Redigerer Karin Michaëlis

{{infoboks forfatter}}
'''Karin Michaëlis''' (født Katharina Marie Bech Brøndum [[20. mars]] [[1872]] i [[Randers]], død [[11. januar]] [[1950]] i [[København]]) var en [[Danmark|dansk]] [[forfatter]] og kulturpersonlighet.

== Oppvekst ==
Karin Michaëlis var datter av telegrafist Jacob Anthonius Brøndum (1837–1921) og kransebinder Nielsine Petrine Bech (1839–1932). Moren bidro til familiens beskjedne økonomi som kransebinder.{{tr}} Især bestemoren og en eldre tante fikk stor betydning for Karins utvikling i unge år. I ''Pigen med Glasskaarene'' (første bind av hovedverket ''Træet på Godt og Ondt'' skrevet i perioden 1924–30) har hun skildret oppvekstmiljøet. I skolen ble Karin ertet fordi hun var liten, keitet og [[skjeløyd]].{{tr}}

== Ekteskapene ==
Som ganske ung hadde Karin Michaëlis i et par år en stilling som privatlærer, først på [[Læsø]], så på en herregård nord for Randers. Senere flyttet hun til [[København]] for å utdanne seg til spillelærer hos en kjent [[pianist]]. Hos noen venner møtte hun [[Sophus Michaëlis]], som var fem år eldre enn henne. Han var forfatter og [[magister]] i [[fransk]], [[tysk]] og [[latin]]. De forelsket seg og ble gift i 1895. Ekteskapet ble oppløst i 1911.{{tr}}

I 1912 ble hun gift for andre gang med den norskamerikanske akademikeren [[Charles Stangeland]], som hun traff på en båtreise mellom [[USA]] og København. Ekteskapet var en fiasko allerede fra begynnelsen av, noe som for en stor del skyldtes at Stangelands sykelige [[sjalusi]]. Likevel ble ekteskapet først oppløst i 1930. Begge ekteskap var barnløse.{{tr}}

Problemene i hennes andre ekteskap gjorde at hun opprettholdt kontakten med sin første ektemann, som også begynte å ferie nær henne på [[Svendborg]]. I 1908 bygde de huset «Torelore» på [[Thurø]], hvor de tilbrakte somrene sammen frem til skilsmissen. Deretter benyttet Karin Michaëlis huset som helårsbolig, hvor hun i årene frem til [[2. verdenskrig]] ga husly til en lang rekke [[Tyskland|tyske]] [[emigrant]]er på flukt fra [[nazisme]]n.

== Forfatter, debattør og foredragsholder ==
Karin Michaëlis' forfatterskap var uselvstendig og skrantet i begynnelsen. Hun så på sin ektemann som et litterært forbilde og forsøkte å skrive som ham, men med heller dårlig resultat. Debuten ''Højt Spil'' fra 1898 og hennes neste par bøker ble kritisert. Forløsningen som forfatter skjedde i 1902 da Sophus reiste på en tre ukers tur til utlandet. Fraværet førte til en personlig frigjøring for Karin, som i løpet av disse tre ukene skrev en liten dagboksroman, kalt ''Barnet''. Dette verket ble hennes gjennombrud som forfatter. Samme år kom også [[brevroman]]en ''Lillemor'', en [[Gotisk fiksjon|gotisk]] [[gyser]] om en barnebrud, som ender med å kaste seg i brønnen. Begge disse bøkene ble utgitt av [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]].

Stilen i de to bøkene fra 1902 var helt personlig, og romanene ble først oversatt til tysk, og dernest til 10 språk til. I årene frem til [[Machtergreifung|den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] i 1933 var Karin Michaëlis en mye etterspurt og omdiskutert foredragsholder i de tyskspråklige delene av [[Europa]]. I et [[radio]]intervju, som [[Karl Bjarnhof]] laget med Karin Michaëlis i [[1947]], omtalte hun ''Barnet'' som den av romanene hennes som hun holdt mest av.

Under [[1. verdenskrig]] stilte Karin Michaëlis seg til rådighet for [[pasifisme]]n og for [[filantrop]]isk arbeid i [[Wien]]. I 1930-årene hjalp hun tyskere på flukt fra Hitler og bygget trehus til dem i sin hage på Thurø. Blant andre den tyske [[dramatiker]]en [[Bertolt Brecht]] og hans kone, [[skuespiller]]en [[Helene Weigel]] ble hjulpet inn i Danmark på den måten. Michaëlis støttet den [[Kommunisme|kommunistiske]] organisasjonen [[Rote Hilfe Deutschlands]] (RHD), som ble grunnlagt i 1924 og oppløst av [[Gestapo]] i 1936. Idealismen, foredragene og bøkene om undertrykte dyr, barn, kvinner og all verdens folkeslag ble i den danske samtid oppfattet som pinlig, men temaene ga Karin Maichaëlis' både ry og formue. Begge deler skulle snart brytes ned for henne igjen. 

I løpet av 50 år skrev hun 36 romaner for voksne, ni [[barnebok|barnebøker]], to [[selvbiografi]]er pluss mange andre bøker og en mengde avis- og tidsskriftsartikler. Sentrale verk er romanen ''Kvindehjerter. En Brevveksling'' fra [[1910]], som Karin Michaëlis skrev sammen med skuespillerinnen [[Betty Nansen]]. Samme år utkom også den kontroversielle dobbeltromanen ''Den farlige Alder'' og ''Elsie Lindtner'' (1912), som ble startskuddet for Karin Michaëlis' omfattende foredragsturneer rundt om i Europa. Et hovedtema er at kvinner er seksuelle vesner også etter overgangsalderen. Dette var et standpunkt som den gang vakte atskillig furore. Romanen ble filmatisert både i Tyskland, Danmark og USA.

I [[1914]] kom ''Glædens Skole'', som handlet om en reformskole i Wien, som venninnen, den [[Østerrike|østerrikske]] [[pedagog]]en [[Eugenie Schwarzwald]], var leder av. Romanen ''Syv søstre sad'' utkom i [[1923]]. ''Bibi''-bøkene kom i sju bind i perioden [[1929]]–[[1939|39]], og ble en ny, stor internasjonal suksess. I disse ungpikeromanene møter vi stasjonsforstanderens datter ''Bibi'', som er morløs, men av samme grunn fullstendig fri. Hun er en idealistisk «guttejente», som reiser gratis med statsbanene og kjemper uforferdet for dyrenes sak. ''Hjertets Vagabond'' kom i [[1930]] og ''Mors Øjne'' i [[1940]]. De to sistnevnte romanene foregår delvis i USA. Endelig ble selvbiografiene ''Little Troll'' og ''Vidunderlige Verden'' utgitt i [[1940-årene]]. Gjennom alle år var hun uhyre produktiv, selv på sine mange reiser, og hun skrev nærmest hver dag.

== Reisevirksomhet ==
Allerede sammen med Sophus Michaëlis kom Karin til å reise vidt omkring. I [[1904]] nådde de helt til [[Egypt]]. Så ofte det var mulig, besøkte hun også sine mange venner i Wien. Hun foretok atskillige foredragsturneer over hele Europa og til [[Sovjetunionen]]. Hun reiste også flere ganger til [[USA]], hvor hennes søstre bodde.

Karin Michaëlis var en ekte "europeer", og erkjente allerede fra midten av [[1920-årene]] faresignalene knyttet til den sterkt voksende [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] bevissthet, og protesterte høylytt gjennom skrift, tale og handling mot krig, politisk forfølgelse og undertrykking. Dette kan leses i mange debattinnlegg fra denne perioden, blant annet i ''Der Fall d’Annunzio'' fra [[1925]], og dessuten i den antiautoritære romanen ''Den grønne Ø. Roman for ungdommen'', som utkom på tysk i 1933, og på dansk i [[1937]].

Mens Karin Michaëlis var på besøk i USA i 1939, ble hun advart mot å reise tilbake til Danmark på grunn av nazismens fremmarsj. Liksom mange andre europeere ble hun derfor politisk flyktning i USA frem til fredsslutningen, og vendte først tilbake til Danmark i [[1946]].

Som forfatter og foredragsholder tjente hun mange penger, men hadde likevel i blant økonomiske problemer, noe som for en del skyldtes verdenskrigene. Profilert som hun var, var hennes tilstedeværelse utelukket på de største bokmarkedene, og i tillegg gjorde oppholdet i USA sitt til for at inntektene ble minimale.

I 1946 vendte hun tilbake til Danmark. Her ble hun tildelt [[Kong Christian X's Frihedsmedalje]] for sin innsats for Danmark i USA under krigen. Hun ble også utnevnt til [[æresborger]] på Thurø og mottok stadig besøk på tross av at hun hadde pådratt seg svak helse.

== Karin Michaëlis og Norge ==
Karin Michaëlis reiste i 1908 til [[Aulestad]] og møtte [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og hans hustru, [[Karoline Bjørnson|Karoline]]. Med fru Bjørnson innledet hun et vannskap som varte så lenge den gamle dikterhustruen levde. Karin Michaëlis tok også inn til [[Oslo|Kristiania]] og besøkte [[Suzannah Ibsen]] som nå var blitt enke. Hennes beskrivelse i ''Die kleine Kobold'' av fru Ibsens liv i det lukkede hjemmet i [[Arbins gate (Oslo)|Arbins gate]] 1, er av de ytterst få skildringer av henne fra de siste år hun levde.

== Litterære temaer ==
Første del er en utpensling av pike- og kvinneundertrykkelse, som nettopp er særlig virksom, fordi kvinnene selv finner lyst i lidelsen. Den senere del er derimot en hyllest til de barnlige, frigjørende sider av kvinneligheten. Kvinnelige [[Masochisme|masochister]] – for eksempel den oppofrende morsskikkelse – er et sentralt motiv i de cirka 70 verkene, som utgjør det store og ujevne forfatterskapet, og det utfoldes med voksende dobbelthet. Et annet grunntema er forholdet mellom undertrykking og frigjørelse, især for kvinner og barn.

Hvor de tidlige romanene mest stiller skarpt på lidelse og ydmykelse, handler de senere i høyere grad om kontroll av og opprør mot omverdenen, men masochisten er fortsatt et grunntema. Bruken av brev og dagbøker, som gir mulighet for å fremstille en tvangsfri indre monolog, er et stilistisk middel, som Karin Michaëlis mestrede i sjelden grad.

== Ettermæle ==
I første halvdel av det [[20. århundre]] var Karin Michaëlis den mest kjente blant de kvinnelige, danske forfatterne, og hadde et stort navn i [[Tyskland]], [[Østerrike]] og [[Italia]]. Flere av hennes romaner om ulike kvinneskjebner og om parforholdets mange aspekter utkom i store opplag og på flere enn 20 språk, liksom hennes skildringer av piken ''Bibi'' hørte til de mest leste barnebøker i Europa. I dag er hun upåaktet i den brede offentlighet, men huskes og leses stadig i akademiske kretser. Hun ligger begravd på [[Thurø]] kirkegård.

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
* {{Litteraturåret|1947}} – ''[[Holger Drachmann-legatet]]''
* [[1927]] – ''[[Tagea Brandts Rejselegat|Mottaker av Tagea Brandts Rejselegat]]''

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Birgit S. Nielsen, ''Karin Michaëlis – en europæisk humanist'', Museum Tusculanums Forlag, 2006. ISBN 978-87-635-0522-2.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20150915174105/http://www.haldhovedgaard.dk/artikler/michaelis.html Karin Michaëlis.] 
* {{språkikon|da}} [http://www.kvinfo.dk/side/597/bio/1437/origin/171/ ''Dansk Kvindebiografisk Leksikon'' – «Karin Michaëlis».]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Michaelis, Karin}}
[[Kategori:Danske forfattere]]
[[Kategori:Mottakere av Tagea Brandts Rejselegat]]
[[Kategori:Personer fra Randers]]
[[Kategori:Personer i eksil]]