner; selskapet annonserte samtidig at det aktet å utvide bedriften og bygge elektrisk smelteverk for stål.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1916-07-13 | tittel = Dagbladet 1916.07.13 | kapittel=Nyt elektrisk smelteverk for staal | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19160713_48_230_1 | side = }}</ref> I 1917 var Karl L. Paus og nevøen [[Thorleif Paus]] direksjonsmedlemmer i [[Christiania Staalværk]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1917-12-22 | tittel = Teledølen 1917.12.22 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_teledoelen_null_null_19171222_13_298_1 | side = }}</ref> Karl L. Paus trakk seg ut av ledelsen i Den Norske Hesteskosømfabrik i 1918.<ref name="Budstikka2">{{ Kilde bok | dato = 1953-03-04 | tittel = Asker og Bærums budstikke 1953.03.04 |kapittel=Ingeniør Karl L. Paus er død | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_askerogbaerumsbudstikke_null_null_19530304_55_27_1 | side = 2 }}</ref> Den Norske Hesteskosømfabrik endret navn til A/S Den norske Hesteskofabrik i 1925;<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1925-05-18 | tittel = Norsk Kundgjørelsestidende 1925.05.18 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_norskkundgjoerelsestidende_null_null_19250518_43_119_1 | side = }}</ref> i 1926 ble virksomheten og maskinene solgt til Sarpsborg-firmaet De forenede norske hesteskofabrikker, mens eiendommene ved Akerselven ble tatt i bruk til andre formål.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1926-12-16 | tittel = Morgenbladet 1926.12.16 | utgivelsessted = | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19261216_108_389_1 | side =9 }}</ref>

Han var gift med Elise Schaft Gjør (f. 1868), datter av [[Herman Frederik Amberg Gjør|Herman Gjør]] og Valborg [[Tostrup (slekt fra Lister)|Tostrup]], og barnebarn av trelasthandler [[Christopher Tostrup]]. De var foreldre til godseier [[Herman Paus]] (1897–1983), [[Herresta]], fabrikkeier Eyvind Paus (f. 1900), godseier Karl Paus (f. 1902), Närsjö gård, og Walborg Elise Paus (f. 1907). Hans svigerdatter, grevinne [[Tatiana Tolstoy-Paus|Tatiana Tolstoy]], var den russiske forfatteren [[Leo Tolstoj]]s barnebarn.<ref name=Puzin>{{ Kilde bok | etternavn1 = Puzin | fornavn1= Nikolai |utgivelsesår = 1998 | tittel = The Lev Tolstoy House-Museum In Yasnaya Polyana | kommentar= Med oversikt over Leo Tolstojs etterkommere}}</ref>

Han overtok løkken Fredensborg på Bygdøy etter svigerfaren i 1907. Han var en ivrig jeger og bodde senere i livet i flere år på den ene sønnens gods i Sverige, som hadde et stort jaktterreng. Han hadde også en eiendom i Vestre Slidre, der han drev jakt sammen med bl.a. [[Ivar Fosheim]]. Familiens hus på Bygdøy ble beslaglagt til gardekaserne av Quisling under andre verdenskrig. Etter krigen bosatte han seg på Høn i Asker.<ref name="Budstikka" /> Han er begravet på [[Vår Frelsers gravlund]] i samme grav som faren.

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Paus, Karl L}}
[[Kategori:Norske forretningsfolk]]
[[Kategori:Personer fra Skien kommune]]
[[Kategori:Henrik Ibsens familie]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]