Redigerer Kaperfart

[[Fil:Confiance_Kent_fight.jpg|mini|Ostindiafareren «Kent» i kamp i oktober 1800 mot «Confiance», et kaperfartøy under kommando av franskmannen Robert Surcouf, etter maleri av Ambroise Louis Garneray (1783–1857) ]] 
'''Kaperfart''', '''kaperi''' eller '''kaperkrig''' er [[pirat|sjørøver]]i med myndighetenes godkjennelse, drevet av privatpersoner for egen regning som et virkemiddel i krigføring til sjøs. Målet for kaperfarten var å ta kontroll over fiendens [[handelsskip]] og føre dem og deres last til egen havn som [[prise]]. En kaper var betegnelsen både på en privat [[kaperbåt|båt]] som var utstyrt med våpen for slik virksomhet og på [[Sjøkaptein|kaptein]]en om bord. Kaperfart foregikk hovedsakelig fra 1600-tallet til omkring midten av 1800-tallet.

==Historikk==
Kaperen fikk utstedt kaperbrev av den krigførende [[stat]]s regjering som legitimerte virksomheten og gav en viss [[Rettsregel|rett]]slig beskyttelse. De unngikk å bli straffet som sjørøvere (med [[dødsstraff]]) dersom de ble tatt til fange av fienden. Kapere hadde mye til felles med vanlige [[pirat]]er, og skillet kunne være uklart. Pirater ble imidlertid sett på som lovløse av alle nasjoner, og de betraktet selv alle skip som potensielle mål. Kaperne hadde imidlertid [[strafferettslig immunitet]] fra landet de fikk kaperbrev fra, og de ble betraktet som [[krigsfange]]r dersom de skulle de bli tatt i forvaring av styrker fra et annet land. De ble enkelte ganger sett på som «gentleman-pirater» og kunne bli satt inn i jakten på «vanlige» pirater. Det er også kjent at enkelte kapere utførte pirattokt uten kaperbrev.

Før internasjonale lover og regler var blitt avtalt mellom de europeiske [[nasjon]]ene, var det ingen faste regler for hvordan mindre internasjonale interessekonflikter skulle behandles. Kapervirksomhet ble derfor benyttet som et virkemiddel i disse konfliktene, uten at de stridende parter nødvendigvis gikk til full [[krig]]. Regjeringen i et land utstedte et kaperbrev for en [[skipsreder]] eller kaptein som tillot ham å bevæpne et skip for å angripe fiendtlige mål. Dette brevet ga rett til pirataktivitet mot fiendtlige nasjoners skip og [[havn]]er mot at utstedernasjonen mottok en del av byttet.

Historiens mest berømte kaperkaptein var engelskmannen [[Francis Drake]], som var svært suksessfull på vegne av dronning [[Elizabeth I]]. I [[1595]]–[[1596]] opererte han også sammen med [[John Hawkins]] og [[Thomas Baskerville]] i [[Karibia]].

De berømte [[Barbareskpirater|barbareskpirat]]ene som opererte fra Nord-[[Afrika]] og i [[Middelhavet]] var kapere, og det samme var de [[maltesiske korsarer|maltesiske korsarene]] som hadde tillatelse fra [[Malteserordenen|Sankt Johannes-ridderne]].

Tillatelsen var anerkjent ved konvensjon, og [[USA]]s [[konstitusjon]] av [[1787]] autoriserte [[Kongressen (USA)|kongressen]] til å utstede brev med tillatelse til kaperfart, hvilket betydde at en kaperfarer ikke teknisk sett kunne bli dømt for piratvirksomhet. Denne nisjeloven kunne ikke alltid berge alle dem det angikk, ettersom situasjonen man ble fanget i, eller hva man hadde gjort, avgjorde om man var en pirat eller drev lovlig kaperfart. Den unge nasjonen [[USA]] hadde da drevet ‘lovlig’ piratvirksomhet i flere år.

I Norden ble kaperfart også brukt i krigføring, spesielt under [[store nordiske krig]], da blant annet [[Lasse Gatenhielm]] var svært aktiv på svensk side og ble adlet for sin innsats. Under krigen med [[Storbritannia]] 1807-14 kunne norske kystskippere løse ''kaperbrev'' som ga rett til å kapre fiendtlige skip.

De europeiske landene avsto fra kapervirksomhet ved [[Parisdeklarasjonen]] i [[1856]]. Andre land, deriblant [[USA]], ga avkall på kaperfart under [[Haagkonvensjonen]] i 1899 og 1907.

=== Kaperbåtene ===
[[Kaperbåt]]ene var av høyst varierende størrelse, fra 2 1⁄2 til 50 [[Lest (skipsvolum)|lester]]. [[Bestykning]]en kunne variere fra én til ti kanoner.

=== Kaperfart i Norge, eldre tid ===
I Norge er [[Alv Erlingsson (yngre)|Alv Erlingsson (den yngre)]] kjent for sin aggressive piratvirksomhet mot danske og tyske handelsskip og provoserte fram Norges krig med Danmark i [[1289]].

[[5. april]] [[1710]], under [[den store nordiske krig]], utstedte kong [[Frederik IV]] den første forordning om kapere og kaperfart. Ifølge denne kunne kaperbrev utstedes av [[borgermester]] eller [[president]] i [[Fredrikstad]], [[Oslo|Christiania]], [[Kristiansand|Christianssand]], [[Bergen]] og [[Trondheim|Trondhjem]]. Forordningen kom i forbindelse med den store nordiske krig.

I en periode på nesten to år, fra [[6. april]] [[1711]] til [[27. februar]] [[1713]], ble 21 skip oppbragt til Kristiansand og prisedømt. Orlogsfartøy hadde tatt 2 av disse. Det er dokumentert at skip ble oppbrakt så langt fra norskekysten som i farvannene ved [[Island]]. I alt vesentlig dreide prisene i denne perioden seg om jernlastede skip fra Sverige.

“Indtil 1720 havde Kapere Tilladelse til at føre Orlogsflag, men ved Fredsslutningen maatte de igen gaa over til at sejle under Handelsflaget.” <ref>Thostrup C.B. «Under Dannebrog» s6. Utg. Marineforeningen, København, 1932.01.</ref>

=== Kaperfart i Norge, 1807-1814 ===
Kaperfarten spilte en stor rolle også under den såkalte [[Kanonbåtkrigen]] mot [[Storbritannia]] fra [[1807]] til [[1814]], spesielt på Skagerrakkysten. Om lag 70 kaperbåter ble utrustet bare i Kristiansand. I hele Norge ble 322 båter, med besetninger fra 20 til 70 mann, utrustet for kaperfart.<ref>Fra «De norske piratene», side 41, artikkel i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 12. mars 2011</ref>
Man anslår at omkring 450 skip ble kapret og tatt inn til Norge i krigsårene, 300 av dem ble ført til Kristiansand hvor priseretten for hele Christiansand Stiftamt var lokalisert.<ref>Fra «De norske piratene», side 41, artikkel i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 12. mars 2011</ref>
Priseretten behandlet saker for hele kyststrekningen fra Karmøy i vest til Risør i øst. Priseretten i Christiansand var hardt belastet og det kunne gå lang tid før sakene var avgjort, i mellomtiden måtte de kaprede skipene og deres mannskaper vente. Priserettssaker som ikke ble avgjort i de regionale priserettene i stiftstedene ble anket til [[Overadmiralitetsretten]]. 

I 1809 var den senere amerikanske presidenten [[John Quincy Adams]] på vei til [[St. Petersburg]] som USAs ambassadør til [[Russland]]. Utenfor sørlandskysten ble fartøyet hans først forsøkt kapret, men da det ble klart at det var et nøytralt skip med en diplomat om bord, ble kapringsforsøket til sist avbrutt.<ref>«19. september 1809 seiler et storslått skip inn mot Flekkerøy havn ved Kristiansand. Om bord er en kommende amerikansk president. John Quincy Adams er på vei til St. Petersburg, men vil tilbringe noen dager i den norske sørlandsbyen. En kanonbåt legger seg plutselig langs båtripen. Opp på dekk hopper norske kapergaster. De forsøker å kapre Adams' skip. Etter en hissig krangel går det opp for nordmennene hvem de har med å gjøre.», fra «De norske piratene», side 44, artikkel i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 12. mars 2011</ref>
Mange av hans landsmenn hadde opplevd det samme, de ble kapret i motsetning til Adams som kom fri ved sitt diplomatpass. Så måtte de vente i måneder og år på priserettens avgjørelse. Da Adams skip kom til havn i Christiansand lå det 36 amerikanske skip med rundt 400 amerikanere om bord som ventet på priserettens behandling.<ref>«Vel i havn får Adams en ny overraskelse. Der ligger det allerede 36 amerikanske skip med 400 amerikanere om bord. Ivrige norske kapergaster har tatt dem, selv om USA er nøytralt i krigen.», fra «De norske piratene», side 44, artikkel i ''[[Dagens Næringsliv]]'' 12. mars 2011</ref>

Det finnes også mange historier om norske sjøfolk som havnet i «[[prisonen]]» i [[England]] etter mislykkede kaperforsøk. Over 80 kaperfartøy ble tatt av britiske krigsskip og rundt 1500 norske kapergaster endte i krigsfangenskap i Storbritannia.<ref>Thostrup C.B. «Under Dannebrog» s6. Utg. Marineforeningen, København, 1932.01.</ref>

"Reglem. for Kaperfarten og Prisernes Behandling. (…) 5) De Kapere, som ere meddelte lovligt Kaperbrev, berettiges til at føre dansk Splitflag og Gjøs med Kgl. Chiffree i Midten, og i øvrigt indrettet efter de Forskrifter, som in Fr. 11 Jul. 1748 indeholdes." <ref>{{Kilde bok|tittel=''Kongelige Forordninger og aabne Breve samt andre trykte Anordninger m. m., som fra Aar 1670 til 1814 ere udkomne og vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning i tidsfølgende Orden og udtogsviis udgivne og forsynede med alphabetisk Register''|utgiver=Trykt i det Wulfsbergske Bogtrykkerie af R. Hviid.|år=1826|side=303|sitat=}}</ref>

=== Kjente kapere ===

* [[William Dampier]]
* [[Francis Drake]]
* [[William Kidd]]
* [[Klaus Störtebeker]] (leder av [[Likedeelers]])
* [[Edward Teach]], eller ''Blackbeard''
* [[Henry Morgan]]
* [[Henrik Carstensen]], [[eidsvollsmann]] fra [[Risør]]
* [[Amaro Pargo]]
*Fredrik Meltzer (Kapefart "død eller brød")

== Se også ==
* [[Trondheim Priserett]]
* [[Piratvirksomhet]]
* [[Korsar]]
* [[Kapere fra Dunkerque]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* Abraham Berge, ''Listerlandets kystværn og kaperfart 1807-14'', Tønsberg 1914
* Henry E. Pedersen, ''Landet mot Nordvest'', Forlaget Bauta 1947
* Joh. N. Tønneson, ''Kaperfart og skipsfart 1807-1814'', J. W. Cappelens forlag, 1953
* Kåre Rudjord, ''Listaboka III'', 1992

== Eksterne lenker ==

* [https://web.archive.org/web/20100817055817/http://www.kildenett.no/artikler/2007/Kaperfart «Kaperfart – lovlig sjørøveri!»], fra kildenett.no
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1218-kaperfarten-i-norge-under-den-nordiske-krig.html «Kaperfarten i Norge under den store nordiske krig»], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1342-kaperfart-og-lisenshandel-under-napoleonskrigene.html «Kaperfart og lisenshandel under napoleonskrigene»], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [https://snl.no/kaperkrig Kaperkrig], artikkel hos [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Piratvirksomhet]]
[[Kategori:Sjøkrigføring]]
[[Kategori:Maritim historie]]

{{Trenger_kilder}}