Redigerer Kambrium

{{Fanerozoikum|}}
[[Fil:Phanerozoic Sea Level.png|miniatyr|250px|Oversikt over havnivået de siste 500 millioner år. Kambrium helt til høyre og nåtiden helt til venstre.]]
[[Fil:Phanerozoic Climate Change.png|miniatyr|250px|Oversikt over klima (temperaturer) de siste 500 millioner år. Nåtiden helt til høyre.]]
[[Fil:Maotianshania-cylindrica.jpg|miniatyr|250px|Fossil ormliknende skapning fra [[Maotianshan]] i [[Yunnan]]-provinsen, [[Kina]].]]
[[Fil:Olenoides serratus oblique with antennas.jpg|miniatyr|250px|[[trilobitt]] fra [[Burgess Shale]] i [[Canada]], med fossilerte «myke» kroppsdeler (antenner og ben). De er drøye 500 millioner år gamle.]]
'''Kambrium''' er den eldste [[periode (geologi)|periode]]n i [[paleozoikum|jordens oldtid]] (Paleozoikum). Den begynte for 542 ± 0.3 millioner år siden og varte til for 488.3 ± 1.7 millioner år siden, da den ble avløst av [[ordovicium]].<ref>F.M. Gradstein, F.M, J.G. Ogg, A.G. Smith, & al. (2004): A Geologic Time Scale 2004. Cambridge University Press [http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf PDF] {{Wayback|url=http://www.geo365.no/sfiles/4/92/7/file/A3linScale_ChevronSealevel_Nov06.pdf |date=20131101163005 }}</ref> Tiden mellom [[jorden]]s dannelse og kambrium kalles ofte generelt [[prekambrium]]. Den prekambriske perioden umiddelbart før kambrium heter [[ediacara]].

Kambrium ble definert av [[Adam Sedgwick]] og [[Roderick Murchison]] ved studier av [[Storbritannia]]s mest typiske kambriske fjellformer i [[Wales]] (derav navnet: ''Cambria'' er det latinske navnet på Wales) i [[1835]]. Kambrium deles ofte inn i en rekke delperioder etter viktige hendelser, men disse delperiodene er unøyaktig og overlappende mellom de ulike verdensregionene. 

Den dominerende bergarten fra kambrium er sedimentær [[sandstein]] og [[skifer]], blant annet [[alunskifer]] i Norden. I noen av bergartene finner vi betydelige rester av organisk materiale bevart som såkalt [[orsten]] ([[svensk]]) – [[hydrokarbon]]-holdige dyre- og planterester bevart inne i noder av [[kalksten]] innpakket i [[alunskifer]]. Disse fossile restene av biologisk materiale avgir lukt når skiferen kløyves og kalknodene blottstilles. Man finner dem særlig i [[Kinnekulle]] og [[Öland]] i [[Sverige]], derav navnet.

Orsteinen vitner om stor biologisk produksjon i [[hav]]et i kambrium – hva man ofte kaller [[den kambriske eksplosjonen]]. Denne perioden rommet en rask og sterk utvikling av de hovedgruppene av dyr vi kjenner i dag, selv om artene dengang ikke er gjenkjennelige i dagens bologiske liv. På landjorden var det derimot øde og nesten livløst, kontinentene i sør omfattet hovedsakelig [[ørken]]. Det var ingen innlandsis, selv ikke på polene.

Før kambrium var havbunnen i verdenshavene dekket av et lag levende organisk materiale kalt mikrobematter. Først etter at mer avanserte dyr oppstod, som kunne beite på eller bore se gjennom dette laget, oppstod den moderne havbunnen.

== Epoker ==
[[Epoke (geologi)|Epoke]]ne som kambrium deles i, er '''''tidlig kambrium''''' (542&ndash;513 millioner år siden), '''''mellomkambrium''''' (513&ndash;501 millioner år siden) og ''senkambrium'' eller '''''furongium''''' (501&ndash;488 millioner år siden). Bergartene fra de tre epokene kalles henholdsvis nedre, midtre og øvre kambrium. På de ulike landplatene er de tre epokene igjen inndelt i inntil 10 ulike underliggende «aldere» eller «perioder». 

Selv om kambrium lar seg atskille relativt klart fra bergartene og de [[stratigrafi]]ske lagene i prekambrium og ordovicium, var det ikke før i [[1994]] at perioden kambrium ble universelt anerkjent og ratifisert av det globale geologiske fagmiljøet. Et spesielt sporfossil, ''[[Treptichnus pedum]]'', brukes ofte til å datere grensen mellom [[ediacara]] og begynnelsen på kambrium. Litt før denne tiden, omkring 570 millioner år siden, oppstår [[trilobitter]] (tidlige [[leddyr]]), samt tidlige [[svamper]] og kanskje [[korall]]-byggere. Nyere radiometrisk måling har datert starten på kambrium til om lag 542 millioner år siden, markert med en [[masseutryddelse]]. Avslutningen av kambrium med overgang til [[ordovicium]] markeres av nok en masseutryddelse for om lag 500 millioner år siden.

== Tektonikk ==
I kambrium lå landområdene forholdsvis spredt med grunne hav mellom, etter at et globalt superkontinent ([[Pannotia]]) nettopp hadde blitt brukket opp i fire deler – det enorme [[Gondwana]], og de tre mindre kontinentene – det nordamerikanske [[Laurentia]], [[Siberia]], og det eurasiske [[Baltica]]. På denne tiden skilte den nordamerikanske platen lag med den eurasiske kontinentale platen. Norge var i all vesentlighet dekket av vann, men nær den sørligste av de «små» oppbrukkede ny-platene – [[Baltica]], som lå like langt sør som dagens Antarktis. Det var liten [[fjell]]dannende eller [[vulkan]]sk aktivitet i denne perioden. 

== Bergarter ==
Det ble dannet mest sedimentære [[bergart]]er i kambrium. [[Sandstein]] er svært vanlig. I [[Norge]] finnes kambrisk [[alunskifer]] med [[trilobitter]] i [[Oslofeltet]]. På [[Oland]] og i [[Kinnekulla]] i [[Sverige]] finnes det både [[alunskifer]] og såkalt [[orsten]] – noder av kalkstein inneholdende fossile dyrerester, omgitt av alunskiferen. 

== Klima ==
[[Klima]]et i kambrium var forholdsvis varmt.Landområdene var golde og ørkendekkede, med nesten ikke noe liv. Det raskt framvoksende dyrelivet fantes utelukkende i havet, særlig de grunne havene mellom kontinentene som brakk opp i kambrium. Det totale fraværet av innlandsis bidro også til det høye havnivået. Tegn på en viss variasjon i havnivået gjennom perioden kan indikere en mulig periodevis isdannelse ved sydpolen, men dette er ikke endelig fastslått.

== Planteliv ==
[[Alger]] var antakelig de eneste planteformer som eksisterte i kambrium. I senere tid har det blitt vanligere å anta at det også fantes noen typer av [[fungi]] («sopp»), og at disse kunne danne [[lav]] sammen med alger. Det kan ha vært et dekke av alge-sopp-«skum» på land enkelte steder, men dette har trolig vært det eneste planteliv på land i hele perioden.

== Dyreliv ==
Mens det fins veldig få [[fossil]]er etter [[dyr]] i prekambrium, er alle de større dyregruppene representert i avleiringer fra kambrium (blant annet [[armfotinger]], [[bløtdyr]], [[leddormer]], [[leddyr]], [[mosdyr]], [[nesledyr]], [[pigghuder]], [[svamper]]). Dette forholdsvis «plutselige» opptreden av mangfoldige dyregrupper refereres ofte til som den «[[kambriske eksplosjon]]». Ved overgangen til [[ordovicium]] skjedde det en masseutryddelse, og mange arter av [[armfotinger]] og [[conodonter]] døde ut, mens [[trilobitt]]ene ble sterkt redusert i antall.

Det er ikke sikkert fastslått dyreliv på land, men sporfossilene ''[[Protichnites]]'' og ''[[Climactichnites]]'' har ledet noen forskere til å anta at primitive dyreformer kan ha tatt steget opp på land allerede i kambrium.

Typefossiler som bidrar til å datere kambrium er arter som bare (eller stort sett bare) levde i denne perioden – trilobitten ''[[Redichiida]]'' levde bare i kambrium, mens ''[[Agnostidae]]'' oppsto tidlig og ''[[Asaphidae]]'' oppsto sent i kambrium og begge levde gjennom hovedparten av [[ordovicium]].

== Fossile rester – Lagerstätte ==
Kambrium etterlater noen av de rikeste fossilfunnene vi har, eller såkalte ''[[Lagerstätte]]'' (funnsteder med uvanlig rike og velbevarte fossiler). De mest sentrale fossilfunnstedene fra kambrium er:
* [[Maotianshan]] i [[Chengjiang (Yuxi)|Chengjiang]] – 525 mill. år gamle – i [[Yunnan]], sørvestre [[Kina]] 
* [[Emu Bay]] – 525 mill. år gamle – i [[Sør-Australia]] 
* [[Sirius Passet]] – 518 mill. år gamle – på [[Grønland]] 
* [[Kaili]], 513–501 – mill. år gamle – i [[Guizhou]], sørvestre [[Kina]] 
* [[Wheeler Shale]] i [[House Range]] – 507 mill. år gamle – i vestre [[Utah]], [[USA]] 
* [[Burgess Shale]] – 505 mill. år gamle – i [[Britisk Columbia]], vestre [[Canada]] 
* [[Kinnekulle]] [[alunskifer]] – 500 mill. år gamle – ved [[Vänern]] i vestre [[Sverige]]
* [[Öland]] [[alunskifer]] – 500 mill. år gamle – på [[Öland]] i [[Sverige]]

Disse fossilstedene er så vel bevart at også de utdødde organismenes «myke» kroppsdeler er fossilert, og ikke bare skjell og skall. Det betyr at man, paradoksalt nok, vet mer om dyrelivet i kambrium enn om dyrelivet i de senere tidsepokene som fulgte etterpå.

==Litteratur==
* Peter J. Smith (red), Rolf Svendsby (norsk red), ''Encyclopedia of the Earth'' (Equinox Oxford 1985), ''Jordens utvikling'' (Illustrert Vitenskaps Bibliotek 1988). ISBN 82-90388-99-3.
* Steinar Skjeseth, ''Norge blir til – Norges geologiske historie'', Schibsted, 2.opplag 2002. ISBN 82-516-1584-4.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20101126092715/http://palaeos.com/Paleozoic/Cambrian/Cambrian.htm Palaeos.com] – «The Cambrian».
* [http://www.trilobites.info/biostratigraphy.htm «Biostratigraphy»] – inkluderer informasjon om kambriske trilobitter.
* [http://www.trilobite.info Dr. Sam Gon's trilobitt-sider] – med informasjon om en rekke kambriske trilobitter.
* [http://www.geo-lieven.com/erdzeitalter/kambrium/kambrium.htm Eksempler på kambriske fossiler]
* [http://www.scotese.com/ Paleomap Project] – hjemmeside.

{{Jordas geologiske historie}} 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]