Redigerer Kanin

{{Dablink|For kanin som kjæledyr, se [[tamkanin]].}}
{{Taksoboks
| navn=Kanin
| bilde=Oryctolagus cuniculus Tasmania 2.jpg
| bildetekst='''Europeisk villkanin''' (''Oryctolagus cuniculus'')
| norsknavn=kanin<ref name="adb_taxon" /><ref>[http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx Artsdatabanken: Artsnavnebasen] {{Wayback|url=http://www2.artsdatabanken.no/artsnavn/Contentpages/Hjem.aspx |date=20100307102744 }} Arten byttet norsk navn fra «tamkanin» september 2009</ref><br />
(europeisk kanin, europeisk villkanin)
| vitenskapsnavn=''Oryctolagus cuniculus''
| autor= [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| synonymer=''Oryctolagus''
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| subphylum = [[Virveldyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Haredyr]]
| familia = [[Harefamilien]]
| genus = ''Oryctolagus''
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCN">[http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2008.RLTS.T41291A10415170.en Smith, A.T. & Boyer, A.F. 2008. ''Oryctolagus cuniculus''. «The IUCN Red List of Threatened Species 2008»: e.T41291A10415170]. Besøkt 3. februar 2018.</ref>
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|SE|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| deler=underart
| habitat=terrestrisk
| kart=Oryctolagus cuniculus distribution Map.png
| karttekst=Opprinnelig utbredt på [[Den iberiske halvøy]], i [[Frankrike|Sør-Frankrike]] og helt i nord i [[Nordvest-Afrika]], men siden introdusert mange steder i verden (se kart).
}}
* ''[[Oryctolagus cuniculus algirus|O. c. algirus]]''
* ''[[Oryctolagus cuniculus cuniculus|O. c. cuniculus]]''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Kanin''' (''Oryctolagus cuniculus'') er en [[art]] som også er kjent som '''europeisk kanin''' og '''europeisk villkanin''' m.m. Arten, som er eneste art i slekten ''Oryctolagus'', tilhører [[harer|harefamilien]] (Leporidae) og har blitt introdusert til mange nye steder i verden, unntatt i [[Asia]] og [[Antarktis]]. Arten deles inn i to [[underart]]er og cirka 100 ulike [[kaninraser]] og [[genetisk variasjon|varianter]].<ref>Nowak, R. 1999. ''Walker's Mammals of the World'', Sixth Edition. Baltimore and London: The Johns Hopkins University Press.</ref>

Kaniner er populære både som [[kjæledyr]] og [[matauk]], herunder som [[jakt]]bytte for både [[rovpattedyr]] og [[jeger]]e. Man skiller imidlertid gjerne mellom villkanin og [[tamkanin]]. [[Oppdrett]] for [[slakt]] er også vanlig.

== Beskrivelse ==
[[Haredyr]]ene (herunder kaniner) er ikke [[gnagere]], slik man lenge trodde, men tilhører en søstergruppe.<ref>
{{Kilde www|url = http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=Gnager&h=d&id=125|tittel = Dyrenett.no}}</ref> Den viktigste forskjellen mellom kaniner og [[harer]] er at kaniner i større grad lever i ganger under jordoverflaten. Kaniner blir også generelt mindre enn harer.

Kaninen har en karakteristisk krum kropp med korte framlemmer og lange, kraftfulle baklemmer som gir dyret en hoppende gangart. Hodet er lite og halsen kort. Arten er utrustet med lange, stående og meget bevegelige ører. Den relativt korte snuten er utrustet med lange [[værhår]] ytterst. Den har godt syn, god hørsel og meget god luktesans. Hannen veier typisk litt mer en hunnen. Skallen er dessuten litt bredere hos hannen.

Ville kaniner er vanligvis gråbrune eller av og til også sorte (noe som skyldes [[melanisme]]), mens de mange ulike kaninrasene kan ha stor variasjon i både farger og fargekombinasjoner. Kaninen veier typisk omkring 1,3–2,5&nbsp;kg og har en kroppslengde på cirka 34–45&nbsp;cm, selv om enkelte individer kan bli både mindre og større. Halen er kort og utgjør typisk 4,5–7&nbsp;cm.<ref>Burton, J. A. 1991. ''Field guide to the mammals of Britain and Europe''. Kingfisher Books, London.</ref> Variasjoner i størrelse og eksteriør utover dette er som regel kun aktuelt for såkalte ''[[Liste over kaninraser|rasekaniner]]''.

Villkaninen liker å grave og lever gjerne store deler av livet i utgravde huler og tunneler under bakkenivået. Den regnes som et aktivt og nysgjerrig dyr.

== Historie ==
Det var den greske historikeren [[Polybius]] (''ca'' [[203 f.Kr.|203]]–[[120 f.Kr.]]) som først beskrev dette dyret, i verket ''Corsica''. Han noterte at det fantes et harelignende dyr som levde i huleganger på øya. Disse kalte han ''kunikloi''. Det vitenskapelige navnets betydning, ''Oryctolagus cuniculus'', er ''kanin(dyr) som lever i huleganger''. Man tror imidlertid at kaninen ble ført til Spania av [[fønikerne]].

=== Domestisering ===
[[Fil:Rabbit eating 2.JPG|thumb|Kanin i bur]]
[[Fil:Ka 23da.jpg|miniatyr|Kanin på [[Shetland]]]]
Selv om [[menneske|det moderne mennesket]] (''Homo sapiens sapiens'') kan ha jaktet på kaniner før det invaderte Europa, er det ikke kjent at [[neandertalere|neandertalerne]] (''H. neanderthalensis'') som bodde der, jaktet på arten. Noen forskere tror derfor at neandertalernes forsvinning kan ha hatt med manglende tilpasning til å jakte på nye arter å gjøre, da det tradisjonelle [[storvilt]]et denne arten jaktet på, forsvant. De eldste funnene av kanin ved menneskelige bosetninger i Europa ([[Spania]], [[Portugal]] og det sørlige [[Frankrike]]) oppstår først for cirka 30&nbsp;000 år siden, samtidig med at neandertalerne gradvis forsvinner.<ref name="Than2013">[http://news.nationalgeographic.com/news/failure-to-hunt-rabbits-part-of-neanderthals--demise-/ Ker Than. 2013-03-11. ''Failure to Hunt Rabbits Part of Neanderthals' Demise?'' National Geographic News.] Besøkt 2014-04-27</ref>

Tidligere trodde man at kaninen først ble [[domestisering|domestisert]] på [[1500-tallet]], men nyere forskning hevder nå at dette skjedde alt omkring år 600 e.Kr.<ref>[http://www.broadinstitute.org/scientific-community/science/projects/mammals-models/rabbit/rabbit-genome-project Rabbit Genome Project. 2009]. Besøkt 17. oktober 2011</ref> [[Pave]] [[Gregor I den store]] deklarerte at kanin ikke talte som kjøtt, og derfor kunne spises under [[faste]], noe som skal ha sporet franske munker til å domestisere kaninen.

== Utbredelse ==
[[Fil:RabbitProofFence.JPG|thumb|Kaninen ble innført i Australia av europeere, og sluppet løs for at man kunne drive jakt på dem. På grunn av det gode klimaet og få rovdyr spredte kaninene seg raskt. For å unngå at kaninene spredte seg videre forsøkte man å sette opp gjerder i flere delstater. Her fra [[Vest-Australia]], i 1926.]]
Den europeiske kaninen var trolig opprinnelig utbredt på [[Den iberiske halvøy]], i [[Frankrike|Sør-Frankrike]] og helt i nord i [[Nordvest-Afrika]], men arten er siden introdusert mange steder i verden (unntatt i [[Asia]] og [[Antarktis]]). Fossile funn fra sen [[pleistocen]] antyder imidlertid at arten kan ha vært utbredt fra [[Irland]] til [[Italia]], [[Ungarn]] og østover til det vestre [[Sibir]].<ref>[http://www.bucknell.edu/msw3/documents/MSW3Citations.pdf Don E. Wilson & DeeAnn M. Reeder (editors). 2005. ''Mammal Species of the World''. A Taxonomic and Geographic Reference (3rd ed), Johns Hopkins University Press, 2,142 pp. (Available from Johns Hopkins University Press, 1-800-537-5487 or (410) 516-6900]. Besøkt 2. oktober 2011</ref>

Små, men livskraftige bestander ble også introdusert i [[Norge]] mot slutten av [[1800-tallet]]. I mange år har det vært livskraftige bestander ved golfbanen i [[Kristiansand]], på [[Gressholmen]] i [[Indre Oslofjord]], på [[Søster (øy)|Søster]] i [[Onsøy]], i [[Sørmarka (Stavanger)|Sørmarka]] ved Stavanger og på øyer ved [[Bolærne]] i [[Vestfold]]. I [[Fremmedartslista]] 2018 er kanin kategorisert som ''høy risiko'' på grunn av begrenset invasjonspotensial og middels økologisk effekt.<ref>{{Kilde www| url=https://artsdatabanken.no/fremmedarter/2018/N/162| tittel=Kanin Oryctolagus cuniculus | besøksdato=2019-11-29| verk=Fremmedartslista 2018| utgiver=Artsdatabanken}}</ref>

[[Verdens naturvernunion]] har pr. februar 2018<ref name=IUCN/> denne inndelingen utbredelsen av arten:
# Opprinnelig art i disse landene/områdene: Algerie, Frankrike, Gibraltar, Marokko, Portugal, Spania
{{ordered list|start=3
|Innført art i: Albania; Argentina; Australia, Belgia, Bulgaria, Chile, Danmark, Falklandsøyene, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Luxembourg, Namibia, Nederland, New Zealand, [[Norge]], Polen, Romania, Russland, Slovakia, Slovenia, Sør-Afrika, Sveits, Sverige, Storbritannia, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, USA og Østerrike.}}

=== Underarter ===
Det er beskrevet en rekke underarter gjennom årene, men kun to nyter anerkjennelse hos [[IUCN]].<ref name="IUCN" /> Dette er ''O. c. algirus'' og ''O. c. cuniculus''. ''O. c. algirus'' okkuperer [[Portugal]], det sørlige Spania, [[Middelhavet|middelhavskysten]] og øyene, og områder helt nord i Nordvest-Afrika, mens ''O. c. cuniculus'' okkuperer områdene nord og øst for ''O. c. algirus''. Mellom disse sonene eksisterer det en sone der underartene overlapper hverandre. Moderne forskning med [[DNA]] har vist at underartene trolig splittet lag for mer enn 2 millioner år siden.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1526523/ Armando Geraldes, Nuno Ferrand, and Michael W. Nachman. 2006. Contrasting Patterns of Introgression at X-Linked Loci Across the Hybrid Zone Between Subspecies of the European Rabbit (''Oryctolagus cuniculus''). Genetics. 2006 June; 173(2): 919–933]. Besøkt 2. oktober 2011</ref> ''O. c. cuniculus'' regnes som [[progenitor]] for tamkaninen og alle ville bestander som har blitt introdusert andre steder i verden.<ref name="IUCN" />

I dag er arten spredt til store deler av [[Europa]] (nordover til det sørlige [[Skandinavia]]) og til vestlige deler av [[Sør-Amerika]]. Den er spesielt dominerende i [[Australia]], der den til tider har blitt regnet som et [[skadedyr]]. Viltlevende kaniner har siden den ble innført til Australia vært et svært viktig byttedyr for [[dingo]]bestanden.

== Atferd ==
Kaniner er territoriale, men sosiale kolonidyr.<ref>[http://dx.doi.org/10.1071/CWR9580007 Mykytowycz R (1958) Social behaviour of an experimental colony of wild rabbits, ''Oryctolagus cuniculus'' (L.) I. Establishment of the colony. CSIRO Wildlife Research 3 , 7–25.]</ref> Det vil si at de i vill forstand bor i grupper på 6-10 individer, og gruppene kan samles i en større koloni. Det kan således bo opp til 100 kaniner i en koloni, og størrelsen på kolonien kan bli oppmot 20 tennisbaner stor i omfang. De graver tunneler i bakken, og lever der mesteparten av tiden.

=== Fordøyelsessystemet ===
[[Fil:Droppings feral rabbit.jpg|thumb|upright|Kaninens vanlige avføring]]
Kaninens [[fordøyelsessystem]] produserer to typer avføring; den vanlige som består av runde kuler, og blindtarmsavføring som ligner myke drueklaser av bittesmå kuler. Blindtarmsvføringen er hva maten omdannes til etter å ha passert tarmen første gang, blir spist med det samme, og det er viktig av kaniner får i seg denne, da dens fordøyelsessystem er innrettet på at maten passerer fordøyelsessystemet to ganger for at den skal kunne utnyttes skikkelig, blant annet med hensyn til vitaminer. Om den andre avføringen, de større kulene kommer ut en og en, er myke og løs i konsistensen, er dette som regel en indikasjon på at kaninen enten får feil type mat, eller at en ny mat ikke har blitt introdusert gradvis nok til at den har kunnet venne seg til den.

=== Kosthold ===
[[Fil:European_Rabbit,_Lake_District,_UK_-_August_2011.jpg|thumb|Gressende kanin]]
Kaniner er planteetere som i hovedsak spiser høy, og dette skal være ca. 80 % av den daglige kosten.<ref>{{Kilde www|url=https://dyretips.no/kanin/forskjellen-pa-kanin-og-hare/|tittel=Hva er forskjellen på en kanin og en hare?|besøksdato=2024-01-31|dato=2023-05-16|språk=nb-NO}}</ref> I tillegg er små mengder kaninpellets og grønne blader en viktig del av kostholdet. Kaninen skal ikke ha for mye salat og andre vannholdige grønnsaker, da de kan få problemer med magen. Kaniner kan enkelt få forstoppelse, og dette kan være livstruende for en kanin. Dermed er det viktig å vite hva en kanin skal spise, og aller viktigst vite hva de ikke skal spise. Kaniner skal ikke spise masse gulrøtter og kål slik som det ofte blir fremstilt i filmer, da dette kan føre til luft i magen. De skal ikke ha korn, gnagerblandinger, kaninblandinger<ref>[https://www.kaninhold.info/gnagerblanding.html Gnagerblanding og annet blandingsfor er skadelig for kaniner og gnagere] {{Wayback|url=https://www.kaninhold.info/gnagerblanding.html |date=20160915094910 }}</ref>, meieriprodukter, nøtter og ingen frukt med stein i.

Giftig for kaniner: Løk, rabarbra, stilk og blader på tomat, kjerner og steiner i frukt, avokado og sjokolade<ref>{{Kilde www|url=http://forklarmeg.com/trygge-frukter-baer-og-gronnsaker-for-kanin-stor-liste-over-alle-trygge-frukt-og-gronnsaker-man-kan-fore-med/|tittel=Trygge frukter, bær og grønnsaker for kanin|besøksdato=08.03.2020|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>.

Kaninen går drektig i 28-32 dager (30 i snitt)<ref name="Tislerics">[http://animaldiversity.ummz.umich.edu/site/accounts/information/Oryctolagus_cuniculus.html. Tislerics, A. 2000. ''Oryctolagus cuniculus'' (On-line), Animal Diversity Web.] Besøkt 16. november 2011</ref> og føder typisk 1-14 unger (seks i snitt)<ref name="Tislerics" />. Ungene veier cirka 45 gram<ref name="Tislerics" /> ved fødselen og avvennes når de blir omkring 22-31 dager gamle<ref name="Tislerics" />. Ungene regnes som selvstendige etter cirka åtte uker<ref name="Tislerics" />. Hanner blir produktive fra de er ca 10-12 uker, og hunner blir produktive fra de er omkring 4-5 måneder gamle<ref name="Tislerics" />. Kaniner i fangenskap kan leve til de blir over 10 år gammel, gitt riktig kosthold og oppfølging hos kaninkyndig veterinær<ref name="Tislerics" />, men gjennomsnittlig levealder i vill tilstand er omkring ett år<ref name="Tislerics" />.

Kaniner har [[indusert ovulasjon]] ([[eggløsning]] som utløses av et [[protein]] i hannens [[sæd]]) og kan pare seg med flere hanner og få avkom med ulike fedre i et og samme kull. Avkommet blir således halvsøsken. Kaninens enorme produktivitet skyldes altså evnen til å få eggløsning hver gang hunnen parer seg. På folkemunne blir dette fenomenet ofte kalt «kanineffekten», men også en rekke andre arter har denne evnen. Det gjelder blant annet [[tamkatt|katten]], [[Musefamilien|mus]] og [[kameldyr]].

=== Håndtering ===
Man skal aldri løfte en kanin etter nakkeskinnet eller ørene. Dette er smertefullt for kaninen, og vil medføre skade og frykt. Den skal løftes med begge hender for å gi den støtte, og holdes inntil kroppen. Kaninen skal heller aldri legges på ryggen.<ref>[https://www.dyrebeskyttelsen.no/wp-content/uploads/2021/03/Informasjonshefte-Den-lille-kaninboka.pdf Den lille kaninboka]</ref>

== Annet ==
Kaniner spiser grov kost og omdanner denne effektivt til [[protein]]er. Siden dagens store forbruk av storfe- og kyllingkjøtt ikke er bra for miljøet, anbefaler Sveriges jordbruksuniversitet at man heller spiser mer kaninkjøtt. Storfeavlen fører nemlig til store utslipp av den miljøskadelige gassen [[metan]].<ref>[http://www.forskning.no/kortnytt/313973 «Ber svenskene spise mer kanin»]{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Forskning.no'' 20. februar 2012</ref>

== I populærkultur==
Tegneseriefiguren [[Snurre Sprett]] er en kanin.

I senere år har Big Chungus (en variant av Snurre Sprett) blitt kjent gjennom internett-memes.<ref>{{Kilde www|url=https://knowyourmeme.com/memes/big-chungus|tittel=Big Chungus|besøksdato=2021-10-17|verk=Know Your Meme}}</ref>

== Se også ==
* [[Tamkanin]]
* [[Kaninhopping]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www| url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/618| tittel = Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for kanin ''Oryctolagus cuniculus'' som SE (HI i 2018) for Fastlands-Norge med havområder| besøksdato = 2023-09-13| forfattere = Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J| dato = 2023-08-11| verk = Fremmedartslista 2023| utgiver = Artsdatabanken| url-tilgang = åpen}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www| url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/47965| tittel = Artsdatabankens artsopplysninger| besøksdato = 2023-04-11| utgiver = Artsdatabanken| dato = 2023-04-11| url-tilgang = åpen}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kaniner]]
[[Kategori:Bufe]]
[[Kategori:Pattedyr i Norge]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Afrikas pattedyr]]
[[Kategori:Europas pattedyr]]
[[Kategori:Oseanias pattedyr]]
[[Kategori:Algeries pattedyr]]
[[Kategori:Frankrikes pattedyr]]
[[Kategori:Gibraltars fauna]]
[[Kategori:Marokkos pattedyr]]
[[Kategori:Portugals pattedyr]]
[[Kategori:Spanias pattedyr]]
[[Kategori:Albanias pattedyr]]
[[Kategori:Argentinas pattedyr]]
[[Kategori:Australias pattedyr]]
[[Kategori:Belgias pattedyr]]
[[Kategori:Bulgarias pattedyr]]
[[Kategori:Chiles pattedyr]]
[[Kategori:Danmarks pattedyr]]
[[Kategori:Falklandsøyenes pattedyr]]
[[Kategori:Hellas' pattedyr]]
[[Kategori:Irlands pattedyr]]
[[Kategori:Italias pattedyr]]
[[Kategori:Kroatias pattedyr]]
[[Kategori:Luxembourgs pattedyr]]
[[Kategori:Namibias pattedyr]]
[[Kategori:Nederlands pattedyr]]
[[Kategori:New Zealands pattedyr]]
[[Kategori:Polens pattedyr]]
[[Kategori:Romanias pattedyr]]
[[Kategori:Russlands pattedyr]]
[[Kategori:Slovakias pattedyr]]
[[Kategori:Slovenias pattedyr]]
[[Kategori:Sør-Afrikas pattedyr]]
[[Kategori:Sveits' pattedyr]]
[[Kategori:Sveriges pattedyr]]
[[Kategori:Storbritannias pattedyr]]
[[Kategori:Tsjekkias pattedyr]]
[[Kategori:Tysklands pattedyr]]
[[Kategori:Ungarns pattedyr]]
[[Kategori:USAs pattedyr]]
[[Kategori:Østerrikes pattedyr]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]