Redigerer Kanon

{{andrebetydninger}}
{{referanseløs}}
[[Fil:155fire.jpg|thumb|Amerikansk øvelssesskyting med M-198 Howitzer ([[haubits]]) 155mm artillerikanoner i [[De forente arabiske emirater]] i 2000.{{byline|Branden P. O'Brien, U.S. Marine Corps.}}]]
'''Kanon''' i moderne [[terminologi]] er et [[skytevåpen]] med et [[Rifle|riflet]] [[Løp (våpen)|løp]] i [[kaliber]] 20 millimeter eller mer, som beskyter et mål med direkte/indirekte ild.

Kanoner har utviklet seg fra å være enkle rør som skyter ut kuler av stein eller [[jern]], til å bli moderne [[artilleri]] med avanserte instrumenter for presisjonsskyting.  [[Prosjektil]]ene har også utviklet seg til å inneholde [[eksplosiv]]er.  Innfestingen av kanonen har også gått framover, og kanoner i dag kan finnes i for eksempel [[stridsvogn]]er.  Kanonene var også forgjengeren til mindre skytevåpen som håndkanoner, [[arkebuse]], [[muskett]]er og etterhvert [[rifle]]r.

==Historie==
[[Fil:Cannons at Christiansholm, Kristiansand, Norway, 2004 ubt.jpg|thumb|Kanoner i Kristiansand]]
[[Fil:Animated gun turret.gif|Animasjon av en kanon med automatisk lading|thumb|left]]
Kanonen begynte å dukke opp i [[Europa]] på [[1300-tallet]]. Oppfinnelsen av kruttet var en nødvendig forutsetning for utviklingen av kanoner. I Europa er det to personer som får æren for å ha utviklet kruttet. Den britiske fransiskanermunken [[Roger Bacon]] ([[1214]]&nbsp;-&nbsp;[[1294]]) og den tyske fransiskanermunken [[Berthold Schwartz]] ([[1313]]&ndash;?). De første kanonene var stasjonære og store kanoner som hadde størst effekt for å skremme fienden, og ble benyttet under [[beleiringen av Metz]] i [[1324]]. Kruttet var da fortsatt ustabilt og risikoen ved avfyring var stor.

Likevel var det i [[Kina]] at kruttet opprinnelig ble oppfunnet.  Dette var omkring [[850]] og deretter spredte det seg gjennom handel langs [[Silkeveien]]. Oppfinnelsen skjedde trolig tilfeldig ved at [[alkymist]]er søkte «eliksiren for udødelighet» gjennom å eksperimentere med blant annet [[salpeter]]. Krutt ble først brukt militært i [[919]]. På [[1000-tallet]] ble [[bombe]]r konstruert og skutt ut fra [[katapult]]er. I [[1126]] ble den første kanon lagd av bambus brukt mot invaderende stammer. Kineserne betraktet etterhvert den primitive kanonen som ubrukelig og gikk isteden over til mer tradisjonell krigføring. På 1200-tallet spredte kruttet seg til araberne og deretter europeerne. Araberne utviklet bruken av kruttet til krigføring mot europeiske mål. Det var på denne tiden at Roger Bacon beskrev bruken av kruttet. I [[1326]] beordret bystaten [[Firenze]] produksjon av kanoner og kanonkuler, og innen [[1350]] var kanoner blitt vanlige.

En annen vesentlig grunn til at kanoner spredde seg spesielt i Europa, var den omfattende produksjonen av kirkeklokker i [[bronse]]. Dermed var den teknologiske videreføringen til å modifisere disse store klokkene til kanonrør mindre.

Mindre kanoner ble ofte laget av bronse eller jern, mens større skyts kunne bli bygget opp av flere lag langsgående jernstenger som ble holdt sammen med påkrympede ringer av [[smijern]].

Til slutt tok bronsekanonene over i det store og hele.  De første produsentene av kanoner var [[klokkestøper]]e, som hadde kompetanse og utstyr til å [[støping|støpe]] store ting i bronse.

Fra sent [[1700-tallet|1700-tall]] tok støpejernskanoner over. Fra sent i [[1870-årene]] begynte kanoner med baklading å erstatte de med munningslading. Fordelene med baklading var flere; det ga høyere skuddtakt, bedre tetning mellom løp og [[prosjektil]] (noe som ga høyere utgangshastighet) og det forenklet bruken av [[rifle]]t løp (noe som ga bedre presisjon).  Omtrent på samme tid ble støpejernet erstattet av smidd [[stål]].

==Typer kanoner==
[[Fil:Castillo Santa Rosa 03.jpg|Festningskanon fra Venezuela|thumb]]
[[Fil:Invalides cannons.jpg|Franske eldre kanoner|thumb]]
[[Fil:Barcelona nov08 kanon.jpg|thumb|Festningskanon fra [[Montjuic]], Barcelona]]

Kanoner kan kategoriseres på flere måter, for eksempel etter funksjonsmåte eller etter rolle.  I moderne tid er rollene som listet opp under:

===Feltkanoner===
Kanoner brukt av [[feltartilleri]]et.  De skyter normalt flatbaneild (utgangsvinkel mindre enn 20°), og bruker [[sprenggranat]]er eller [[lysgranat|lys]]- og [[røykgranat]]er.  En feltkanon er vanligvis av [[kaliber]] fra 75 til 105 mm og har en lengde på løpet som er 40 til 50 ganger lenger enn kaliberet.

Eksempel på feltkanon 8,4 cm feltkanon m/1887, brukt av det norske [[forsvaret]] så sent som i [[1940]].

===Festningskanoner===
Fast monterte kanoner i [[festning]]sverk.  Disse var vanlige i Europa opp til rundt [[første verdenskrig]].  Etter [[andre verdenskrig]] var det bare noen få land som beholdt festningsverk i noen særlig grad, og da vanligvis som [[kystartilleri]].  Eksempler er [[Norge]], [[Sverige]], [[Sveits]] og [[Østerrike]].  Kalibre er fra cirka 57 mm opp til 200 mm.

Eksempel på festningskanoner er de som har blitt kalt Moses, Aron og Joshua på [[Oscarsborg festning]].  De har kaliber 28 cm og er levert av [[Tyskland|tyske]] [[Krupp (konsern)|Krupp]].

===Stridsvognkanoner===
Kanoner er den viktigste bevæpningen på [[stridsvogn]]er.  Utviklingen gikk raskest under andre verdenskrig, da den vanligste kaliberen i begynnelsen av krigen var rundt 37 mm, og i slutten av krigen var det rundt 90 mm.  Etter krigen har utviklingen gått langsommere, og i dag er 120 mm den vanligste kanonen.  Den vanligste typen stridsvognkanon i dag er [[glattboring|glattboret]] og skyter [[pilammunisjon]].

Eksempel på stridsvognkanon er [[Rheinmetall]] L44 120 mm glattløpet kanon brukt på blant annet [[Leopard 2]].

===Panservernkanoner===
Opprinnelig var dette små og manøvrerbare kanoner, i [[kaliber]] rundt 40 mm.  Under andre verdenskrig holdt de takt med stridsvognkanonene, og på slutten av krigen var de også rundt 90 mm.  I etterkrigstiden faset vestlige styrker ut panservernkanoner og tok heller [[panservernmissil]]er i bruk, mens [[Sovjetunionen|sovjetisk]] doktrine dikterte bruk av panservernkanoner i forsvar og som flankesikring fram til [[1970-tallet]].

Eksempler på panservernkanoner er tyske [[PAK 40]] 75 mm fra andre verdenskrig og sovjetiske [[ASU-57]].

===Luftvernkanoner===
Kanoner beregnet for å skyte på [[fly]]vemaskiner.  Opp til rundt 57 mm kaliber er de helautomatiske med høy ildhastighet.  I mellomkrigstiden ble det utviklet en rekke forskjellige luftvernkanoner på basis av erfaringene fra første verdenskrig.  Kalibre opp til 120 mm forekom, men disse var oftest manuelt ladet.  I moderne tid er luftvernkanoner over 40 mm nesten helt erstattet av [[luftvernmissil]]er.

Kanskje det mest kjente eksemplet på luftvernkanon er [[Bofors]]' berømte serie med kaliber 40 mm, blant annet produsert på [[Kongsberg Våpenfabrikk]].
[[Fil:Uss iowa bb-61 pr.jpg|thumb|right|Det amerikanske [[slagskip]]et [[USS Iowa|USS «Iowa»]] fyrer av en full bredside]]
===Fartøykanoner===
Bevæpning på [[krigsskip]].  Kaliberet kan være alt fra 20 mm til 460 mm.  [[Artilleriskip]] var den viktigste skipstypen fram til andre verdenskrig, men bruken av [[sjømålsmissil]]er har gjort at det knapt har blitt bygget noen artilleriskip i etterkrigstiden.  Groveste fartøykanoner er i dag rundt 120 mm.

Eksempel på fartøykanon er [[Mk VII Navy]] 16"/50 kaliber for [[slagskip]] av [[Iowa-klassen]].

==Se også==
*[[Amusett]]
*[[Haubitser]]
*[[Bombekaster]]
*[[Adolfkanonen]] utenfor [[Harstad]]
*[[Bandkanon 1]]
*[[Stormkanon]]

==Eksterne lenker==
* {{commonscat|Cannons}}
* {{commonscat|Artillery}}
* [https://web.archive.org/web/20101029013850/http://www.f-l-g.org/html/____artillerie.html Historisk kanon-terminologi på tysk, engelsk og fransk]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Artilleri]]
[[Kategori:Kanoner| ]]