Redigerer Kammertrykk

Innen skytevåpen er '''kammertrykket''' det trykket som utøves av hylsen til en patron mot [[Kammer (våpen)|kammerets]] vegger idet patronen avfyres. SI-enheten for kammertrykk er [[megapascal]] (MPa), men de utgåtte enhetene [[Bar (enhet)|bar]] (1 bar tilsvarer 0.1 MPa) og [[Psi (trykkenhet)|pund per kvadrattomme]] (psi) brukes fremdeles av enkelte aktører.

Kammertrykket i moderne skytevåpen kan overstige 340.0 MPa,<ref>{{Kilde www|url=http://www.saami.org/specifications_and_information/VelocityPressureData.pdf|tittel=Archived copy|besøksdato=2013-04-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130511085936/http://www.saami.org/specifications_and_information/VelocityPressureData.pdf|arkivdato=2013-05-11}}</ref> og trykket som oppstår presser kulen gjennom løpet og ut av munningen. Under eksplosjonen utvider patronhylsen seg og fungerer som en forsegling mot kammerveggene, og det er denne utvidelsen som skaper trykket mot kammerveggene. Trygge makstrykk på fabrikkpatroner publiseres av aktører som [[Commission internationale permanente pour l'épreuve des armes à feu portatives|CIP]], [[NATO EPVAT-testing|NATO]] og [[Sporting Arms and Ammunition Manufacturers' Institute|SAAMI]].

== Målemetoder ==
Det er hovedsakelig 3 metoder som blir brukt for måling av kammertrykk:<ref name="chuckhawks">http://www.chuckhawks.com/pressure_measurement.htm</ref>

* Kobber-trykkenheter ved hjelp av en spesiell kobber-stukningssylinder
* [[Piezoelektrisitet|Piezoelektriske]] [[Manometer|manometre]] (trykksensorer)
* Strekklapper festet på pipen fremfor kammeret

=== Kobber-stukningssylinder ===
Inntil midten av 1960-tallet var dette den mest vanlige metoden for å måle kammertrykk. Den gikk ut på å bore et hull i pipen inn til kammeret hvor man satte inn en kobbertolk som fluktet med kammerveggen. Når man avfyrte en patron ble kobbertolken komprimert, og man tok deretter ut tolken for å måle hvor mye den hadde blitt trykt sammen i forhold til sitt opprinnelige mål. Ved hjelp av kjente egenskaper ved kobber kunne man dermed beregne seg fram til et trykk som ble uttrykt i kobbertrykk med passende enhet (f.eks. psi CUP eller [[Standardatmosfære|atm]] CUP).<ref>Fundamentals of Materials Science and Engineering, Fourth Edition, John Wiley and Sons, Hoboken, 2012, p. 217</ref> Metoden er har imidlertid sine svakheter, og dagens metoder for trykkmåling regnes som mer nøyaktige. Kobber-metoden brukes imidlertid fortsatt av enkelte til kontrollformål.<ref name="chuckhawks"/>

=== Piezo-trykkmåling ===
På slutten av 1960-tallet hadde trykkmåling med piezoelektriskei manometre blitt den mest vanlige metoden for presis måling av kammertrykk. Den ligner på kobber-metoden ved at man borer et hull inn til kammeret, men istedet for en kobbertolk monterer man en kvartskrystall-sensor som kobles videre til elektrisk måleutstyr.<ref>Fundamentals of Materials Science and Engineering, Fourth Edition, John Wiley and Sons, Hoboken, 2012, p. 527</ref> Den piezoelektriske metoden gir mer nøyaktige målinger enn kobber-metoden, og kan være mer kostnadseffektiv ettersom sensoren ofte kan gjenbrukes.

=== Strekklapp-måling ===
Måling med strekklapp regnes som den minst presise metoden for måling av kammertrykk, men er også minst kostbar og krever ingen permanente modifikasjoner på skytevåpenet.<ref name="chuckhawks"/> Strekklappen festes på utsiden av pipen rett foran kammeret. Under avfyring strekker pipen seg et kort øyeblikk, og denne strekkingen blir målt av strekklappen.<ref>Mechanics of Materials: An Integrated Learning System, John Wiley and Sons, Hoboken, 2011, p. 547</ref> I motsetning til kobber- og piezo-målinger er strekklapp-målinger vanskelige å kalibrere presist, og er derfor trolig mest nyttig for relativ sammenligning av ladninger.

== Betydning for vedlikehold av skytevåpen ==
Kraften som ikke utøves mot støtbunnen og kammerveggene brukes til å presse kulen gjennom pipen. Ettersom volumet er relativt lite vil trykket være høyere nær kammeret enn på noe annet punkt i pipen. Sammenlignet med temperaturen som kruttet brenner på overføres det en relativt liten mengde av energien som varme fra kruttet til pipen, og hele prosessen kan derfor grovt sett betraktes som en [[adiabatisk prosess]] hvor ingen varme går tapt under den raske utvidelsen av gassene. Dermed kan den [[Idealgassloven|ideelle gassloven]] brukes for å uttrykke forskjellene i trykk etterhvert som kulen går gjennom løpet:<ref name="Fundamentalsof">Fundamentals of Engineering Thermodynamics, Seventh Edition, John Wiley and Sons, Hoboken, 2011, p. 49</ref>

<big>P<sub>1</sub>(V<sub>1</sub>)<sup>κ</sup>=P<sub>2</sub>(V<sub>2</sub>)<sup>κ</sup></big>

<small>eller</small>

<big>P<sub>2</sub>=P<sub>1</sub>(V<sub>1</sub>/V<sub>2</sub>)<sup>κ</sup></big>

hvor:

* P<sub>1</sub> er den starttrykket
* P<sub>2</sub> er trykket mot bakenden av kulen på et gitt tidspunkt
* V<sub>1</sub> er det innvendige volumet til den ladde hylsen
* V<sub>2</sub> er det innvendige hylsevolumet pluss volumet til løpet frem til bakenden av kulen
* κ er [[adiabateksponenten]] til gassen i kammeret og løpet

Ved å se på den termodynamiske ligningen kan det sees at trykket mot bakenden av kulen synker etterhvert som kulen går gjennom løpet grunnet økningen i gassvolumet.<ref name="Fundamentalsof" /> Det er også tydelig at overgangen fra kammeret til riflingen er den delen av løpet som utsettes for høyest trykk. Av denne årsaken vil starten av riflingen erodere raskere enn resten av pipen.

# Dersom en kule er plassert lenger ut (dvs. nærmere riflingen) vil det øke det interne volumet til patronen. Fra den ideelle gassloven <big>PV=nRT</big> kan det lett sees at det økte volumet vil gi lavere trykk inni hylsen. Dette vil i sin tur gi redusert kammertrykk og mindre pipeslitasje.
# Hvis man reduserer kruttmengden (samme type krutt) vil  eksplosjonen inni hylsen bli mindre, og det vil oppstå lavere kammertrykk.

== Se også ==
* [[Overtrykksammunisjon]]
* [[Trykktesting av ammunisjon til skytevåpen]]
* [[Commission internationale permanente pour l'épreuve des armes à feu portatives|CIP]]
* [[NATO EPVAT-testing]]
* [[Sporting Arms and Ammunition Manufacturers' Institute|SAAMI]]

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Ammunisjon]]