Redigerer Karl III Johan

{{Infoboks biografi}}
{{Kampanjeboks Napoléon}}
'''Karl III Johan''' i Norge,  '''Karl XIV Johan''' i Sverige, opprinnelig '''Jean Baptiste Bernadotte''' (1763–1844) var en [[Frankrike|fransk]] soldat, offiser og senere [[Liste over Sveriges monarker|konge av Sverige]] og [[Liste over Norges monarker|Norge]] fra [[1818]] frem til sin død. Som norsk konge brukte han sitt ordenstall i den svenske kongerekken, Karl XIV Johan, og ble aldri kalt Karl III Johan.

Bernadotte vervet seg som [[menig|menig soldat]] i den franske hæren i 1780. Etter en lengre periode som [[underoffiser]] avanserte han raskt under [[den franske revolusjon]]en og ble [[general]] i 1794. Han utmerket seg ved flere slag og felttog og var i en kort periode også Frankrikes [[Forsvarsminister|krigsminister]]. Etter flere års opposisjon mot [[Napoléon Bonaparte]] ble de i 1804 forsonet og Bernadotte ble utnevnt til [[marskalk]], landets høyeste offiserstittel.

Bernadotte ble i 1810 valgt av [[Sveriges riksdag]] som svensk tronfølger, og under navnet Karl Johan tok han raskt over som reelt statsoverhode, da den regjerende kongen [[Karl XIII]]s helse var dårlig. Karl Johan var valgt i håp om at han kunne styrke forbindelsene med Frankrike og gjenerobre  [[Finland]], som var avstått til [[Russland]] i 1809. Han la om den svenske utenrikspolitikken og ledet Sverige inn i allianse med Russland og [[Storbritannia]] mot Frankrike. Som belønning for å gå imot Napoléon Bonaparte fikk Sverige løfte om å få Norge som kompensasjon for tapet av Finland. I 1813 ledet Karl Johan koalisjonens nordarmé i [[den sjette koalisjonskrigen]]. Etter seier mot franske styrker i [[slaget ved Leipzig]] tvang han [[Danmark]] til å avstå Norge ved [[Kielfreden]]. Til tross for sin stilling som svensk tronarving arbeidet Karl Johan for og håpet på en rolle i Frankrike etter Napoléon Bonaparte, noe hverken det franske folk eller koalisjonspartnerne ønsket. Etter [[Krigen med Sverige 1814|invasjon]] i Norge sensommeren 1814 inngikk partene våpenstillstand. I  [[Mossekonvensjonen]] anerkjente Karl Johan den norske [[17. mai-grunnloven]], mens kong [[Christian Frederik]] godtok å [[Abdikasjon|abdisere]] og la landet gå inn i en [[personalunion]] med Sverige.

Ved [[Karl XIII]]s død i februar 1818 ble Karl Johan konge av både Sverige og Norge. I Sverige arbeidet han for å bedre landets økonomi. Den ble fundert ved balansering av budsjett og nedbetaling av statens utenlandsgjeld, samtidig som store [[infrastruktur]]prosjekter som [[Göta kanal]] ble gjennomført. Overfor Norge forsøkte Karl Johan gjennom [[amalgamasjon]]spolitikken å få landet tettere knyttet til Sverige, men hans utspill ble i stor grad avvist av det norske [[Stortinget]]. Utenrikspolitisk forlot han «1812-års politikk» og sørget for at Sverige og Norge skulle være alliansefrie i fred og nøytrale i krig. Karl Johan styrte ganske egenrådig i Sverige, og utover i 1830-årene ble han sterkt kritisert av en liberal opposisjon. Mot slutten av sitt liv ga han mer etter for opposisjonens krav, og ved hans død ble det sørget både i Sverige og Norge.

== Bakgrunn og oppvekst ==

Jean-Baptiste Bernadotte ble født 26. januar 1763 i Pau, provinshovedstaden i [[Frankrikes provinser|den tidligere provinsen]] [[Béarn]] i den sydvestlige delen av [[Kongeriket Frankrike]] som yngst av fem søsken. Foreldrene var Jean Henri Bernadotte og Jeanne de Saint-Jean.<ref name="AlanPalmer22">Alan Palmer 1992, s. 22</ref><ref name="ErikBjornskau26-29">Erik Bjørnskau 1999, s. 26-29</ref> Han ble født for tidlig, og foreldrene fikk ham derfor døpt allerede dagen etter.<ref name="AlanPalmer22" /> Han het opprinnelig Jean Bernadotte, men ble også kalt Baptiste siden han var oppkalt etter [[Johannes Døperen]].<ref name="AlanPalmer22" /> Kort etter fødselen ble han sendt til en [[amme]] noen kilometer fra Pau og ble der i ett år.<ref name="ErikBjornskau31-34">Erik Bjørnskau 1999, s. 31-34</ref> Bernadotte skal ha hatt et kjølig forhold til sin mor, og etter at han forlot barndomshjemmet for å bli soldat, besøkte han hjemstedet kun én gang.<ref name="ErikBjornskau31-34" />

Faren Jean Henri Bernadotte var [[advokat|sakfører]]<ref name="ErikBjornskau26-29" /> (fransk: procureur au sénéchal, anklager<ref name="AlanPalmer22" />) ved en av domstolene i Béarn. Han hadde så dårlig betalt at han muligens ikke fikk råd til å gifte seg før han var 43 år gammel,<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 3</ref> og han døde rett etter Jean Baptiste hadde fylt 17 år.<ref name="AlanPalmer24-25">Alan Palmer 1992, s. 24-25</ref>

Jean Baptiste Bernadotte fikk antakelig undervisning i et lokalt [[Benediktinerordenen|benediktinerkloster]],<ref name="AlanPalmer24-25" /> men en del av utdannelsen kan han også ha fått hjemme, noe som ikke var uvanlig på den tiden.<ref name="ErikBjornskau31-34" /> Han begynte i 15-årsalderen som lærling med arbeid som skriver hos en ansett lokal jurist, Jean Pierre de Batsalle.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 5</ref>

== Tidlig karrière ==
=== Menig og underoffiser ===

Jean Henri Bernadotte døde den 31. mars 1780 og etterlot familien i en anstrengt økonomisk situasjon.<ref name="HojerFranskatiden6-7">Torvald T:son Höjer 1939, s. 6-7</ref> Den 3. september 1780 vervet Bernadotte seg som [[menig]] i regimentet [[Royal-La Marine]].<ref name="ErikBjornskau31-34" /><ref name="HojerFranskatiden6-7" /><ref name="AlanPalmer26">Alan Palmer 1992, s. 26</ref> Styrken var spesielt beregnet for bruk i koloniene og ved havner.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 9</ref> Grunnutdannelsen fikk han i [[Collioure]]<ref name="AlanPalmer26" /> i [[Roussillon]], og han tilbrakte deretter halvannet år i tjeneste på [[Korsika]].<ref name="AlanPalmer27">Alan Palmer 1992, s. 27</ref> Etter et lengre opphold hjemme av helsemessige grunner fra høsten 1782 til våren 1784<ref name="AlanPalmer28">Alan Palmer 1992, s. 28</ref> fulgte han regimentet til nye garnisonsbyer – blant andre [[Besançon]], [[Grenoble]], [[Vienne (Isère)|Vienne]], [[Marseille]] og [[Charente-Maritime|Saint-Martin-de-Ré]].<ref name="AlanPalmer28" /><ref name="AlanPalmer29">Alan Palmer 1992, s. 29</ref>

Jean Baptiste Bernadotte avanserte fra [[Grenader (infanterist)|grenader]] til [[korporal]] den 16. juni 1785<ref name="AlanPalmer29" /> og ble [[sersjant]] samme høst.<ref name="AlanPalmer29" /> I 1784 fikk regimentet en ny oberst og øverstkommanderende, som merket seg Bernadotte og ga ham flere oppgaver. Han fikk blant annet ansvar for drilling av nye rekrutter, utlevering av uniformer og instruksjon i fekting.<ref name="AlanPalmer29" /> 

I 1788 var Bernadottes regiment stasjonert i Grenoble. Det ble utkommandert for å hindre protester på den såkalte [[taksteinsdagen]] 7. juni 1788.<ref name="AlanPalmer30-32">Alan Palmer 1992, s. 30-32</ref> Bernadotte var nettopp blitt utnevnt ''til sergent-major'' (høyere underoffisersgrad), og dette var første gang han ledet en styrke i angrep.<ref name="AlanPalmer30-32" /> Opptøyene han befant seg i ble i ettertid vurdert som en av gnistene som førte til [[den franske revolusjon]].<ref name="AlanPalmer30-32" /> Hans bataljon ble våren 1789 forflyttet først til [[Avignon]], deretter sommeren 1789 til det urolige [[Marseille]], landets tredje største by, som var preget av revolusjonær stemning.<ref name="AlanPalmer30-32" />

Bernadotte ble ''adjudant'' 7. februar 1790, på den tiden den høyeste underoffisersgraden i den franske hær.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 13</ref> Der hadde hans videre avansement stoppet – han kunne maksimalt ha blitt kaptein<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 8</ref> – om ikke den franske revolusjonen hadde brutt ned skillet som i 1783 ble satt mellom [[underoffiser]]s- og [[offiser]]sgradene.<ref name="AlanPalmer29" />

I løpet av sin tjeneste som underoffiser hadde Jean Baptiste Bernadotte ved adskillige anledninger vist initiativ. Etter i 1790 å ha blitt stasjonert i Marseille, støttet han sin sjef, Louis de Merle, marki d'Ambert, i en konflikt med lokale myndigheter. Bernadotte reddet ham muligens fra en mobb.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 14</ref><ref name="AlanPalmer34-36">Alan Palmer 1992, s. 34-36</ref> Under regimentets opphold i den lille byen Lambesc nær Marseille skal Bernadotte takket være sin veltalenhet ha klart å forhindre at soldatene gjorde [[mytteri]]. Hendelsen skal ha funnet sted i en nedlagt kirke, der noen kompanier hadde sitt losji; Bernadotte skal ha gått opp på prekestolen og holdt en straffepreken for oppviglerne, som deretter avbrøt mytteriforsøket.<ref name="AlanPalmer36-38">Alan Palmer 1992, s. 36-38</ref><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 15</ref> Episoden er uklar og omstridt, men det synes som Bernadottes regiment var mindre utsatt for [[desertering]] enn andre tilsvarende enheter i denne perioden.<ref name="AlanPalmer36-38" />

Sommeren 1790 ble Bernadottes regiment flyttet til [[Île d'Oléron]] utenfor byen [[Rochefort (Charente-Maritime)|Rochefort]].<ref name="HojerFranskatiden16">Torvald T:son Höjer 1939, s. 16</ref> I april 1791 ble bataljonen sendt videre til [[Île de Ré]], hvor han tjenestegjorde ett år.<ref name="HojerFranskatiden16" />

=== Offiserstiden ===

{{Utdypende artikkel|Revolusjonskrigene}}

{{Sitat|Jeg ropte til dem, forbannet dem, bønnfalt dem, befalte dem... Det ble hørt tusentalls geværskudd, av hvilke en del unngår meg kun gjennom at jeg slår unna geværpipene med min sabel. Min hest snublet, men jeg holdt meg fast i sadelen... 'Soldater, samles her. Trekk dere ikke lenger tilbake... Deres bajonetter og deres mot, hva mer behøver dere til forsvar. Om døden kommer til oss, la oss da dø med ropet «Leve republikken! Leve nasjonen!» på leppene. Om vi sammen rykker frem mot disse leiesoldatene, blir det ikke lett for dem å beseire oss.' Jeg stilte dem opp til strid. Jeg stoppet en panikk som kunne ha spredd seg til seks [[bataljon]]er... Alle offiserene berømmet min pliktfølelse og gratulerte meg med min triumf. Soldatene snakker om meg med henførelse.|Jean Baptiste Bernadotte i et brev til sin eldre bror i 1793.<ref name="AlanPalmer42-43" />|right}}

I slutten av mars 1792, etter 12 års tjeneste i regimentet Royal-La Marine, ble Bernadotte utnevnt til [[løytnant]] og beordret til 36. regiment, stasjonert i Saint-Servan i [[Bretagne]].<ref name="AlanPalmer36-38" /> Kort etter ble hans regiment beordret til den franske Rhin-arméen ved fronten i øst. Mens regimentet marsjerte østover gikk revolusjonen over i en ny fase, og [[Politisk kommissær|politiske kommissærer]] ble utnevnt for å kontrollere armeen.<ref name="AlanPalmer40-41">Alan Palmer 1992, s. 40-41</ref> Etter den franske seieren i [[slaget ved Valmy]] ble Bernadottes regiment stasjonert vinteren over i [[Bingen am Rhein]].<ref name="AlanPalmer40-41" /> Våren 1793 gikk prøyssiske styrker på offensiven og krysset [[Rhinen]], og de franske styrkene var hardt presset.<ref name="AlanPalmer42-43">Alan Palmer 1992, s. 42-43</ref> Med Spanias inntreden i krigen fryktet Bernadotte for Pau og prøvde forgjeves gjennom broren å bli overflyttet til den franske Pyrené-armeen.<ref name="AlanPalmer42-43" /> I et brev til broren beskriver Bernadotte hvordan han avverget panikk blant frivillige ved et [[Det tysk-romerske rike|østerriksk]] motangrep ved Rülzheim, sør for [[Speyer]] i mai 1793.

Dette var den første av en rekke situasjoner hvor Bernadotte klarte å hindre panikk og oppildne troppene.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 19</ref> Han utmerket seg i kampene og steg raskt i gradene.<ref group="note">Årene 1793–1794 var kritiske for den franske revolusjonen, ettersom en rekke erfarne offiserer flyktet, mens landet ble angrepet fra flere sider. Det var svært gode avansementsmuligheter for de offiserer som utmerket seg på slagmarken, som Bernadotte. Se: Torvald T:son Höjer 1939, s. 27</ref> Etter kampene ved Speyer og [[Mainz]] ble han i juli 1793 utnevnt til [[Kaptein (grad)|kaptein]],<ref name="AlanPalmer44-45">Alan Palmer 1992, s. 44-45</ref> og i august tre uker senere ble han av soldatene i regimentet stemt frem til graden [[oberstløytnant]]. Avansementet ble først bekreftet av krigsministeriet året etter, og den 8. februar 1794 ble han bataljonssjef.<ref name="AlanPalmer44-45" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 22</ref> Forfremmelsen skjedde mens Bernadottes 36. regiment var på marsj fra Rhinen mot kysten av Belgia. De kjempet mot britiske styrker ved [[Wervik]] og [[Menen]] og truet med å avskjære britene fra deres base ved [[Oostende]].<ref name="AlanPalmer44-45" />

Bernadotte avanserte til [[oberst]] den 4. april 1794<ref name="AlanPalmer44-45" /> og fikk kommando over 71. halvbrigade (fransk: demibrigade, en sammensatt brigade hvor halvparten var profesjonelle og halvparten frivillige), et resultat av krigsminister [[Lazare Carnot]]s reformer.<ref name="AlanPalmer44-45" /> Bernadottes styrke ble overført til [[Sambre]]- og [[Meuse]]-arméen. De første trefningene gikk dårlig, og Bernadotte måtte oppildne sine menn da de begynte å flykte for fienden.<ref name="AlanPalmer44-45" />

[[Fil:Strategic Situation of Europe 1796.jpg|miniatyr|Den strategiske situasjonen i Europa i mars 1796, Bernadottes styrker var underlagt Sambre- og Meuse-arméen ved [[Jean-Baptiste Jourdan]] og forlagt i [[Boppard]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 62</ref> {{Byline|The Department of History, [[United States Military Academy]]|type = Kartskisse av }}]]

Bernadottes styrker utmerket seg særlig ved det avgjørende [[Slaget ved Fleurus (1794)|slaget ved Fleurus]] den 26. juni 1794, hvorpå han «for tapperhet og lysende bragder» på general [[Jean-Baptiste Kléber]]s begjæring ble utnevnt til [[brigadegeneral]].<ref name="AlanPalmer48-49">Alan Palmer 1992, s. 48-49</ref> Etter beleiringen av [[Maastricht]] i oktober samme år og slaget ved Aldenhoven<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 39</ref> ble Bernadotte den 22. oktober 1794 utnevnt til [[generalmajor|divisjonsgeneral]],<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 42</ref> den høyeste permanente grad i revolusjonsarméen.<ref name="AlanPalmer50-51">Alan Palmer 1992, s. 50-51</ref> I motsetning til de fleste av datidens hærførere utmerket Bernadotte seg ved sin respekt og omtanke for sivilbefolkningen. Han holdt streng disiplin med sine styrker for å hindre plyndring.

Bernadottes korrespondanse fra felttoget i 1795 viser hans omsorg for soldatenes velferd, spesielt for matforsyningen, som tidvis var problematisk, men også for pleien av syke og sårede. Han ga blant annet detaljerte anvisninger for hvordan militærsykehusene skulle drives og hvordan pasientene skulle pleies – noe som var svært uvanlig for den tidens generaler.<ref group="note">«Særskilt interessant er den inngående oppmerksomhet og omtanke, som han ved flere tilfelle viste pleien av arméens sårede og syke. Sterkest kom dette til uttrykk i de instruksjoner han utferdiget da han på nyåret 1795 forlot Liége. Hans etterfølger ble her personlig oppfordret til å forvisse seg om at [[lasarett]]ene var godt forsynt med medisin og mat av god kvalitet, at lokaler og sengetøy ble holdt rene, og at sengene var utstyrt med laken og madrasser. Den nye kommandanten måtte sørge for at tilstrekkelig mange sykepleiere fantes i hver sal, og for at skjorter og laken for de syke ble byttet ofte nok. Kommandanten eller inspiserende offiser burde ved sine besøk selv tale vennlig med de syke, oppmuntre dem og høre hvordan de hadde det. Han burde også tale med sykehuspersonalet og være høflig mot dem, da dette var i de sykes interesse.» Fra ''Carl XIV Johan: Den franska tiden'', Torvald T:son Höjer 1939, s. 59</ref>

I 1795 deltok han i fortsatte operasjoner med Sambre- og Meuse-arméen.<ref name="AlanPalmer52-58">Alan Palmer 1992, s. 52-58</ref> I desember 1795 inntok hans styrker [[Bad Kreuznach]]. Noen av soldatene forsøkte å plyndre, men Bernadotte holdt streng justis og sørget for at skyldige ble straffet og at hushold som ble plyndret fikk erstatning.<ref name="AlanPalmer52-58" />

Etter vinteropphold i [[Boppard]] gikk Bernadottes styrker den 11. juni 1796 over Rhinen ved Neuwied.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 64</ref> Etter innledende østerriksk motstand rykket han frem til [[Darmstadt]] og [[Nürnberg]]. Ordren fra [[Jean-Baptiste Jourdan]] var å innta [[Regensburg]].<ref name="AlanPalmer52-58" /> Styrkene befant seg ved Deining i Landkreis Neumarkt i [[Oberpfalz]] da de 22. august 1796 ble angrepet av overlegne østerrikske styrker og måtte trekke seg tilbake.<ref name="AlanPalmer52-58" /> Retretten med en opptil fire ganger så stor østerriksk styrke i hælene var Bernadottes første store strategiske utfordring, og han løste den med ubetydelige tap.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 76</ref> Sammen med andre generaler var Bernadotte oppgitt over Jourdans mislykkede strategi. Da Jourdan presset frem et slag mot østerrikske styrker ved [[Würzburg]] 3. september 1796, meldte Bernadotte seg syk.<ref name="AlanPalmer52-58" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 79</ref>

=== Italia ===
Etter retretten fra [[Bayern]] befant de franske styrkene seg på vestsiden av Rhinen. Mens Bernadotte høsten 1796 var guvernør i [[Koblenz]], ble han av en fransk avis anklaget for å ha tillatt plyndring i Nürnberg under felttoget.<ref name="AlanPalmer52-58" /> Bernadotte ble rasende. Han var stolt av sin strenge disiplin og forlangte å bli fristilt så han kunne reise til Paris og møte anklagerne.<ref name="AlanPalmer52-58" /> Krigsminister Carnot ønsket ingen ilsk general i Paris, og samtidig trengte de franske styrkene i Italia forsterkning.<ref name="AlanPalmer52-58" /> Carnot løste derfor i begynnelsen av 1797 to problemer ved å beordre Bernadotte til å føre en armé mot [[Lombardia]] for å støtte [[Napoléon Bonaparte]] i felttoget mot østerrikerne.<ref name="AlanPalmer52-58" />

Med to divisjoner, totalt rundt 20 tusen mann, marsjerte Bernadottes styrke via [[Dijon]], [[Lyon]] og [[Chambéry]] mot passet ved [[Mont Cenis]], derfra til [[Susa (Piemonte)|Susa]] i [[Piemonte]] og videre til [[Torino]].<ref name="AlanPalmer62-63">Alan Palmer 1992, s. 62-63</ref><ref name="HojerFranskatiden95-96">Torvald T:son Höjer 1939, s. 95-96</ref> Den store styrkens marsj gjennom Alpene midt på vinteren, i snøstorm, ble i ettertid ansett som en bemerkelsesverdig prestasjon.<ref name="HojerFranskatiden95-96" /> Den 22. februar 1797 nådde styrkene [[Milano]], hvor de ble kjølig mottatt.<ref name="AlanPalmer62-63" /><ref name="AlanPalmer64-66">Alan Palmer 1992, s. 64-66</ref> Bernadotte ble så forarget over byens militærkommandant, oberst Dominique Dupuy, at han lot mannen arrestere for uforskammethet og [[ordrenekt]].<ref name="AlanPalmer64-66" /> Det var et forståelig men uheldig trekk av Bernadotte, da Dupuy var en nær venn av Bonapartes stabssjef general [[Louis-Alexandre Berthier|Berthier]].<ref name="HojerFranskatiden95-96" /><ref name="AlanPalmer64-66" />

Napoléon Bonaparte tok allikevel vel imot Bernadotte og var imponert over troppenes holdning etter den lange og slitsomme marsjen. Bernadotte fikk kommando over 4. divisjon, som utgjorde arméens høyre flanke i fremrykkingen mot østerrikerne.<ref name="AlanPalmer64-66" /> Første ildprøve var krysning av elven [[Tagliamento]], hvor Bernadotte ved en [[krigslist]] overrasket østerrikerne og imponerte Bonapartes adjutant.<ref name="AlanPalmer67-68">Alan Palmer 1992, s. 67-68</ref> Den neste seieren i erobringen av grevskapet [[Görz|Görz og Gradisca]] kostet Bernadottes styrker dyrt. Ved et frontalangrep på [[Gradisca d'Isonzo]] mistet han 500 mann. Bonaparte anså tapet som unødvendig, mens Bernadotte mente at grunnen var uklare ordrer fra Bonaparte.<ref name="AlanPalmer67-68" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 98-100</ref>

Bernadotte forfulgte en kroatisk divisjon og inntok [[Postojna]], hvor hans styrker nok en gang fikk heder fra innbyggerne for svært korrekt opptreden.<ref name="AlanPalmer69-73">Alan Palmer 1992, s. 69-73</ref> Ved okkupasjonen av [[Krain]] fikk Bernadottes styrker kontroll over kvikksølvgruven i [[Idrija]], som han konfiskerte etter ordre fra Bonaparte. Det gav Bonaparte en fjerdedel av 3 millioner [[Fransk franc|franc]], mens Bernadotte fikk 50&nbsp;000 franc, begynnelsen på hans store private formue.<ref name="AlanPalmer69-73" /> Fra Laibach (dagens [[Ljubljana]]) via [[Klagenfurt]] fulgte Bernadotte etter Bonaparte inn i [[Steiermark]]. De møttes på [[Schloss Eggenberg (Graz)|Eggenberg slott]] ved [[Graz]], hvor Bonaparte drev fredsforhandlinger. Bernadotte fikk der en første innføring i europeisk maktpolitikk.<ref name="AlanPalmer69-73" /> Etter en våpenhvile undertegnet 18. april 1797 begynte de franske styrkene å trekke seg ut av Steiermark, og Bernadotte ble utnevnt til guvernør i provinsen [[Friuli]] med hovedkvarter i [[Udine]].<ref name="AlanPalmer69-73" /> Denne stillingen ga ham for første gang et utstrakt administrativt ansvar over både militære og sivile.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 106</ref>

{{Sitat|Min oppfatning stemmer ikke med deres. Republikaner både av prinsipp og overbevisning, vil jeg til min dødsstund bekjempe alle rojalister og fiender av direktoriet.|Bernadotte i åpent brev i Parisavisen ''Le Grondeur'', juli 1797, brevet ble også oversatt og trykt i Londonavisen ''The Morning Chronicle''.<ref name="AlanPalmer74-82">Alan Palmer 1992, s. 74-82</ref>|right}}

I august 1797 beordret Bonaparte Bernadotte til Paris. Den offisielle grunnen var å overlevere erobrede [[fane]]r til [[direktoriet]].<ref name="AlanPalmer74-82" /> Reelt var hensikten dels å smigre Bernadotte, dels å få en alt for selvstendig kommandant vekk fra sine tropper, men også å få rapporter om den politiske utviklingen.<ref name="AlanPalmer74-82" /> Støtte til det såkalte [[fructidorkuppet]] 4. september 1797 kan også ha vært en faktor. Bernadotte forholdt seg imidlertid avventende og støttet ikke kuppmakerne.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 116</ref> Under sitt opphold i Paris ble  Bernadotte introdusert for den politiske og sosiale eliten, blant dem [[Germaine de Staël]], som han senere holdt tett kontakt med.<ref name="AlanPalmer74-82" />

Napoléon Bonaparte intrigerte for å unngå å få Bernadotte tilbake til Italia. Bernadotte ble utnevnt til øverstkommanderende i Sør-Frankrike, men han frasa seg stillingen og vendte i oktober tilbake til Udine.<ref name="AlanPalmer74-82" /> For å rådføre seg med Bernadotte inviterte Bonaparte ham og hans høyeste stabsoffiser, general Sarrazin, til middag i sitt hovedkvarter i [[Villa Manin]] 14. oktober 1797. Et utbrudd fra Bernadotte førte til at Bonaparte ydmyket ham i gjestenes påhør ved å beskylde ham for manglende klassisk militærkunnskap.<ref name="AlanPalmer74-82" /><ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 99-100</ref> Fornedrelsen gjorde et dypt inntrykk på Bernadotte og førte til at han utover vinteren leste mengder av bøker om krigsteori og historie.<ref name="AlanPalmer74-82" /> Hendelsen kan også ha bidratt til det varig anspente forholdet mellom Bernadotte og Bonaparte.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 213-214</ref>

[[Freden i Campo Formio]] 18. oktober 1797 avsluttet [[den første koalisjonskrigen]], og Napoléon Bonaparte forlot Italia.<ref name="AlanPalmer83-96">Alan Palmer 1992, s. 83-93</ref> Frankrike planla en invasjon av Storbritannia, og i den forbindelse ble styrken i Italia redusert. Bernadotte mistet deler av sin divisjon, noe han reagerte sterkt mot. Derfor forlangte han overføring til koloniene  eller til en invasjon av India.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 119-122</ref> Ved årsskiftet ble han av direktoriet utnevnt til øverstkommanderende  på [[Korfu]].<ref name="AlanPalmer83-96" /> Bernadotte begynte straks å forberede seg, men som følge av intrigene rundt Bonaparte ble beslutningen omgjort, og han ble i stedet utnevnt til øverstkommanderende i Italia.<ref name="AlanPalmer83-96" /> Bernadotte var selv meget fornøyd, men Bonaparte så seg ikke tjent med ham som sin etterfølger. Derfor rådet han utenriksminister [[Charles-Maurice de Talleyrand|Talleyrand]] til heller å utnevne Bernadotte til fransk [[ambassadør]] i [[Wien]].<ref name="AlanPalmer83-96" />

=== Diplomat eller provokatør? ===

[[file:Cocarde IMG 2197.jpg|thumb|Pubskilt fra [[den franske revolusjonen]] som påbyr kokarde for å slippe inn. Like inkluderende som kokarden var i det revolusjonære Paris, like ekskluderende var bruken i det konservative Wien og de for Bernadotte farlige antydningene at han ikke var revolusjonær nok var sannsynligvis en viktig faktor for hans provokasjon med flagget utenfor ambassaden.]]

Den 11. januar 1798 ble Bernadotte utnevnt til Frankrikes ambassadør i Wien,<ref name="AlanPalmer83-96" /> på den tiden det franske diplomatiets viktigste og høyest ansette post.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 125</ref> Bernadotte anså utnevnelsen som en besynderlighet, grensende til en fornærmelse, men den bitre pille ble sukret med en høy lønn.<ref name="AlanPalmer83-96" /> Han fikk 144 tusen franc i årslønn og rundelig dekket reisen, med et slag ble formuen hans tredoblet.<ref name="AlanPalmer83-96" /> I Østerrike var bestyrtelsen over Bernadottes utnevnelse stor, og den franske utenriksminister Talleyrand mottok et protestbrev, men Bernadotte med følge var allerede ankommet Wien.<ref name="AlanPalmer83-96" /> Det var vanskelig å få leid et hus for ambassaden, men til sist fikk de [[Palais Caprara-Geymüller]] i Wallner Strasse 8.<ref name="AlanPalmer83-96" /> Den 2. mars 1798 var Bernadotte i audiens hos keiser [[Frans II av Det tysk-romerske rike|Frans II]] og gjorde et godt inntrykk på det østerrikske hoffet.<ref name="AlanPalmer83-96" />

Østerrike hadde etter den franske revolusjonen vært Frankrikes bitreste fiende, og styresmaktene i Wien anså fredstilstanden kun som midlertidig.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 130</ref> Den franske ambassadøren ble derfor nøye overvåket av Wiens politi.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 134</ref> Bernadottes omgang var svært begrenset, det var mange franske [[Rojalisme|rojalister]] i [[eksil]] som han ikke ønsket å møte, og bortsett fra rideturer i parken [[Prater]] holdt han seg stort sett i ambassaden.<ref name="HojerFranskatiden138">Torvald T:son Höjer 1939, s. 138</ref> I sin stab hadde han fiolinisten Rodolphe Kreutzer; blant de få lokale besøkende var komponisten [[Johann Nepomuk Hummel]] og dennes venn, komponisten [[Ludwig van Beethoven]].<ref name="AlanPalmer83-96" /><ref name="HojerFranskatiden138" />

I tillegg til et fiendtlig vertsland var flere i ambassadens stab fanatiske republikanere, noe som begrenset Bernadottes handlingsrom. En i staben var også polsk, noe som var svært delikat og tildels utfordrende for vertslandet på grunn av [[Polens-Litauens tre delinger|Østerrikes medvirkning til delingen av Polen]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 139-140</ref> Wienerpressen spekulerte også over at ambassadøren forbød personalet å bruke [[kokarde]] offentlig for å unngå å provosere, noe som kom direktoriet i Paris for øre.<ref name="HojerFranskatiden149-153">Torvald T:son Höjer 1939, s. 149-153</ref> Utenriksminister Talleyrand sendte et brev som Bernadotte sannsynligvis tolket som en korreks. I tiden etter fruktidorkuppet med dens økte republikanske fanatisme kunne en mistanke om manglende revolusjonær glød være farlig, og Bernadotte svarte med et brev hvor han ba seg frabeordret fra posten som ambassadør.<ref name="HojerFranskatiden149-153" />

Sannsynligvis som følge av Talleyrands brev lot Bernadotte den 13. april 1798 heise [[Frankrikes flagg|det franske flagget]] fra ambassaden. Reaksjonen kom raskt,<ref name="AlanPalmer83-96" /><ref name="HojerFranskatiden149-153" /> en mobb samlet seg og knuste ruter. Situasjonen utviklet seg til det verre da Bernadotte selv kom ut på gaten og på et for folkemassen uforståelig språk truet dem med sabel.<ref name="AlanPalmer83-96" /><ref name="HojerFranskatiden149-153" /> Mobben ødela vogner, rev ned og brente flagget, og forsøkte også å trenge inn i ambassadebygningen.<ref name="AlanPalmer83-96" /><ref name="AlanPalmer83-96" /> Det tok over 5 timer før østerrikske tropper ankom og orden kunne opprettes.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 155</ref>

Bernadotte avviste østerrikernes beklagelser og forlot byen to dager etter.<ref name="AlanPalmer83-96" /> Hans opphold i Wien og avreise ble ivrig kommentert, både av østerrikerne og deres allierte, spesielt britene. Den østerrikske diplomaten [[Franz Maria von Thugut]] så Bernadottes handling som en provokasjon for å innlede en ny krig.<ref name="AlanPalmer83-96" /> Bernadotte derimot anså Wien som en forvisning, samtidig som han var pålagt å gjennomføre en strikt iakttagelse av respekt for republikken og dens symboler.<ref name="AlanPalmer83-96" /> Det viktigste resultatet av Bernadottes flaggheising var kanskje den britiske ambassadørens rapport hjem. Den medførte at en britisk marinestyrke oppgav blokaden av [[Cádiz]] og seilte inn i [[Middelhavet]], noe som i sin tur ledet til [[slaget på Nilen]], som endte med britisk seier.<ref name="AlanPalmer83-96" />

=== Administrasjon og politikk ===

[[Fil:Desiree Clary.png|miniatyr|Bernadine Eugenie Désirée Clary, kjøpmannsdatteren fra Marseille som Bernadotte ble gift med. Tidligere hadde hun vært forlovet med Napoléon Bonaparte.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 167</ref> {{Byline|
François Gérard (1770–1837)|type = Malt av}}]]
[[Fil:Jean-Baptiste-Jules Bernadotte, Prince de Ponte-Corvo, roi de Suède, Maréchal de France (1763-1844).jpg|mini|Marskalk Jean Baptiste Bernadotte, kopi etter et originalportrett av François Joseph Kinson fra 1804.]]

Etter å ha kommet tilbake til Frankrike ble Bernadotte tilbudt en ny diplomatisk stilling som [[Minister (diplomati)|minister]] (sendemann) i Holland. Det var en svært viktig post, men Bernadotte avslo fordi han hadde fått nok av diplomatiet.<ref name="HojerFranskatiden164-165">Torvald T:son Höjer 1939, s. 164-165</ref> Uten noen militær kommando holdt han seg en tid i ro. Han leide et hus i Sceaux om lag en mil sør for Paris, og med en liten stab fortsatte han å utdanne seg ved flittig lesing.<ref name="AlanPalmer99-104">Alan Palmer 1992, s. 99-104</ref> Han tok turer inn til Paris og besøkte gjerne [[Joseph Bonaparte]], som han var blitt kjent med i Italia. Han var også i kontakt hos direktoriet i [[Palais du Luxembourg]].<ref name="AlanPalmer99-104" />

Hos Joseph Bonaparte møtte han [[Desideria av Sverige og Norge|Désirée Clary]], en kjøpmannsdatter fra Marseille; hennes eldre søster Julie var gift med Joseph Bonaparte.<ref name="AlanPalmer99-104" /> Den 17. august 1798 giftet han seg med Désirée. Giftermålet skapte til en viss grad bånd mellom slektene Bonaparte og Bernadotte.<ref name="AlanPalmer99-104" /> I tillegg til å være politisk gunstig for Bernadotte hadde Désirée også en betydelig [[medgift]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 169</ref> Désirée flyttet først inn i huset i Sceaux, men fant raskt ut at det var for langt fra sosietetslivet i Paris. Et par måneder etter flyttet paret Bonaparte til et lite hus på rue Cisalpine (i dag rue de Monceau), nær Josephs og Julies hus.<ref name="AlanPalmer99-104" />

Ved utløpet av Bernadottes permisjon i oktober 1798 ble han beordret til å ta kommando over en divisjon ved [[Gießen]] øst for Rhinen, hvor han igjen var nøye med å ikke pålegge sivilbefolkningen unødige byrder.<ref name="HojerFranskatiden171-172">Torvald T:son Höjer 1939, s. 171-172</ref> Han viste også stor interesse for byens universitet og ble i takknemlighet tildelt et æresdoktorat fra Justus-Liebig-Universität Gießen.<ref name="HojerFranskatiden171-172" /> Bernadotte satte stor pris på denne for en general uvanlige utmerkelse, spesielt fordi han hele livet var svært interessert i vitenskapelige og kunstneriske institusjoner.<ref name="HojerFranskatiden171-172" />

Désirée var gravid og ble igjen i Paris, hvor hun fødte sønnen François-Joseph-Oscar.<ref name="AlanPalmer105-116">Alan Palmer 1992, s. 105-116</ref> I november 1798 ble Bernadotte innkalt til Paris og tilbudt kommandoen over styrkene i Italia. Året før ville han ha takket ja, men nå var han mer forsiktig og satte opp en liste med de ekstra tropper og administrative rammer han mente var nødvendig for å løse oppgaven.<ref name="AlanPalmer105-116" /><ref name="HojerFranskatiden174-176">Torvald T:son Höjer 1939, s. 176</ref> Det endte med at krigsminister Schérer selv tok kommandoen, og Bernadotte ble sendt tilbake til Rhinområdet.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Den 5. februar ble han sjef for observasjonsarméen, en styrke som skulle støtte Mainzarméen (senere kalt Donauarméen) under Jourdan og Helvetiaarméen under [[André Masséna]].<ref name="HojerFranskatiden174-176" />

I mars 1799 brøt krigen igjen ut mellom Frankrike og [[Den andre koalisjonskrigen|den andre koalisjonen]] ved Rhinen. Med mangel på tropper og dårlig organisering fra direktoriet gikk krigen dårlig for Bernadotte, tillike ble han syk i begynnelsen av april.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Etter noen ukers rekonvalesens i Tyskland returnerte han til Paris i juni 1799 midt i de politiske intrigene rundt direktoriet. Han ble av [[Paul Barras]] tilbudt kommando over alle væpnede styrker i Paris.<ref name="AlanPalmer105-116" /> På tross av at han ble rådet av sine adjutanter og Joseph Bonaparte til å støtte statsomveltningen, holdt Bernadotte seg utenfor kuppet 18. juni 1799, som han hadde gjort ved kuppet 4. september 1797.<ref name="AlanPalmer105-116" /><ref group="note">Karakteristisk for Bernadotte var at han ikke tok de helt store sjansene, ei heller gikk han mot hva som var lov og rett. Hans svenske biograf Höjer skriver slik om Bernadotte ved kuppet i juni 1799: «Om Bernadotte her trådte tilbake for Joubert, var det et nytt bevis på hans forsiktige uvilje mot å ta ansvar i svært kritiske situasjoner og vel også på hans ofte viste motvilje mot å medvirke når lov og orden sto i fare for å trås for nære.» Se: Torvald T:son Höjer 1939, s. 187</ref>

Etter kuppet kom Bernadottes grundige gjennomgang av styrkene i Italia til sin rett. Felttoget der under Schérer hadde gått elendig, og brødrene Bonaparte overtalte [[Emmanuel-Joseph Sieyès]] til å utnevne Bernadotte til krigsminister (minister for landstridskreftene).<ref name="AlanPalmer105-116" /> Etter sterke innledende protester aksepterte han og tiltrådte den 2. juli 1799.<ref name="AlanPalmer105-116" /> I praksis ble Bernadotte med denne stillingen øverstkommanderende for de franske styrkene.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 190</ref> Bernadotte arbeidet energisk med å omorganisere arméen, som da hadde lidd flere nederlag. Blant tiltakene var utnevnelsen av generaler som var blitt avsatt som følge av politiske intriger.<ref name="AlanPalmer105-116" /> For å styrke stridsmoralen arbeidet han for at styrkene skulle få bedre mat og klær og regelmessig betaling av lønn, tiltak som han var vel kjent med fra sin egen tid som soldat.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Han skrev entusiastiske innlegg i avisene,<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 202-203</ref> noe som også bidro til at mange veteraner meldte seg til ny tjeneste.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Bernadotte viste også stor interesse for sanitetstjenesten og innførte en rekke tiltak for å forbedre den, som jevnlige inspeksjoner av militærsykehusene.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 211</ref>

Bernadotte hadde ofte et anstrengt forhold til de andre ministrene. En gang truet han finansministeren med [[sabel]] da han fikk høre at det ikke var penger til å betale lønninger og leverandører.<ref name="AlanPalmer105-116" /> Samtidig var flere av kollegene imponert over hvordan han behersket detaljer, og hvordan han fikk frem forsterkninger som gjorde at en britisk-russisk landstigning i [[Den bataviske republikk|Nederlandene]] ble slått tilbake.<ref name="AlanPalmer105-116" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 200-201</ref> På denne tiden var det stor misnøye med det franske styret under direktoriet. Bernadotte var blant de skarpeste kritikerne, med sympati for de venstreekstreme [[Jakobinerklubben|nyjakobinerne]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 214-220</ref> I det pågående politiske intrigespillet ble han avsatt fra embetet den 14. september samme år gjennom et listig trekk av Sieyès, som fryktet at Bernadotte var med og planla et nytt [[statskupp]].<ref name="AlanPalmer105-116" />

== Under Napoléon Bonaparte ==
=== 18 brumaire-kuppet ===

I oktober 1799 vendte Napoléon Bonaparte tilbake fra [[Egypt]] og ble entusiastisk mottatt av de fleste i Frankrike.<ref name="AlanPalmer117-127">Alan Palmer 1992, s. 117-127</ref> Men Bernadotte var opprørt over at han hadde forlatt sin styrke uten en ordnet kommandooverføring til general Jean Baptiste Kléber.<ref name="AlanPalmer117-127" /> Han anså det som så klanderverdig at Bonaparte burde stilles  for [[krigsrett]] og tok det opp med Barras, men ble avvist.<ref name="AlanPalmer117-127" /> Først ti dager etter Bonapartes ankomst dro Bernadotte, etter påtrykk fra Joseph og Désirée, til Bonapartes losji for et første treff etter leksjonen i Campo Formio.<ref name="AlanPalmer117-127" /> Møtet gikk dårlig, og i dagene fremover avviste Bernadotte følere fra Bonaparte om støtte ved et statskupp.<ref name="AlanPalmer117-127" />

I ettertid hevdet Germaine de Staël at den eneste som kunne ha reddet republikken var Bernadotte.<ref name="AlanPalmer117-127" /> Hverken fra direktoriet eller nasjonalforsamlingen fikk han noen oppfordring om å stoppe kuppmakerne. Han forholdt seg passiv da Bonaparte iverksatte [[18 brumaire-kuppet|kuppet den 18 brumaire år VIII]] (9. november 1799) og i praksis innsatte seg selv som [[Diktatur|diktator]].<ref name="AlanPalmer117-127" /> Etter Bonapartes kupp fryktet Bernadotte for represalier, og sammen med Désirée søkte han derfor noen dager tilflukt hos general Sarrazin.<ref name="AlanPalmer117-127" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 231</ref> Brumairekuppet markerte slutten på Bernadottes rolle som en faktor i fransk politikk, som fra da frem til 1814 ble kontrollert av Napoléon Bonaparte.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 235</ref>

{{Sitat|Det ser ut som om Bernadotte aldri i sitt hjerte kunne tilgi Bonaparte hans suksess. Og under konsulatet ble han en av de misnøyde som mukket over det som ble gjort, fordi han følte at han ikke hadde tordet gjøre det selv.|[[Sverre Steen]] i ''1814'', s. 10|right}}

På tross av manglende støtte til kuppet lå det i Bonapartes interesse å stå på god fot med ledende menn fra ulike deler av landet, og Bernadottes militære og administrative kunnskaper ble derfor benyttet.<ref name="AlanPalmer128-133">Alan Palmer 1992, s. 128-133</ref> Bernadotte ble i januar 1800 medlem av det nyskapte statsrådet (fransk: Conseil d'état), en stilling han aktivt fulgte opp i tre måneders tid.<ref name="AlanPalmer128-133" /> Før Bonapartes avreise i mai 1800 til det italienske felttoget ble Bernadotte 18. april 1800 utnevnt til sjef for vestarméen.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 238</ref> Med hovedkvarter i [[Rennes]] var oppgaven å slå ned opprøret i [[Vendée]] og møte eventuelle britiske landstigninger.<ref name="AlanPalmer128-133" /> Bernadotte trodde ved utnevnelsen at oppdraget var viktig. Men selv om britene rett etter ankomsten faktisk forsøkte en landstigning, kom den daglige tjenesten til å bestå i å jage lokale rojalistiske opprørere, kalt «les Chouans». Sentralt sto brødrene Cottereau, og lederen Jean Cottereau fikk tilnavnet «Chouan», avledet av det bretonske ordet for nattugle.<ref name="AlanPalmer128-133" /> Bonaparte instruerte ved avreisen Bernadotte om å overta makten om han skulle falle under felttoget i Italia.<ref name="AlanPalmer128-133" />

=== Vestarméen og fristilt ===
Formelt var Bernadotte kommandant over vestarméen til langt ut på våren 1802, men han tilbrakte lange perioder i Paris,<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 245-246</ref> der han fremdeles satt i statsrådet.<ref name="AlanPalmer134-143">Alan Palmer 1992, s. 134-143</ref> I denne tiden ble det avdekket flere komplotter mot Bonaparte, som kunne synes å involvere Bernadotte. Han ble frikjent for mistanker, men mistanken og hans kritiske omtale av Napoléons styre bidro til at forholdet mellom dem tidvis var svært anstrengt.<ref name="AlanPalmer134-143" /> Den 30. oktober 1800 solgte paret Bernadotte huset i rue Cisalpine og kjøpte i stedet La Grange la Prévôte, 35&nbsp;km sørøst for Paris, ved [[Savigny-le-Temple]].<ref name="AlanPalmer134-143" /> Mens Désirée ofte foretrakk å bo hos sin mor eller søster i Paris, var herregården Bernadottes foretrukne oppholdssted når han var i Frankrike.<ref name="AlanPalmer134-143" />

Mot slutten av november 1800 blusset krigen igjen opp, og Bernadotte håpet å få en kommando. Men etter general [[Jean Victor Marie Moreau]]s seier den 3. desember 1800 i slaget ved Hohenlinden ble den andre koalisjonskrigen avsluttet med Freden i Lunéville.<ref name="AlanPalmer134-143" /> Blant de litterære [[Salong (samling)|salonger]] Bernadotte søkte når han var i Paris, var [[Juliette Récamier]]s. Da hennes far urettmessig ble anklaget for å spre [[propaganda|rojalistpropaganda]], bisto han ved å gå i forbønn hos Napoléon Bonaparte.<ref name="AlanPalmer134-143" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 259</ref> I slutten av april 1801 var han endelig tilbake ved vestarméen; han håpet å lede en fransk invasjon av Storbritannia.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 255</ref> Ryktene om det hadde også nådd London.<ref name="AlanPalmer134-143" />

Høsten 1801 ble det imidlertid klart at det ikke ble noen fransk invasjon av Storbritannia. I stedet fikk han tilbud om å bli ambassadør i [[Konstantinopel]] eller generalguvernør på [[Guadeloupe]] (De vestindiske øyer), noe han avviste.<ref name="AlanPalmer134-143" /> Misnøyen blant mange offiserer og politikere over Napoléon Bonapartes stadig mer dominerende stilling ble ikke mindre med hans forsoning med den katolske kirken ved [[konkordatet av 1801]].<ref name="HojerFranskatiden260-268">Torvald T:son Höjer 1939, s. 260-268</ref><ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 179-180</ref><ref name="HojerFranskatiden272-275">Torvald T:son Höjer 1939, s. 272-275</ref>

Våren 1802 bodde han mye på herregården La Grange og reiste ofte inn til Paris. Det var en periode med politisk uro, og Bonaparte og hans støttespillere var usikre på Bernadottes lojalitet.<ref name="AlanPalmer134-143" /> Sammen med flere andre offiserer ble han nøye overvåket av det hemmelige politiet.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 269</ref> Med andre høyere offiserer og politikere diskuterte Bernadotte mulige lovlige fremgangsmåter for å avsette Bonaparte. At Bernadotte ble knyttet til et komplott mot Bonaparte med utgangspunkt i Rennes (fransk: complot des libelles),<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 176-178</ref> satte ham i en vanskelig stilling.<ref name="HojerFranskatiden260-268" /> Bonaparte anså seg best tjent med å få Bernadotte vekk og tilbød han å bli generalguvernør i [[Fransk Louisiana]].<ref name="AlanPalmer144-150">Alan Palmer 1992, s. 144-150</ref> Etter å ha rådført seg med [[Marquis de La Fayette|La Fayette]], stilte Bernadotte som betingelse at han skulle få med tre tusen gode nybyggere og tilsvarende soldater, hvilket Bonaparte avviste.<ref name="AlanPalmer144-150" />

[[Fil:Jacques-Louis David, The Coronation of Napoleon edit.jpg|miniatyr|Napoléons kroning i 1804, Jean Baptiste Bernadotte er til stede, bak gruppen til høyre, ved siden av Eugéne de Beauharnais {{Byline|Jacques-Louis David (1748–1825) og Georges Rouget (1783–1869)|type = Malt av}}]]

I desember 1802 begynte Bonapartes irritasjon over Bernadotte å nå en grense, men utenriksminister Talleyrand tilbød Bernadotte å bli Frankrikes sendemann (ambassadør) i USA.<ref name="AlanPalmer144-150" /> Den offisielle utnevnelsen kom 21. januar 1803 med ordre om snarest å begi seg dit, men Bernadotte drøyde, noe som førte til at en rasende Bonaparte den 1. april instruerte Bernadotte om å avreise neste dag. Det drøyde imidlertid til begynnelsen av mai før paret Bernadotte var i havnebyen [[La Rochelle]], og første skip med plass avseilte først to uker senere. I mellomtiden ble [[Fredstraktaten i Amiens|freden i Amiens]] brutt, og landet var igjen i krig med Storbritannia. Bernadotte skrev til Bonaparte at han i lys av omstendighetene ikke kunne reise og stilte seg til tjeneste for felttog.<ref name="AlanPalmer144-150" />

Bernadotte var deretter uten oppdrag på La Grange i nær et år. Bonaparte var forbitret over hva han anså som nonchalant håndtering av ambassadørposten i Washington.<ref name="AlanPalmer144-150" /> Da [[Lucien Bonaparte]] ble beordret i eksil, avla han Bernadotte et langt besøk før avreisen, så i april 1804 var Bernadotte fremdeles blant generalene som var kritiske til Bonaparte.<ref name="AlanPalmer144-150" /> I begynnelsen av mai 1804 ble imidlertid Bernadotte innkalt til Bonaparte. Han ankom med bange anelser, men Bonaparte ønsket å ha ham på sin side, noe Bernadotte gikk med på.<ref name="AlanPalmer144-150" />

Bernadotte aksepterte Bonapartes tilbud og underkastet seg. I et brev til Lucien skrev han at «noen annen ære enn hos ham, med ham,  gjennom ham, og dessverre, for ham» ikke fantes.<ref name="HojerFranskatiden272-275" /> Bernadotte ble den 14. mai 1804 utnevnt til guvernør og øverstkommanderende i kurfyrstedømmet [[Hannover (stat)|Hannover]].<ref name="HojerFranskatiden272-275" /><ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 194</ref> Etter at Napoléon Bonaparte utnevnte seg selv til keiser, ble Bernadotte sammen med ni andre generaler utnevnt til [[marskalk av Frankrike]].<ref name="AlanPalmer144-150" />

=== Guvernør i Hannover ===
Bernadotte ankom Hannover den 17. juni 1804 og ble vel mottatt; ryktene hadde gått om ham og hans soldaters disiplinerte opptreden ved Rhinen.<ref name="AlanPalmer151-154">Alan Palmer 1992, s. 151-154</ref> I løpet av få uker ga Bernadotte både lokal administrasjon og [[Georg-August-Universität Göttingen|Universitetet i Göttingen]] klare tegn på en mer rettferdig forvaltning enn hva forgjengerne hadde stått for.<ref name="AlanPalmer151-154" /><ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 197</ref> Bernadottes gode omdømme må sees i lys av hans offiserskollegers fremferd, det var på denne tiden vanlig for franske generaler å berike seg på flere måter i okkuperte områder.<ref name="HojerFranskatiden286-290">Torvald T:son Höjer 1939, s. 286-290</ref>

{{Sitat|...men ved en samtale den 15. mars ble Patje av marskalkens utsagn overbevist om at han ventet en gave for sine anstrengelser for reduksjon av okkupasjonstroppene. Man besluttet også denne gangen å gi 100&nbsp;000 [[Fransk franc|franc]] (mellom 1,5-2 millioner norske kroner i 2014). Overleveringen skjedde på en svært taktfull måte. Bernadotte takket nei av hensyn til Hannovers fattigdom. Deputasjonen (Patje, Bremer og Brandes) la da [[Veksel|vekslene]] på et bord og begynte å snakke om [[Stenderforsamling|stendenes]] ønsker i visse spørsmål. Marskalken bifalt alt. Da deputasjonen tok avskjed, vegret han igjen å motta gaven, men hannoveranerne sto på sitt og tok avskjed med vekslene liggende igjen på bordet.|Fra ''Carl XIV Johan, Franska tiden'' av Torvald T:son Höjer|right}}

Den britiske kongen [[Georg III av Storbritannia|Georg III]] var også konge over Hannover. Britene fulgte derfor nøye med fra det nøytrale [[Hamburg]], ved diplomaten George Rumbold.<ref name="AlanPalmer151-154" /> Bernadotte fikk ordre fra Napoléons politiminister Joseph Fouché om å pågripe Rumbold, da han var mistenkt for å være britenes spionleder i Tyskland.<ref name="AlanPalmer151-154" /> Det var en enkel operasjon for de franske styrkene, men vakte stor oppstandelse, og Rumbold ble senere satt fri etter prøyssisk påvirkning.<ref name="AlanPalmer151-154" /> I sin propaganda gikk britene hardt ut mot Bernadotte, men underhånden erkjente de at Rumbold var blitt behandlet hensynsfullt.<ref name="AlanPalmer151-154" />

I desember 1804 var Bernadotte i Paris for å delta ved kroningen av Napoléon som keiser.<ref name="AlanPalmer151-154" /> Bernadottes forsoning med Napoléon ga et rikt utbytte. I tillegg til økt lønn fikk paret Bernadotte overta huset til general Moreau i rue ďAnjou 28, etter at Moreau ble sendt i eksil.<ref name="AlanPalmer151-154" /> Bernadotte returnerte til Hannover i midten av februar 1805. Vinteren 1804 og våren 1805 lindret han en hungersnød ved organisering av kornimport.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 283-284</ref> På forsommeren 1805 kom Désirée til sin mann i Hannover, hun likte seg der, men oppholdet ble kortvarig.<ref name="AlanPalmer151-154" /> I 1805 ansatte Bernadotte barndomsvennen [[Louis Marie De Camps|Louis Marie de Camps]] som sin sekretær og fortrolige.<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 629</ref> Tiden i Hannover var en milepæl for Bernadotte, det var første gang han over lengre tid virket selvstendig for en større enhet og administrerte både militære og sivile.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 300</ref>

=== Nye innsatser på slagmarken ===

I august 1805 oppgav Napoléon planene om invasjon av Storbritannia og sendte sin ''[[La grande armée|Grande Armée]]'' østover mot [[den tredje koalisjonen]]. Bernadotte ble den 29. august beordret til å føre 15&nbsp;000 av sine soldater fra Hannover til [[Würzburg]].<ref name="AlanPalmer155-161">Alan Palmer 1992, s. 155-161</ref> Der skulle han møte hovedstyrken fra Frankrikes bayerske allierte med 20&nbsp;000 soldater, og de to styrkene skulle danne I. korps med Bernadotte som [[Korps (forband)|sjef]].<ref name="AlanPalmer155-161" /> I den franske fremrykkingen skulle Bernadottes I. korps danne venstre fløy og avskjære mulig retrett for den østerrikske hovedstyrken under general Mack, i det som senere ble kjent som [[Ulm-felttoget]].<ref name="HojerFranskatiden305-307">Torvald T:son Höjer 1939, s. 305-307</ref>

Bernadottes styrker holdt god disiplin tross den slitsomme marsjen, 350&nbsp;km på ti dager.<ref name="AlanPalmer155-161" /> Fra Würzburg gikk ferden via [[Ansbach]] til [[Eichstätt]] og [[Ingolstadt]].<ref name="HojerFranskatiden305-307" /> Ansbach tilhørte det nøytrale Preussen, og den franske nøytralitetskrenkelsen ble av Bernadotte gjennomført med så lite belastning for lokalbefolkningen som mulig.<ref name="HojerFranskatiden305-307" /> Den 12. oktober gikk Bernadottes styrke inn i [[München]], tok 1500 fanger og avventet et mulig angrep fra [[Mikhail Kutuzov]]s styrke for å unnsette Mack.<ref name="AlanPalmer155-161" /><ref name="HojerFranskatiden305-307" />

Etter den franske seieren ved [[Ulm-felttoget]] ble Bernadottes styrker fra den 26. oktober 1805 sendt mot general Kutuzovs russiske armé.<ref name="HojerFranskatiden305-307" /> Den 30. oktober inntok de [[Salzburg]]. Hans korps ble deretter beordret nordover mot [[Melk (by)|Melk]], for der å krysse [[Donau]] og kjempe mot Mikhail Kutuzovs styrke.<ref name="AlanPalmer155-161" /> Det var umulig for Bernadotte å krysse Donau så raskt som Bonaparte forlangte, og Kutuzovs armé unnslapp.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 308-311</ref> Det gjorde Bonaparte rasende. I et brev til broren Joseph skrev han: «Bernadotte har klart å miste en dag for meg, og på én dag henger verdens skjebne.»<ref name="AlanPalmer155-161" />

[[Fil:Battle of Jena-Auerstedt - Map02.jpg|miniatyr|Slaget ved Jena og Auerstädt 14. oktober 1806, skisse over situasjonen klokken 1000, Bernadottes I. korps marsjerer sørover mens Davout kjemper alene mot en større styrke {{Byline|The Department of History, [[United States Military Academy]]|type = Kartskisse av }}]]

Etter kryssingen av Donau drev Bernadotte sitt korps nordover og etablerte kvarter i [[Jihlava|Iglau]], da det var klart at et avgjørende slag kom til å bli utkjempet i [[Mähren]].<ref name="AlanPalmer155-161" /> Den 29. november 1805 ble den franske delen av hans korps beordret mot den lille byen [[Slavkov u Brna|Austerlitz]].<ref name="AlanPalmer155-161" /> Bonapartes plan var å lokke fienden til å angripe noe de trodde var en mindre styrke. Bernadottes I. korps ble holdt tilbaketrukket, men gjorde en viktig innsats da de 2. desember 1805 ble satt inn i [[slaget ved Austerlitz]].<ref name="AlanPalmer155-161" /> Napoléon var svært fornøyd med Bernadottes bidrag til seieren, og etter den fransk-østerrikske [[Freden i Pressburg|fredsavtalen i Pressburg]] ble han utnevnt til guvernør i Ansbach.<ref name="AlanPalmer155-161" />

I Ansbach gjorde Bernadotte igjen et bra inntrykk som rettferdig administrator.<ref name="AlanPalmer155-161" /> På denne tiden begynte Napoléon å dele ut landområder til slektninger og nære medarbeidere, og mange forventet at Bernadote skulle bli utnevnt til hertug av Ansbach.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 322-323</ref> I stedet ble han den 6. juli 1806 utnevnt til [[fyrste]] av [[Pontecorvo]] i Italia.<ref name="AlanPalmer155-161" /> Paret Bernadotte besøkte aldri Pontecorvo, og inntektene derfra var såpass sparsomme at Bonaparte garanterte et visst tilskudd.<ref name="AlanPalmer162-168">Alan Palmer 1992, s. 162-168</ref> Utnevnelsen vakte likevel misunnelse blant mange av Napoléons marskalker og generaler.<ref name="AlanPalmer162-168" />

Høsten 1806 brøt krigen igjen ut, og Bernadotte fikk på ny kommando over I. korps i felttoget mot [[Preussen]].<ref name="AlanPalmer162-168" /> Han skulle samle sine 21&nbsp;000 mann ved [[Nürnberg]] og derfra være fortropp i fremrykkingen mot [[Leipzig]] i [[Kurfyrstedømmet Sachsen|Sachsen]] (Preussens allierte) og til sist [[Berlin]].<ref name="AlanPalmer162-168" /> I midten av oktober 1806 tilbakela Bernadottes I. korps 120&nbsp;km i vanskelig skogsterreng og var langt foran de andre styrkene, noe som ga ham en dårlig utgangsposisjon da Napoléon endret stridsplan.<ref name="AlanPalmer162-168" /> Det ble ikke bedre av at Napoléons stabssjef Berthier ga uklare ordrer og at forholdet mellom marskalkene Davout og Bernadotte, som opererte nær hverandre, ikke var det beste.<ref name="AlanPalmer162-168" /><ref name="HojerFranskatiden326-336">Torvald T:son Höjer 1939, s. 326-336</ref>

Da kampene begynte den 14. oktober, valgte Bernadotte å forsøke å nå Napoléons styrke ved [[Jena]] i stedet for å støtte marskalk [[Louis Nicolas Davout]]s kamp mot overlegne prøyssiske styrker ved Auerstedt. Det førte til at Bernadottes I. korps uteble fra det som senere ble kjent som [[slaget ved Jena-Auerstedt]] eller «dobbeltslaget».<ref name="AlanPalmer162-168" /> Ifølge Napoléons memoarer undertegnet han rett etter slaget en ordre om krigsrett mot Bernadotte, men lot den ligge ved tanke  på familiens, dvs Joseph, Julie og Désirées reaksjon,<ref name="AlanPalmer162-168" /> Bernadottes innsats de følgende dagene var også formildende.<ref name="AlanPalmer162-168" /> Mye tyder på at feilen lå hos Napoléon selv, planleggingen var svært sentralisert, og marskalkene hadde ikke selv oversikt over strategien.<ref name="HojerFranskatiden326-336" /> Når så Napoléon og hans stabssjef Berthiér hadde gjort en så alvorlig feil, var det viktig å finne en syndebukk, i dette tilfelle Bernadotte, så myten om Napoléons ufeilbarlighet kunne vedlikeholdes.<ref name="HojerFranskatiden326-336" />

Bernadotte opptok forfølgelsen av fienden, og tre dager senere lyktes det ham å overrumple de prøyssiske styrkene ved [[Halle an der Saale|Halle]]. Den første uken etter dobbeltslaget tilbakela hans styrker 150&nbsp;km i ilmarsj over slettene i Nord-Tyskland.<ref name="AlanPalmer162-168" /> Bernadottes I. korps gikk over [[Elben]] den 22. oktober, inntok [[Brandenburg]] tre dager etter, og stormet den 6. november [[Lübeck]], der [[Gebhard Leberecht von Blücher]] dagen etter ble tvunget til å kapitulere og overga seg.<ref name="AlanPalmer162-168" /> De franske soldatenes herjing i det de antok var en fiendtlig by var fryktelig. Bernadotte tok grep om de styrker som var underlagt ham og beordret dødsstraff for plyndring, noe han i ettertid både ble takket og belønnet for av byens senat.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 343-345</ref>

Den 6. november 1806 kom Bernadotte for første gang i kontakt med svenske tropper.<ref name="AlanPalmer162-168" /> På elven [[Trave]] overrasket og tok han til fange en liten svensk styrke på rundt 1&nbsp;000 mann, som etter retrett fra [[Hertugdømmet Sachsen-Lauenburg|Lauenburg]] befant seg på vei hjem.<ref name="AlanPalmer162-168" />

{{Sitat|Ville det ikke vært mer naturlig for Norge å forenes med Sverige enn med Danmark?|Bernadotte til grev Gustaf Fredrik Mörner i november 1806.<ref name="AlanPalmer162-168" />|right}}

Fangene ble behandlet vel og ble siden på den franske marskalkens ordre sendt videre til hjemlandet.<ref name="AlanPalmer162-168" /> De svenske soldatenes sjef, oberst [[Gustaf Fredrik Mörner]], ble innkvartert hos Bernadotte i påvente av hjemsendelse, og marskalken var nysgjerrig  på skandinaviske forhold.<ref name="AlanPalmer162-168" /> Den svenske styrken ble imponert av Bernadotte, etter god forpleining ble de hjemsendt til [[Östergötland]]. Ved hjemkomsten fortalte de hvor fornøyd de selv og innbyggerne av Lübeck var med fyrsten av Pontecorvo.<ref name="AlanPalmer162-168" />

Selv om Preussen var slått fortsatte Russland krigen, og Bernadotte fikk ordre om å forlate Lübeck med I. korps mot [[Toruń|Thorn]] via [[Poznań|Posen]] så snart som mulig. På tross av kraftig [[Snø|sludd]] marsjerte styrken 200&nbsp;km på 35 timer.<ref name="AlanPalmer169-174">Alan Palmer 1992, s. 169-174</ref> Ved ankomst til Thorn ble han velvillig mottatt av Napoléon og fikk kommando over den venstre flanken av la Grande Armée, med marskalkene [[Michel Ney]] og [[Jean-Baptiste Bessières]] under seg.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 347</ref> I over to måneder kjempet Bernadottes styrker mot den tyske generalen [[Levin August von Bennigsen]], som ledet de russiske styrkene, i et område som Bernadotte beskrev for sin svoger Joseph Bonaparte som «det verste i verden».<ref name="AlanPalmer169-174" />

Bernadottes styrker utmerket seg i stridigheter i desember 1806 langs veien mellom [[Toruń|Thorn]] og [[Hrodna|Grodno]], men det var dårlig med proviant, og Bernadotte presset på Napoléon for å få tillatelse til å gå i vinterkvarter. Bennigsens styrker fortsatte å kjempe tross vinteren og angrep overraskende ved [[Ostróda|Osterode]]. Kun en rask reaksjon fra  Bernadotte gjorde det mulig for ham å slå Bennigsen i [[slaget ved Mohrungen]] den 25. januar 1807.<ref name="AlanPalmer169-174" />

I januar 1807 forsøkte Napoléon å lure Bennigsen i en felle, men de russiske styrkene fanget en rekke av de franske [[kurer|kurérene]], og han trakk seg i stedet tilbake mot nordøst i retning [[Königsberg]].<ref name="AlanPalmer169-174" /> Det førte til at Bernadottes I. korps var uten ordrer i en uke og derfor ikke ble satt inn i [[slaget ved Eylau]].<ref name="AlanPalmer169-174" /> I ettertid ble Bernadotte klandret av Napoléon for at hans styrker ikke deltok.<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 286</ref> Under selve felttoget innså staben ved hovedkvarteret at Bernadotte ikke kunne lastes; feilen lå hos Berthier, som var uforsiktig med utsendelse av ordrer.<ref name="AlanPalmer169-174" /> Et par uker etter Eylau skrev Napoléon til Bernadotte og omtalte respektfullt hans omtanke for I. korps, og senere på vinteren ble Bernadotte meddelt at hans bror i Pau hadde fått en pensjon og blitt tildelt [[æreslegionen]].<ref name="AlanPalmer169-174" />

=== Guvernør i Hamburg ===
Bernadotte etablerte hovedkvarter på slottet Schlobitten i mars 1807, og uventet kom Désirée på besøk, en reise på 1300&nbsp;km på dårlige vinterveier.<ref name="AlanPalmer169-174" /> I begynnelsen av juni angrep Bennigsens styrker Bernadottes I. korps ved [[Elbląg]]. Bernadotte skyndte seg til Spanden, hvor korpset 4. juni slo tilbake en rekke angrep fra prøyssiske tropper.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 355</ref> Dagen etter, mens han oppildnet forsvarerne av det franske brohodet ved Spanden, ble han truffet av en kule i halsen og alvorlig såret.<ref name="AlanPalmer169-174" /> Han ble ført tilbake til [[Den tyske ordens slott i Malbork|Marienburg]], og med pleie av leger og Désirée kom han på bedringens vei.<ref name="AlanPalmer169-174" /> Grunnet skaden var Bernadotte fremdeles syk under det avgjørende [[slaget ved Friedland]], men ved festlighetene rundt markeringen av [[freden i Tilsit]] var Bernadotte såpass frisk at han kunne delta.<ref name="AlanPalmer169-174" />

Etter freden i Tilsit i juli 1807 ble han samme måned utnevnt til guvernør over hansabyene [[Hamburg]], [[Bremen]] og [[Lübeck]], med hovedkvarter i Hamburg.<ref name="AlanPalmer175-181">Alan Palmer 1992, s. 175-181</ref> Napoléons ordre var å innordne Nord-Tyskland i [[kontinentalblokaden]] ved å sperre havnene for handel med Storbritannia og oppmuntre til handel med Frankrike. Bernadotte skulle hindre britene i å få fotfeste i Danmark og forberede en invasjon av Sverige om landet fikk ytterligere subsidier fra Storbritannia.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Han forsto snart at en streng håndheving av blokaden ville bety økonomisk ruin for byene, og innbyggerne var svært takknemlige for hans fleksible praktisering av handelsforbudet.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Danmark var et like følsomt spørsmål, det overraskende britiske angrepet på København og [[Slaget om København (1807)|konfiskeringen av flåten]] fant sted knapt en måned etter Bernadottes ankomst til Hamburg. Han hadde hverken disponible tropper eller planer for assistanse til danskene.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Etter Danmark-Norges allianse med Frankrike flyttet Bernadotte i oktober 1807 hollandske soldater til [[Jylland]] og spanske soldater til [[Fyn]].<ref name="AlanPalmer175-181" />

I begynnelsen av februar 1808 var Bernadotte i posisjon for å invadere [[Skåne]] i Sverige med en kombinert spansk, hollandsk, dansk og fransk styrke.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 369</ref> På tross av Napoléons løfte til tsar [[Aleksander I av Russland|Alexander]] om støtte i [[Finskekrigen]] forholdt Napoléon seg passiv, han ønsket ikke en rask russisk seier.<ref name="AlanPalmer175-181" /> I brev til Napoléons stabssjef Berthier skrev Bernadotte at han var overbevist at han kunne ta seg over [[Øresund]], erobre det sørlige Sverige og «kanskje til og med innta Stockholm».<ref name="AlanPalmer175-181" /> Samtidig var han lettet over å slippe, han  var ikke sikker på de spanske styrkenes lojalitet, og byrden ved å okkupere nok et land med franske styrker var heller ikke fristende.<ref name="AlanPalmer175-181" /> <ref group="note">Bernadottes biografer er uenige om hans holdning til invasjon av Sverige. Mens Palmer hevder at han var lettet over å slippe, skriver Höjer og Bjørnskau at han var skuffet over at det ikke ble noen invasjon Se: Erik Bjørnskau 1999, s. 259, Torvald T:son Höjer 1939, s. 370,383 og Alan Palmer, 1992 s. 176</ref>

[[Fil:El juramento de las tropas del Marqués de la Romana.jpg|miniatyr|Den spanske norddivisjonen erklærer at den vil kjempe sammen med britene i Spania, maleri fra 1850 av Manuel Castellano (1826-1880)]]

I tiden i Hamburg holdt Bernadotte seg godt orientert om svenske forhold, og han meldte til Napoléon at det var en innflytelsesrik gruppe innen den svenske adelen som var positive til Frankrike, men hatet Danmark. Han anså det derfor som en alvorlig feilbedømming å blande seg inn i skandinavisk politikk som danskenes beskyttere.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Da troppene hans ble stasjonert i Danmark, bodde Bernadotte en periode i [[Odense]] og fikk besøk der i mars 1808 av Désirée og sønnen Oscar.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Hun ble ikke lenge, da hun fant Odense kjedelig, men høsten 1808 besøkte hun og sønnen sammen Bernadotte i Hamburg og ble der vinteren over.<ref name="AlanPalmer175-181" />

Bernadotte selv var mismodig, på tross av inntekter fra gods han hadde fått av Napoléon i Polen, Westfalen og Hannover følte han seg tilsidesatt.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Da over 9 tusen av hans spanske soldater i Danmark i august 1808 rømte med britiske skip for å slutte seg til [[den spanske selvstendighetskrigen]], mistenkte han at det ble brukt av hans motstandere.<ref name="AlanPalmer175-181" /><ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 261-263</ref> De spanske troppenes flukt ble muliggjort ved Bonapartes direktiv om utplassering på de danske øyene. Bernadotte bar også et ansvar, siden han viste en svært stor tillit til styrkene og deres kommandant, general [[Pedro Caro y Sureda]], marki av Romana.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 382-383</ref>

I februar 1809 ble Bernadotte igjen syk. Han spyttet blod, og Désirée fikk etterhvert overtalt ham til å holde sengen.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Samtidig var det nye trusler om krig med [[Østerrikes historie (1804–1867)|Østerrike]]. Bernadotte fikk ordre om å marsjere til Hannover med general Dupas franske divisjon. Deretter skulle de rykke raskt frem til Dresden, hvor Bernadotte skulle ta kommando over den [[Kongeriket Sachsen|saksiske]] arméen. Sammen med Dupas' divisjon skulle det utgjøre IX. korps av la Grande Armée i Tyskland.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Bernadotte protesterte, dels var helsen dårlig, og dels var han negativ til å ha ansvar for en tysk styrke etter misforståelsene som hadde hindret ham fire år tidligere.<ref name="AlanPalmer175-181" /><ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 392</ref>

=== Wagram og Antwerpen ===
Bernadottes innvendinger fikk ingen aksept i Paris, og i midten av mars 1809 hadde han frisknet såpass til at han begynte på reisen til Hannover og Sachsen. Da han ankom Sachsens hovedstad Dresden i slutten av mars, viste det seg at han ikke var ventet, og han ble rasende da han fant ut at ordre til han ble sendt via Davouts hovedkvarter.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Bernadotte truet igjen med å trekke seg tilbake, men det ble ikke godtatt.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Mer sårende enn intrigene rettet mot Bernadotte, var det at han ble mistenkt for å være en del av inkompetansen i den franske generalstaben.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Et av mange eksempler var hvordan Dresden ble uten forsvar etter Bernadottes avmarsj med de saksiske troppene. En østerriksk styrke plyndret byen to uker senere.<ref name="AlanPalmer175-181" /> Da Bernadottes saksiske tropper fikk vite at deres hjemland ble plyndret, mens de var i felt for Frankrike, sank stridsmoralen.<ref name="AlanPalmer175-181" />

Bernadottes to saksiske divisjoner marsjerte fra Dresden den 16. april 1809. Etter stadig skiftende ordre fra Berthier var styrken ved [[Linz]] den 17. mai, og sammen med en annen tysk styrke under fransk kommando slo de tilbake et østerriksk angrep i [[slaget om Linz-Urfahr]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 397-401</ref> Etter et par uker i Linz forflyttet styrken seg og hadde i tre uker før slaget hovedkvarter ved [[Sankt Pölten]].<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 403</ref> Bernadottes klager ble etterhvert delvis fulgt opp, han ble tildelt general Dupas' divisjon som strategisk reserve og ble invitert til Napoléon som da residerte i slottet [[Schönbrunn]].<ref name="AlanPalmer175-181" />

[[Fil:Wagram-Crossing the Danube.jpg|miniatyr|Franske styrker trenger over Donau på pongtongbruer før [[slaget om Wagram]]]]

Etter å ha ankommet Wien og tatt seg over [[Flytebro|pongtongbroen]] over Donau, nådde Bernadottes styrke den lille byen Aderklaa på ettermiddagen 5. juli 1809.<ref name="AlanPalmer182-189">Alan Palmer 1992, s. 182-189</ref> Ved videre angrep mot de østerrikske stillingene ble de slått tilbake, og da Bernadotte ba om sin reserve, fikk han vite at den var avgitt til andre, noe han sterkt beklaget overfor en stabsoffiser. Han kritiserte også Napoléon for et hensiktsløst frontalangrep med tilsvarende store tap.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Om morgenen den 6. juli forkortet Bernadotte frontlinjen ved en retrett fra Aderklaa, da han etter mange års erfaring med kamp mot østerrikerne regnet med at de ville gå til motangrep, noe som viste seg å stemme.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Napoléons stab fikk imidlertid ikke beskjed om retretten, og Napoléon tolket det som at Bernadotte ikke fulgte ordre, noe som gjorde at forholdet dem imellom igjen ble forverret.<ref name="AlanPalmer182-189" />

Bernadottes saksiske styrker betalte en høy pris for den franske seieren i [[slaget om Wagram]]. Over en tredjedel av dem ble skadet eller drept, og han forsøkte i flere dager å få bedre pleie for de sårede.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Ettersom Bernadotte anså at hans styrker urettmessig ble utelatt i Napoléons bulletin om slaget, skrev han en egen dagsordre hvor han hyllet deres innsats.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Da Napoléon fikk kjennskap til dette, ble han så misfornøyd at Bernadotte uken etter ble gitt tillatelse til å vende hjem «grunnet helsen».<ref name="AlanPalmer182-189" /> I virkeligheten var han i dyp unåde hos keiseren.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 412</ref>

Han var tilbake hos Désirée og Oscar den 25. juli, uten oppdrag. Tre dager etter begynte britene et invasjonsforsøk av [[Walcheren]] med [[Antwerpen]] som første mål.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Den 12. august fikk Bernadotte av politi- og innenriksminister Joseph Fouché, etter ordre fra Napoléon, oppdraget å lede forsvaret av keiserdømmet mot invasjonsstyrken.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 416</ref> Situasjonen i den strategiske havnebyen Antwerpen var kaotisk ved Bernadottes ankomst den 15. august, og han organiserte omfattende forsvarsstillinger.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 418-424</ref> Byen ble imidlertid aldri angrepet fordi invasjonsforsøket løp ut i sanden.<ref name="AlanPalmer182-189" />

Etterpå utstedte Bernadotte en ny dagsordre hvor han priset forsvarernes mot og patriotisme. Da Napoléon fikk høre om det, mistenkte han Bernadotte og Fouché for å konspirere mot seg, og han kalte Bernadotte til seg i Wien.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Etter å ha brukt 9 dager på den 1350&nbsp;km lange reisen var Bernadotte den 9. oktober 1809 igjen i Wien og hos Napoléon på Schönbrunn. En meget kjølig keiser utba seg forklaring, noe Bernadotte turnerte ved elskverdige og imøtekommende svar.<ref name="AlanPalmer182-189" /> Napoléon ønsket ham imidlertid vekk fra Paris og tilbød ham å bli generalguvernør i [[Roma]]. Bernadotte avviste ikke tilbudet, men ba om og fikk innvilget en tids sykepermisjon, som han ønsket å tilbringe ved et kursted.<ref name="AlanPalmer182-189" /> I åtte måneder etter tilbakekomsten fra Wien var han uten offisielle oppgaver og i halvveis unåde.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 431</ref> Hans [[modus vivendi]] med Bonaparte fra 1804 hadde nådd sin grense.<ref>Torvald T:son Höjer 1939, s. 434</ref>

== Bernadotte som svensk kronprins ==

=== Et overraskende valg ===

I 1809 gjorde svenske offiserer opprør mot kong [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]] etter nederlaget mot [[Russland]] i [[finskekrigen]] og tapet av [[Finland]].<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 302</ref> Den avsatte kongens barnløse onkel, [[Karl II|Karl XIII]], ble valgt til ny svensk konge, og svensk utenrikspolitikk ble diametralt endret. Fra å være motstandere av Frankrike under Napoléon ble målet vennskapelige forbindelser med Europas dominerende hersker og makt.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 69</ref> Tronfølgen ble sikret i 1810 ved at kongen adopterte en dansk prins, [[Christian August]] av Augustenborg.<ref name="ErikBjornskau306-307">Erik Bjørnskau 1999, s. 306-307</ref> Christian August tok navnet Carl August som svensk kronprins, men døde brått i mai 1810, samme år som han kom til Sverige som tronarving.<ref name="ErikBjornskau306-307" />

{{Tekstboks
|overskrift=Enskilda byrået og propaganda
|Grunnet Karl Johans manglende kunnskaper i svensk ble det kort etter hans ankomst til Sverige opprettet en egen organisasjon som eksisterte i hele hans levetid, benevnt som enskilda byrået (Konungens enskilda byrå).<ref name="HojerKonungatiden435-438">Torvald T:son Höjer 1960, s. 435-438</ref> I tillegg til en omfattende oversettelsesvirksomhet av dokumenter mellom fransk og svensk drev Karl Johan gjennom enskilda byrået, men også gjennom andre kanaler, et bredt anlagt arbeide for å påvirke opinionen både innenlands og utenlands, da særlig i Frankrike.<ref name="HojerKonungatiden468-483">Torvald T:son Höjer 1960, s. 468-483</ref>

Karl Johans ungdomsvenn [[Louis Marie De Camps]] var etter ankomst til Sverige blant de sentrale tjenestemenn i enskilda byrået. På grunn av uregelmessig livsførsel ble han etterhvert mer perifer, og den norskfødte offiseren [[Johan Hübner von Holst (offiser)|Johan Hübner von Holst]] ble sentral som Karl Johans adjutant og sekretær.<ref name="HojerKonungatiden435-438" /> Enskilda byrået holdt kontakt med og koordinerte Karl Johans kontakter innen pressen og blant forleggere, som [[Carl August Grevesmöhlen]], Per Adam Wallmark og i Frankrike særlig Joseph Izarn.<ref name="HojerKonungatiden435-438" />|align=right}}

Christian Augusts død skapte en vanskelig situasjon, og general [[Georg Adlersparre]] fryktet at de såkalte gustavianerne ville samle seg om den avsatte kongens sønn, [[Gustav Gustavsson av Wasa|prins Gustav]], som ny kronprins.<ref name="HojerKronprinstiden1-9">Torvald T:son Höjer 1943, s. 1-9</ref> Adlersparre rådet [[Karl II|Karl XIII]] og statsrådet til snarest å tilby tronen til den avdødes eldre bror, hertug [[Fredrik Kristian II av Holstein-Augustenburg]] og å få den franske keiser Napoléons godkjennelse. Det ble sendt to [[kurer]]er til Frankrike, den ene var [[friherre]] og løytnant [[Carl Otto Mörner]].<ref name="AlanPalmer200-205">Alan Palmer 1992, s. 200-205</ref> Mörner sympatiserte med en gruppe som anså at en fremstående franskmann kunne løfte Sverige ut av forfallet og lede en revansjekrig mot Russland.<ref name="HojerKronprinstiden1-9" /><ref name="1814SverreSteen11-16">Sverre Steen 1951, s. 11-16</ref>

Mörner ankom Paris 20. juni 1810.<ref name="AlanPalmer200-205" /> Etter at kurérmeldingen var levert, begynte han å arbeide for sitt eget forslag.<ref name="AlanPalmer200-205" /> En fransk venn hjalp ham å få kontakt med Jean Baptiste Bernadotte, og de møttes hjemme hos Bernadotte den 25. juni 1810.<ref name="AlanPalmer200-205" /> Overfor Bernadotte hevdet Mörner at han talte på vegne av mange svensker da han spurte om den franske marskalken ville bli svensk kronprins.<ref name="AlanPalmer200-205" /> Bernadotte var reservert, men avviste ikke tilbudet. Mörner møtte deretter general [[Fabian Wrede (1760-1824)|Fabian Wrede]], som befant seg i Paris,<ref name="AlanPalmer200-205" /> og klarte å vinne hans støtte for forslaget.

Dagen etter avla Wrede en visitt hos Bernadotte, som da viste klar interesse for tanken og anslo at Napoléon ikke ville motsette seg det.<ref name="AlanPalmer200-205" /> Med dette svaret, og et brev hvor general Wrede lovpriste Bernadotte, forlot Mörner Paris. Etter hjemkomsten til Stockholm den 12. juli oppsøkte Mörner utenriksminister [[Lars von Engeström]] samt hovkanslern, statsråd Gustaf af Wetterstedt, som «til sin store forbauselse» fikk informasjon om forslaget til ny kronprins. Sveriges [[Minister (diplomati)|minister]] i Paris, friherre Gustaf Lagerbielke, fikk først etter Mörners avreise kunnskap om Mörners egenrådige handling.<ref name="AlanPalmer200-205" />

{{Sitat|Det er bare i dagdrømmer, i eventyr og revolusjonstider at en sakførersønn fra Sør-Frankrike blir tilbudt en av Europas eldste troner, omkranset av ærerike minner. Og når Bernadotte svarte ja på tilbudet, er det vanskelig å finne hos ham annet enn personlige motiver. ( … ) Ubundet av nordisk tradisjon kom Carl Johan til sitt rike. Han kunne investere i Nordens fremtid alle sine personlige egenskaper, sine evner, sitt ry, sine franske forbindelser og sine penger. Dette var store aktiva i den forvirrede situasjon som rådde i Sverige i 1810.|Professor i historie Sverre Steen, i boken ''1814''.<ref name="1814SverreSteen11-16" />}}

Paret Bernadotte forlot Paris 26. juni for et tre ukers kuropphold i [[Plombières-les-Bains]]. Før avreisen sendte Bernadotte et brev til Napoléon om det svenske tilbudet.<ref name="AlanPalmer200-205" /> Keiseren var overrasket, dels hadde han ikke hørt noe annet fra den svenske ambassadøren enn at Sverige ønsket hertugen av Augustenborg, og dels mente han at andre franske marskalker var mer passende, som [[Eugène de Beauharnais]], men han takket nei.<ref name="AlanPalmer200-205" /> I ukene ved kurbadet ble Bernadotte holdt godt orientert om forholdene i Sverige ved ekspresskurér, en hjelp han fikk fra takknemlige kjøpmenn i Hamburg.<ref name="AlanPalmer206-213">Alan Palmer 1992, s. 206-213</ref>

Den 21. juli var Bernadotte tilbake i Paris. Det var ennå ikke avklart hvem som skulle få den svenske tronen, og han innså at han trengte en støttespiller. Han kontaktet derfor en fransk kjøpmann, Jean Antoine Fournier, som hadde bodd seksten år i Sverige.<ref name="AlanPalmer206-213" /> Fournier fikk i oppdrag å reise til Sverige som Bernadottes talsmann, utstyrt med medaljonger med portrett av ekteparet Bernadotte og sønnen, han ble videre instruert om å nevne Bernadottes formue.<ref name="AlanPalmer206-213" /> Kampanjen for Bernadotte i Sverige ble etterhvert et slags parti. Napoléon avventet med å si hvem han ønsket som svensk tronfølger, og det bidro til å holde flere muligheter åpne.<ref name="AlanPalmer200-205" />

Grunnet den usikre situasjonen i Stockholm etter [[Fersenska mordet|lynsjingen av Axel von Fersen]] ble Riksdagen åpnet i [[Örebro]] den 30. juli 1810.<ref name="AlanPalmer200-205" /> Den svenske regjeringen fastholdt etter noe nøling sitt første forslag. I stendenes [[Sekreta utskottet|hemliga utskottet]] var allerede den 8. august 11 av 12 representanter for hertugen av Augustenborg, kun Fabian Wrede var imot.<ref name="AlanPalmer206-213" /><ref name="HojerKronprinstiden24-27">Torvald T:son Höjer 1943, s. 24-27</ref> Fourniers ankomst til Örebro og hans arbeide for Bernadottes kandidatur fikk imidlertid mange av riksdagsmennene til å endre oppfatning.<ref name="AlanPalmer206-213" /> At Napoléon tilbakekalte sin [[chargé d'affaires]] i Stockholm, Désaugiers, som hadde støttet Frederik VI, antydet for svenskene at Napoléon neppe ville være misfornøyd med valget av Jean Baptiste Bernadotte som svensk tronarving.<ref name="AlanPalmer206-213" /> En viktig faktor var også Bernadottes omfattende erfaring som leder, noe hertugen av Augustenborg manglet. Selv om eneveldet ble avskaffet i Sverige ved forfatningen av 1809, var staten fremdeles dominert av en sterk kongemakt, en rolle som den svekkede Karl XIII ikke kunne fylle.<ref name="HojerKronprinstiden41-48">Torvald T:son Höjer 1943, s. 41-48</ref>

[[Fil:Charles XIV John as Crown Prince of Sweden - François Gérard.jpg|miniatyr|left|Kronprins Karl Johan i svensk generaluniform, det var slik Bernadotte fremsto ved den siste audiensen med Napoléon, olje på lerret fra 1811. {{Byline|[[François Gérard]] (1770–1837)|type = Malt av}}]]

{{Sitat|Med valget av Bernadotte til tronfølger i Sverige innledes Norges nyere historie.|Professor i historie [[Sverre Steen]], i boken ''1814''.<ref>Sverre Steen 1951, s. 9</ref>}}

Det hemliga utskottet holdt den 16. august 1810 en ny [[votering]], som med 10 mot 2 stemmer godkjente valget av den franske marskalken.<ref name="HojerKronprinstiden24-27" /><ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 320</ref> Den 21. august ble han av stendene under stormende jubel valgt til [[kronprins]].<ref name="AlanPalmer206-213" /><ref name="HojerKronprinstiden24-27" /> Den allmenne følelse av behovet for en sterk leder med tanke på de dårlige tidene, ulykkene året før og senest anarkiet ved Axel von Fersens død, medvirket vesentlig til valget av Bernadotte.<ref name="HojerKronprinstiden24-27" /><ref name="ErikBjornskau325">Erik Bjørnskau 1999, s. 325</ref> Håpet om at Sverige med en fransk marskalk som leder og med Napoléons hjelp kunne gjenerobre [[Storfyrstedømmet Finland|Finland]], var også en viktig faktor.<ref name="AlanPalmer206-213" /> Nølende gav Napoléon sitt samtykke, og den 23. september skrev han en fullmakt for Bernadotte til å ta tittel og rang som kronprins av Sverige.<ref name="AlanPalmer206-213" />

Bernadotte ble løst fra sine forpliktelser som fransk undersått og reiste fra Paris den 30. september 1810 med grev Mörner som følge.<ref name="AlanPalmer206-213" /> Han ankom Danmark i midten av oktober og antok den 19. oktober på det svenska konsulatet i [[Helsingør]] den [[Svenska kyrkan|lutherske tro]] i nærvær av [[erkebiskop]] [[Jakob Axelsson Lindblom]], [[prost]]ene Palm og Nordvall og noen svensker.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 39</ref> Dagen etter, den 20. oktober, steg han i land i [[Helsingborg]].<ref name="AlanPalmer206-213" /> Han ankom [[Drottningholm slott]] den 30. oktober 1810, hvor han for første gang møtte kong Karl XIII og dronning [[Hedvig Elisabet av Sverige og Norge|Hedvig Elisabeth]].<ref name="AlanPalmer206-213" /><ref name="ErikBjornskau341">Erik Bjørnskau 1999, s. 341</ref> Kongen var avventende før møtet, men både han og dronningen ble raskt sjarmert og imponert av Bernadotte.<ref name="AlanPalmer206-213" />

Den 2. november holdt Jean Baptiste Bernadotte sitt høytidelige inntog i Stockholm og mottok den 5. november i rikssalen stendenes hyllest, etter å ha avlagt troskapsed til Karl&nbsp;XIII og av ham blitt adoptert under navnet Carl&nbsp;Johan. Den landflyktige franske offiseren [[Charles de Suremain|Charles Jean-Baptiste de Suremain]], da i svensk tjeneste, skrev i sine memoarer om Bernadottes ankomst til Stockholm: «Jeg for min del ble forbløffet over hvor vel en tidligere revolusjonssoldat falt inn i prinsrollen.».<ref>Beckman, Margareta, ''Jean-Baptiste Bernadotte : från revolutionssoldat till svensk kronprins'', Prisma, Stockholm, 2003. - ISBN 91-518-4084-7 (inb), s. 11</ref>

{{Sitat|Jeg har sett krigen på nært hold, jeg kjenner alle dens gisler, og det finnes ingen erobring som kan trøste fedrelandet for dets barns spilte blod på fremmed jord. Freden er en klok og opplyst regjerings eneste ærefulle mål. Det er ikke en stats utstrekning som utgjør dens styrke og selvstendighet, det er dens lover, dens handel, dens arbeidsmoral og fremfor alt dens nasjonalfølelse. Sverige har lidt store tap, men det svenske navnets ære har ikke lidt mén av det.|Karl Johan i sin første tale til stendene i Riksdagen i 1810.<ref name="OlofSjostrom92-94">Olof Sjöström 2009, s. 92-94</ref>|right}}

Selv enkedronning [[Sofia Magdalena av Danmark|Sofia Magdalena]], mor til den avsatte kong Gustav IV Adolf, omtalte den nye kronprinsen som «et lykkelig valg, en prins som er imøtekommende på alle sett».<ref name="AlanPalmer206-213" /> Désirée og Oscar forlot Paris i slutten av november og ankom Stockholm først den 6. januar 1811.<ref name="AlanPalmer206-213" /> For Désirée var byen og slottet en skuffelse, og den var gjensidig. I sin dagbok skrev dronning Hedvig Charlotta følgende: «Prinsessen er liten, ser ikke bra ut, og har ingen figur... Hennes sjenerthet gjør henne brysk... Et bortskjemt barn, men snill, vennlig og medfølende.»<ref name="AlanPalmer206-213" />

I juni reiste Désirée til kurstedet Plombières-les-Bains, og planen var å returnere til Stockholm så snart helsen var bedre. Det tok imidlertid tolv år før hun igjen var tilbake i Sverige. Fra kuroppholdet reiste hun først til La Grange, deretter til huset i rue ďAjou 28 i Paris.<ref name="AlanPalmer222-227">Alan Palmer 1992, s. 222-227</ref>

Karl Johan hadde gode talegaver, men lærte seg aldri å snakke svensk, noe han etterhvert angret dypt. Kongen fikk undervisning i svensk av bibliotekaren P.A. Wallmark i årene 1810–1813, men gjorde seg bare sporadisk nytte av det, og i korte perioder.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 51</ref>

Det svenske hoffet var ved Karl Johans ankomst preget av streng etikette, noe han endret i en mer uformell retning.<ref>Per Sandin 2011, s. 87</ref> Endringene besto særlig i at flere representanter for det fremvoksende borgerskapet ble invitert og involvert i møter ved slottet. Hensikten var å forsterke båndene mellom kongehuset og borgerskapet.<ref>Per Sandin 2011, s. 100</ref> I de 26 år han regjerte ga Karl Johan 20-25 tusen [[audiens]]er, i tillegg kom de audienser han ga under opphold i Norge.<ref>Per Sandin 2011, s. 114</ref>

=== 1812-års politikk ===
{{Utdypende artikkel|1812 års politikk}}

[[Fil:Europe map Napoleon Blocus.png|mini|Europa i 1811. Fargekoder: <br /> - Mørk blå - [[Det første franske keiserdømme|Det franske keiserdømme]],<br /> – Lys blå – Franske [[vasallstat]]er,<br /> – Blågrå – Stater som deltok i kontinentalblokaden<br />[[Storbritannia]] og [[Portugal]] var tilnærmet de eneste land i Europa som ikke ble formelt dekket av blokaden]]

Sentralt i hva som senere ble kjent som «1812-års politikk» var Karl Johans oppfatning at Sverige for å beskytte sine «[[naturlig grense|naturlige grenser]]» på alle sider burde søke union med Norge. Deretter skulle [[Sverige-Norge]] unngå å dras inn i europeiske konflikter.<ref name="1814SverreSteen11-16" /><ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /> Kronprins Karl Johan måtte snart tre inn som regent da Karl XIII fikk et slag mindre enn en måned etter hans ankomst til landet.<ref name="AlanPalmer214-221">Alan Palmer 1992, s. 214-221</ref> Siden han var ukjent med svenske forhold og ikke kunne språket, måtte han støtte seg på dem innen samfunnslivet som behersket fransk flytende, blant dem grev Mörner, brødrene [[Gustaf Löwenhielm]] og [[Carl Axel Löwenhielm]], hovkansleren [[Gustaf af Wetterstedt]], general [[Carl Johan Adlercreutz]], general [[Magnus Björnstjerna]] og general og diplomat [[Kurt von Stedingk]].<ref name="AlanPalmer214-221" /><ref name="HojerKronprinstiden60-61">Torvald T:son Höjer 1943, s. 49-51</ref>

Når det gjaldt utenrikspolitikk, var Karl Johan derimot overlegen sine rådgivere, og helt fra sin første tid i Sverige bestemte han egenrådig og ofte uten å konsultere statsrådet.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie243-244">Narve Bjørgo 1995, s. 243-244</ref> Med seg til Sverige tok Karl Johan sin tvil om Napoléons styre. Tvilen ble forsterket ved at Frankrike kort etter hans ankomst tvang Sverige til å overholde kontinentalblokaden og erklære krig mot Storbritannia.<ref name="HojerKronprinstiden54-57">Torvald T:son Höjer 1943, s. 54-57</ref> Napoléons krav satte Sverige og Karl Johan i en svært vanskelig situasjon,<ref name="HojerKronprinstiden54-57" /> krigen mot Storbritannia ble derfor bare et spill for å tekkes Frankrike, og handelsforbindelsene med britene ble opprettholdt i smug.<ref name="AlanPalmer214-221" /> Karl Johan viste raskt interesse for ideen om å styrke Sverige ved å erobre Norge,<ref name="1814SverreSteen11-16" /> mens han var kjølig overfor det allmenne svenske ønsket om å forsøke å gjenerobre Finland.<ref name="AlanPalmer214-221" /><ref name="HojerKronprinstiden60-61" /> For å lykkes som tronfølger måtte han enten vinne Finland eller Norge, for å vinne Norge måtte han stå på seierherrenes side etter Napoléonskrigene, og Danmark måtte være blant taperne.<ref name="1814SverreSteen11-16" />

Kort etter sin ankomst til Sverige etablerte Karl Johan et [[Hemmelig politi|hemmelig politisk politi]].<ref name="HojerKronprinstiden91-96">Torvald T:son Höjer 1943, s. 91-96</ref> Bakgrunnen var dels hans erfaringer fra Frankrike, datidens mest utbygde [[politistat]], dels Sveriges urolige historie med kongemord, statskupp og sist mordet på Axel von Fersen, men også basert på hans overutviklede mistenksomhet.<ref name="HojerKronprinstiden91-96" /> En av dem som fikk unngjelde for dette, var generalmajor [[Gustaf Mauritz Armfelt]], som urettmessig ble utvist fra landet.<ref name="HojerKronprinstiden91-96" />

Fra sine år i Frankrike hadde Karl Johan kunnskap om bank- og finansvesen og var vel kjent med fordelene ved en stabil økonomisk politikk.<ref name="OlofSjostrom96">Olof Sjöström 2009, s. 96</ref> Han arbeidet derfor for å stabilisere de svenske finansene ved å få balanse i statens utgifter.<ref name="OlofSjostrom97">Olof Sjöström 2009, s. 97</ref> For å få bedre tilgang til kreditt tok han initiativ til opprettelse av [[sparebank]]er etter britisk mønster, og de første sparebankene ble opprettet i 1810.<ref name="OlofSjostrom123">Olof Sjöström 2009, s. 123</ref> Karl Johan mente at den kraftige inflasjonen var forårsaket av spekulanter og fremmede lands agenter. Han drev derfor dels en [[proteksjonisme|proteksjonistisk]] politikk med begrensning av import, dels valutaspekulasjoner med egne og statens midler for å motvirke den svenske valutaens fall mot [[Bancodaler|hamburger banco]].<ref name="HojerKronprinstiden97-102">Torvald T:son Höjer 1943, s. 97-102</ref>

Utover våren 1811 prøvde Karl Johan å få fransk støtte til tanken om svensk overtakelse av Norge.<ref name="1814SverreSteen22-25">Sverre Steen 1951, s. 22-25</ref> Napoléon var avvisende, men samtidig så interessert i Finland at Karl Johans utsending forsto at et fransk angrep på Russland ble forberedt.<ref name="AlanPalmer214-221" />

Uten foregående [[krigserklæring]] besatte franske styrker [[Svensk Pommern]] i slutten av januar 1812.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 107</ref> Det gav Karl Johan hva han trengte: et argument mot den svenske opinionens dyrking av Napoléon og dens fiendtlighet mot Russland.<ref name="AlanPalmer222-227" /><ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 90</ref><ref name="ErikBjornskau375">Erik Bjørnskau 1999, s. 375</ref> Det ble raskt innledet forhandlinger mellom Sverige og Russland gjennom den russiske ambassadøren [[Jan Pieter van Suchtelen]] i Stockholm og Carl Axel Löwenhielm i St. Petersburg. Forhandlingene førte til at tsar Alexander i april 1812 lovet å støtte dansk avståelse av Norge til Sverige. Til gjengjeld måtte Sverige akseptere russisk kontroll av Finland og gå med i krigen mot Napoléon.<ref name="AlanPalmer222-227" /> Karl Johan forsøkte også å bearbeide den britiske [[Sendemann|envoyé]] (ambassadør) [[Edward Thornton (1766–1852)|Edward Thornton]] for å få britisk støtte til kravet om Norge.<ref name="AlanPalmer222-227" /> Karl Johan lovet blant annet at Norge ikke skulle innlemmes i Sverige, «men få indre selvstyre med egen nasjonalforsamling og egne lover».<ref>Sverre Steen 1951, s. 28</ref>

Våren og sommeren 1812 var riksdagen igjen samlet i Örebro. Med en svært spent utenrikspolitisk situasjon fikk Karl Johan tilslutning til å opprette en [[verneplikt|vernepliktig armé]], innkreve ekstra krigsskatter, øke [[apanasje]]en<ref name="AlanPalmer222-227" /> og kontrollere pressen ved å innføre «[[indragningsmakten]]». Den ga myndighetene rett til å stanse en avis som kom med  uønsket kritikk av den nye politikken.<ref name="ErikBjornskau602-605">Erik Bjørnskau 1999, s. 602-605</ref> I teorien var indragningsmakten en kraftig begrensning av [[trykkefrihet]]en, i praksis viste den seg mindre virkningsfull.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 129</ref>

{{Sitat|I den stund, da Russlands skjebne hang i vektskålen - til Åbo kom under selve møtet ulykkesbudet, at Napoléons seier ved Smolensk åpnet veien til Moskva for hans armé - søkte alle russeres enehersker, [[Katarina II av Russland|Katarina II]]s sønnesønn, støtte og hjelp hos Sveriges nyvalgte kronprins, den forhenværende soldaten ved [[Royal-La Marine]]. På deres drøftelser hang for en vesentlig del tsarens beslutninger og krigens fortsettelse - og dermed Europas skjebne i overskuelig fremtid.|Fra ''Kronprinstiden'' av den svenske historikeren Torvald T:son Höjer.<ref name="HojerKronprinstiden136-145" />|right}}

Blant de problemene Sverige sto overfor var finanskrise, med høy inflasjon og høy utenlandsgjeld.<ref name="OlofSjostrom141">Olof Sjöström 2009, s. 141</ref> Utgiftene til [[finskekrigen]] belastet landets økonomi,<ref name="OlofSjostrom95">Olof Sjöström 2009, s. 95</ref> og i 1809 ble [[Sveriges Riksbank]] tvunget til å forlate [[Sølvstandard|sølvmyntfoten]]. Under riksdagen i 1812 satte Karl Johan frem forslag om betalingsnekt til kreditorer i land under fransk kontroll.<ref name="OlofSjostrom80-83">Olof Sjöström 2009, s. 80-83</ref> Forslaget var begrunnet med at Frankrike holdt tilbake svenske skip og fordringer.<ref name="OlofSjostrom80-83" /> Dette vedtaket reduserte utenlandsgjelden fra rundt 11 millioner til om lag 4 millioner [[riksdaler]].<ref name="OlofSjostrom80-83" /> Under oppholdet i Örebro fikk Karl Johan vite om [[Napoleons felttog i Russland 1812|Napoléons invasjon av Russland]]. Det førte raskt til [[Freden i Örebro|fredsslutning med Storbritannia]]. Storbritannia bidro også med økonomisk støtte for svensk opprustning, og det svenske kravet om Norge ble i prinsipp godtatt.<ref name="ErikBjornskau385">Erik Bjørnskau 1999, s. 385</ref><ref>Kjell Arnjlot Wig 1998, s. 58-59</ref> I brev til Napoléon bekreftet Karl Johan Sveriges nøytralitet, det han kunne tilby tsar Alexander var en rekke brev med gode råd.<ref name="AlanPalmer222-227" />

Svensk-russisk forståelse og Karl Johans internasjonale prestisje ble ytterligere befestet i de siste dagene av august 1812 gjennom et møte i [[Åbo]] mellom Karl Johan og tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander&nbsp;I]].<ref name="HojerKronprinstiden136-145">Torvald T:son Höjer 1943, s. 136-145</ref> Tsaren var i en meget presset situasjon på grunn av Napoléons fremgang, og han søkte Karl Johans råd som forhenværende fransk marskalk.<ref name="HojerKronprinstiden136-145" /> Han foreslo å gjøre Karl Johan til øverstkommanderende for de russiske styrkene.<ref name="AlanPalmer222-227" /> Ved en formell avtale undertegnet under møtet ble Sverige gitt frie hender overfor Danmark, så sant britene godtok det.<ref name="AlanPalmer228-233">Alan Palmer 1992, s. 228-233</ref>

Ved disse avtalene forpliktet Sverige seg til å delta i [[Den sjette koalisjonskrigen|kampen mot Napoléon]] (senere kjent som den sjette koalisjonen), mot at Russland lovet å arbeide for at Sverige skulle få Norge. Dessuten ble det inngått en hemmelig såkalt familieavtale mellom de to fyrstene, hovedsakelig for å beskytte Karl Johans dynasti.<ref name="HojerKronprinstiden136-145" /> Under møtet i Åbo antydet tsaren at Karl Johan burde bli Napoléons etterfølger,<ref name="HojerKronprinstiden136-145" /> en mulighet som i det påfølgende felttoget kom til å komplisere Karl Johans strategi.<ref name="AlanPalmer222-227" /><ref name="AlanPalmer234-238">Alan Palmer 1992, s. 234-238</ref><ref name="ErikBjornskau392">Erik Bjørnskau 1999, s. 392</ref>

=== Fra nøytral til alliert ===

[[Fil:War of the Sixth Coalition 1813.svg|miniatyr|Den sjette koalisjonen, land og områder som støttet Frankrike og Napoléon er markert med blått, land og områder som støttet den sjette koalisjonen med rødt.]]

Utover høsten 1812 fortsatte Karl Johan å bearbeide britene, samtidig som han via svenske agenter forsøkte å påvirke opinionen i Norge for en sammenslutning med Sverige.<ref name="AlanPalmer228-233" /><ref name="ErikBjornskau394-395">Erik Bjørnskau 1999, s. 394-395</ref><ref name="ErikBjornskau492-497">Erik Bjørnskau 1999, s. 492-497</ref> I september 1812 kom [[Germaine de Staël]] og [[August Wilhelm Schlegel|August Wilhelm von Schlegel]] til Stockholm og stilte seg til rådighet for Karl Johan og svensk diplomati.<ref name="AlanPalmer228-233" /><ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 55-56</ref> Selv om han hadde forutsett russisk seier, ble han overrasket over Napoléons katastrofale retrett fra Russland høsten 1812.<ref name="AlanPalmer228-233" /> Med et svekket Frankrike var det mulig at Russland og Storbritannia alene kunne vinne krigen, og uten svensk deltakelse ville kravet om Norge bli avvist.<ref name="AlanPalmer228-233" /><ref name="ErikBjornskau402">Erik Bjørnskau 1999, s. 402</ref>

Storbritannia og Russland forsøkte å få Danmark til å bryte med Napoléon, men Karl Johan bidro til å stoppe dette ved å varsle sterke økonomiske og territoriale krav ved en allianseendring.<ref name="ErikBjornskau397">Erik Bjørnskau 1999, s. 397</ref><ref>Sverre Steen 1951, s. 30</ref> Ved å anerkjenne den avsatte spanske kongen, fjernet Sverige ved Karl Johan seg ytterligere fra Frankrike,<ref name="ErikBjornskau398">Erik Bjørnskau 1999, s. 398</ref> og svenske og franske diplomater ble gjensidig trukket tilbake.<ref name="ErikBjornskau398" />

I begynnelsen av 1813 ble det tilnærming mellom Sverige og Preussen, som brøt alliansen med Frankrike. Og i mars inngikk Storbritannia og Sverige en formell allianse.<ref name="AlanPalmer228-233" /> Britene lovet Sverige subsidier på en million [[Britisk pund|pund]], og hjelp fra den britiske flåten for å ta Norge, mot at svenske styrker først ble overført til Pommern for innsats mot Napoléon.<ref name="HojerKronprinstiden151-161">Torvald T:son Höjer 1943, s. 151-161</ref><ref name="ErikBjornskau403-404">Erik Bjørnskau 1999, s. 403-404</ref> Danmark fikk imidlertid fremdeles støtte fra det innflytelsesrike Østerrike. Utenriksminister Metternich mislikte Karl Johan og så et svekket Danmark som uheldig for den fremtidige europeiske maktbalanse.<ref>Sverre Steen 1951, s. 32</ref>

Den 17. mars 1813 beordret Karl Johan svenske tropper til [[Stralsund]] og [[Rügen]] for å gjenerobre Svensk Pommern, en fortropp til styrken på 30&nbsp;000 mann som Sverige hadde lovet å sette inn mot Napoléon.<ref name="AlanPalmer228-233" /> Den opprinnelige svenske planen om erobring av Norge allerede samme år måtte utsettes.<ref name="ErikBjornskau403-404" /> Napoléon hadde samlet nye styrker, og i [[slaget ved Lützen (1813)|slaget ved Lützen]] den 2. mai 1813 var det kun mangel på [[kavaleri]] som hindret franskmennene i å påføre de russisk-tyske styrkene et avgjørende nederlag.<ref name="AlanPalmer228-233" /> Den 18. mai 1813 ankom Karl Johan Stralsund,<ref name="AlanPalmer228-233" /> mens hans hustru Désirée fremdeles oppholdt seg i Frankrike, hvor hun forsøkte å megle mellom Karl Johan og Napoléon.<ref name="AlanPalmer234-238" /> Han fikk også en offisiell henvendelse fra Napoléon om fortsatt nøytralitet, men begge ble avvist.<ref name="AlanPalmer234-238" />

Russlands og Preussens våpenhvile med Frankrike 4. juni 1813 kom svært overraskende på Karl Johan, og han var rasende overfor tsarens budbringer, general [[Carlo Andrea Pozzo di Borgo|Pozzo di Borgo]].<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 170-171</ref><ref name="ErikBjornskau409-415">Erik Bjørnskau 1999, s. 409-415</ref> Karl Johan mistenkte de to alliansepartnerne for å sammensverge seg mot ham.<ref name="AlanPalmer234-238" /> General Pozzo lyktes etterhvert å overbevise Karl Johan om at våpenhvilen kun var taktisk, hensikten var å gi Preussen tid til å bygge opp sine styrker og bearbeide Østerrike til å tre inn i alliansen mot Napoléon.<ref name="AlanPalmer234-238" />

Ved et møte i [[Trachenberg slott|Trachenberg]] i [[Schlesien]] i juli mellom Karl Johan og Russlands og Preussens statsoverhoder ble strategien for den videre kampen mot Frankrike diskutert.<ref name="AlanPalmer234-238" /><ref name="ErikBjornskau416-418">Erik Bjørnskau 1999, s. 416-418</ref><ref name="HojerKronprinstiden173-177">Torvald T:son Höjer 1943, s. 173-177</ref> Med sin bakgrunn som fransk marskalk var Karl Johan til stor nytte som bidragsyter  til en plan for det kommende felttoget, av den britiske general [[William Cathcart]] omtalt som «kronprinsens plan».<ref name="AlanPalmer234-238" /> Hovedgrepet i planen var å la tre selvstendige arméer engasjere mindre franske styrker, men unngå Napoléon, inntil alle tre kunne samles mot ham.<ref name="AlanPalmer234-238" /> Karl Johan fikk kommando over nordarméen, bestående av svenskene sammen med omkring 95&nbsp;000 prøyssere og russere.<ref name="AlanPalmer234-238" /> I alt ledet Karl Johan en hær på 158&nbsp;000 soldater.<ref name="HojerKronprinstiden173-177" /> I Sverige var alliansen med Russland svært upopulær. De fleste svensker holdt i 1813 fremdeles mest med Napoléon, noe som skapte en krevende situasjon for Karl Johan.<ref name="HojerKronprinstiden178-182">Torvald T:son Höjer 1943, s. 178-182</ref>

Under felttoget var det en interessekonflikt internt i koalisjonen mellom de andre som ønsket å gjenerobre tapte områder, og Sverige som under fremrykkingen stadig fjernet seg fra målet om å erobre Norge.<ref name="ErikBjornskau409-415" /> Karl Johan forsøkte å spare de svenske troppene foran oppgjøret med Danmark.<ref name="ErikBjornskau409-415" /> Under Karl Johan forsvarte nordarméen Berlin mot franske angrep.<ref name="KarlJohan">Kjell Arnljot Wig 1998, s. 62-63</ref> I [[slaget ved Großbeeren]] den 23. august 1813 og i [[slaget ved Dennewitz]] 6. september 1813 fikk de prøyssiske troppene den tyngste byrden.<ref name="AlanPalmer239-243">Alan Palmer 1992, s. 239-243</ref> Dennewitz var det første større slaget hvor svenske styrker i stor grad bidro til  seier for koalisjonen, og svenskene hadde kun få sårede.<ref name="AlanPalmer239-243" />

Etter Dennewitz forholdt Karl Johan seg tilsynelatende passiv i ukevis i [[Zerbst/Anhalt|Zerbst]], noe som bekymret alliansepartnerne Russland, Østerrike og Preussen.<ref name="AlanPalmer239-243" /> Først den 4. oktober beordret Karl Johan nordarméen til å gå over [[Elben]]<ref name="AlanPalmer244-247">Alan Palmer 1992, s. 244-247</ref> og rykke forsiktig sørover gjennom [[Köthen (Anhalt)|Köthen]] mot [[Leipzig]].<ref name="AlanPalmer244-247" />

[[Fil:Leipzig Battle 2.svg|miniatyr|Skisse av styrkene under slaget ved Leipzig den 18. oktober, Karl Johans armé angriper fra nordøst {{Byline|Andrei Nacu|type = Tegnet av}}]]

Under [[folkeslaget ved Leipzig]] fra 16. til 19. oktober ble de svenske styrkene igjen holdt som reserve og ble kun satt inn mot slutten. Den 18. ledet Karl Johan selv nordarméen i kamp.<ref name="AlanPalmer244-247" /><ref name="HojerKronprinstiden190-194">Torvald T:son Höjer 1943, s. 190-194</ref> [[Flyveblad]] med propaganda, og Karl Johans gode rykte fra tidligere felttog i Tyskland, gjorde at en rekke tyske avdelinger i fransk tjeneste gikk over til nordarméen i selve slaget.<ref name="AlanPalmer244-247" /><ref name="HojerKronprinstiden190-194" /> Perioden fra møtet i Trachenberg til slaget ved Leipzig markerte høydepunktet for Karl Johans internasjonale betydning. I planleggingen av felttoget og i ledelsen av nordarméen ga han et stort bidrag til seieren over Napoléon.<ref name="HojerKronprinstiden200">Torvald T:son Höjer 1943, s. 200</ref> Østerrikes og andre lands inntreden i koalisjonen, Karl Johans forsiktige disposisjon av de svenske styrkene, sammen med fremrykkingen mot Danmark for å tvinge Norges avståelse, bidro til at hans posisjon i koalisjonen ble sterkt redusert etter slaget ved Leipzig.<ref name="HojerKronprinstiden200" />

=== Kielfreden ===

Etter koalisjonens seier over Napoléon i [[folkeslaget ved Leipzig]] hadde Karl Johan krasse diskusjoner med de andre statslederne om strategien videre.<ref name="AlanPalmer244-247" /> Mens de andre forfulgte Napoléons styrker inn i Frankrike, marsjerte Karl Johans styrker nordover.<ref name="AlanPalmer248-254">Alan Palmer 1992, s. 248-254</ref> Fra slutten av oktober 1813 til midten av februar 1814 deltok Karl Johans hovedstyrke ikke i større operasjoner mot Napoléon.<ref name="AlanPalmer248-254" /> Formelt var hensikten med fremrykkingen nordover å støtte britene mot franske styrker i Hannover og Hamburg. Men Karl Johans reelle mål var å tvinge kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] av Danmark-Norge til å kapitulere ved å angripe [[Holstein]].<ref name="AlanPalmer248-254" />

Etter [[slaget ved Bornhøved]] 7. desember 1813, [[Christianspris]]' kapitulasjon 19. desember og overgivelsen av [[Glückstadt]] 4. januar 1814, var Danmark tvunget til å gi opp.<ref name="AlanPalmer248-254" /> Ved undertegningen av [[Kielfreden]] 14. januar 1814 ble kongeriket Norge avstått til kongen av Sverige,<ref name="AlanPalmer248-254" /> forent med Sverige i en [[personalunion]].<ref name="AlanPalmer248-254" /><ref name="ErikBjornskau450-451">Erik Bjørnskau 1999, s. 450-451</ref> I Kiel mottok Karl Johan rapporter fra agentene han hadde i Norge om at den danske stattholderen i Norge, prins Christian Frederik, ville gripe makten om landet ble forsøkt innlemmet i Sverige.<ref name="HojerKronprinstiden226">Torvald T:son Höjer 1943, s. 226</ref>

Etter traktaten i Kiel var det krav fra deler av svensk opinion om at kronprinsen skulle vende hjem. Samtidig ble Karl Johan advart av den britiske utenriksminister [[Robert Stewart|Castlereagh]] mot å trekke svenske styrker ut av koalisjonen før Napoléon var endelig avsatt.<ref name="AlanPalmer248-254" /> Fra Kiel førte Karl Johan sine styrker sørover, først til [[Köln]], hvor han utstedte en proklamasjon til det franske folk.<ref name="AlanPalmer248-254" /> I proklamasjonen forsøkte han å forklare sin kamp for sitt nye fedreland Sverige, men den ble kjølig mottatt. Til tross for tsarens tilsynelatende støtte var Karl Johan på sidelinjen som kandidat til å bli Napoléons etterfølger.<ref name="AlanPalmer248-254" /><ref name="HojerKronprinstiden241-244">Torvald T:son Höjer 1943, s. 241-244</ref>

{{Sitat|Han trekker seg nå tilbake til Sverige, mislykket i alle sine foretak og fullstendig nedsunket i vanheder, til og med  hos sin egen armé, som kjenner seg ydmyket av den uvirksomhet, som den har vært dømt til under hele felttoget.|Kommentar om Karl Johan i brev av den britiske utenriksminister [[Robert Stewart|Castlereagh]]<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 272</ref>|right}}

Karl Johan fortsatte i slutten av februar 1814 med sin hovedstyrke til [[Liège]] i [[Belgia]], hvor han stoppet videre fremrykking, dels på grunn av uenigheter med de allierte, dels av motvilje mot med militær makt å trenge inn i sitt gamle fedreland.<ref name="AlanPalmer248-254" /> I Liège ble Karl Johan oppsøkt av en budbringer fra Désirée og Napoléon, og han ble forespeilet at han ville bli foretrukket som Frankrikes nye statsoverhode om han som den første av de allierte lederne rykket inn i Paris.<ref name="AlanPalmer248-254" /> Karl Johan meddelte budbringeren at Napoléon burde abdisere, og selv ville han ikke gjøre noe som kunne fremkalle [[borgerkrig]], men svare på enhver bønn fra en samlet nasjon.<ref name="AlanPalmer248-254" /> Karl Johan kom under oppholdet i Liège i stadig sterkere opposisjon til sine koalisjonspartnere og forsøkte forgjeves å spille en rolle i spørsmålene rundt Frankrikes kapitulasjon. Hans personlige ambisjoner ble møtt med mistro og tildels bitterhet av hans svenske stab.<ref name="HojerKronprinstiden254-271">Torvald T:son Höjer 1943, s. 254-271</ref> Hans holdning til koalisjonen og lange uvirksomhet i Liège satte unionen med Norge på spill.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 275</ref> Fraværet fra Sverige og mangelen på initiativ for å realisere Kiel-traktatens bestemmelser ga prins Christian Frederik handlefrihet til å sette seg i spissen for norske motstandere av unionen med Sverige. Prinsen lot seg utrope til [[regent]] og utskrev valg til en grunnlovgivende forsamling som skulle tre sammen på [[Eidsvoll]] 10. april.

Russiske styrker inntok Paris 31. mars 1814, og som den første av de allierte statsledere kom tsar Alexander.<ref name="AlanPalmer248-254" /> De første dagene bodde han hos den forhenværende utenriksministeren [[Charles-Maurice de Talleyrand|Talleyrand]] og antydet for ham at Jean Baptiste Bernadotte (Karl Johan) kunne være et bedre alternativ for Frankrike enn [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig Bourbon]], men Talleyrand var avvisende.<ref name="AlanPalmer248-254" />

Fra Liège flyttet Karl Johan sitt hovedkvarter til [[Brussel]]. Etter at Napoléon var styrtet og [[Huset Bourbon]] gjeninnsatt i Frankrike reiste han så til Paris, hvor han ankom 12. april 1814.<ref name="AlanPalmer257-260">Alan Palmer 1992, s. 257-260</ref><ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 77</ref> Karl Johan forsøkte å balansere sin lojalitet til Sverige og Frankrike. Han støttet ikke de alliertes krav mot Frankrike, og det ble inngått en separatfred mellom de to landene.<ref name="AlanPalmer257-260" /> Hensikten med besøket i Paris var å være nær de andre allierte lederne for å kunne sikre unionen med Norge. Han hadde mottatt urovekkende rapporter fra sine agenter om norsk motstand og selvstendighetserklæring.<ref name="AlanPalmer257-260" /> Han hadde møter med tsaren, kong [[Fredrik Vilhelm III av Preussen|Fredrik Wilhelm]] av Preussen og Storbritannias utenriksminister Castlereagh. Sistnevnte lovet fortsatt britisk blokade av norske havner for å legge press på nordmennene.<ref name="AlanPalmer257-260" /><ref name="ErikBjornskau470">Erik Bjørnskau 1999, s. 470</ref> I midten av mai 1814 forlot Karl Johan Paris og Frankrike, det var siste gang han satte sin fot i Europa sør for Østersjøen.<ref name="AlanPalmer257-260" /><ref name="ErikBjornskau521-525">Erik Bjørnskau 1999, s. 521-525</ref>

[[Fil:Madame de Staël.jpg|miniatyr|[[Germaine de Staël]] var en av Bernadottes beundrere og en ledende fransk intellektuell, maleri fra omkring 1810 {{Byline|François Gérard (1770–1837)|type = Malt av}}]]

=== Krig med Norge, fredsslutning i Moss ===
{{Utdypende artikkel|Den svensk-norske krigen (1814)}}
I slutten av mai 1814 var Karl Johan tilbake på svensk jord i Karlskrona, og den 10. juni ble han feiret i Stockholm.<ref name="AlanPalmer261-265">Alan Palmer 1992, s. 261-265</ref> For Karl Johan var feiringen kortvarig. Unionen med Norge var ikke gjennomført, og på tross av sendebud fra koalisjonen i Christiania nektet nordmennene under kong [[Christian Frederik]] å godta en forening med Sverige.<ref name="AlanPalmer261-265" /> I motsetning til de fleste svensker tok Karl Johan den norske motstanden mot unionen alvorlig. For ham og Sverige var det avgjørende å få unionen på plass før [[Wienerkongressen|fredskongressen i Wien]] skulle tre sammen høsten 1814.<ref name="AlanPalmer261-265" /><ref name="HojerKronprinstiden308-313">Torvald T:son Höjer 1943, s. 308-313</ref> Norsk motstand gjorde en fredelig unionsinngåelse umulig, og begge parter innså i løpet av sommeren at en krig var uunngåelig. Men Karl Johan var også klar over at en svensk invasjon ikke måtte føre til varig fiendskap. Sverige måtte unngå å bli ansett som okkupasjonsmakt, og derfor måtte Norge tilbys en union som ga landet utstrakt selvstyre.<ref name="ErikBjornskau474-475">Erik Bjørnskau 1999, s. 474-475</ref> Med tanke på opinionen i utlandet, og særlig i Frankrike, og en mulig posisjon for ham som statssjef der, var det også viktig at unionen med Norge måtte oppfattes som en forening mellom to likeverdige stater.<ref name="HojerKronprinstiden308-313" />

{{Sitat|Viktigere enn noe annet er hvordan Deres foretagende i Norge forløper. (...) Jeg drister meg til å gjengi hva opplyste folk her mener. Man tror det ville være klokt av Dem ganske enkelt å godta den forfatning som nordmennene har gitt seg selv. Og ikke kreve annet enn at kongen av Sverige inntar Christian Frederiks plass.|[[Germaine de Staël]] i brev til Karl Johan datert 12. juli 1814.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 83</ref>|right}}

Da Karl Johan gikk til angrep på Norge 26. juli 1814, trakk de norske styrkene i Østfold seg generelt tilbake uten kamp.<ref name="ErikBjornskau481-485">Erik Bjørnskau 1999, s. 481-485</ref> På Kongsvinger-fronten ble invasjonen møtt med væpnet motstand, fremst ved [[Lier skanse]] og i [[slaget ved Matrand|Matrand]] 5. august.<ref name="ErikBjornskau481-485" /> Samtidig var den svenske fremrykkingen forsiktig, og styrkene var nøye instruert om å respektere norske uniformerte soldater og privat eiendom.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 82</ref> Ettertidens dom er at både Christian Frederik og Karl Johan handlet klokt i forhandlingene som fulgte og som resulterte i våpenstillstand 14. august ved [[Mossekonvensjonen]]. Christian Frederik aksepterte det uunngåelige - Norges union med Sverige og hans egen abdikasjon. Til gjengjeld godtok Karl Johan i hovedsak [[Norges Grunnlov]] og aksepterte at unionen skulle inngås på Mossekonvensjonens vilkår, ikke på Kiel-traktatens.<ref name="AlanPalmer261-265" /><ref name="ErikBjornskau486-487">Erik Bjørnskau 1999, s. 486-487</ref> Til tross for intern svensk motstand ga Karl Johan nordmennene så gode vilkår at de frivillig kunne gå i union med Sverige som selvstendig stat, ikke som erobret land.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 330-331</ref><ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 85-88, 97</ref><ref>Hobson 2015, s. 61, 65, 69</ref>

Sveriges stilling var således raskt endret siden bunnåret 1810.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 1</ref> Karl Johan hadde bidratt til å løfte landet etter statskuppet mot Gustav IV Adolf, og tross alle vanskeligheter gjennomførte han sitt mål for 1812 års politikk, Norges union med Sverige.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247">Narve Bjørgo 1995, s. 245-247</ref>

=== Motvillig union ===
{{Utdypende artikkel|Stortinget i 1814}}
[[Fil:City of Christiania (JW Edy plate 49).jpg|miniatyr|Christiania sommeren 1800, sett fra Ekeberg, [[Akvatintetsning|akvatint]] av [[John William Edy|J.W. Edy]]. Omtrent slik så byen ut da Karl Johan kom dit for første gang 9. november 1814]]

Etter våpenstillstanden 14. august 1814 oppholdt Karl Johan seg en tid i sitt hovedkvarter i [[Fredrikstad]] i påvente av at Christian Frederik skulle innkalle et [[Stortinget i 1814|overordentlig Storting]] for å revidere [[Norges Grunnlov]] i henholdt til [[Mossekonvensjonen]]. Grunnloven måtte få de forandringer som var nødvendige for å inngå i union med Sverige innen våpenstillstandens utløp 14 dager etter at Stortinget var trådt sammen. Christian Frederik overlot statsstyret til sin regjering og trakk seg tilbake til [[Bygdøy]]. Etter at Stortinget var åpnet, abdiserte han 10. oktober og forlot Norge. Stortinget drøftet grunnlovsrevisjonene og forhandlet med svenske kommissærer om formuleringer som begge parter kunne godta.<ref name="ErikBjornskau503-506">Erik Bjørnskau 1999, s. 503-506</ref> Den 4. november ble [[Novembergrunnloven]] vedtatt, [[Karl II|Karl XIII]] ble av stortingsmennene enstemmig valgt som norsk konge. Den 9. november ankom Karl Johan og sønnen Oscar for første gang Christiania med en eskorte av norske soldater, noe Karl Johan selv hadde insistert på.<ref name="ErikBjornskau503-506" /> De besøkende ble innkvartert i [[Paléet]], og dagen etter holdt Karl Johan hilsningstalen til Stortingets representanter og avla på den nye kongens vegne ed til Grunnloven.<ref name="ErikBjornskau503-506" />

{{Sitat|Og den nye grunnloven som dere nå har vedtatt, i overensstemmelse med Kongens ønske, vil forbli en garanti for  deres frihet, like som den er et bevis for resten av Europa på den liberale og moderate innstilling som deres Konge står for.|Fra Karl Johans tale til Stortinget, 10. november 1814.<ref name="ErikBjornskau507-510">Erik Bjørnskau 1999, s. 507-510</ref>|right}}

Til stillingen som norsk førsteminister i Stockholm valgte Karl Johan godseier [[Peder Anker]], mens hans svigersønn [[Herman Wedel Jarlsberg]] fikk den viktige stillingen som [[Liste over Norges finansministre|norsk finansminister]] og reell leder for den norske regjeringen i Christiania.<ref name="ErikBjornskau507-510" /> For å forsøke å styre opinionen i Norge prøvde Karl Johan å kontrollere hovedstadspressen, dels ved rene bestikkelser og dels ved å nekte portomoderasjon for kritiske publikasjoner.<ref>Francis Sejersted 2001, s. 202-203</ref> Karl Johan var skeptisk til den norske embetsmannsstandens lojalitet, og med god grunn, med studietid i København var mange av dem nært knyttet til Danmark.<ref>Francis Sejersted 2001, s. 175</ref>

Karl Johan var av flere grunner bekymret over forhandlingene ved Wienerkongressen. Stortingets aksept av unionen forbedret hans og Sveriges stilling, men det var flere andre vanskelige spørsmål som måtte avklares, og over det hele lå Karl Johans frykt for å bli avsatt som tronfølger til fordel for prins [[Gustav Gustavsson av Wasa|Gustav av Wasa]].<ref name="ErikBjornskau512-515">Erik Bjørnskau 1999, s. 512-515</ref> Mens Wienerkongressen var samlet tok Napoléon igjen makten i Frankrike og beholdt den i «[[de hundre dagene]]» etter tilbakekomst fra eksil på [[Elba]]. Karl Johan tok formelt avstand fra Napoléon og han knesatte samtidig prinsippet om Sveriges og Norges nøytralitet.<ref name="ErikBjornskau516-519">Erik Bjørnskau 1999, s. 516-519</ref> Karl Johan hadde på denne tiden ennå ikke oppgitt håpet om å bli kalt til å lede Frankrike, idet han anså seg som en kompromisskandidat mellom de for franskmenn forhatte Bourbonerne og den for [[stormakt]]ene uspiselige Napoléon.<ref name="HojerKronprinstiden376-385">Torvald T:son Höjer 1943, s. 376-385</ref>

=== Svensk innenrikspolitikk og unionspolitikk ===

Samtidig som Karl Johan var overbevist om at Napoléons forsøk på revansj ikke ville føre frem, var han forferdet over skjebnen flere av hans gamle kamerater led etter Napoléons nederlag i [[slaget ved Waterloo]]. Det kan ha bidratt til at Sverige i årene etter ble et fristed for mange landflyktige politiske aktivister.<ref name="ErikBjornskau516-519" /> Frankrike ved dets sendemann Rumigny antok at Karl Johan hadde sympati for sin gamle sjef Napoléon og tilsvarende antipati overfor det nye styret, noe som var gjensidig.<ref name="ErikBjornskau516-519" />

{{Sitat|hans politiske filosofi synes ikke å være basert på noe som kan ligne et system. I det ene øyeblikket taler han som en absolutt hersker og despot, i det neste som en republikansk demagog.|Den franske [[chargé d'affaires]] i Stockholm, Marie-Hippolyte Marquis de Rumigny (1784-1871), nedlatende om Karl Johan.<ref name="ErikBjornskau516-519" />|right}}

På tross av Karl Johans bekymring kom Sverige og han selv stort sett godt ut av forhandlingene under Wienerkongressen. Grunnet oppgjøret etter krigen og avståelse av  [[Svensk Pommern]] og [[Guadeloupe]] kunne landet og han selv innkassere solide summer i erstatning.<ref name="ErikBjornskau512-515" /> Sverige var samtidig politisk ganske isolert. Av stormaktenes ledere kunne Karl Johan kun regne tsar Aleksander som støttespiller. I den politiske reaksjon etter Napoleonskrigene antok mange europeere at Karl Johans styre ville bli kortvarig.<ref name="HojerKronprinstiden376-385" /> Den utenlandske skepsis til Karl Johan sto i sterk motstrid til holdningen i Sverige. Etter det vellykkede felttoget på kontinentet og inngåelsen av unionen med Norge var Karl Johan våren 1815 svært populær.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 388</ref>

Etter Napoleonskrigene vokste det etterhvert frem en for Karl Johan ganske besværlig opposisjon blant de svenske stendene. Ved riksdagen samling i 1815 hadde regjeringen i tilfredshet over forbedret økonomi, og tilsynelatende uten full innsikt om krisens omfang, unnlatt å ta nødvendige initiativer. I stedet ble det stendene med grev [[Fredrik Bogislaus von Schwerin]] i spissen som presset igjennom endringer i den økonomiske politikken.<ref>Torvald T:son Höjer 1943, s. 392</ref>

Riksdagens beslutning fremmet en [[Proteksjonisme|proteksjonistisk økonomisk politikk]], noe Karl Johan var mer åpen for enn sine rådgivere. Samtidig fortsatte han fra 1815 å forsøke å styre den svenske valutaens kurs og benyttet betydelige deler av egne midler.<ref name="HojerKronprinstiden401-408">Torvald T:son Höjer 1943, s. 401-408</ref> En politisk beslutning av stor økonomisk betydning som med Karl Johans medvirkning ble gjennomført i 1815, var nedbetalingen av gjenværende statsgjeld med [[Guadeloupefondet|pengene fra Svensk Guadeloupe]],<ref group="note">Sverige hadde ved inngåelse av alliansen med Storbritannia mot Napoléon den 3. mars 1813 fått overdratt den franske øygruppen [[Guadeloupe]], som Storbritannia hadde erobret fra Frankrike i februar 1810. Det ble imidlertid aldri foretatt noen reell overføring av øygruppen, og Storbritannia tilbakeførte området til Frankrike etter Napoléons nederlag i 1814. Storbritannia tilbød Karl Johan en kompensasjon på en million pund for tapet, en sum som tilfalt kongehuset, men som ved oppgjøret ved Riksdagen i 1815 til dels ble brukt til å sanere svensk utenlandsgjeld.</ref> mot en årlig bevilgning til kongehuset.<ref name="HojerKronprinstiden1394-398">Torvald T:son Höjer 1943, s. 394-398</ref>

En sak som ikke ble løst ved Wienkongressen, var den andel av den dansk-norske [[statsgjeld]]en som Sveriges konge på vegne av Norge hadde påtatt seg ved [[Kielfreden]],<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251">Narve Bjørgo 1995, s. 247-251</ref> i ettertid kjent som [[gjeldsoppgjøret med Danmark]]. Norges svake finansielle stilling gjorde det nødvendig at beløpet ble redusert. Under forhandlingene ble det fremmet flere motkrav og fra norsk side bedrevet uthaling for å nå dette mål.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" />

På grunn av den økonomiske krisen i Sverige etter Napoleonskrigen ble det innkalt en «urtima riksdag» (ekstraordinær) 1817–1818. Mot rådet fra en ekspertkomité arbeidet Karl Johan for en økning av [[Pengemengde|seddelmengden]] (med tilsvarende fare for [[inflasjon]]), men fikk ikke støtte for det av riksdagen.<ref name="HojerKonungatiden131-139">Torvald T:son Höjer 1960, s. 131-139</ref> Ettertidens økonomiske eksperter har og gitt en negativ vurdering av denne siden ved hans økonomiske politikk.<ref name="HojerKonungatiden131-139" />

I sine siste år som kronprins ble Karl Johan stadig mer urolig over sin stilling, etter [[restaurasjonen i Frankrike]] og den reaksjonære bølgen under [[den hellige allianse]] som fjernet andre av Napoléons menn.<ref name="HojerKonungatiden11-17">Torvald T:son Höjer 1960, s. 11-17</ref> Ifølge en av hans motstandere var han «en stygg flekk på et Europa som igjen hadde blitt vakkert».<ref name="HojerKonungatiden11-17" />

== Konge over to land ==

=== Kroning i Sverige og Norge ===
[[Fil:Coronation of Charles III John of Norway, Trondheim 1818.jpg|mini|Kroningen av Karl III Johan i [[Nidarosdomen]] i [[1818]].{{Byline|[[Jacob Munch]]|type=Malt av}}]]
[[File:Karl Johans norske segl 21 12 1825.png|mini|Karl Johans segl med [[Norges riksvåpen]] den 21. desember 1825]]
Da Karl II døde, ble Karl Johan dagen etter, den 6. februar 1818, utropt til konge.<ref name="HojerKonungatiden11-17" /> Den 11. mai ble han kronet i [[Storkyrkan]] i Stockholm og den 7. september i [[Nidarosdomen]] i Trondheim.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 121-125</ref> Både i Sverige og Norge var begeistringen over kroningen stor, og Karl Johan ble lykkønsket av de europeiske stormaktene, noe som bidro til å minske hans bekymring over [[legitimitet]]en som tronfølger.<ref name="HojerKonungatiden18-21">Torvald T:son Höjer 1960, s. 18-21</ref>

En annen viktig sak for familien Bernadottes legitimitet var prins Oscars giftermål. Sommeren 1822 dro Oscar med følge på en europeisk reise for å møte mulige prinsesser.<ref name="HojerKonungatiden54-62">Torvald T:son Höjer 1960, s. 54-62</ref> Valget falt på [[Josefine av Norge og Sverige|Josefine av Leuchtenberg]], noe Karl Johan selv ivret for. Han mente at hennes tilknytning til både «de gamle og nye interessene», med en far som var Napoléons general og en mor som stammet fra flere betydelige tyske fyrsteslekter, var viktig.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 77</ref> Til tross for at hun var blitt dronning av Sverige og Norge, holdt Désirée seg fremdeles i Frankrike under påskudd av dårlig helse. Dessverre for Karl Johan utviste hun stor interesse for hertugen av Richelieu, noe han fant høyst upassende for dronningen av Sverige og Norge.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 129-136</ref> I forbindelse med kronprins Oscars forlovelse og giftermål valgte Désirée å returnere til Sverige i 1823 sammen med sin kommende svigerdatter.<ref name="ErikBjornskau548-553">Erik Bjørnskau 1999, s. 548-553</ref>

I 1819 begynte byggingen av det som skulle bli [[Karlsborgs festning]], et enormt byggverk midt i Sverige. Det skulle være tilfluktssted for styresmaktene om Sverige ble angrepet.<ref name="HojerKonungatiden453-457">Torvald T:son Höjer 1960, s. 453-457</ref> Bakgrunnen for bygget var tapet av Finland til Russland og den såkalte sentralforsvarstanken. Festningen lå nær Göta kanal og var planlagt sammen med kanalbygget.<ref name="HojerKonungatiden453-457" /> Etter Napoleonskrigene bygget Sverige delvis ned handelsbegrensninger mot utlandet og avskaffet [[produktplakatet]].<ref name="HojerKonungatiden290-303">Torvald T:son Höjer 1960, s. 290-303</ref> Arbeidet ble ledet av Carl David Skogman, men ble kun motstrebende akseptert av Karl Johan som sto for en mer proteksjonistisk linje i handelspolitikken.<ref name="HojerKonungatiden290-303" />

Grunnet manglende fremdrift i forhandlingene tok Danmark kontakt med stormaktene og ba om støtte for gjeldsoppgjøret med Norge. Fra [[kongressen i Aachen]] i 1818, hvor stormaktene påtok seg et slags formynderskap over de mindre europeiske statene, fikk Karl Johan kraftig press for å løse saken.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" /><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 33-41</ref> Han lyktes å få Storbritannia til å megle, og det ledet til en avtale med Danmark. Den innebar at de opprinnelige fordringene på 6 millioner [[riksdaler]] [[Bancodaler|hamburger banco]]<ref>Sverre Steen 1954, s. 29</ref> ble redusert til 3 millioner med 10&nbsp;års løpetid (nedbetalingstid).<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" /><ref name="ErikBjornskau558-562">Erik Bjørnskau 1999, s. 558-562</ref> Gjeldsoppgjøret bidro for en tid til å kjøle ned forholdet til Russland, mens Storbritannias megling knyttet det nærmere til Sverige. Stormaktenes press næret også opp under Karl Johans bekymring for hans posisjon som valgt monark av Sverige og Norge.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 42-46</ref>

{{Sitat|Hvis dere vil vedbli å være uavhengige, så betal gjelden til Danmark. Hvis dere vil forenes med Sverige under den svenske forfatning, så betal ikke.|Uttalelse av Karl Johan ved gjeldsoppgjøret, fra Sejersted, ''Den vanskelige frihet'', s. 38|right}}

Stortinget var misfornøyd med avtalen om gjeldsoppgjøret og ville ved behandlingen i 1821 at Sverige skulle påta seg en del av gjelden, noe Karl Johan avviste.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" /> Blant midlene han åpnet for, var betaling av stortingsrepresentanter for å skifte standpunkt, altså [[korrupsjon|bestikkelse]].<ref name="HojerKonungatiden184-185">Torvald T:son Höjer 1960, s. 184-185</ref><ref group="note">Höjer skriver dette om saken: «Samtidig med at disse truende tiltak ble besluttet, prøvde man også muligheten av med midler av en helt annen art å komme på talefot med noen av de motvillige folkevalgte på Stortinget. I et fortrolig brev fra kabinettet for utenriks brevveksling fikk Sandels oversendt  8 000 riksdaler hamburger banco i veksler på Hamburg. De var avsett for stortingsmenn som ville medvirke til å gjennomføre septemberkonvensjonen; særskilte anordninger i spørsmål om den eventuelle utbetalingen ble anbefalt i den hensikt å bevare hemmeligholdet i denne unektelig ganske delikate sak». Se: Torvald T:son Höjer 1960, s. 184-185</ref> Da beløpet var avklart, forsøkte Karl Johan å bruke oppgjøret til å presse Norge til en tettere union, hvor kongen fikk en sterkere stilling.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" /><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 189</ref> Saken endte med at Karl Johan samlet svenske og norske tropper på [[Etterstad]]<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 566</ref> utenfor [[Oslo|Christiania]] og understreket at fortsatt vegring kunne sette Norges forfatning i fare, hvoretter Stortinget omsider ga etter i mai 1821.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie247-251" />

Et av de første stridsspørsmål mellom Karl Johan og Stortinget var spørsmålet om avskaffelse av [[adel]]en. Karl Johan så norsk adel som en viktig støtte for kongehuset i Norge.<ref>Per Sandin 2011, s. 76</ref> Adelen ble vedtatt avskaffet av Stortinget i 1815 og igjen i 1818, og i 1821 var saken oppe for tredje gang.<ref name="ErikBjornskau562-565">Erik Bjørnskau 1999, s. 562-565</ref> Selv om Karl Johan bestred Stortingets begrensning av hans [[veto]]rett, valgte han å akseptere loven om adelens avskaffelse i 1821.<ref name="ErikBjornskau562-565" /> Det var første gang kongens begrensede veto førte til at han ikke fikk sin vilje igjennom. Høsten 1814 hadde han gått med på § 79 i Grunnloven, som lar et tredje gangs stortingsvedtak bli lov uten kongens sanksjon.<ref name="ErikBjornskau562-565" />

{{Sitat|Tiden skal gjøre det øvrige, men du bør aldri glemme det store målet, sammensmeltningen av de to folkene med felles representasjon, felles finanser, felles sivil- og straffelov. Men stunden er ennå ikke inne.|Karl Johan i privat brev til sin sønn, kronprins Oscar, 22. juli 1821<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 195</ref>|right}}

Karl III Johan ville knytte de to landene tettere sammen ved den såkalte [[Amalgamisme (historisk begrep)|amalgasjonspolitikken]], men den norske Grunnloven var til hinder,<ref name="ErikBjornskau567-570">Erik Bjørnskau 1999, s. 567-570</ref> og norske politikere, fremst blant dem Herman Wedel-Jarlsberg, var imot.<ref>Francis Sejersted 2001, s. 24</ref> Til Stortinget i 1824 kom han derfor med flere endringsforslag til Grunnloven. De ville medføre utvidet makt til kongen, som absolutt veto og oppløsningsrett.<ref name="ErikBjornskau567-570" /><ref>Francis Sejersted 2001, s. 47</ref> Dette ble avvist av Stortinget og medførte stridigheter. Karl Johan hadde heller ingen støtte fra datidens stormakter for en tettere union, og den russiske tsaren var spesielt negativ.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /><ref name="ErikBjornskau567-570" />

En gammel grensetvist mellom Norge og Russland ble avklart i 1824 og en endelig grenseavtale undertegnet i 1826. Karl Johans gode forhold til tsaren bidro sannsynligvis til å få saken endelig løst.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie255">Narve Bjørgo 1995, s. 255</ref> Mot slutten av Karl Johans regjering ble det nye problemer ved den norske [[Finnmark]]sgrensen mot Russland.<ref name="DetFrieNorge97">Sverre Steen 1972, s. 97</ref>

Ved Stortingets samling i 1827 ble den såkalte [[Bodøsaken]] behandlet, og Stortinget stilte krav om at den norske statsministeren i Stockholm skulle ha innflytelse ved behandling av utenrikssaker som angikk Norge.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 402</ref> Den første saken for [[riksrett]] ble også fremmet, bakgrunnen var kritikk mot regjeringens bruk av midler uten Stortingets godkjennelse,<ref name="ErikBjornskau571-574">Erik Bjørnskau 1999, s. 571-574</ref> reelt en kritikk mot Karl Johan.<ref name="HojerKonungatiden209-210">Torvald T:son Höjer 1960, s. 209-210</ref> Riksrettssaken var en kamp mellom Storting og regjering om forholdet mellom statsmaktene, og finansminister [[Jonas Collett]] ble til slutt dømt på mindre punkter.<ref name="ErikBjornskau571-574" /> Karl Johan ble rasende og oppløste Stortinget før tiden, men oppnådde i praksis lite.<ref name="ErikBjornskau571-574" />

[[Fil:Wergeland tegning Torvslaget.jpg|miniatyr|Henrik Wergelands tegning av Torgslaget. Dikteren var selv til stede og ble ublidt behandlet, det hindret ikke at han senere ble en stor beundrer av Karl Johan {{Byline|[[Henrik Wergeland]]|type=Tegnet av}}]]

=== Norsk grunnlovsfeiring ===

Opposisjonen i Sverige ble styrket frem mot riksdagen i 1823, og det ble reist krav om økt næringsfrihet.<ref name="HojerKonungatiden147-152">Torvald T:son Höjer 1960, s. 147-152</ref> Det ble igjen strid om finanspolitikken, og Karl Johan tapte også kampen om økt seddelmengde.<ref name="HojerKonungatiden142-146">Torvald T:son Höjer 1960, s. 142-146</ref> Opposisjonen var ennå overveiende saklig, og kongens person ble som regel holdt utenfor den politiske kampen. Grev [[Carl Henrik Anckarswärd]]s økte tyngde blant opposisjonens ledere bidro til å gi den en mer personlig karakter, og det var også tendenser til å minske bevilgningene til forsvaret.

Det oppsto konflikter i forbindelse med nordmennenes ønske om å markere Grunnloven ved å feire [[17. mai]].<ref name="ErikBjornskau575-581">Erik Bjørnskau 1999, s. 575-581</ref> Den første større markering av dagen fant sted i 1824, da den ble feiret privat.<ref name="ErikBjornskau575-581" /> I 1825 og 1826 ble dagen igjen markert privat, mens den i 1827 ble markert mer offisielt. Under Karl Johans besøk tolket den svenske stattholderen, [[Johan August Sandels]], hans utsagn som at han ville «se gjennom fingrene» med feiring, noe som senere viste seg å være en misforståelse.<ref name="ErikBjornskau575-581" /><ref name="HojerKonungatiden210-213">Torvald T:son Höjer 1960, s. 210-213</ref>

I kampen for en tettere union grep Karl Johan, mot sin norske regjerings råd, til det drastiske tiltak å innkalle et ekstraordinært Storting.<ref name="HojerKonungatiden214-224">Torvald T:son Höjer 1960, s. 214-224</ref> For å sikre seg støtte hos fra tsar Nikolaj I av Russland, informerte den svenske sendemannen i St. Petersburg om en mulig opphevelse av den norske Grunnloven. Slike tiltak ble til svenskenes store forbauselse sterkt frarådet av tsaren.<ref name="HojerKonungatiden214-224" /> Kongen var selv i Christiania under det ekstraordinære Stortinget i 1828, og han ga klar beskjed om at feiring av 17. mai var uønsket, noe som ble respektert.<ref name="ErikBjornskau575-581" />

I 1829 var det også nedlagt forbud mot markering av dagen, men det passet slik at [[dampskip]]et med navnet [[DS «Constitutionen»|«Constitutionen»]] anløp Christiania nettopp på dagen for konstitusjonen, altså Grunnloven.<ref name="ErikBjornskau575-581" /> Det førte til jubelrop ved havnen, og etter hvert en ansamling av mennesker på Stortorget. Etter advarsler fra myndighetenes side ble mengden til slutt spredd av soldater, noe som senere ble kjent som [[Torgslaget]].<ref name="ErikBjornskau575-581" /> Torgslaget førte til sterke politiske protester i Norge, og stattholderen, grev [[Baltzar Bogislaus von Platen|von Platen]], fikk hard kritikk.<ref name="HojerKonungatiden225-230">Torvald T:son Höjer 1960, s. 225-230</ref> Etter hans død samme høst forble embetet ubesatt, noe som innebar en klar svekkelse av unionen.<ref name="HojerKonungatiden225-230" /> På tross av at en rekke av hans rådgivere og embetsmenn var sterkt upopulære og tildels forhatte i Norge, var Karl Johan selv svært populær, selv etter de sterke konfliktene i 1820-årene.<ref name="HojerKonungatiden225-230" /> Selv om det etterhvert ble tolerert å markere 17. mai, holdt kongen alltid et visst oppsyn med feiringen.<ref name="ErikBjornskau575-581" />

[[Fil:Bernadottefamilie.jpg|miniatyr|Sveriges og Norges kongefamilie i år 1837. Fra venstre Karl Johans barnebarn [[Oscar II|Oscar]], [[Desideria av Sverige og Norge|dronning Désirée]], [[Josefine av Norge og Sverige|kronprinsesse Josefine]], barnebarna [[Prins August|August]] og [[Eugénie Bernadotte|Eugénie]], sønnen [[Oscar I|Oscar]], barnebarnet [[Karl IV|Karl]], kong Karl Johan, barnebarnet [[Prins Gustaf|Gustaf]], og en byste av [[Karl II]]. Malt av [[Fredric Westin]].]]
[[Fil:Rosendals slott, Axel Otto Mörner, 1840-talet.jpg|miniatyr|[[Rosendals slott]] på Djurgården i Stockholm. Karl Johan lot oppføre lystslottet og tilbrakte mye tid der om sommeren. Maleriet viser ham og hans følge. {{Byline|Axel Otto Mörner (1774-1852)|type = Malt av}}]]

En hovedfaktor i datidens internasjonale politikk var rivaliseringen mellom Storbritannia og Russland.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /> Ved en krig mellom de to land ville Sverige og Norge med lang kystlinje være særlig utsatt.<ref name="HojerKonungatiden252-260">Torvald T:son Höjer 1960, s. 252-260</ref> På tross av flere spente situasjoner mellom de to stormaktene ble det ingen konflikt i Karl Johans levetid. Hans to riker unngikk en situasjon hvor landenes [[nøytralitet]], som Karl Johans utenrikspolitikk bygde på, kunne settes i fare.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /> Vennskapet mellom Karl Johan og Alexander&nbsp;I fortsatte stort sett til dennes død i 1825, og hans etterfølger [[Nikolaj I av Russland|Nikolaj&nbsp;I]] viste Karl Johan stor respekt (som ved hans uventede besøk i juni 1838). Karl Johan fikk kraftig russisk støtte i en for ham svært viktig sak, kravet om at den avsatte Gustav IV Adolfs sønn skulle slutte å kalle seg prins av Sverige.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 114-122</ref>

En ganske skarp konflikt med utlandet handlet om den såkalte «skeppshandelsfrågan».<ref name="ErikBjornskau589-592">Erik Bjørnskau 1999, s. 589-592</ref><ref name="HojerKonungatiden83-90">Torvald T:son Höjer 1960, s. 83-90</ref> I hovedsak for å skaffe midler til fornyelse av den svenske marinen ble det i 1825 solgt flere eldre svenske [[krigsskip]], først to og deretter ytterligere tre.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> Formelt var kjøperne engelske [[handelshus]], men disse var bare mellommenn for Spanias amerikanske kolonier, nylig selvstendige, men ennå kun anerkjent av Storbritannia.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> For Sverige var transaksjonens politiske betydning også viktig, håpet var å øke handelen med de nye landene i Amerika.<ref name="HojerKonungatiden83-90" />

De andre stormaktene i den såkalte [[Den hellige allianse|hellige alliansen]] betraktet disse statene som opprørsland og protesterte derfor mot salget av krigsskip.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> Den russiske keiser Alexander&nbsp;I truet til sist med å støtte spanske represalier mot svensk sjøfart,<ref name="HojerKonungatiden83-90" /> om ikke levering av de tre senest solgte fartøyene ble avlyst.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> Karl Johan sto lenge for at salget skulle gå sin gang, men ga til slutt etter for statsrådenes oppfordring om å stoppe salget.<ref name="ErikBjornskau589-592" /> Det var for Karl Johan et tap av prestisje både nasjonalt og internasjonalt.<ref name="HojerKonungatiden96-100">Torvald T:son Höjer 1960, s. 96-100</ref> Ifølge kontrakten var Sverige forpliktet til å betale erstatning, og i stedet for en gevinst endte affæren med tap, noe som førte til skarpe kommentarer fra statsrevisjonen (1827) og riksdagen (1828–1830).<ref name="HojerKonungatiden96-100" />

Ved riksdagen i årene 1828–1830 hadde regjeringen ved organisering av sine tilhengere ved friherre Carl Johan af Nordin og grev [[Magnus Brahe (1790-1844)|Magnus Brahe]] for det meste overtaket.<ref name="HojerKonungatiden156-160">Torvald T:son Höjer 1960, s. 156-160</ref> ''Myntrealisationen'' (en form av [[devaluering]] ved overgang til [[sølvstandard]]) ble vedtatt gjennomført, mot av Karl Johans energiske protest. Det var hans kanskje største politiske nederlag i Sverige, men gjorde slutt på usikkerheten i finansvesenet, som hadde skadet landets økonomiske utvikling siden krisen etter Napoleonskrigen.<ref name="HojerKonungatiden156-160" /><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 165</ref>

[[Julirevolusjonen]] i Frankrike i 1830 kom svært overraskende på Karl Johan. Selv om han var kjølig, tidvis avvisende overfor den franske kongen [[Karl X av Frankrike|Karl X]], ga effekten i andre land, som ved [[den belgiske revolusjonen]], grunnlag for bekymring overfor Norge.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 233-235</ref> Opprøret ble da også en inspirasjon for unionsmotstanderne og brakte uro til det norske politiske liv.<ref>Francis Sejersted 2001, s. 207</ref> Under den [[Novemberoppstanden|polske frihetskrigen]] (1830–1831) var den svenske opposisjonen svært polskvennlig, noe som gjorde kongen bekymret.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 244-248</ref> Hendelsene bidro til å underbygge hans konservatisme og mistenksomhet.<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 304-305</ref>

[[Fil:Karl Johan konfererer med embetsmenn fra sengen i sitt sove-og arbeidsværelse på Stockholms slott - Norsk Folkemuseum - NF.1915-0138.jpg|mini|left|Karl III Johans vane å arbeide fra soverommet kom i 1830-årene til å bli omtalt som «Sängkammarregementet».{{Byline|Carl Stefan Bennet|type = Malt av}}]]
[[Fil:Kong Carl Johan besøker Trondhjem (1835) av Mathias Anton Dalager.jpg|miniatyr|Kong Karl Johan besøker Trondheim i 1835 {{Byline|Mathias Anton Dalager (1797–1837)|type = Malt av}}]]

=== Opposisjonen i Sverige styrkes ===
1830-årene var et gjennombrudd for den svenske opposisjonen.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> [[Julirevolusjonen]] i Frankrike styrket liberale ideer over hele Europa. I Sverige ble den nye avisen ''[[Aftonbladet]]'' et talerør for opposisjonen. Avisens innflytelse overgikk snart den konservative pressens, og kongens gamle rådgivere ble eldre og mer negative overfor endringer.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> På grunn av hans manglende kunnskap i svensk språk var det vanskelig for Karl Johan å ta initiativ til reformer i forfatningen når politiske stridsspørsmål kom opp, som representasjonsspørsmålet (utvidet stemmerett), statsrådets organisering og rådgivernes forhold til kongen.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> Et av opposisjonens sentrale krav var en klarere [[parlamentarisme]] etter britisk modell, hvor statsrådene var ansvarlig overfor Riksdagen.<ref name="ErikBjornskau602-605" />

Karl Johan var fremdeles opptatt av hva som skjedde i hans gamle hjemland Frankrike og forsøkte på flere vis å gi et positivt bilde av seg selv overfor fransk opinion.<ref name="ErikBjornskau593-596">Erik Bjørnskau 1999, s. 593-596</ref> Dessverre for Karl Johan ble han ofte gjort narr av og til dels sett ned på som en [[Forræderi|forræder]], som i en [[roman]] av den kjente franske forfatteren [[Honoré de Balzac]].<ref name="ErikBjornskau593-596" />

Karl Johans siste større strid med det norske Stortinget utspilte seg i 1836. Bakgrunnen var dels ønsket om økt kommunalt selvstyre ved [[formannskapslovene]], men også norske prinsippsaker som et eget norsk [[handelsflagg]], utforming av mynter og norske fremstøt for  en mer likestilt union.<ref name="ErikBjornskau584-586">Erik Bjørnskau 1999, s. 584-586</ref> Kongen irriterte seg også over utvidet norsk feiring av 17. mai, blant annet ved det nye nasjonale monumentet [[Krohgstøtten]].<ref name="ErikBjornskau584-586" /> Med påskudd om at Stortinget hadde sittet samlet ut over minimumsperioden, oppløste Karl Johan tinget.<ref name="HojerKonungatiden407-415">Torvald T:son Höjer 1960, s. 407-415</ref> Det var en kraftig og svært uventet reaksjon, muligens knyttet til hans strid med opposisjonen i Sverige og hans bekymring for underdekningen i «kabinettskassan».<ref name="HojerKonungatiden407-415" /> Stortinget reagerte med en ny riksrettstiltale, denne gang mot den norske statsminister i Stockholm, [[Severin Løvenskjold]].<ref name="ErikBjornskau584-586" /> Karl Johan vurderte drastiske tiltak, i praksis [[statskupp]].<ref name="HojerKonungatiden416-423">Torvald T:son Höjer 1960, s. 416-423</ref> Uten støtte fra Russland valgte han etter riksrettsdommen å utsette punktene det var strid om.<ref name="HojerKonungatiden416-423" /> Samme år utnevnte Karl Johan grev Herman Wedel-Jarlsberg som ny stattholder i Christiania. Det var første gang en nordmann fikk stillingen. Embetet hadde vært ubesatt siden 1829, etter [[Baltzar von Platen (1766–1829)|Baltzar von Platen]]s død.<ref name="ErikBjornskau599-601">Erik Bjørnskau 1999, s. 599-601</ref>

{{Sitat|Man har gjort meg mistenksom hele livet, og jeg kommer nok alltid til å være slik - i min alder forandrer man seg ikke lenger. Men jeg håper at De klarer å forhindre at min sønn blir slik. De vet ikke hvor ulykkelig man er når man tror man ikke kan stole på noen!|Karl Johan til en kammerherre, etter at han urettmessig har skjelt ut vedkommende.<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 631</ref>|right}}

Opposisjonelle skribenter som [[Magnus Jacob Crusenstolpe]] og [[Anders Lindeberg]] begynte etterhvert å rette sine angrep mot kongen personlig. Det såkalte enestyret (Svensk: allenastyrandet) og den sterke innflytelsen som hans favoritt grev Magnus Brahe ble antatt å utøve (Braheväldet) ved siden av hans egentlige rådgivere, ble kritisert.<ref name="ErikBjornskau625-627">Erik Bjørnskau 1999, s. 625-627</ref> Riksdagen 1834-1835 ble vanskelig for regjeringen, som led adskillige nederlag takket være opposisjonens dominans i borger- og bondestanden og i «förstärkt statsutskott».<ref name="HojerKonungatiden338-348">Torvald T:son Höjer 1960, s. 338-348</ref>

I de følgende årene ble striden mot opposisjonen ytterligere skjerpet gjennom den kampen mot pressen, som den svenske regjeringen ved hovkansler [[August von Hartmansdorff]] førte med [[indragningsmakten]] som våpen.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> Domfellelsen av forfatteren Magnus Jacob Crusenstolpe for [[majestetsfornærmelse]] sommeren 1838 ledet til uroligheter i Stockholm. To mennesker døde i opptøyene, og tanken om republikk fikk en viss støtte.<ref name="ErikBjornskau602-605" /> Mot slutten av året minsket spenningen noe, opposisjonen tok kontakt med [[Oscar I|kronprinsen]] og håpet på endring etter dennes tiltreden.<ref name="ErikBjornskau611-615">Erik Bjørnskau 1999, s. 611-615</ref>

Fra midten av 1830-årene vokste [[skandinavisme]]n frem med en viss styrke i både Sverige og Norge, men spesielt i Danmark. Bevegelsen hadde brodd både mot Tyskland og Russland. Etter tysk misnøye og russisk press fordømte styresmaktene i Sverige ved Karl Johan skandinavismen i sterke ordelag i 1837.<ref name="HojerKonungatiden283-290">Torvald T:son Höjer 1960, s. 283-290</ref>

{{Sitat|Kilden til å begeistres for  ham fløt også bestandig i mitt bryst, idet jeg elsket ham med et barns alltid friske kjærlighet... Og besynderlig nok, han stod herligst og elskverdigst for meg i vredens torden og lynild. Jeg var så viss på at solskinnet ville komme...|[[Henrik Wergeland]] på sitt dødsleie om Karl Johan.<ref>Kjell Arnljot Wig 1998, s. 191</ref>|right}}

Karl Johan besøkte Norge for siste gang vinteren 1838-1839. Det var hans tiende som norsk og svensk konge,<ref>Erik Bjørnskau 1999, s. 608</ref><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 465-466</ref> og han ble hilst begeistret velkommen på de stedene han besøkte.<ref name="ErikBjornskau611-615" /> Han oppholdt seg i Christiania fra desember 1838 til mai 1839, og politisk var det en svært rolig tid. Det var ingen store konflikter med Stortinget, og kongens samtykke til [[Norges flagg|«flaggets frigjøring»]] hadde styrket hans popularitet.<ref name="ErikBjornskau611-615" /> Med bakgrunn i den politiske striden med den liberale opposisjonen i Stockholm var Karl Johan nærmest en «politisk rekonvalsent» i Norge.<ref name="HojerKonungatiden360-366">Torvald T:son Höjer 1960, s. 360-366</ref>

I 1839 ble den såkalte koalisjonen mellom en rad opposisjonsmenn i Sverige dannet, hensikten var å styrte det gamle systemet ved riksdagen 1840 og få kongen til å [[abdisere]].<ref name="HojerKonungatiden367-369">Torvald T:son Höjer 1960, s. 367-369</ref> Koalisjonen hadde støtte også blant statsrådene, noe som blant annet viste seg ved økende antall reservasjoner til statsrådets protokoll<ref name="HojerKonungatiden439-441">Torvald T:son Höjer 1960, s. 439-441</ref> og regjeringens riksdagsforberedelser var svake og utilstrekkelige.<ref name="HojerKonungatiden367-369" /> Ved riksdagen fikk opposisjonen overtak ved valgene til [[Riksdagsutskott|utskott]]ene (komiteene), men håpet om fullstendig seier brast da August von Hartmansdorff med flere lyktes i å reorganisere konservative majoriteter hos adelen og prestestanden.<ref name="HojerKonungatiden370-380">Torvald T:son Höjer 1960, s. 370-380</ref> Deretter ble en stor del av opposisjonens angrepsplaner hemmet eller stemt ned.<ref name="HojerKonungatiden370-380" /><ref name="HojerKonungatiden381-388">Torvald T:son Höjer 1960, s. 381-388</ref> Karl Johan ga slipp på sine gamle rådgivere i samband med departementalstyrelsens innføring i 1840, men klarte også ved valget av nye rådgivere å holde opposisjonsmennene utenfor.<ref name="HojerKonungatiden370-380" /> De liberales kamp mot Karl Johan rant etterhvert ut i sanden.<ref name="HojerKonungatiden381-388" />

=== De siste årene ===
Etter avslutningen av riksdagen i 1841 stilnet konfliktene rundt Karl Johans styre i Sverige. Da den 80-årige monarken i 1843 feiret sitt 25-årsjubileum som konge, fikk han varme lykkeønskninger fra hele riket. Man kunne ved slutten av hans regjeringstid peke på en rik og fredelig utvikling på ulike områder: en befolkning som nesten tilsvarte Sveriges og Finlands ved adskillelsen, en lav [[statsgjeld]], nye samferdselsveier i form av kanaler ([[Göta kanal]] med flere) og veier,<ref name="ErikBjornskau589-592" /> et sterkt voksende jordbruk, en mer enn fordoblet industri, et gjenopprettet bank- og myntvesen, reduserte skatter, men mangedoblede tollinntekter til tross for at tollsatsene på bestemte varer hadde blitt satt ned, med mer.

Karl Johans siste sykdomsperiode begynte i januar 1844 med [[koldbrann]] i en fot.<ref name="Stureförlaget 1972">''Våra kungar från äldsta tid till våra dagar'', Åke Ohlmarks, Stureförlaget, Stockholm 1972, s. 425</ref> På sin 81. fødselsdag, den 26. januar 1844 klokken 6 om morgenen, ble han plutselig syk og ble sengeliggende. Den 5. mars fikk han et [[Hjerneslag|slaganfall]] som ble etterfulgt av koma. Kongen døde etter 42 døgns sykdom klokken 15.30 den 8. mars 1844.<ref>''Ny svensk historia 1810-1872,'' Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13374-7 s.228-229</ref> Han våknet opp rett før han døde og hvisket sin sønn Oscars navn.<ref name="Stureförlaget 1972" /> «Ingen har fylt en bane tilsvarende min», kunne han med tyngde si under sin siste sykdom. Slik reflekterte han over endringene på [[Den skandinaviske halvøy]] som han hadde bidratt til i kriseårene 1810–1814.

Begravelsen i [[Riddarholmskyrkan]] fant sted den 26. april 1844. Jordfestelsen ble forrettet av erkebiskopen Carl Fredrik af Wingård. Karl Johan er stedt til hvile i Bernadottenes gravkammer.<ref name="ReferenceA">''Ny svensk historia 1810-1872,'' Erik Lindorm 1979 ISBN 91-46-13374-7 s.231</ref>

== Ettermæle ==

[[Fil:Karl III Johan statue.JPG|thumb|[[Karl Johan-monumentet|Rytterstatuen]] av kong Karl III Johan på [[Det kongelige slott|Slottsplassen]] i [[Oslo]].]]

I samsvar med 1812 års politikk førte Karl Johan, både som kronprins og som konge, en så fredelig politikk at Sverige ved hans død ikke tidligere hadde hatt en så lang fredsperiode.<ref name="NorskUtenrikspolitikksHistorie245-247" /> I motsetning til datidens andre europeiske kongehus kan Sverige og Norge under Karl Johan sees som unntak med sine konstitusjonelle begrensninger av kongemakten, som Karl Johan som realpolitiker forholdt seg til.<ref>[http://www.popularhistoria.se/artiklar/forst-och-framst-var-han-realpolitiker/ «Först och främst var han realpolitiker»], fra tidsskriftet ''Populär Historia'', 29. desember 2003</ref>

Karl Johan var nøye med å understreke at han var valgt av de svenske stendene til å bli konge, hans stilling var derfor bygd på borgernes frie valg.<ref>Ekedahl 2010, s. 11-12</ref> Han hadde lest [[Charles Montesquieu|Montesquieu]] og var tilhenger av [[maktfordelingsprinsippet]].<ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 125</ref><ref>Torvald T:son Höjer 1960, s. 448</ref> I Frankrike ble Karl Johans ettermæle farget av Napoléons memoarer, den tidligere marskalken skal både ha hatt sin del av skylden for det katastrofale franske nederlag i Russland og for den sjette koalisjonens seier i folkeslaget ved Leipzig i 1813.<ref name="KarlJohan10-11">Kjell Arnljot Wig 1998, s. 10-11</ref> I Norge var Karl Johan som person populær,<ref>Francis Sejersted 2001, s. 50</ref> men hans omdømme ble i ettertid tonet ned av hensyn til nasjonal kamp under og etter unionen med Sverige.<ref name="KarlJohan10-11" />

Karl Johans død fjernet et usikkerhetsmoment i norsk politikk og førte til at arbeidet med en tettere union ([[amalgamasjon]]) for godt ble avsluttet.<ref name="FrancisSejersted240-241">Francis Sejersted 2001, s. 240-241</ref> Av ulike grunner var det etter hans død hverken fra norsk eller svensk side ønskelig med en tettere union.<ref name="FrancisSejersted240-241" />

Kong Karl Johan har satt flere spor etter seg i Norge. Han ga store pengegaver til opprettelse av såkalte barneasyler (i dag kjent som  barnehager), som f.eks. [[Børneasylet (Drammen)|Børneasylet]] i [[Drammen]]<ref name="asyl">[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1999&Category.ID=1158 Strømsø Børne-asyl] {{Wayback|url=http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_emne_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1999&Category.ID=1158 |date=20140502003822 }} av Astrid K. Natvig</ref> og til diverse kulturelle organisasjoner. Hans betydeligste prosjekt var byggingen av [[Det kongelige slott]] i Christiania. Karl Johan skal ha fått idéen ved en ridetur høsten 1822 og året etter engasjerte han den danske arkitekten [[Hans Ditlev Franciscus von Linstow|Linstow]] til arbeidet.<ref name="ErikBjornskau571-574" />

Det er en rekke monumenter over Karl Johan, foran slottet i Oslo står [[Karl Johan-monumentet]] med kongen til hest, det er også monumenter i Stockholm, Norrköping og Örebro. Forhenværende hovedbase for det norske sjøforsvaret, [[Karljohansvern]], fikk navn til ære for han i 1854 som «Carljohansværn værft», i dag betegnes området ved [[Horten]] kun som Karljohansvern.

Den tyskfødte [[Friedrich August Reissiger]] komponerte [[Requiem (Reissiger)|«Requiem for kong Carl Johan»]] etter Karl Johans død.<ref>[[Knut Johannessen (1944–)|Knut Johannessen]]: ''Et norsk rekviem ved kong Carl Johans død - og verkets svensk-norske livsløp'', i Melos och logos, festskrift til [[Folke Bohlin]], Borås 2011, s. 185-194.</ref> Rekviemet ble fremført første gang 30. mars 1844 i den katolske menighets lokaler i Oslo.

{{Sitat|Bernadotte var utakknemlig mot meg, for jeg var jo opphavet til hans fremgang, men jeg kan ikke si at han svek meg. På sett og vis ble han svensk og lovet aldri noe han ikke hadde til hensikt å gjennomføre. Jeg kan anklage han for utakknemlighet, men ikke for forræderi.|Napoléon i sitt eksil på St. Helena om Jean Baptiste Bernadotte (Karl Johan).<ref>Nina Spørck 1998, s. 39-40</ref>|right}}

Oslos paradegate [[Karl Johans gate]] fikk sitt navn i 1852, åtte år etter Karl Johans død. Gater oppkalt etter Karl Johan finnes også i Trondheim ([[Carl Johans gate (Trondheim)|Carl Johans gate]]) og i Halden og Sarpsborg. I Sverige har [[empire]]stilen blitt kalt Karl Johansstil, og soppen [[steinsopp]] har blitt kalt karljohanssvamp.

=== Dekorasjoner ===
Karl III Johan var innehaver av følgende ordener, medaljer og dekorasjoner.
* [[Ordenen det gylne skinn]] (Spania, 1822 av Ferdinand VII)
* [[Den sorte ørns orden]]
* [[Sankt Georgsordenen]]
* [[Æreslegionen]]
* [[Elefantordenen]]
* [[Jernkorset]]

=== Stamtavle ===
{{Stamtavle|class=mw-collapsible|Henri Bernadotte|Jeanne St. Jean|Jean Bernadotte|Marie Pucheu-Laplace|Jean St. Jean|Marie d'Abbadie|Jean Bernadotte|Marie de la Barrère-Bertrandot|Jacques Pucheu-Laplace|Françoise Labasseur|Bernard Saint-Jean|(?)|Dominique Habas|Marie d'Abbadie (Dominique Habas)}}

== Noter ==
<references group="note">
</references>

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==

* [[Narve Bjørgo|Bjørgo]], [[Øystein Rian|Rian]] og [[Alf Kaartvedt|Kaartvedt]]: ''Selvstendighet og union: Fra middelalderen til 1905'',  [[Universitetsforlaget (1950–1999)|Universitetsforlaget]], Oslo, 1995. (Norsk utenrikspolitikks historie. Bind 1) ISBN 82-00-22393-0
* Bjørnskau, Erik: ''Carl XIV Johan: En franskmann på Nordens trone'', [[Cappelen]], Oslo, 1999. ISBN 82-02-17638-7 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903028#5 (Ebok fra bokhylla.no)]
* Ekedalhl, Nils, red.: ''En dynasti blir til : Medier, myter och makt kring Karl XIV Johan och familien Bernadotte'', [[Norstedts Förlagsgrupp|Nordstedts Förlag]], Stockholm, 2010. ISBN 978-91-1-302433-2
* [[Rolf Hobson|Hobson, Rolf]], ''Europeisk politisk historie 1750–1950'', Cappelen Damm Akademisk, 2015, ISBN 978-82-02-24316-6
* [[Torvald T:son Höjer|Höjer, Torvald]]: ''Carl XIV Johan'', 3 bind, ''Den franska tiden'', ''Kronprinstiden'' og ''Konungatiden'', Nordstedts Förlag, Stockholm, 1939–1960
* Palmer, Alan: ''Bernadotte: Napoléons marskalk, Sveriges kung'', [[Bonnier|Bonnier Alba]], Stockholm, 1992. ISBN 91-34-51185-7
* Sandin, Per: ''Ett kungahus i tiden'', Uppsala universitet, Uppsala, 2011. ISBN 978-91-554-8033-2
* [[Francis Sejersted|Sejersted, Francis]]: ''Den vanskelige frihet: Norge 1814-1850'', [[Pax forlag]], 2001. ISBN 82-530-2338-3
* Sjöström, Olof: ''Karl XIV Johan: Det moderna Sveriges grundare'', Beijbom Books, Göteborg, 2009. ISBN 978-91-978267-92
* Spørck, Nina: ''Carl Johan sett med samtidens øyne'' [[Solum Forlag]], 1998. ISBN 82-560-1137-8
* [[Sverre Steen|Steen, Sverre]]: ''1814'', Cappelen, 1951. ISBN 82-02-11935-9 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030424002 (Ebok fra bokhylla.no)]
* [[Kjell Arnljot Wig|Wig, Kjell Arnljot]]: ''Karl Johan. Konge og eventyrer'', [[Schibsted]], 1998. ISBN 82-516-1703-0 [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010033120001 (Ebok fra bokhylla.no)]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Politiker}}
* [http://www.kongehuset.no/c27066/artikkel/vis.html?tid=27420 «Kong Carl Johan (1763 - 1844)»], biografi fra nettstedet kongehuset.no
* [http://ask.bibsys.no/ask/action/result?fid=creator&term=Jean+Baptiste+Bernadotte Publikasjoner om Karl III Johan]{{Død lenke|dato=mars 2022 |bot=InternetArchiveBot }} i [[BIBSYS]]
* [https://snl.no/Karl_Johan Karl Johan], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1350-carl-johan-og-norge.html Carl Johan og Norge], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Startboks}}
{{Verv to til to|Forgjenger=[[Karl II]]|Hva1=[[Liste over Sveriges regenter|Konge av Sverige]]|Startår1=[[1818]]|Sluttår1=[[1844]]|Hva2=[[Liste over Norges regenter|Konge av Norge]]|Startår2=[[1818]]|Sluttår2=[[1844]]|Etterfølger=[[Oscar I]]}}
{{Sluttboks}}

{{Norges statsministre til 1873}}
{{Norske stormestre}}
{{Norge i 1814}}
{{Portal|Norge i 1814|Sverige}}
{{Anbefalt}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Karl 03}}
[[Kategori:Norske monarker]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Svenske monarker]]
[[Kategori:Huset Bernadotte]]
[[Kategori:Franske generaler]]
[[Kategori:Ordenen av det gyldne skinn]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Personer fra Pau]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Den sorte ørns orden]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets storkors]]
[[Kategori:Adopterte]]
[[Kategori:Personer fra Napoleonskrigene]]