Redigerer Kamløs ventilteknologi (forbrenningsmotorer)

'''Kamløs ventilteknologi''' er teknologier benyttet i moderne [[stempelmotor]]er hvor motorens ventilsystem drives av elektromagnetiske, hydrauliske eller pneumatiske [[aktuator]]er, i stedet for konvensjonelle [[Kamaksel|kamakslinger]]. Aktuatorer kan brukes for både åpning og lukking av ventilene, eller kun for å åpne ventilene, hvor lukking i sin tur skjer ved hjelp av konvensjonelle ventilfjærer eller lignende innretninger.

Kamakslinger har normalt én kam per ventil, og hvor åpningsvarighet og løftehøyde er mekanisk fastsatt ut fra kamakslingens utforming. Skjønt mange moderne forbrenningsmotorer benytter systemer for [[Variable ventiltider|variabel ventiltid]], har løftehøyde og varighet typisk vært mer utfordrende å justere under dynamiske driftsforhold. Enkelte motorprodusenter bruker systemer med mer enn én kam per ventil, men dette er fortsatt et kompromiss da kamprofil fortsatt er fast, og da det fortsatt er store mekaniske begrensninger for hvor mange profiltyper som kan være i drift samtidig. Dette er imidlertid ikke tilfellet med teknologier for drift og styring av ventilsystem basert på aktuatorer, hvor både løftehøyde, varighet og timing kan justeres fritt – eller så godt som fritt – fra ventil til ventil, og fra syklus til syklus. Videre muliggjør aktuatorstyrte ventiler flere åpningsforløp per syklus, eller for den saks skyld ingen forløp per syklus – og hvor gjeldende sylinder dermed kan stenges helt ned.

== Kamløs teknologiutvikling ==
Kamløs ventilteknologi har gjennom lang tid blitt undersøkt og forsket på av en rekke forskjellige fabrikanter, eksempelvis [[Renault]], [[BMW]], [[Fiat]], [[Valeo]], [[General Motors]], [[Ricardo plc|Ricardo]], [[Lotus (bilmerke)|Lotus Engineering]], [[Ford Motor Company|Ford]], Jiangsu Gongda Makt Teknologier og [[Koenigsegg]]s søsterselskap [[FreeValve]].<ref>{{Kilde www|url=http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?Sect1=PTO2&Sect2=HITOFF&p=1&u=%2Fnetahtml%2FPTO%2Fsearch-bool.html&r=1&f=G&l=50&co1=AND&d=PTXT&s1=6,871,618&OS=6,871,618&RS=6,871,618|tittel=United States Patent: 6871618|besøksdato=2009-10-02|forlag=Patft.uspto.gov|arkiv-dato=2017-01-18|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170118193742/http://patft.uspto.gov/netacgi/nph-Parser?Sect1=PTO2|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.autoweek.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20051014/FREE/510140701|tittel=Valeo tests camless system for gas engines; supplier hopes to produce fuel-saving technology by '08: AutoWeek Magazine|besøksdato=2009-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110522023050/http://www.autoweek.com/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20051014%2FFREE%2F510140701|arkivdato=2011-05-22|forlag=Autoweek.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.grouplotus.com/managedcontent/view/24|tittel=View Item : » Managed Content » Lotus|besøksdato=2009-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080820041646/http://www.grouplotus.com/managedcontent/view/24|arkivdato=2008-08-20|forlag=Grouplotus.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.cargine.com/|tittel=Cargine|besøksdato=2009-10-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090717024227/http://www.cargine.com/#|arkivdato=2009-07-17|forlag=Cargine}}</ref> Enkelte av disse systemene har blitt gjort kommersielt tilgjengelig, men ennå ikke i motorer til bruk i vanlige personbiler. Våren 2015 fortalte [[Christian von Koenigsegg]] journalister at ventilteknologien som hans selskap jobbet med «nærmet seg klar for å realiseres», men ga ingen tidsplan for nærmere implementering.<ref>{{Kilde www|url=http://www.autoblog.com/2015/03/06/koenigsegg-four-door-camless-engine-report/|tittel=Koenigsegg planning four-door model, camless engine|besøksdato=2017-06-24|etternavn=Noah Joseph|forlag=Autoblog}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.topgear.com/uk/car-news/four-door-koenigsegg-2015-03-04|tittel=Get ready for the 4-door Koenigsegg|besøksdato=2017-06-24|forlag=Top Gear|arkiv-dato=2015-06-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150626091707/http://www.topgear.com/uk/car-news/four-door-koenigsegg-2015-03-04|url-status=yes}}</ref>

I november 2016 stilte den kinesiske bilprodusenten [[Qoros]] Auto ut deres kombikupé Qoros 3 på Guangzhou Motor Show, som viste frem en ny 'Qamfree' motor. Det svenske selskapet FreeValve som står bak designet av motoren hevder at den [[turbo]]ladede motoren på 1,6 liter produserer en effekt på 170&nbsp;kW og et dreiemoment på 320&nbsp;Nm. De hevder også at motoren, sammenlignet med en tilsvarende tradisjonell motor, er betydelig mindre i størrelse, har redusert vekt, har mer effekt og dreiemoment, er mer forbruksvennlig og har lavere eksosutslipp.<ref>{{Kilde www|url=https://www.msn.com/en-ca/autos/news/koenigsegg-camless-engine-wins-popsci-award/ar-AAjBrPp|tittel=Koenigsegg camless engine wins PopSci award|besøksdato=2017-06-24|etternavn=2016-10-30|forlag=Msn.com}}</ref> Christian von Koenigsegg hevder i et videointervju fra 2016 at Qamfree-motoren med denne PHEA-teknologien for kamløs ventilstyring, er basert på en allerede eksisterende Qoros-motor som ble «...utviklet i Tyskland og Østerrike fem, seks år siden...».<ref name="youtube1">{{Kilde www|url=https://www.youtube.com/watch?v=S3cFfM3r510|tittel=Freevalve Update Camless Engine - /INSIDE KOENIGSEGG|besøksdato=2017-06-24|forlag=YouTube}}</ref>

I mars 2020 lanserte [[Koenigsegg|Koenigsegg Automotive AB]] sin første fireseters «megabil» kalt [[Gemera]], som er drevet av en sekvensielt turboladet 2-liters motor med tre sylindre, koblet sammen med en batterielektrisk drivlinje med tre elmotorer. Koenigsegg kaller forbrenningsmotoren Tiny Friendly Giant (TFG), denne er målt til 450&nbsp;kW og 600&nbsp;Nm, og benytter kamløs teknologi utviklet av FreeValve. [https://www.koenigsegg.com/gemera/tiny-friendly-giant-engine/ <sup><nowiki>[20]</nowiki></sup>] {{Wayback|url=https://www.koenigsegg.com/gemera/tiny-friendly-giant-engine/ |date=20200304072034 }}

== Se også ==

*
* [[Firetaktsmotor]]
* [[Variable ventiltider]]

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Motorteknologi]]
[[Kategori:Mekanikk]]
[[Kategori:Elektroteknikk]]