Redigerer Kapitolhøyden

{{Infoboks geografi
| zoom = 13}}
[[Fil:Piazza del Campidoglio.jpg|thumb|Kapitolplassen (Piazza del Campidoglio)]]
'''Kapitolhøyden''' (også skrevet '''Capitolhøyden''', fra [[latin]] '''Capitolinus Mons''', [[italiensk]] '''Campidoglio''') er en av [[Romas syv høyder]]. Høyden ligger mellom [[Forum Romanum]] og [[Marsmarken (Roma)|Marsmarken]]. I [[antikken]] lå det et tempel for den kapitolinske trias der, det vil si [[Jupiter (gud)|Jupiter]], Juno og [[Minerva]]. Tempelet, kalt ''Jupiter Optimus Maximus'' (= den beste og største), ble påbegynt av Romas siste konge, [[Lucius Tarquinius Superbus]], og ble regnet som et av de største og vakreste i byen. Det var det største av sitt slag noensinne, og ble av den grunn flere ganger ødelagt av [[lyn]]nedslag, men hver gang gjenoppbygd.<ref>Aschehougs resieguider: ''Roma'' (s. 72), 2005, ISBN 82-03-23113-6</ref> Høyden er i dag preget av Kapitolmuséene.<ref>[http://www.romareise.no/museum/kapitolmuseene.php '''Kapitolmuseene''' på www.romareise.no]</ref>

Navnet er en forvanskning av ''caput Toli'' (= hodet til Tolus). Dette hodet ble angivelig gravd frem under byggearbeider på høyden, og det blødde fremdeles, enda Tolus hadde vært død lenge.<ref>[http://books.google.no/books?id=94JSQTtm66MC&pg=PA52&lpg=PA52&dq=capitol+%22caput+Toli%22+Tolus&source=bl&ots=y9IprmbP2j&sig=v4HoRjvOSZLQNKa5EJzLXtB4QbQ&hl=no&ei=XOWgSomUF96NjAe8kO2mDg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=6#v=onepage&q=capitol%20%22caput%20Toli%22%20Tolus&f=false «The Roman history: from the foundation of the city of Rome» på google.books]</ref> Høyden har to bakkekammer, i sør Capitolium, i nord Arx, som i [[oldtiden]] skal ha vært sentrum for spådomskunst, der prester leste varsler fra [[fugl]]enes flukt. På Arx reiste man tempelet for Juno Moneta (= Juno som varsler), men da dette skal ha ligget på tuftene av den romerske [[mynt]], fikk ''moneta'' også betydningen «mynt», og ble opphav til det [[engelsk]]e ordet ''money''.<ref name="Aschehougs reiseguide">Aschehougs reiseguider: ''Roma'' (s. 72)</ref>

Høyden er kjent for en rekke hendelser i Romas historie. Det var der [[Brutus]] og hans medsammensvorne stengte seg inne i tempelet etter mordet på [[Julius Cæsar]]; graccherne la sitt komplott og ble myrdet der; generaler som ble innvilget en triumf, skuet ut over byen derfra; [[gallere|gallerne]] ble sluppet inn i citadellet av [[vestalinne]]n Tarpeia, som siden ble henrettet ved å bli kastet ned fra det som ble kjent som [[den tarpeiske klippe]]. Senere skulle også andre som var dømt for politiske forbrytelser, bli henrettet der. Da gallere plyndret Roma i [[390 f.Kr.]], var høyden den eneste delen av byen som ikke ble inntatt.

I [[middelalder]]en ble høyden kalt '''Monte Caprino''' (= Geitehøyden), så det må ha vært beite for [[geit]] der.<ref name="Aschehougs reiseguide" />

Fra [[1536]] til [[1546]] forandret [[Michelangelo Buonarroti]] høyden fullstendig ved å bygge tre palasser som innhegner en trapesformet plass. Adgangen er via en bred trapp. Michelangelo reverserte hele planen for høyden; tidligere hadde den hatt utsikt mot Forum, keisernes Roma, men plassen vender ut mot den andre siden, pavenes Roma. De tre palassene er hjem for Kapitolmuséene. 

Ved siden av plassen ligger kirken Santa Maria in Aracoeli.<ref>{{Kilde www |url=http://www.initaly.com/regions/latium/church/aracoeli.htm |tittel=Altar of the Heavens |besøksdato=2009-09-04 |arkiv-dato=2009-08-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090826191058/http://www.initaly.com/regions/latium/church/aracoeli.htm |url-status=død }}</ref> Ved foten av høyden ligger [[ruiner]] av en romersk ''insula'' (= boligblokk) på mer enn fire etasjer, som er synlig fra gaten.

Det engelske ordet ''[[Capitol]]'' kommer fra Kapitolhøyden. Historien om at ordet ''[[kapital (økonomi)|kapital]]'' også kommer derfra, ettersom det ble slått [[mynt]] i tempelet, er ikke riktig; ordet kommer fra ''capite'' som betyr «[[hode]]». 

==Fengselet på Kapitol==
Flere steinbrudd, ''latumiae'', hentet ut myk, [[vulkan]]sk stein fra Kapitolhøyden. For å utnytte en naturlig kilde, ble en [[cisterne]] bygd inn i bruddet som snudde mot Forum, trolig etter [[keltere|gallernes]] invasjon i [[387]]. Da man gikk over til å bygge i murstein og hardere steinsorter, ble steinbruddet med cisternen omgjort til et [[fengsel]], kjent som '''Tullianum''', men nå hetende [[Mamertinerfengselet]]. Navnet ble tolket som om det var bygd av kong Servius Tullianus, som man også mente hadde reist [[Serviusmuren]]. I [[middelalder]]en fikk det sitt nåværende navn, Mamertinerfengselet<ref>Hauken, Aage (2008): ''Det underjordiske Roma'', Oslo, ISBN 978-82-03-23592-4. s. 45</ref>

Tullianum var Romas strengeste fengsel, og beregnet på statsfiender mens de ventet på at dødsdommen skulle eksekveres. Det var to rom – i det øverste satt de i [[varetekt]], mens det nederste var dødscellen. Trappen ned dit er av ny dato. I antikken ble fanger og bøddel firt ned dit. Det er ingen vinduer, og åpningen i taket var eneste lyskilde, men kilden gir fra seg lyd av rennende vann. Gulvet ble hevet i [[1665]]. Før det var det 3,5 meter under taket, mens rommet er ca. 7 meter i diameter. I 104 f.Kr heiste man kong [[Jugurtha]] av [[Numidia]] ned hit, og lot ham sulte i hjel, etter å ha dradd ham gjennom byen i Marius' triumftog. Blant de som ble henrettet her, var [[Catilina]] i 63 f.Kr, etter at [[Romersk konsul|konsulen]] [[Cicero]] hadde avslørt sammensvergelsen hans. Gallerkongen [[Vercingetorix]] ble i 49 f.Kr først dradd gjennom byen i [[Julius Cæsar]]s triumftog, før han ble kvalt i dødscellen. Keiser [[Tiberius]]' pretorianerprefekt Sejanus ble henrettet her i år [[31]], og liket slengt i [[Tiberen]], sammen med likene av hans kone og barn. 

I dag ligger Tullianum under [[kapell]]et ''San Pietro in Carcere'' (= St. Peter i fengsel), oppkalt etter sin mest berømte fange, [[apostelen Peter]]. Peter var imidlertid ingen statsfiende, så hvis han virkelig har sittet her, har han befunnet seg i varetektscellen øverst. De sen-antikke [[legende]]ne som omhandler Peters liv i Roma, forteller at Peter slo vann av klippen i cellen nederst, og brukte det til å døpe sine voktere, Processus og Martinianus, som også minnes som [[martyr]]er. Også [[Paulus]] står oppført på minneplaten ved inngangen, selv om hans tilknytning til Tullianum er like usikker som Peters.<ref>Hauken, Aage (2008): ''Det underjordiske Roma'', Oslo, ISBN 978-82-03-23592-4. s. 46-50</ref>

== Referanser ==
<references />


{{Romas sju høyder}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Åser]]
[[Kategori:Severdigheter i Italia]]
[[Kategori:Romas syv høyder]]
[[Kategori:Rione Campitelli]]