Redigerer Kanaaneisk mytologi

[[Fil:Mythological poem Baal death AO16641 AO16642 mp3h8918.jpg|thumb|Leirtavle med tekst fra [[Baal-syklusen]]. [[Louvre]].]]
'''Kanaaneisk mytologi''' var en gruppe av [[Semitter|semittiske]] [[religion]]er som ble praktisert av [[kanaan]]ittiske befolkningsgrupper [[oldtiden]]s [[Midtøsten]] og [[Levanten]] fra minst tidlig [[bronsealder]]. Kanaanittisk religion var [[polyteisme|polyteistisk]] (troen på flere guder), men i en del tilfeller [[Monoteisme|monoteisme]].

En rekke guder utvikles seg i disse kulturene, blant dem var den høyeste guden, himmelguden [[El (guddom)|El]], hvis navn betyr ganske enkelt «gud». Hans hustru var [[Asjera]]. En annen viktig gud var [[Baal]], hvis navn betyr «herre», «eier» eller «ektemann». Gudinnen [[Anat]] framstilles vanligvis som hans gemalinne. Underverdenens hersker var [[Motu|Mot]].

Mye av informasjonen om kanaanittenes guder er avledet fra Ras Shamra-tekstene, som har blitt funnet i ruinene av oldtidens [[Ugarit]].<ref>Jackson, Wayne: [http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.486.6502&rep=rep1&type=pdf ''The Ras Shamra Discovery''] (PDF), Apologetics Press, Inc. </ref> Kanaanittisk mytologi og religion er også av betydning av forståelsen av ''[[Den hebraiske Bibelen]]'' ([[Det gamle testamente]]).<ref>Hyatt, J. Philip (mai 1942): [https://www.jstor.org/stable/1458989?seq=1#page_scan_tab_contents «The Ras Shamra Discoveries and the Interpretation of the Old Testament»] i: ''Journal of Bible and Religion'' '''10'''(2), s. 67-75</ref> 

== Trosforestillinger ==
=== Mytefortelling ===
[[Baal-syklusen]] ble [[Baal]] utfordret av og beseiret av [[Yammu|Yam]] ved å benytte to magiske våpen («Driver» og «Jager») som ble framstilt for ham av [[Kothar-wa-Khasis]] («Dyktig og klok»). Etterpå overtalte Baal, med hjelp av gudinnene [[Asjera]] og [[Anat]], [[El (gud)|El]] til å la ham få et palass. El samtykte og palasset ble bygget av Kothar-wa-Khasis. Da byggverket var ferdig ga Baal et tordenbrøl fra palasset og utfordret [[Motu|Mot]], dødsrikets gud. Mot kom seg inn i palasset og svelget Baal, og sendte ham således til dødsriket. Uten Baal var det ingen som kunne gi regn til markene og en forferdelig tørke oppsto i Baals fravær. De andre guddommene, særlig El og Anat, er veldig urolige over at Baal har havnet i underverden. Anat reiser ned til underverden, angrep Mot med en kniv, hakket ham opp i småbiter, og strødde delene av ham vidt og langt avsted. Med Mot beseiret, kunne Baal komme tilbake og fornye jorden og markene med regn.<ref> Wilkinson, Philip (2009): ''Myths & Legends: An Illustrated Guide to Their Origins and Meanings'', DK Publishing, ISBN 0756663652</ref><ref> [http://www.metmuseum.org/toah/hd/cana/hd_cana.htm «The Gods and Goddesses of Canaan»], ''Heilbrunn Timeline of Art History, The Met''</ref>

=== Liv og død og gjenfødsel ===
[[Fil:Baal epic mp3h8973.jpg|thumb|300px|[[Kileskrift]] ([[Louvre]]): «Deretter dro Anat til [[El (guddom)|El]], ved elvenes kilde, i midten av sengen til to hav. Hun bøyde seg ved Els føtter, hun bukket og viste ham respekt. Hun talte og sa: 'den meget mektige [[Baal]] er død'.»]]
Kanaanittene hadde en forestilling om at hva som fulgte den fysiske død, forlot npš (vanligvis oversatt som «sjel») legemet og reiste til landet til [[Motu|Mot]] («Død»). De døde ble gravlagt med gravgods og med mat og drikke for å sikre at de døde ikke skapte vanskeligheter for de levende. Slektningene æret sine døde og tidvis ba om hjelp (se [[forfedrekult]]).<ref>Segal, Alan (2004): ''Life After Death: A History of the Afterlife in Western Religion'', Doubleday Religion.</ref>

Baals bror og motstander Mot var den som hersket i de dødes rike hvor alle levende til sist ville komme. En myte forteller at Mot slo ihjel sin bror og Baal måtte tilbringe en tid i underverden, men for deretter å bli gjenfødt om våren. Den hebraiske Bibelen minnes denne kanaanittiske myten og benytter den i ''[[Jesajaboken]]''<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXbeoRrjhow+L9ZYEQJbX+xCKDL5oc7rEBk3fvCUiOUVH ''Jesajaboken'' 25:7-8]</ref><ref name="Noll"> Noll, K.L. (2001): [https://books.google.no/books?id=M0V6U22YdxEC&pg=PA336&dq=Life,+Death,+and+Afterlife+Canaan&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjp9vP5lZ_TAhWId5oKHUkLBt4Q6AEIJTAA#v=onepage&q=Life%2C%20Death%2C%20and%20Afterlife%20Canaan&f=false ''Canaan and Israel in Antiquity: An Introduction''], A&C Black, s. 336</ref> Selv om alle døde havnet i Mots rike, oppfattet ikke kanaanittene denne underverden som et «liv etter døden». Med noen få unntak tenkte ikke kanaanittene mye på et mulig liv etter døden, og de fleste delene av ''Den hebraiske Bibelen'' er taus om saken om livet etter døden, og ved de få tilfeller hvor spørsmålet kommer til overflaten, synes det å være en formening om at døden er en form for tilintetgjørelse.<ref name="Noll"/>

=== Kosmologi ===
[[Fil:Baal Ugarit Louvre AO17329.jpg|thumb|upright|Statuett av Baal ([[14. århundre f.Kr.|1300-]]-[[12. århundre f.Kr.|1100-tallet f.Kr.]], funnet ved ''Ras Shamra'' ([[Ugarit]]).]]
Ingen av skrifttavlene som ble befunnet i [[1929]] i den kanaanittiske byen [[Ugarit]] (ødelagt en gang på 1200-tallet f.Kr.) har avdekket en [[kosmologi]]. De kosmologiske forestillingene er isteden forsøkvis rekonstruert, tidvis med spekulative tolkninger, fra en langt senere tekst av [[Herennios fra Byblos]] (også kalt for Filon) på 100-tallet e.Kr., og som da var sterkt preget av gresk og romersk innflytelse i regionen. Herennios hevdet å ha mottatt sin kunnskap fra ellers ukjent fønikisk forfatter ved navn Sanchuniathon (Σαλχουνιάθων) for fønikiske Sakkun-yathon og som skal ha levd en gang mellom 700 og 500 f.Kr.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0104%3Aentry%3Dsanchuniathon-bio-1 «Sanchuniathon»], ''Perseus''</ref>

I henhold til Herennios var skaperen av den kanaanittiske gudeverden, kjent i Ugarit som 'ilhm (= [[Elohim]]) eller «Els barn», kjent som Elion. Han var far til gudene. I greske kilder var han gift med Beruth ([[Beirut]] = byen). Dette ekteskapet mellom en guddom og en by synes å ha bibelske paralleller til forbindelsene mellom [[Melqart]] og [[Tyr]]; [[Kemosj]] og [[Moab]];<ref> Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=ozc/N/tofgpSf9048fH09gZFYSnmqkjxevO/w3WyJ8Tf2LO3MqMY61oyXFbuocp/ Fjerde Mosebok 21:29]</ref> [[Tanit]] og [[Baal|Baal Hammon]] i [[Kartago]]; [[Jahve]] og [[Jerusalem]].

Fra denne foreningen av El Elyon og hans gemalinne ble [[Uranos]] og [[Gaia|Ge]] født, som er greske navn for «Himmelen» og «Jorda».

I kanaanittisk mytologi var det to tvillingfjell kalt Targhizizi og Tharumagi som holdt himmelhvelvingen oppe. Den amerikanske arkeologen og filologen [[William F. Albright]] hevder at [[El Shaddai]] ([[hebraisk]]: {{hebraisk|אל שדי}}), et av [[Jahve|Guds]] navn, som jevnlig nevnes i ''Den hebraiske Bibelen'', er en avledning av en semittisk gren som opptrer i [[akkadisk]]e ''šadû'', «fjell» og ''shaddā`û'' eller ''shaddû`a'', fjellbeboer», var også et navnene på [[Amurru]], et [[Amoritter|amorittisk]] kongerike på 1300-1200-tallet f.Kr. i nordvestlige Libanon og sørlige Syria,<ref>Benz, B. (2016): ''The Land Before the Kingdom of Israel: A History of the Southern Levant and the People who Populated It'', Winona Lake, Indiana: Eisenbrauns. s. 141–179.</ref> men også som navnet på en amortittisk guddom.<ref>Cross, Frank Moore (2009): [https://books.google.no/books?id=bJqwWRDOMgEC&pg=PA57&lpg=PA57&dq=W.+F.+Albright+%2B+Amurru&source=bl&ots=fefLe3_GRP&sig=m5Qd3Xk0u5zD40U4CRhi9SFU_Zk&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjU6cyns5_TAhXkC5oKHW4dBF8Q6AEIIzAA#v=onepage&q=W.%20F.%20Albright%20%2B%20Amurru&f=false ''Canaanite Myth and Hebrew Epic: Essays in the History of the Religion of Israel''], Harvard University Press, s. 57</ref> Albright forslår at El Shaddai kan oversettes som «guden av fjellet».<ref> Albright, W.F. (1953): «The Names Shaddai and Abraham» i: ''Journal of Biblical Literature'' '''54''', s. 173-204.</ref> Herennios hevdet også at [[Atlas (mytologi)|Atlas]] var en av Elohim, noe som passer inn i fortellingen om El Shaddai som «gud av fjell(ene)». 

En utfordrende teori er fremmet av amerikanske [[Harriet Lutzky]], forsker av kvinnestudier i religionsperspektiv, som har forstått El Shaddai som en attributt til en semittisk gudinne, og knyttet epitetet med det hebraiske ordet ''šad'', «bryst» som i «den ene av brystene» Det kan således forstå Shaddai som «guden med brystene», og kan bli identifisert med en fruktbarhetsgudinne som [[Asjera]].<ref>Lutzky, Harriet (1998): «Shadday as a Goddess Epithet» i: ''Vetus Testamentum'' '''48''', s. 15-36</ref><ref>Garr, W. Randall (2003): [https://books.google.no/books?id=CKj0iDpclboC&pg=PA76&lpg=PA76&dq=Harriet+Lutzky+%2B+Shaddai&source=bl&ots=YjuLhFJONf&sig=YyFdSOAEe-h7GuAhrn_NjbgPb6Y&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiI2bL2tJ_TAhWsIpoKHR1vD34Q6AEIPDAD#v=onepage&q=Harriet%20Lutzky%20%2B%20Shaddai&f=false ''In His Own Image and Likeness: Humanity, Divinity, and Monotheism''], BRILL, s. 76</ref> Ideen om to fjell kunne bli assosiert her med Jordens bryster, passer også overens med kanaanittisk mytologi, og ideen om tvillingfjell har andre paralleller, tilsvarende til Horeb- og [[Sinaifjellet]] i ''Den hebraiske Bibelen''.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[https://web.archive.org/web/20160304195225/http://webspace.webring.com/people/nl/lilinah_haanat/biblio3.html#canpoen Bibliografi av kanaanittiske og fønikiske studier]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mytologi]]
[[Kategori:Oldtidens Midtøsten]]