Redigerer Kapasitans

[[Fil:Kapacitans.svg|thumb|300px|Elektriske [[feltlinje]]r i en oppladet platekondensator.]]

'''Kapasitans''' til en [[elektrisk leder]] sier hvor mye [[elektrisk ladning]] ''Q'' den kan ta opp når den pålegges en viss [[elektrisk spenning]] ''V'' i forhold til omgivelsene.  Lederen kalles i dette tilfellet for en '''kapasitet''' eller [[kondensator (elektrisk)|kondensator]]. Dens kapasitans betegnes vanligvis ved bokstaven ''C'' og er definert ved sammenhengen

: <math> Q = CV </math>

Ved bruk av [[SI-systemet]] måles den i enheter av [[Farad]]  hvor 1&thinsp;F = 1&thinsp;[[Coulomb]]/1&thinsp;[[Volt]]. Dens størrelse avhenger av lederens geometriske form og hva slags materiale den befinner seg i.

Den mest kjente kapasitet består av to parallelle, metalliske plater som har mye større utstrekning enn deres gjensidige avstand. Ladningen ''Q'' er da like stor og med motsatt fortegn på hver plate, mens spenningen ''V'' er forskjellen i  [[elektrisk potensial]] mellom dem. Dette er en videreutvikling og forenkling av [[Leidnerflaske]]n som ble brukt til å lagre elektrisk ladning i begynnelsen av forrige århundre. Den kan ha en kapasitans av størrelsesorden &mu;F eller ''microfarad''. I moderne [[elektronikk]] benyttes kondensatorer som har en utstrekning som er mye mindre enn [[mikrometer]] og nærmer seg størelsen til enkelte [[atom]]er. Deres kapasitans varierer fra noen pF eller ''picofarad'' til enda mindre verdier.

==Kondensatorer==

En platekondensator består av to parallelle, metalliske plater med gjensidig avstand ''d''. Når den er mye mindre enn utstrekningen til platene, kan  det [[elektrisk felt|elektriske feltet]] ''E'' mellom dem betraktes som tilnærmet konstant. Når hver plate har arealet ''A'', kan det beregnes ved bruk av [[Gauss' lov]] som gir

: <math> E =  {Q\over \varepsilon_0 A} </math>

når det er luft mellom platene med  [[dielektrisitetskonstant]] som kan settes lik ''&epsilon;''<sub>0</sub> i [[SI-systemet]]. Den elektriske spenningen mellom dem er ''V = Ed'' som betyr at kapasitansen for platekondensatoren er

: <math> C = \varepsilon_0 {A\over d} </math>

Vanligvis lages denne ved å ha et isolerende materiale med en dielektrisitetskonstant ''&epsilon;'' > ''&epsilon;''<sub>0</sub> mellom platene slik at kapasitansen blir tilsvarende større.<ref name = Bugge> F. Bugge, ''Lærebok i Radio'', Aschehoug & Co., Oslo (1940). </ref>

En sfærisk kondensator består av to konsentresiske kuleskall med radius henholdsvis ''R''<sub>1</sub> og ''R''<sub>2</sub>. Hvert av disse bærer en ladning &plusmn;''Q''. Det elektriske spenningen mellom dem er da 

: <math> V = {Q\over 4\pi\varepsilon}\left( {1\over R_1} - {1\over R_2}\right) </math>

når materialet mellom dem har dielektrisitetskonstant ''&epsilon;''. Herav kan kapasistansen for denne kondensatoren avleses. Når ''R''<sub>2</sub> blir veldig stor, finner man kapasitansen ''C'' = 4''&pi;&thinsp;&epsilon;R''<sub>1</sub> for et enkelt kuleskall. På samme måte kan den beregnes også for noen andre, enkle geometrier.<ref name = PS> G.L. Pollack and D.R. Stump, ''Electromagnetism'', Addison-Wesley, San Fransisco (2002). ISBN 0-8053-8567-3.</ref> Resultatene kan sammenfattes i tabellen:

{| align="center" border="1" cellpadding="5" cellspacing="0" style="background-color: #fff"
|-style="background-color: #ABCDEF; text-align: center" 
! Type kondensator
! Kapasitans
! width="200" | Geometri
|- style="background-color:"
| parallelle plater
| <math>C = \varepsilon \cdot \frac{A}{d}</math>
| align="center" | [[File:Plate_CapacitorII.svg|155px]]
|-
| koaksiale sylindrer
| <math>C=2\pi \varepsilon \, \frac{l}{\ln\!\left(\frac{R_2}{R_1}\right)}</math> 
| align="center" | [[File:Cylindrical_CapacitorII.svg|160px]]
|-
| konsentriske sfærer
| <math>C=4 \pi \varepsilon \left ( \frac{1}{R_1}-\frac{1}{R_2}\right)^{-1}  </math> 
| align="center" rowspan="2" | [[File:Spherical_Capacitor.svg|100px]]
|-
| kuleskall
| <math>C = 4 \pi \varepsilon R_1 </math> 
|-
| parallelle sylindrer
| <math>C = \pi \varepsilon \, \frac{l}{{\rm arcosh}\left(\frac {d}{2R}\right)}</math> 
| align="center" | [[File:Lecher-Leitung.svg|160px]]
|}

==Elektrisk feltenergi==
De to platene med motsatte ladninger i en platekondensator trekkes mot hverandre av elektriske krefter og må mekanisk holdes på plass. Kondensatoren inneholder derfor energi som er lagret i det elektriske feltet. Denne oppsto under oppladningen hvor man gradvis overfører små  ladninger ''dq'' fra den ene platen til den andre. Under denne prosessen vil ladningen ''q'' på hver plate variere fra 0 til ''Q'', noe som gir en tilsvarende, variabel spenning ''q''&thinsp;/''C'' mellom platene. Det totale arbeidet som utføres under oppladningen, er dermed

: <math> W= {1\over C}\int_0^Q q dq = {Q^2\over 2C} = {1\over 2} QV =  {1\over 2} CV^2 </math>

Denne energien er lagret i det elektriske feltet mellom platene og kan skrives som

: <math> W = {1\over 2}\varepsilon_0 E^2 \cdot  Ad </math>

der ''Ad&thinsp;'' er volumet av rommet mellom platene. Dette er i overensstemmelse med det generelle uttrykket for den elektriske feltenergien i [[elektrostatikk]]en.<ref name = HLL>O. Hunderi, J.R. Lien og G. Løvhøiden, ''Generell fysikk for universiteter og høgskoler, Bind 2'', Universitetsforlaget, Oslo (2001). ISBN 978-82-1500-006-0.</ref>

Man kan på samme vis betrakte flere, isolerte ledere som hver har et [[elektrisk potensial]] ''V<sub>i</sub>&thinsp;'' og bærer en elektrisk ladning ''Q<sub>i</sub>''. Dette systemet av ladninger  vil da ha en [[Elektrostatikk#Elektrostatisk energi|elektrostatisk energi]]

: <math> W = {1\over 2} \sum_i Q_i V_i  = {1\over 2} \sum_i C_i V_i^2 </math>

hvor  ''C<sub>i</sub>&thinsp;'' =  ''Q<sub>i</sub>&thinsp;''/''V<sub>i</sub>&thinsp;'' er kapasitansen til den ''i''-te lederen.

==Serie og parallellkobling==

[[Fil:Capacitors in series.svg|thumb|300px|Ved seriekobling av kapasiteter er ladningen på hver av dem den samme.]]
[[Fil:Capacitors in parallel.svg|thumb|300px|Ved parallelkobling av kapasiteter er spenningen over hver av dem den samme.]]

Ved en seriekobling av kondensatorene ''C''<sub>1</sub>, ''C''<sub>2</sub>  og ''C''<sub>''n''</sub> kobles de etter hverandre til en ytre spenningskilde ''V''. Det vil da skapes ladninger &plusmn;''Q'' som er like store på hver kondensator. Det betyr at spenningen over den ''i''-te kondensatoren er ''V''<sub>''i''</sub> = ''Q''&thinsp;/''C''<sub>''i''</sub>. Den totale spennningen over alle kondensatorene er da summen

: <math> V = {Q\over C_1} + {Q\over C_2} + \cdots + {Q\over C_n} </math>

Dette kan skrives som ''V'' = ''Q''&thinsp;/''C'' hvor

: <math> {1\over C} = {1\over C_1} + {1\over C_2} + \cdots + {1\over C_n} </math>

gir den totale kapasistansen ''C'' av de seriekoblede kondensatorene. Den er mindre enn den minste av kapasitetene i serien. Hvis to like store kondensatorer kobles i serie, blir den resulterende kapasitansen halvert.<ref name = Bugge/>

Den motsatte effekten oppnås ved å koble kondensatorene parallelt med hverandre. Hver av dem er da utsatt for den samme spenningen ''V''. Men i dette tilfelle vil det skapes forskjellige ladninger  ''Q''<sub>''i''</sub> = ''C''<sub>''i''</sub>''V'' på hver av dem. Den totale ladningen ''Q'' på alle kondensatorene er summen av disse og kan skrives som ''Q = CV'' hvor 

: <math> C = C_1 + C_2 + \cdots + C_n </math>

er kapasitansen for de parallelkoblede kondensatorene. Ved å koble to like kondensatorer på denne måten, dobles derfor den resulterende kapasitansen.

==RC-kretser==

Når man lader opp en kondensator med kapasitans ''C'', vil spenningen over den ''V<sub>C</sub>'' = ''V'' og dens ladning ''Q'' = ''CV'' variere med tiden ''t''. Dette kan i praksis gjøres ved å koble den til med ledninger en ytre spenningskilde ''V''<sub>in</sub>. Ledningen vil ha en viss, indre [[elektrisk motstand|motstand]] ''R''. [[elektrisk strøm|Strømmen]] i denne [[elektrisk krets|seriekoblete kretsen]] er nå

: <math> I = {dQ\over dt} = C{dV\over dt} </math>

hvor den går gjennom kondensatoren som en [[Maxwells forskyvningsstrøm|forskyvningsstrøm]]. Den gir samtidig et spenningsfall over motstanden som er ''RI''. [[Kirchhoffs lover#Kirchhoffs spenningslov|Kirchhoffs spenningslov]] gir da

: <math> V_{in} = V + RC{dV\over dt} </math>

Hvis den ytre spenningen ''V<sub>in</sub>'' skrus på med full styrke ''V''<sub>0</sub> ved tiden ''t'' = 0,  vil dermed spenningen over kondensatoren variere som

: <math> V(t) = V_0\Big( 1 - e^{-t/RC} \Big) </math>

Den øker i begynnelsen raskt fra ''V'' = 0. Først etter en tid gitt ved tidskonstanten ''&tau;'' = ''RC'', begynner den å nærme seg den påtrykte spenningen ''V''<sub>0</sub>. Den samme tidskonstanten opptrer på en tilsvarende måte når en oppladet kondensator [[Kondensator (elektrisk)#Opplading og utlading av en kondensator|utlades]] gjennom en motstand.<ref name = HLL/>

===Vekselstrøm===
[[Fil:RC Series Filter (with V&I Labels).svg|thumb|300px|En seriekoblet RC-krets med påtrykt spenning ''V''<sub>in</sub>.]]

Når den påtrykte spenning er en [[vekselstrøm]] med [[vinkelfrekvens]] ''&omega;'' = 2''&pi;&thinsp;f'', opptrer kapasitansen ''C'' som  en nye type elektrisk motstand. Den kalles [[reaktans|kapasitiv reaktans]] og har størrelse

: <math> X_C = {1\over\omega C} </math>

En ren [[likestrøm]] kan ikke gå gjennom en kondensator, noe som tilsvarer at ''X<sub>C</sub>'' &rarr; &infin; når ''&omega;'' &rarr; 0.

Ladningen ''Q'' på kondensatoren varierer nå med samme frekvens slik at man kan skrive ''Q''(''t''&thinsp;) = ''Q''<sub>0</sub>&thinsp;sin''&omega;t''. Spenningen over den er dermed

: <math> V_C = {1\over C}Q_0 \sin\omega t </math>

Den bestemmer strømmen i kretsen som derfor blir ''I'' = ''dQ''/''dt'' =  ''Q''<sub>0</sub>&thinsp;&omega;&thinsp;cos''&omega;t''.  Når den går gjennom den seriekoblede motstanden, gir den samtidig spenningsfallet 

: <math> V_R = RQ_0\omega\cos\omega t = RQ_0\omega\sin (\omega t + \pi/2) </math>

Spenningene over motstanden og kapasitansen er derfor [[Faseforskyvning|faseforskjøvet]] med 90&deg; i forhold til hverandre. Det betyr igjen at strømmen i kretsen vil være faseforskjøvet i forhold til den påtrykte vekselspenningen.<ref name = Bugge/> Disse forholdene kan enklest beskrives ved bruk at [[Fasevektor#Eleketriske kretser|fasevektorer]] for de forskjellige strømmene og spenningene i en slik krets.

==Referanser==
<references />

==Eksterne lenker==

* Physics LibreTexts, [https://phys.libretexts.org/Bookshelves/College_Physics/Book%3A_College_Physics_(OpenStax)/19%3A_Electric_Potential_and_Electric_Field/19.05%3A_Capacitors_and_Dielectrics ''Capacitors and Dielectrics''], online pedagogisk fremstilling

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fysiske størrelser]]
[[Kategori:Elektrisitet]]