Redigerer Karbon (geologi)

{{Fanerozoikum|}}
[[Fil:Distribution of varisican orogenies.png|thumb|250px|Kart som viser fjellkjeder dannet under [[den varisciske orogenese]], også kjent som den [[hercynske fjellkjede]]foldingen.]]
[[Fil:Phanerozoic Sea Level.png|thumb|250px|Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Karbon (C) sees mot høyre for midten, nåtiden til venstre.]]
[[Fil:Phanerozoic Climate Change.png|thumb|250px|Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.]]
[[Fil:Marriott Falls Vegetation.jpg|thumb|250px|Bregner og trebregner. Omtrent slik har sumpskogene i karbon tatt seg ut]]
[[Fil:Pederpes22small.jpg|thumb|250px|''Pederpes finneyae'', en [[panserpadder|panserpadde]]]]
'''Karbon''' eller '''kullperioden''' er en [[periode (geologi)|periode]] i [[paleozoikum|jordens oldtid]]. Den begynte for 359.2 ± 2.5 millioner år siden og sluttet for 299.0 ± 0.8 millioner år siden.<ref>F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press [http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf PDF]  {{Wayback|url=http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf |date=20131101163005 }}</ref> Karbon ble definert av W.D. Conybeare og J. Phillips i [[Storbritannia]] i [[1822]]. I karbon vokste store, tropiske [[regnskog]]er fram, og klimaet var varmt i tropene og i nord helt til over midtveis i perioden. På grunn av de mange [[steinkull]]avleiringene som ble nedlagt mange steder i denne perioden, ble den oppkalt etter grunnstoffet [[karbon]]. 

== Epoker ==
Overgangen fra [[Devon (geologi)|devon]] preges av fortsatt varmt klima og havstigning. [[Epoke (geologi)|Epokene]] som karbon deles i, er '''''tidligkarbon''''' ''(mississippium)'' hvor det var svært varmt og havnivået fortsatte å stige, og den såkalte '''''senkarbon''''' ''(pennsylvanium)'' hvor klimaet kjølnet igjen. Skillet går ved 318 millioner år før nåtiden da et midlertidig reduksjon av havnivået førte til en [[masseutryddelse]] av marint liv. I midten av karbonperioden oppstod også [[den fjerde istid]] omkring 320 millioner år siden, hvor den sørlige halvkule var betydelig dekket av innlandsis kanskje ut hele karbon-perioden til om lag 250 millioner år siden.<ref>Stanley, S.M: ''Earth System History'', W.H. Freeman and Company, New York 1999, side 401. ISBN 0-7167-2882-6.</ref><ref>[https://archive.today/20120526205354/andvari.vedur.is/~halldor/HB/205Bold/Lecture7.html Halldór Björnsson, Islnads Meteorologiske Institutt] – «Ancient climates».</ref> 

== Tektonikk ==
Karbon innledes med at det lave havnivået fra devon-tiden begynner å stige, særlig ved ekvator, og det ble dannet en rekke grunne havområder ved de to landmassene [[Baltica]] (Europa) og [[Laurentia]] (Nord-Amerika), som etter hvert hang nesten sammen. I karbon begynte dannelsen av superkontinentet [[Pangaea]] ved at [[Gondwanaland]] (Sør-Amerika, Afrika, Australia, Antarktis, India) og Laurentia støtte sammen. Også det europeiske Baltica-kontinentet ble litt berørt av sammenstøtet mellom Gondwana og Laurentia. 

Sammenstøtet fortsatte inn i den etterfølgende [[Perm (geologi)|perm]]-perioden, og resulterte i den [[hercynske fjellkjede]]foldingen, også kjent som den [[Den varisciske orogenese|varisciske orogenese]] med dannelsen av [[Appalachene]] i Nord-Amerika og fjellkjeder i Europa. Mest kjente eurasiske fjelldannelser er [[Harz]] i Tyskland, og videre de tyske fjellene [[Eifel]], [[Hunsrück]] og [[Taunus]], og i vest [[Ardennene]] i Belgia, [[Massif Central]] og [[Vosges]] i Frankrike, [[Ural]] i Russland, [[Pamir]] og [[Tian Shan]] i Sentral-Asia.

Videre så man i samtiden dannelsen av det store middelhavet [[Tethyshavet|Tethys]]. Mot slutten av karbontiden støtte Gondwanaland (dvs. Baltica) sammen med [[Sibirica]] og i sammenstøtet oppstod [[Uralfjellene]]. Fra den andre siden kolliderte Nord-Kina med Sibirica, mens den østlige delen av det nå enorme Laurasia-kontinentet forble atskilt fra Gondwanaland av nettopp havet Tethys ,som dannet en «sprekk» i det nye superkontinentet Pangaea. Ellers var Pangaea omgitt av et enormt super-hav – [[Panthalassa]].

== Bergarter ==
Havstigningen tidlig i karbon førte til at marin [[kalkstein]] og grå [[skifer]] ble avsatt over de røde [[sandstein]]slagene som var avsatt like før, i devon. Den dominerende bergarten fra karbon er likevel fremfor alt [[steinkull]]. Den ble dannet da stor elver brakte [[løsmasse]]r nedover mot kysten, og store tropiske [[regnskog]]er grodde fram langs elvene og kystene og dannet [[torv]]. Nye sedimenter av [[sandstein]] eller skifer skapte trykk og torvlagene ble sakte omdannet til kull. Den økonomiske verdien av kullagene er fortsatt enorm.

== Klima ==
Klimaet ble først varmt, med unntak av sørlige halvkule. Det var [[tropisk klima]] i mange landområder, for eksempel i Baltica (Europa) og Laurentia (Nord-Amerika) som på denne tiden lå ved [[ekvator]]. Samtidig lå imidlertid store deler av Gondwanaland fortsatt ved [[Sydpolen]] og var nediset, spesielt midtveis i perioden da [[den fjerde istid]] innebar isdekke på mye av den sørlige halvkule. istiden ble trigget av at Gondwanaland etter hvert drev sørover. I andre halvdel av karbon-perioden ble klimaet merkbart kaldere igjen med istid fram til om lag 250 millioner år siden i [[Perm (geologi)|perm]].

== Planteliv ==
I karbon var klimaet varmt og fuktig og gav grunnlag for [[kullsump]]er i store deler av verden. Havnivået var noe høyere enn i dag og store deler av kontinentene var dekket av et grunt hav. Dette la grunnlag for et bredt belte av fuktig tropisk [[regnskog]] og tidevannssumpskog, ikke ulik moderne [[mangroveskog]]. Trærne og de andre [[landplanter|plantene]] som skogen bestod av var  arter av [[trebregner]], inntil 20 meter høye [[snelleplanter]] ''(Equisetales)'' og [[kråkefotplanter]] ''(Lycopodiales)'' og de nå utdødde og inntil 30 meter høye kråkefot-forfedrene som kalles [[skjelltrær]] ''(Lepidodendrales)'' med slekten ''Lepidodendron'', og ikke minst utdødde [[frøbregner]] ''(Glossopteris)'' som fantes på alle kontinentene og satte forskere på sporet av Pangea-dannelsen. 

I karbon fremsto for første gang primitive [[nakenfrøete planter|nakenfrøede]] og inntil 30 meter høye ''[[Cordaitaceae|Cordaitales]]'', og etter hvert mot slutten av perioden dukket ''[[Walchia]]'', en meget tidlig slekt av bartrær, opp. 

Særlig tidevannsumpene hadde ofte [[anoksisk]]e bunnforhold, og de enorme mengdene plantemateriale og [[lignin]]-holdig bark som hopet seg opp der finnes i dag som [[kull]]eier over hele verden, og har gitt navn til perioden.

== Dyrelivet ==
Terrestriske dyregrupper opplevde en voldsom [[radiasjon (biologi)|radiasjon]], i tillegg ble fisk som liknet hai ''(Elasmobranchii)'', [[kjøttfinnefisker]] ''(Sarcopterygii)'', en rekke ferskvannsfisk, [[panserpadder]], [[lungesnegler]] ''(Pulmonata)'', og [[vingede insekter]] vanlige. I karbontiden oppstod mange nye arter av haier, ikke minst slektene ''Stethacanthus'', ''Cladoselache'', ''Xenacanthus'', og ''Orthacanthus''. Enkelte haiarter ble meget store, og noen levde også i ferskvann.

Særlig amfibiene kunne bli særlig store i karbon (såkalte [[panserpadder]]). Skjell-liknende [[armfotinger]] ''(Brachiopoda)'' var etter hvert svært tallrike, mens [[trilobitter]] nesten forsvant. Midt i perioden, omkring 320 millioner år siden, begynte plutselig havnivået å synke drastisk ved ekvator, og mye rikt, marint liv ble offer for [[masseutryddelse]], deriblant [[sjøliljer]] ''(Crinoidea)'' og [[ammonitter]] ''(Ammonitida)''.

Karbon er den første perioden der insektene var en artsrik gruppe. Invertebrater kunne nå anserlige størrelser. Et eksempel er [[øyenstikkere|øyenstikker]]-lignende insekter ([[Protodonata]]) som kunne få et vingespenn på 70&nbsp;cm og kakerlakk-lignende insekter ([[Palaeodictyoptera]]) med vingespenn opptil 55 centimeter. I løpet av karbon oppsto også de første [[urreptiler|urreptilene]], forfedrene til dagens [[krypdyr]].

I havet blomstret også populasjoner av marine invertebrater ([[virvelløse dyr]]), som eksempelvis [[koralldyr]] ''(Anthozoa)'', [[mosdyr]] ''(Bryozoa)'', [[leddormer]] ''(Annelida)'', [[armfotinger]] ''(Brachiopoda)'', enkle [[blekkspruter]] ''(Cephalopoda)'' av typen [[Nautiloidea|nautoiloider]] ''(Nautiloidea)'', [[muslinger]] ''(Bivalvia)'', [[muslingkreps]] ''(Ostracoda)'', [[svamper]] ''(Porifera)'', og ikke minst den [[amøbe|amøbiske]] [[protist]]-gruppen av [[foraminiferer]] ''(Foraminifera)'' og ørsmå amøbiske [[protozoer]] kalt [[radiolarier]] ''(Radiolaria)''.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), ''Encyclopedia of the Earth'' (Equinox Oxford 1985), ''Jordens utvikling'' (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
* Steinar Skjeseth, ''Norge blir til – Norges geologiske historie'', Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20080621180851/http://www.palaeos.com/Paleozoic/Carboniferous/Carboniferous.htm Palaeos.com] – «The Carboniferous».

{{Autoritetsdata}}

{{Jordas geologiske historie}} 

[[Kategori:Karbon]]
[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]