Redigerer Karbonatisering

'''Karbonatisering''' er en prosess med en [[kjemisk reaksjon]] mellom herdet [[betong]] og [[karbondioksid]].<ref> [https://naob.no/ordbok/karbonatisering karbonatisering], ''NAOB''</ref> Prosessen foregår i all betong som er eksponert for karbondioksid, det vil si at reaksjonen ikke foregår på betong under [[vann]] eller betong påført et lufttett sjikt.

Betong er et svært basisk materiale med et [[pH]]-nivå på 11–13. Karbonatiseringen fører til at pH-verdien i betongen synker. Reaksjonen begynner ved betongoverflaten og arbeider seg innover i betongen. Det sjiktet i betongen hvor pH-verdien er 9,5 kalles karbonatiseringsfronten. Hastigheten på karbonatiseringsfronten avhenger av betongkvaliteten, og er vanligvis noen [[millimeter]] pr tiår. Den er størst de første årene og avtar med tiden.

Det høye [[pH]]-nivået i betongen fører til at det dannes en oksidfilm på overflaten til [[armering]]sstålet som ligger innstøpt i betongen. Oksidfilmen beskytter armeringen mot korrosjon. Hvis betongens pH-verdi synker til under 9,5 vil oksidfilmen forsvinne og armeringen utsettes for korrosjon. Et resultat av karbonatiseringen er nettopp at betongens pH-verdi synker til under 9,5. Karbonatisering er en av de viktigste årsakene, om ikke den aller viktigste årsaken, til skader på armert betong (betong eksponert for klorider (salter) fører til et raskere og mer alvorlig skadeforløp).

En positiv miljømessig konsekvens av karbonatiseringen er at betongen tar opp og binder CO<sub>2</sub>. Avhengig av hvordan betongen er eksponert for luft, kan opptil 70 % av den karbondioksiden som ble frigjort ved [[kalsineringen]], bli tatt opp igjen i betongen. En nedknusing av betong, for eksempel ved riving, øker karbonatiseringshastigheten.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kjemiske reaksjoner]]
[[Kategori:Betong]]