Redigerer Karbohydrat

{{Navigasjonsboks
| bilde = [[fil:Sugar 2xmacro.jpg|198px]]
| tema = [[Karbohydrat]]er
| emne = Oversikt
| punkter = '''[[Enkle sukkerarter|Monosakkarider]]'''{{,}}[[Glukose]]{{,}}[[Fruktose]]{{,}}[[Galaktose]]{{,}}'''[[Disakkarider]]'''{{,}}[[Laktose]]{{,}}[[Maltose]]{{,}}[[Sukrose]]{{,}}'''[[Oligosakkarider]]'''{{,}}'''[[Polysakkarider]]'''{{,}}[[cellulose]]{{,}}[[hemicellulose]]{{,}}[[pektin]]{{,}}
}}

'''Karbohydrater''' er en samlebetegnelse på [[organisk forbindelse|organiske forbindelser]] bygget opp av karbon, hydrogen og oksygen.<ref>Bernatek, Erling Reinholdt; Uggerud, Einar; Pedersen, Bjørn: karbohydrater – kjemi i Store norske leksikon på [https://snl.no/karbohydrater_-_kjemi snl.no]. Besøkt 30. mars 2021</ref> De kan deles inn i de fire klassene ''mono-'' ''di-'' ''oligo-'' eller ''polysakkarider''. Monosakkarider er de enkleste molekylene blant karbohydratene og kan bindes sammen til et stort antall mer kompliserte karbohydrater. Antallet monosakkarider karbohydratene er bygget opp av avgjør hvilken av de fire klassene de tilhører. Det som ofte omtales som [[sukker]], eller sukkerarter i dagligtale er monosakkarider og disakkarider. Enkle sukkerarter er en vanlig samlebetegnelse for slike molekyler. Også mer kompliserte sukkerarter har ernæringsmessig verdi, slik som [[kostfiber]] og [[stivelse]]. Disse kalles ofte sammensatte sukkerarter. Navnet karbohydrat oppstod som følge av en misforståelse, og kan være misvisende siden det egentlig ikke er et [[hydrat]] av [[karbon]].

== Kjemisk struktur ==
Karbohydrat fikk navnet siden det generelt kan formuleres som (C-H<sub>2</sub>O)<sub>n</sub>, noe som gav opphav til en misforståelsen at molekylene var [[hydrat]]er av [[karbon]].<ref name="Grunnbok i biokjemi">{{Kilde bok|forfatter=Hauge, Jens G.|utgivelsesår=1985|tittel=Biokjemi|isbn=8251820421|utgivelsessted=[Oslo]|forlag=Tano|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060400040|side=65–93}}</ref> Monosakkarider er den grunnleggende enheten i alle andre karbohydrater.<ref name=snl1>Lande, Britt; Svihus, Birger: karbohydrater – ernæring i Store medisinske leksikon på [https://sml.snl.no/karbohydrater_-_ern%C3%A6ring snl.no]. Besøkt 30. mars 2021</ref> prefikset ''mono-'' betyr «alene» eller «eneste».<ref name=naob>[https://naob.no/ordbok/mono- mono-] [https://naob.no/ordbok/di-_3 di-] [https://naob.no/ordbok/oligo- oligo-] og [https://naob.no/ordbok/poly- poly-] i ''[[Det Norske Akademis ordbok]]''</ref> Den store mengden forskjellig oppbygde karbohydrater skyldes delvis de mange måtene monosakkaridene kan være sammensatt på, men også at de inneholder mange frie [[hydroksyl]]grupper som kan danne bindinger med andre stoffer. De enkle karbohydratene har likt antall karbonatomer og vannmolekyler, slik at den generelle formelen kan skrives C<sub>n</sub>(H<sub>2</sub>O)<sub>n</sub>. I sammensatte sukkerarter er det ett vannmolekyl mindre enn karbonatomer i formelen. Da kan det skrives C<sub>n</sub>(H<sub>2</sub>O)<sub>n-1</sub>.<ref name=mat&medisin>{{Kilde bok|utgivelsesår=1999|tittel=Mat og medisin|isbn=8276342418|utgivelsessted=Kristiansand|forlag=Høyskoleforl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090900038|side=105–126}}</ref>

=== Enkle sukkerarter ===
Monosakkaridene [[glukose]] og [[fruktose]] finnes blant annet i søte frukter og bær, og i honning.<ref name="naturfag">{{Kilde bok|utgivelsesår=1998|tittel=Naturfag|isbn=8205237417|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032307031|side=115–119}}</ref> Antallet karbonatomer i molekylet kan variere fra tre og helt opp til ni. De navngis da etter antallet karbonatomer, for eksempel heptoser eller [[heksose]]r. De opptrer forskjellig avhengig av om de er sammensatt i en åpen form, eller i en lukket form.

Disakkarider er sammensatt av to monosakkarider. Kjente disakkarider er laktose, sukrose og maltose.<ref name=snl1/> Prefikset ''di-'' betyr «to».<ref name=naob/> Sukrose er et disakkarid sammensatt av monosakkaridene glukose og fruktose. Laktose er sammensatt av glukose og galaktose. Maltose er ganske enkelt to glukosemolekyler.

=== Sammensatte sukkerarter ===
Oligosakkarider består av flere enn to monosakkarider, og selv om det ikke er noen bestemt grense mellom oligosakkarider og polysakkarider, består oligosakkarider sjelden av flere enn ti.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hauge, Jens G.|utgivelsesår=1990|tittel=Biokjemi|isbn=8251827876|utgivelsessted=Oslo|forlag=TANO|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060504019|side=71}}</ref> Prefikset ''oligo-'' betyr «fåtallig».<ref name=naob/> Polysakkarider består av mange monosakkarider. Prefikset ''poly-'' betyr «mange».<ref name=naob/> Stivelse og cellulose er eksempler på velkjente polysakkarider.

== Næringsverdi ==
Karbohydrater i planter kan deles inn i to grupper. Strukturelle karbohydrater som [[cellulose]], [[hemicellulose]] og [[pektin]], og ikke-strukturelle. De strukturelle karbohydratene som bidrar til å stive opp plantenes [[cellevegg]]er er tungt fordøyelig og har liten næringsverdi.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bonesmo, Helge|utgivelsesår=2000|tittel=Virkninger av ytre faktorer på strukturelle karbohydrater hos engvekster|isbn=8247902109|utgivelsessted=Stjørdal|forlag=Planteforsk, Kvithamar forskingssenter|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102704065|side=3,5}}</ref> De er likevel nyttige for mennesker som [[kostfiber]]. De karbohydratene som har ærnæringsverdi for mennesker er [[glukose]], [[fruktose]] og [[galaktose]]. Innenfor ærnæring er det naturlig å dele karbohydratene inn i to grupper, de fordøyelige og de ufordøyelige. Blant de fordøyelige karbohydratene finne de såkalte raske karbohydratene som lett brytes ned til glukose og opptas av kroppens celler. Fra et folkehelseperspektiv er det ønskelig å redusere mengden raske karbohydrater til fordel for mer varierte næringsstoffer. Brus, saft og godteri er de største kildene til en raske karbohydrater.<ref>{{kilde www|tittel=Matportalen.no|utgiver=Mattilsynet|url=https://www.matportalen.no/kosthold_og_helse/tema/kostrad/|besøksdato=2. april 2021 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Organisk kjemi]]
* [[Kosthold og ernæring]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Karbohydrater| ]]
[[Kategori:Biomolekyler]]
[[Kategori:Matingredienser]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]