Redigerer Karin Maria Bruzelius

{{Infoboks politiker}}
'''Karin Maria Bruzelius''' (født 1941) er en svenskfødt norsk [[jurist]], tidligere [[høyesterettsdommer]] i [[Norges Høyesterett]] og leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]].

Bruzelius har bakgrunn som [[ekspedisjonssjef]] i [[Justisdepartementet]] og [[advokat|forretningsadvokat]], og ble i 1989 [[departementsråd]] for [[Samferdselsdepartementet]]; hun var den første kvinnen som ble departementsråd i Norge og den andre kvinnen som ble ekspedisjonssjef. Hun ble utnevnt til høyesterettsdommer i 1997; hun fikk i 2011 [[avskjed i nåde]] (noe som innebærer at hun beholdt tittelen høyesterettsdommer){{tr}} og har siden vært tilknyttet [[Nordisk institutt for sjørett]]; hun er også varamedlem av [[Arbeidsretten]], har forskjellige andre verv og er bidragsyter til ''[[Norges lover]]'', ''[[Norsk lovkommentar]]'' og ''[[Knophs oversikt over Norges rett]]''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/karinmbr/|tittel=Karin Maria Bruzelius|besøksdato=2024-12-07|forlag=Institutt for sjørett, Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo}}</ref> Bruzelius var leder for [[Petroleumsprisrådet]] (1987–2004) og medlem av [[Den faste voldgiftsdomstolen]] i [[Haag]] (2004–2010). Hun var leder for Norsk Kvinnesaksforening 1978–1984 og 2018–2020 og norsk styremedlem i NKFs internasjonale paraplyorganisasjon [[International Alliance of Women]] 1979–1985.

==Bakgrunn==
Hun ble født i [[Lund (by)|Lund]], der faren [[Anders Bruzelius]] var dommer og forsker i rettsvitenskap ved [[Lunds universitet]]. Hennes far utgav i 1965 boken ''Civil Procedure in Sweden'' sammen med [[Ruth Bader Ginsburg]], som ble en nær venn av familien. Karin Bruzelius studerte jus ved [[Lunds universitet]] og ble [[cand.jur.|jur. kand.]] der i 1964 og Master of Laws ved [[Columbia University]] i 1969.

==Juridisk karriere==
Hun var ''[[tingsnotarie]]'' (dommerfullmektig) ved ''rådhusrätten'' (tingretten) i [[Göteborg]] i 1964. Senere i 1964 flyttet hun til Norge som følge av sitt ekteskap med juristen [[Fredrik S. Heffermehl]], og arbeidet i [[Justis- og beredskapsdepartementet|Justisdepartementet]] fra 1965 til 1982; hun ble [[byråsjef]] i Justisdepartementets lovavdeling i 1974, [[underdirektør]] i samme avdeling i 1978 og [[ekspedisjonssjef]] og leder for polaravdelingen i 1979. Hun arbeidet i Justisdepartementet særlig med transportlovgivning og [[internasjonal privatrett]] samt med [[folkerett]]slige spørsmål knyttet til [[Svalbard]] og [[norsk kontinentalsokkel]].<ref>{{ Kilde bok | dato = 1979-11-23 | tittel = Aftenposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19791123_120_542_2 | side = 1 }}</ref> Hun ble i 1979 Norges andre kvinnelige ekspedisjonssjef (etter [[Elsa Rastad Bråten]] som ble ekspedisjonssjef i Forbrukerdepartementet to år tidligere) og den første i Justisdepartementet.<ref>{{ Kilde bok | dato = 1979-12-01 | tittel = Aftenposten | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19791201_120_555_1 | side = 7 }}</ref>

I 1980-årene var hun i noen år aktiv som forretningsadvokat, som advokat i Sjøassurandørenes Centralforening 1982–1987. Hun vendte deretter tilbake til embetsverket som ekspedisjonssjef i [[Samferdselsdepartementet]] 1987–1988 og var [[departementsråd]] i Samferdselsdepartementet 1989–1997. Hun var den første kvinnen som ble utnevnt til departementsråd i Norge; året etter ble hennes tidligere nestleder i [[Norsk Kvinnesaksforening]] [[Anne Kari Lande Hasle]] Norges andre kvinnelige departementsråd.

Hun ble 9. mai 1997 utnevnt til [[høyesterettsdommer]] i [[Norges Høyesterett]] og tiltrådte i oktober samme år. Bruzelius ble i statsråd 7. januar 2011 etter søknad gitt [[avskjed i nåde]] fra og med 1. mars samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/offisielt-fra-statsrad-7-januar-2011/id630229/|tittel=Offisielt fra statsråd 7. januar 2011|besøksdato=2024-12-07|dato=2011-01-07|fornavn=|etternavn=|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no|forlag=Statsministerens kontor|sitat=Justis- og politidepartementet: Høyesterettsdommer Karin M. Bruzelius innvilges avskjed i nåde etter søknad med virkning fra og med 1. mars 2011.}}</ref> Fra 2011 har hun vært tilknyttet [[Nordisk institutt for sjørett]].

Hun var leder for [[Petroleumsprisrådet]] fra 1987 til 2004 og medlem av [[Den faste voldgiftsdomstolen]] i Haag fra 2004 til 2010. Hun er medlem av redaksjonsrådet i ''[[Nordic Journal of International Law]]'' og bidragsyter til ''[[Norsk lovkommentar]]'', ''[[Norges Lover]]'' og ''[[Knophs oversikt over Norges rett]]''. Hun har også vært medlem av [[Frammuseet|Komitéen til bevarelse av Polarskipet Fram]] og styremedlem i [[Tim Greve]]s symposium.

===Kvinnesaksforkjemper===
Bruzelius var leder for [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) 1978–1984 og 2018–2020, og 1. nestleder i periodene 1974–1978 og 2014–2016.<ref>{{Kilde www|url=https://kvinnesak.no/nkf-ledere/karin-m-bruzelius/|tittel=Karin M. Bruzelius|besøksdato=2024-12-07|språk=nb-NO|verk=Norsk Kvinnesaksforening}}</ref> Hun var også redaktør for tidsskriftet ''[[Kvinnesaksnytt]]'' 1978–1979. Samlet har hun sittet 18 år i sentralstyret mellom 1974 og 2020, hvorav 14 år som leder eller 1. nestleder, og er dermed en av foreningens mest markante ledere i etterkrigstiden ved siden av [[Eva Kolstad]]. Blant hennes forgjengere i nestledervervet var også Norges første kvinnelige høyesterettsdommer [[Lilly Bølviken]]. Hun har beskrevet NKFs fokus på pragmatisk politisk og rettslig reform forankret i det liberale demokratiet som «et realistisk, nøkternt syn på praktisk [[kvinnesak]]».<ref>Elisabeth Lønnå: ''Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913'', Gyldendal Norsk Forlag, 1996, s. 250, ISBN 8205244952</ref> Hun var styremedlem i NKFs internasjonale paraplyorganisasjon [[International Alliance of Women]] 1979–1985. Hun er fra 2016 medlem av [[Norges kvinnelobby]]s ekspertutvalg for kvinne- og likestillingspolitikk.<ref>{{Kilde www |tittel=Ekspertutvalget for kvinne- og likestillingspolitikk |utgiver=Norges kvinnelobby |url=http://www.kvinnelobby.no/ekspertutvalget-for-kvinne-og-likestillingspolitikk |besøksdato=2016-07-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160806160721/http://www.kvinnelobby.no/ekspertutvalget-for-kvinne-og-likestillingspolitikk |arkivdato=2016-08-06 |url-status=død }}</ref> Hun ble i 2022 æresmedlem i NKF.

== Privatliv ==

Hun var tidligere gift med [[Fredrik S. Heffermehl]] og var da kjent under navnet Heffermehl, og er samboer med jusprofessor [[Inge Lorange Backer]], som er tidligere ekspedisjonssjef i [[Lovavdelingen]] i [[Justisdepartementet]]. Dette medførte at hun som høyesterettsdommer ofte var inhabil i saker hvor staten var part.<ref>[http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/57216/article/item/null Klassekampen: Er gift med staten] {{Wayback|url=http://www.klassekampen.no/artikler/nyheter/57216/article/item/null |date=20100228043351 }}</ref> Bruzelius ble norsk statsborger i 1972 og ble naturalisert som norsk borger av Stortinget i 1974; naturaliseringen var nødvendig for at hun kunne utnevnes til [[embetsmann]] i Justisdepartementet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1970-1981&mtid=69&vt=b&did=DIVL34844|tittel=Saksside: Om søknad fra konsulent, jur. kand. Karin Maria Bruzelius Heffermehl om å bli naturalisert norsk borger.|besøksdato=2024-12-07|dato=2013-09-04|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

== Fritz Moen-saken ==

Privatetterforsker [[Tore Sandberg]] leverte i 2006 en begjæring til [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité]] om å vurdere en [[Riksrett (Norge)|riksrett]]<nowiki/>ssak mot de tre høyesterettsdommerne Bruzelius, [[Magnus Matningsdal]] og [[Eilert Stang Lund]]; bakgrunnen for begjæringen var at Sandberg ønsket å få vurdert om de tre dommerne hadde utvist grov uforstand i tjenesten da de vurderte Sandbergs tidlligere begjæring om å gjenåpne straffesakene mot den drapsdømte og senere frikjente [[Fritz Moen]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/ingen-riksrett-1.5808476|tittel=Ingen riksrett|besøksdato=2024-12-07|dato=2008-05-27|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=Sandberg innser imidlertid at hans krav om å undersøke om det bør reises riksrettssak mot høyesterettsdommerne Karin Bruzelius, Magnus Matningsdal og Eilert Stang Lund på grunn av grov uforstand i tjenesten og for å ha handlet mot bedre vitende, ikke blir noe av etter at stortingsflertallet tirsdag vedtok at det ikke vil gå videre med saken med sikte på riksrett.}}</ref> [[Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité|Stortingets kontrollkomité]] traff et enstemmig vedtak den 5. februar 2008 om å åpne sak for å vurdere de tre dommernes embetsutførelse. Den 8. mai samme år besluttet et flertall i komiteen at det ikke var grunnlag for å gå til riksrettssak.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/skuffa-over-moen-avgjersle-1.5609318|tittel=Skuffa over Moen-avgjersle|besøksdato=2024-12-07|dato=2008-05-08|fornavn=Bjørn|etternavn=Myklebust|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{snl}}

{{NKF-ledere}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bruzelius, Karin Maria}}
[[Kategori:Svenske jurister]]
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Norske høyesterettsdommere]]
[[Kategori:Norske departementsråder]]
[[Kategori:Personer fra Lund]]
[[Kategori:Jusprofessorer]]
[[Kategori:Ledere av Norsk Kvinnesaksforening]]