Redigerer Kapteinsgård

'''Kapteinsgård''' eller Chefsgaard som den også ble benevnt; - er en dagligtalebetegnelse på en type embetsgård, bebodd av [[løytnant]]er, [[Kaptein (grad)|kapteiner]] eller majorer på 1700- og 1800-tallet. Bakgrunnen for begrepet er at da [[Hæren (Norge)|Hæren]] ble omorganisert i 1628, ble det bestemt at offiserene ble lønnet ved at de fikk embetsgårder som de drev for egen regning. Ordningen ble formalisert i 1791, og slike gårder var videre på 1800-tallet den typiske bolig for en sjef for et [[kompani]], som normalt var en kaptein eller [[rittmester]], hvis det gjaldt et kompani med [[dragon]]er. 

Flere av [[eidsvollsmennene]] var offiserer som bodde på kapteinsgårder, som [[Frederik Hartvig Johan Heidmann]] og [[Eilert Waldemar Preben Ramm]].

Livet på en kapteinsgård er særlig skildret i Jonas Lies roman [[Familien på Gilje]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Sinn og samfunn: fem artikler om Jonas Lies forfatterskap | isbn = 8205147469 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013102507002#54 | side = 51}} </ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Janne Wilberg]]: ''Militære anlegg i 1814'', i [[Jørn Holme]]: ''De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus'', Cappelen Damm 2014, s. 66 - 83. ISBN 978-82-02-44564-5

[[Kategori:Gårder i Norge]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Hæren (Norge)]]