Redigerer Kanal (vannvei)

:''Denne artikkelen omhandler kunstige kanaler. For informasjon om naturlige kanaler, se [[Sund|sund (farvann)]].''

[[File:Canal de la Peyrade, Sète, Hérault 01.jpg|thumb|right]]
En '''kanal''' er et menneskeskapt [[vannløp]]. Det finnes to typer kanaler: 
* Kunstige [[vannvei]]er for transport ''på'' vann. [[Skipskanal]]er er utelukkende beregnet for havgående [[skip]], mens mindre kanaler har en lang rekke forskjellige bruksområder. Dette kan være transport av gods på båter og [[lekter]]e, transport av [[tømmer]] direkte på kanalen, og i nyere tid er kanaler i økende grad også brukt av fridtidsbåter og til [[turisme]].
* Utgravde vannløp for transport ''av'' vann, vanligvis [[vannforsyning]] til byer og landbruk, men også til [[drenering]] og [[flom]]kontroll. Kanaler til vannforsyning blir ofte kalt [[akvedukt]]er.

== Kunstige vannveier ==
Båtferdsel har fra de tidligste tider vært den raskeste og billigste formen for [[transport]]. Kanaler kunne forbedre muligheten for ferdsel, særlig der lange farbare strekninger av sjø, elver og innsjøer kunne knyttes sammen med kortere kanaler og eventuelle sluser, for å overkomme mindre høydeforskjeller. 

Frakt på båter gir i de fleste tilfellene langt større mulighet for å frakte store og tunge kolli. Da [[den industrielle revolusjon]] oppsto i [[Europa]], utgjorde kanalene en grunnleggende forutsetning, som transportåre for [[råstoff]]er og ferdige produkter. Veinettet var på denne tiden lite utviklet, og [[transport]] på [[kjøl]] var eneste alternativ for frakt av store [[volum]] og tyngder.

Ett av de største kanalanleggene er den kinesiske [[Keiserkanalen]].

[[Saint Lawrence Seaway|St. Lawrence-kanalen]] tar [[skip]] fra [[Atlanterhavet]] opp til [[De store sjøer]] – [[Lake Superior]] (Øvresjøen), [[Lake Huron]], [[Michigansjøen]], [[Eriesjøen]] og [[Lake Ontario]].

[[Panamakanalen]] fører [[skip]] mellom [[Stillehavet]] og [[Atlanterhavet]]. 5% av verdenshandelen fraktes på [[Panamakanalen]].

[[Suezkanalen]] går fra [[Middelhavet]] til [[Rødehavet]].

Begge disse kanalene sparer mye tid og avstand for skipsfarten. Begge kanalene har fått definert sine egne skipsstørrelser som er de største som kan passere kanalene, se [[Panamax]] og [[Suezmax]].

== Kanaler i Norden ==
[[Fil:Telemarkskanalen.jpg|thumb|[[Telemarkskanalen]]. Bildet viser [[MS «Henrik Ibsen»]] i [[sluse]]anlegget på Vrangfoss]]
De to viktigste norske kanalsystemene er [[Telemarkskanalen]] og [[Haldenkanalen]]. Begge disse binder sammen sjøer og elver med innbyrdes høydeforskjell ved hjelp av [[sluse]]r.

Telemarkskanalen går mellom [[Skien]] og [[Dalen]] i Telemark – med avstikker over [[Norsjø]], [[Saua|Sauarelva]] og [[Heddalsvatnet]] til [[Notodden]].

Haldenkanalen begynner i [[Tistedal]] og er seilbar til [[Skulerud (Aurskog-Høland)|Skulerud]] i [[Aurskog-Høland]]. Her ble det på 1800-tallet bygget innretninger for å fløte tømmer fra skogene i Østfold, Akershus og Hedmark. Der sluser ble for dyre ble det bygget [[tømmerrenne]]r og skinneganger for å frakte tømmeret over mindre hindringer. Canaldirectionen hadde stor betydning for å bedre samferdselen i Norge på 1800-tallet, men da jernbanenettet ble bygget ut, ble kanalbyggingen utkonkurrert og sterkt nedprioritert.

I Sør-Sverige kan man ta seg fram med båt på [[Göta kanal]], fra Mem sør for Stockholm til Vänern, og på [[Trollhätte kanal]] fra [[Göteborg]] til [[Vänern]]. På [[Dalslands kanal]] er kanalsystemet farbart videre opp fra Vänern til [[Töcksfors]], med avstikker over norskegrensa i [[Store Le]] ved [[Otteidkanalen|Otteid]] i [[Marker]] kommune, med visse muligheter for båttransport over til [[Øymarksjøen]] i [[Haldenvassdraget]].

== Kanaler i Europa ==
[[Fil:NOK Schiffe bei Ruesterbergen.jpg|thumb|Fartøy i Kielkanalen i Tyskland]]

Gjennom de siste 200 årene er det bygget flere kanaler, og gamle anlegg er senere blitt restaurert med tanke på fritidsbåter og turisme, særlig i [[England]], [[Wales]], [[Skottland]], [[Frankrike]] og [[Nederland]]. Det var spesielt i forbindelse med den industrielle revolusjon at man begynte å bygge kunstige kanaler slik at råstoff og produkter kunne eksporteres og importeres lettere og rett fra fabrikken. 

Av [[kanaler i Storbritannia]] er det de siste 10-15 årene restaurert et stort antall, og enkelte steder er det også bygget nye. I Skottland er det igjen blitt forbindelse mellom øst- og vestkysten mellom [[Clydebank]] ved [[Glasgow]] og [[Firth of Forth]] ved [[Edinburgh]], ved [[båtheis]]en [[Falkirk Wheel]] (ferdig i 2002) på denne strekningen. En kraftig aksel med 2 store 8-tallsformede konstruksjoner hever et slusekar 35 meter mens det andre slusekaret senkes like mye.

I [[Skottland]] kan man også seile mellom øst- og vestkysten på [[Caledoniakanalen]], som går mellom [[Inverness]] i øst og [[Fort William (Skottland)|Fort William]] i vest, gjennom bl.a. [[Loch Ness]].

Stiftelsen [[British Waterways]] driver mange av kanalene i Storbritannia. 

I Nederland, Frankrike og Tyskland er det også bygget ut mange kanaler.

Alle steder er det oppstått en ny industri med kanalbåtutleie, en ferieform som er blitt stadig mer populær.

I Polen finnes Der Oberländische Kanal[http://www.ostpreussen-info.de/reise/okanal.htm] der 100 meters stigning tilbakelegges i 5 etapper med vogn på skinner igjennom landskapet.

Man kan reise med båt på kanaler mellom [[Østersjøen]] og [[Nordsjøen]]. Den mest kjente, og største, av disse forbindelsene er [[Kielkanalen]] eller Nordsee-Ostsee-Kanal, som tidligere hadde andre navn (Kaiser Wilhelm-Kanal, m.fl.). 

Man kan også krysse [[Europa]] på kanaler og elver; f.eks. kan man seile på kanaler og elver fra [[Nordsjøen]] eller [[Østersjøen]] til [[Svartehavet]] eller [[Det kaspiske hav]] ([[Kaspihavet]]), eller fra [[Østersjøen]] til [[Kvitsjøen]]. 

[[Canal du Midi]] mellom utløpet av [[Garonne]] ved [[Bordeaux]] ved [[Biscaya]], på kysten av [[Atlanterhavet]], og [[Middelhavet]] ved [[Sète]]. Selve kanalen går mellom [[Toulouse]] ved [[Garonne]]-elven og [[Sète]].

[[Korintkanalen]] gjør det mulig å ta snarveien over [[eid (landform)|eidet]] mellom [[Peloponnes]]-halvøya og det greske fastland.

== Se også ==
* [[Skipskanal]]

* [[Telemarkskanalen]]
* [[Haldenkanalen]]
* [[Sootkanalen (slusesystemet)|Sootkanalen]]
* [[Spangereidkanalen]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kanaler| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]