Redigerer Kanagawa-avtalen

[[Fil:Gasshukoku_suishi_teitoku_kōjōgaki_(Oral_statement_by_the_American_Navy_admiral).png|høyre|miniatyr|Japansk [[tresnitt]] av [[Matthew Calbraith Perry|Perry]] (i midten) og andre høytstående amerikanske sjømenn]]
[[Fil:PerryBustShimoda.jpg|høyre|miniatyr|Byste of Matthew Perry i Shimoda]]
'''Kanagawa-avtalen''' ([[japansk]]: 神奈川条約, ''Kanagawa jōyaku'') ble undertegnet den 31. mars 1854 mellom [[USA]] og [[Japan]], som den første avtalen mellom de to land. På den tiden var Japan styrt av [[Tokugawa-shogunatet]]. Avtalen ble undertegnet under trussel om vold, og betydde praktisk slutten på Japans 220 år gamle selvvalgte isolasjon. Japan ble tvunget til å åpne havnene [[Shimoda]] og [[Hakodate]] for amerikanske skip.<ref>Perry, Matthew Calbraith (1856).</ref> Den sikret at amerikanske sjøfolk fikk god behandling, og at USA fikk åpne et [[konsulat]] i Japan. Japan undertegnet kort tid etterpå tilsvarende avtaler med [[Storbritannia]], [[Russland]] og [[Nederland]]. 

== Sakoku – Japans isolasjonspolitikk ==
For å beskytte landet mot utenlandsk innflytelse hadde Tokugawa-shogunatet bevisst gått inn for en [[isolasjonisme]] fra begynnelsen av det 17. århundre. Utenrikshandelen foregikk under streng sentral kontroll kun på øya [[Dejima]], og kun med Nederland og [[Kina]]. En av grunnene til denne isolasjonen var at shogunatet fryktet at handel med vestlige land og utbredelse av kristendommen i Japan ville føre til en invasjon av Japan, på samme måte som det hadde skjedd med andre asiatiske land. En annen grunn var at shogunatet var redd for at utenrikshandelen og den medfølgende rikdommen kunne føre til at en [[Daimyō|daimyo]] – en lensherre – kunne bli så sterk at han kunne utfordre Tokugawa-familien.<ref name="Beasley1">W. G. Beasley, ''The Meiji Restoration'', p.74-77</ref> Lensherrene var formelt underlagt shogunatet, og hadde [[samurai]]<nowiki/>ene som sine [[vasall]]<nowiki/>er.

I begynnelsen av det 19. århundre ble denne isolasjonspolitikken satt på prøve flere ganger. I 1844 sendte kong [[Vilhelm II av Nederland]] et brev til shogunatet der han ba Japan åpne landet for utenrikshandel. I 1846 ankom en amerikansk ekspedisjon ledet av [[Flotiljeadmiral|flåteadmiral]] [[James Biddle]] til Japan og ba om at landet åpnet havnene sine for utenrikshandel, men det ble avvist.<ref name="Beasley2">W. G. Beasley, ''The Meiji Restoration'', p.78</ref>

== Perry-ekspedisjonen ==
I 1852 sendte USAs president [[Millard Fillmore]] flåteadmiral [[Matthew Calbraith Perry|Matthew Perry]] med en krigsflåte til Japan for å få dem til å åpne noen havner for handel med USA, om nødvendig ved [[kanonbåtdiplomati]].<ref>J. W. Hall, ''Japan'', p.207.</ref> Japan hadde holdt seg informert om de viktigste verdensbegivenhetene via de nederlandske handelsmenn i Dejima, og hadde blitt advart på forhånd av dem om at Perry var på vei mot Japan.<ref>W. G. Beasley, ''The Meiji Restoration'', p.88.</ref> 

Perry ankom til Urawa, som ligger ved inngangen til [[Edobukta]], den 8. juli 1853. Etter å ha nektet å fortsette til Dejima, som var designert havn for utenladsk handel, slik de ble bedt om av de japanske myndigheter, og etter å ha truet med å seile helt inn til [[Edo (by)|Edo]] og, om nødvendig, angripe byen, fikk de lov til å sette anker i [[Kurihama]] den 14. juli og levere president Fillmores brev til myndighetene.<ref>W. G. Beasley, ''The Meiji Restoration'', p.89.</ref>

Til tross for at isolasjonspolitikken hadde blitt flittig diskutert over mange år, utløste Perrys brev stor kontrovers på høyeste nivå i Tokugawa-shogunatet. Shogunen selv, [[Tokugawa Ieyoshi]], døde få dager etter at Perry reiste hjem, og ble etterfulgt av sin sykelige sønn [[Tokugawa Iesada]]. Dermed var det Eldrerådet (''rōjū'') – de faktiske lederne, anført av Abe Masahiro – som måtte ta stilling til saken. Abe mente at Japan ikke hadde de nødvendige militære midler til å stå imot USA, men var ikke villig til å ta på seg ansvaret for å akseptere USAs krav. I et forsøk på å legitimisere beslutningen, spurte Abe alle lensherrene om deres mening. Dette var første gang at Tokugawa-shogunatet hadde en offentlig diskusjon i forkant av et vedtak, og prosessen ga inntrykk av at shogunatet var svakt og ubesluttsomt.<ref>J. W. Hall, ''Japan'',  p.211.</ref> Men rundspørringen ga ikke Abe et klart svar, ettersom 19 var for å akspetere kravene og 19 imot. Av de øvrige ga 14 tvetydige svar, 7 var for å gi midlertidige innrømmelser, mens 2 sa at de ville godta flertallets vedtak.<ref name="ReferenceA">W. G. Beasley, ''The Meiji Restoration'', s.90-95.</ref>

Perry kom tilbake til Japan den 13. februar 1854 med en enda større flåte, bestående av 8 krigsskip, og gjorde det klart at han ikke kom til å reise før en avtale var undertegnet. Forhandlingene begynte den 8. mars og fortsatte i om lag en måned. Japanerne gikk med på nesten alle kravene. Det største problemet var hvilke havn Japan skulle åpne, i og med at Perry motsatte seg hardnakket til å akseptere Nagasaki som et alternativ. Avtalen, skrevet på [[engelsk]], [[hollandsk]], [[kinesisk]] og [[japansk]], ble undertegnet den 31. mars i [[Kanagawa-juku|Kanagawa]], ikke langt fra det som i dag er byen [[Yokohama]].<ref name="ReferenceA"/>

== Freds- og vennskapsavtale (1854) ==
[[Fil:KanagawaTreaty.gif|miniatyr|Den engelske versjonen av Kanagawa-avtalen]]
 «Freds-og vennskapsavtalen mellom Japan og USA» har tolv paragrafer: 
{| class="wikitable" style="margin-bottom: 10px;"

!Paragraf
!Kort beskrivelse
|-
| § I
|Gjensidig fred mellom Amerikas forente stater og Keiserdømmet Japan
|-
| § II
|Åpne havnene [[Shimoda]] og [[Hakodate]] 
|-
| § III 
|Hjelp til amerikanske skipbrudne
|-
| § IV
|De skipbrudne skal ikke fengsles eller mishandles
|-
| § V
|Bevegelsesfrihet for midlertidige utlendinger i avtalehavnene (med noen begrensninger).<ref>{{Kilde avis|tittel=FROM WASHINGTIN.; The Japanese Treaty-Its Advantages and Disadvantages-The President and Col. Rinney, &c..|url=https://www.nytimes.com/1855/10/18/archives/from-washingtin-the-japanese-treatyits-advantages-and.html|avis=The New York Times|dato=1855-10-18|besøksdato=2025-01-13|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Special Correspondence of the N. Y. Daily Times|etternavn=}}</ref>
|-
| § VI 
|Handelstransaksjoner tillates
|-
| § VII
|Pengeveksling til fremming av handelstransaksjoner tillates
|-
| § VIII
|Forsyning av amerikanske skip er et japansk regjeringsmonopol
|-
| § IX
|Hvis Japan skulle gi gunstige vilkår til andre land i fremtidige avtaler, skal USA også få dem
|-
| § X
| Forbyr USA å bruke andre havn enn Shimoda og Hakodate
|-
| § XI
|Åpning av et amerikansk konsulat i Shimoda
|-
| § XII
|Avtalen skal bli ratifisert innen 18 måneder fra undertegningsdato
|}
Den siste paragrafen, paragraf tolv, foreskriver at avtalevilkårene skal bli ratifisert av USAs president og ‹‹Japans majestetiske hersker›› innen 18 måneder. På den tiden var shogun Tokugawa Iesada i realiteten den som styrte Japan. Det var utenkelig at keiseren skulle komme i kontakt med utlendinger. Perry sluttet avtalen med shogunens representanter, ledet av fullmaktshavende {{Nihongo|[[Hayashi Akira]]|林韑}}&#x20;(<span class="t_nihongo_kanji" lang="ja">林韑</span><sup class="t_nihongo_help noprint"><span class="t_nihongo_icon" style="color: #00e; font: bold 80% sans-serif; text-decoration: none; padding: 0 .1em;">?</span></sup>) og keiser [[Kōmei]] ga senere sin tilsutning, om enn noe motvillig.<ref>Cullen, Louis M. (2003).</ref> Avtalen ble ratifisert den 21. februar 1855.<ref>Diplomatic Record Office of the Ministry of Foreign Affairs (Japan) exhibit.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://archive.today/20060910135838/http://web.jjay.cuny.edu/jobrien/reference/ob25.html The Convention of Kanagawa, 1854 (full text)]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De ulikeverdige traktater]]
[[Kategori:1850-årene i Japan]]