Redigerer Kalvinisme

[[Fil:John Calvin.jpg|thumb|Jean Calvin]]
{{Protestantisme}}
'''Kalvinisme''' er en retning innen [[protestantisme|protestantisk]] [[kristendom]]. Den har navn etter den [[Frankrike|fransk]]-[[sveits]]iske [[reformasjon|reformatoren]] [[Jean Calvin]] ([[1509]]&ndash;[[1564]]), som la grunnlaget for [[trosretning]]en. Den er også kjent som ''den [[reformert]]e tradisjon''. Blant de mest kjente elementene i læren, er [[predestinasjon]] og [[ukondisjonell]] utvelgelse. 

Tradisjonen ble først fremmet av personer som [[Martin Bucer]], [[Heinrich Bullinger]] og [[Peter Martyr Vermiglo]]. Den påvirket også [[Reformasjonen i  England|engelske reformatorer]] som [[Thomas Cranmer]] og [[John Jewel]], i tillegg til den [[skotsk]]e [[reform]]atoren [[John Knox]]

==Bakgrunn==

Jean Calvins internasjonale innflytelse begynte med utviklingen av den protestantiske reformasjonens doktriner da han var 25 år gammel. Han begynte å skrive ''Christianae Religionis Institutio'' i [[1534]], året etter at han hadde brutt med [[Den katolske kirke]]. Verket ble publisert i [[1536]], og ble revidert flere ganger i løpet av Calvins liv. Den kom også ut i fransk oversettelse. Gjennom dette og andre polemiske og pastorale verker, hans konfesjonsdokumenter og [[Bibel]]kommentarer hadde Calvin en sterk innflytelse på protestantismens utvikling. 

De reformerte kirkenes økende betydning fant sted i reformasjonens andre fase, da de evangeliske kirker begynte å etablere seg etter [[ekskommunikasjon]]en av [[Martin Luther]]. Calvin levde da i eksil i [[Genève]]. Han signerte ''[[Confessio Augustana]]'' i [[1540]], men den [[reformasjonen i Sveits|sveitsiske reformasjon]] fulgte [[Huldrych Zwingli|Zwinglis]] lære mer enn Luthers. Det ble snart klart at de reformerte kirkene tok en annen retning enn de lutherske, og Calvin var den fremste av flere teologer som ledet denne utviklingen.

<!-- Jean Calvin (født 10. juli 1509, død 27. mai 1564) var en fransk-sveitsisk kirkereformator. Han var påvirket av Martin Luther. Calvin forlot Frankrike i 1534 på grunn av forfølgelse og oppholdt seg deretter hovedsakelig i Genève i Sveits. Kalvinismen lærer at Bibelen er Guds lov. Noen mennesker er forutbestemt av Gud til evig frelse, andre til evig fortapelse. Guds majestet og forutbestemmelse er viktige deler av Calvins lære.
Kalvinismen ble det dominerende teologiske system i Skottland, Nederland og noen deler av Tyskland. Den fikk også innflytelse i Frankrike, Ungarn (særlig i Transilvania som nå er i Romania, og i områder som nå ligger nordsøst i Ungarn), og i Polen. Et flertall av de første europeiske kolonister på Nord-Amerikas midtre atlanterhavskyst og i New England var også kalvinister, blant annet puritanerne og de nederlandske grunnleggere av Ny-Amsterdam (New York). Sør-Afrika ble kolonisert av nederlandske kolonister på 1600-tallet; de ble kjent som «boere» eller «afrikaanere». Sierra Leone ble kolonisert av kalvinister fra Nova Scotia. Noen av de største kalvinistiske gruppene ble etablert på 1800- og 1900-tallet; særlig store er de i Korea og Nigeria. Jean, 1509—64, fr. teolog og reformator, brøt med den katolske kirke 1533. Slo seg 1536 ned i Genève og omformet byen til en teokratisk stat med streng [[kirketukt]]. Guds ord ble gjort til lov for hele samfunnet, og brudd på kirkens lover ble hardt straffet, bl.a. med henrettelser og landsforvisning. La stor vekt på predestinasjonslæren og lærte en dobbel predestinasjon: både til frelse og til fortapelse. C.s teologi er videreført i de reformerte kirkesamfunn. Hovedverk: Institutio religionis christianae (1536). -->
==Spredningen av kalvinisme==

Calvins tyngdepunkt var i Genève, men hans verker ble spredd til mange deler av Europa. Flere steder ble kalvinismen den dominerende retningen, spesielt i [[Skottland]], [[Nederland]] og deler av [[Tyskland]]. Den stod også sterkt i [[Frankrike]], [[Ungarn]] (spesielt i [[Transilvania]]) og [[Polen]]. Den skotskinspirerte [[Brøðrasamkoman]] på [[Færøyene]] har også kalvinistiske trekk.

De fleste nybyggerne i [[New England]] var kalvinister, inkludert [[puritanerne]] og nederlandske emigranter. Nederlandske kalvinister var også blant de første europeere som bosatte seg i [[Sør-Afrika]], hvor retningen fortsatt er sterk blant [[boere|boerne]]. 

Noen av de største kalvinistiske kirker ble grunnlagt av misjonærer i [[19. århundre|19.]] og [[20. århundre]]. De i [[Korea]] og [[Nigeria]] utmerker seg spesielt ved sin størrelse.

==Grunnleggende beskrivelse==

Kalvinismen har flere forskjellige retninger, som har en del innbyrdes forskjeller. Man kan ikke finne alle sider ved kalvinistisk tro i Calvins verker, mye kommer fra andre teologer. Blant de mest innflytelsesrike utover de som er nevnt ovenfor finner man Calvins etterfølger [[Theodore Beza]], den nederlandske teologen [[Franciscus Gomarus]], grunnleggeren av [[Den presbyterianske kirke]] [[John Knox]]. Man finner også senere innflytelse, fra den engelske [[baptisme|baptisten]] [[John Bunyan]], den amerikanske predikanten [[Jonathan Edwards (predikant)|Jonathan Edwards]] og den [[neo-ortodoksi|neo-ortodokse]] teologen [[Karl Barth]]. 

Et sentralt element i kalvinismen, som skiller den fra andre retninger, er dens unike [[soteriologi]], det vil si lære om [[frelse (kristendom)|frelse]]. Den fremhever at mennesket er ute av stand til å gjøre noe som helst for å oppnå frelse, og at [[Gud]] alene er initiativtager på ethvert stadium av menneskets frelse, inkludert å tro og omvende seg. Denne doktrinen ble definitivt formulert ved [[synoden i Dort]] ([[1618]]&ndash;[[1619]]), men kalvinister vil naturligvis si at denne læren har eksistert siden Bibelens grunnleggelse. [[Synoden i Dort]] avviste samtidig den alternative, og på mange måter motsatte oppfatningen kjent som [[arminianisme]]. Kalvinismen står altså for et [[monergisme|monergistisk]] frelsessyn, som er det motsatte av det [[synergisme|synergistiske]] frelsessynet. Monergismen forkynner at Gud alene frelser og bevarer et menneske, og at ingen mennesker kan innvirke på sin egen frelse. Grunnen til at menneske omvender seg og tror, er at Faderen drar ham (Joh 6:65).

Kalvinismen har noen ganger blitt kalt ''augustinianisme'', fordi sentrale poenger i soteriologien ble formulert av [[Augustin av Hippo]] i hans disputt med [[Pelagius]]. I motsetningen til den frie vilje som det ble argumentert for av [[Charles Finney]] og andre dissentere (som ofte ble kalt pelagianere eller semi-pelagianere) la kalvinismen sterk vekt på den vedvarende godhet i skapelsen kombinert med menneskets absolutte fall og sivilisasjons ødeleggelse gjennom synd. Den ser derfor frelse som en ny skapelseshandling foretatt av Gud fremfor som noe som enkelte som blir frelst oppnår.

==Elementer i kalvinistisk teologi==

=== Guds suverenitet ===
Kalvinismens lære kan sies å summeres opp i Calvins sentrale tro på Guds absolutte suverenitet<ref>Shelley, Bruce L (1995) Church history in plain language. Thomas Nelson Publishers, s. 261</ref>. Gud etablerer seg selv som den eneste altvitende, altseende og den allmektige. Hans allmakt er ikke passiv, men aktiv og virksom i alle forhold. Allerede før han skapte verden lå det klar en plan for enhver minste detalj gjennom hele historien<ref>Se Calvins lærebok i den kristne religion (''Institutio Christianae religionis) ''bok 1, kapittel 16. Boken finnes i engelsk oversettelse på CCEL.org. http://www.ccel.org/ccel/calvin/institutes.iii.xvii.html</ref>. Hvis bare et atom var utenfor Guds kontoll kunne det fått katastrofale følger for hans plan, og kan derfor ikke tillates<ref>Sproul, R.C (1997) ''What is reformed theology'', s. 172</ref>.
===Suveren nåde===

Kalvinismen legger vekt på den fullstendige ødeleggelsen av menneskets etiske natur, satt opp mot Guds suverene nåde i frelsen. Den lærer at mennesket er fullstendig ute av stand til å følge Gud eller unnslippe hans fordømmelse, og at den eneste veien til frelse ligger i at Gud overstyrer deres uvillige hjerter slik at de vendes om fra opprør til villig lydighet. 

Alle mennesker er etter dette synet fullt ut prisgitt Guds nåde. Han kunne på rettferdig måte fordømme alle mennesker for deres synder, men har valgt å vise nåde mot noen for å bringe ære for sitt navn. Et menneske frelses mens et annet går tapt, og dette skjer ikke på grunn av vilje, tro eller dyd, men fordi Gud har fattet en suveren avgjørelse om å vise nåde. Personen må handle for å tro og bli frelst, men denne lydigheten i troen er ifølge kalvinismen Guds gave, og ikke et valg tatt gjennom fri vilje. 

Kalvinister mener dette demonstrerer rekkevidden av Guds kjærlighet når han frelser de som ikke kan eller vil følge ham. Man mener også at det å minnes om denne læren fjerner [[stolthet]] og selvgodhet. [[Helliggjøring]] søkes av kalvinister gjennom en kontinuerlig tillit til Gud, som renser den troendes hjerte.

===«Livet er religion»===

Det kalvinistiske levesett er et resultat av en fundamental religiøs bevissthet som er sentrert omkring Guds suverene nåde. Kalvinismen forutsetter at Guds godhet og makt har et fritt og ubegrenset handlefelt, og dette leder til en overbevisning om at Gud virker i alle livets sider, både det sekulære og det sakrale, det offentlige og det private, og det åndelige og det fysiske. 

Som en følge av dette synet mener man at Guds plan er til stede og utvikler seg i enhver hendelse. Dette fører til et absolutt avhengighetsforhold til Gud, som ikke bare forbindes med fromme handlinger som [[bønn]], men også med alle andre ting i livet. 

Ut fra [[Moseloven]]s annet bud tillates ikke bilder i kalvinistiske kirker.  [[Skriftsteder]] er de eneste tillatte dekorasjoner. 

===Kalvinismens fem punkter===

:''Utdypende artikkel: [[Kalvinismens fem punkter]]''

Kalvinistisk teologi oppsummeres ofte i de såkalte ''fem punkter'', som er en sammentrekning av bestemmelsene gjort ved synoden i Dort og som ble publisert som svar på fem utfordringer fra arminianerne. Calvin brukte selv aldri en slik modell, men punktene er et praktisk hjelpemiddel til å identifisere viktige elementer som skiller kalvinismen fra andre kristne retninger. 

På engelsk kalles kalvinismens fem punkter for T.U.L.I.P (tulipaner), hvor hver bokstav svarer til et av de fem punktene. De kalvinister som bekjenner alle punktene kaller seg ofte for fempunkts kalvinister. Enkelte kan ikke godta punktet Begrenset soning (L), og kaller seg derfor for firepunkts kalvinister. 

De fem punktene er<ref>Teigen, Arne Helge (2012) {{kilde www |url=http://arnehelgeteigen.weblogg.no/1341468851_nykalvinisme__neokalv.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-04-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140407083452/http://arnehelgeteigen.weblogg.no/1341468851_nykalvinisme__neokalv.html |arkivdato=2014-04-07 }}</ref>:

* [[Totalt syndeforderv]]: (T: Total depravity) Som en følge av [[syndefallet]] er alle mennesker syndens slaver. Mennesket er dermed i sin natur ikke rede til å elske Gud, men vil heller tjene sine egne interesser og avvise Gud. Mennesket er ute av stand til å velge å følge Guds bud og bli frelst, fordi det ikke lenger ligger i dets natur. 
* [[Ubetinget utvelgelse]]: (U: Unconditional election) Gud valgte i evigheten de han vil frelse, uten noen vilkår eller forbehold. Fordi valget skjedde før den utvalgte ble født innebærer dette også en [[predestinasjon]]slære. 
* [[Begrenset soning]]: (L: Limited atonement) Ved Kristi død ble straffen for syndene begått av de Gud har bestemt seg for å frelse sonet. Kristi sonoffer tok bare vekk syndene til de utvalgte, og ikke hele menneskeheten.
* [[Uimotståelig nåde]]: (I: Irrisitable grace) Guds nåde gis til de [[Gud]] har utvalgt og forutbestemt til frelse, og overvinner deres motstand slik at de kommer til en frelsende tro. 
* [[De helliges utholdenhet]]: (P: Perseverance of the saints) De som virkelig har blitt frelst, kan ikke miste frelsen. ''De hellige'' brukes av kalvinister om de som virkelig er frelst gjennom Guds utvelgelse, og ikke i f.eks. den forstand man finner i [[Den katolske kirke]] (se [[helgen]]).' 

== Nykalvinisme ==
Siden årtusenskiftet har kalvinisme hatt en enorm vekst innenfor en bevegelse som har fått betegnelsen nykalvinisme, spesielt blant unge voksne. Tidsskriftet Christianity Today har beskrevet bevegelsens tilhengere som "Young, Restless, Reformed" (Unge, Rastløse og Reformerte)<ref>Christianity Today, 22. september 2006: http://www.christianitytoday.com/ct/2006/september/42.32.html Hentet 6. april 2014</ref>

Nykalvinisme søker inspirasjon direkte fra Jean Calvin, hans forgjenger Ulich Zwingli og andre historiske teologer som C.H.Spurgeon, John Bunyan og Jonathan Edwards. Bevegelsen demonstrerer en sterk felles identitet, blant annet grunnfestet i disse personene. Teologien karakteriseres ved ubetinget bekjennelse av alle fem punktene skissert ovenfor. Mildere varianter, som fire punkts kalvinisme, menes å være i strid med læren om Guds suverenitet. 

I spissen for bevegelsen er flere profilerte pastorer/teologer som John Piper og Mark Driscoll. Disse, og flere andre, har spredt nykalvinismens teologi på store utemøter, i mange bøker, og ikke minst ved bruk av ny teknologi. Internett har vært et svært viktig virkemiddel til denne hensikt. En ung nykalvinist, Tim Challies, beskriver dette som fullstendig avgjørende<ref>Collins, Tim (2012) http://www.challies.com/articles/where-did-the-new-calvinism-come-from Hentet: 6. april 2014</ref>. Taler og undervisning publiseres gratis både i lydformat og videoformat. Mange av Pipers bøker kan også lastes ned gratis i PDF-format. 

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Kalvinisme]]
[[Kategori:Eponymer]]