Redigerer Kalvedans

[[Fil:Kalvost.JPG|mini|Kalvedans servert med [[syltetøy]]]]
'''Kalvedans''' eller '''råmelkspudding''', '''spannost''' eller '''pottost''', (alt. ''råmjølkspudding''), er en tradisjonell [[dessert]] som utnytter det høye [[protein]]innholdet i [[råmelk]] til å lage en stiv [[pudding]] uten andre tilsetningsmiddel som [[gelatin]] eller [[fugleegg|egg]].

== Melkeretten ==
Det er vanlig å bruke omtrent en tredjedel [[råmelk]] og to deler vanlig [[melk]]. Kokebokforfatteren [[Marie Landmark]] skrev i en av sine bøker:<blockquote>«Dersom Raamelken er rigtig god og kraftig, pleier man at kunne blande 1 Del af Første Maal med 2 Dele almindelig Melk.»<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011081720010|tittel=Raad og Veiledning for Hus og Hjem|forfatter=Landmark, Marie|forlag=Nilsen|utgivelsessted=Bergen|side=124|utgivelsesår=1900}}</ref></blockquote>Om det er andre eller tredje melking, må en redusere mengden med vanlig melk.  Som smakstilsetning bruker en [[Mandel|mandeldråper]] og litt sukker. Det hele blir plassert i dampbad der en passer temperaturen slik at melken ikke koker. Etter om lag en times tid er puddingen stiv. Den spises avkjølt, og med [[kanel]] og melk eller rød saus.

Retten har lange tradisjoner på små og store norske gårder landet rundt og har en rekke navn fra ulike distrikter. Tilberedningen har variert, bl.a. etter tilgang på kjerelder og ildsteder. Kalvedans er begrep som brukes på Østlandet, mens pottost er navn på denne retten i Agder. Kjelost er betegnelse som er brukt i Trøndelag og på Helgeland.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908154|tittel=Helgelandsmat i krukker og fat|forfatter=Kaspersen, Ardis|forlag=Forfatteren|side=|utgivelsesår=1979}}</ref> Spannost nevnes i boken ''Norsk mat'' fra 1965.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/4f1b0920907e9f119b02f6b9860e755f?page=83&searchText=%22Norsk%20mat%22|tittel=Norsk mat|besøksdato=2022-01-24|side=|verk=www.nb.no}}</ref>

== Kjøttrett ==
Begrepet kalvedans brukes også om en kjøttrett der hovedingrediensen var et spe[[kalv]]hode som ble kokt sammen med kalvens [[skank]]er.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017022048622|tittel=Om kostholdet i Norge fra omkring 1500-tallet og op til vår tid|forfatter=Grøn, Fredrik|forlag=Dybwad|side=|utgivelsesår=1942}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110908153|tittel=Mat- og drikkeoppskrifter frå Indre Nordfjord i eldre tid|forlag=Stryn bondekvinnelag|utgivelsessted=[Stryn]|side=|utgivelsesår=1985}}</ref><ref> 
 [https://www.nb.no/items/0c3e9643bd6a1aafc69dc803e1d95e1c?page=61&searchText=%22R%C3%A5melkspudding%22 Askeland;Norsk mat fra mange gryter] </ref> Denne retten kalles som regel [[kalvesuss]].

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Marie Landmark]]. (1984) ''Kokebok for land og by : raad og Veiledning for Hus og Hjem''. Opptrykk av originalutgave fra 1892. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120508144 Les i NBdigital]
* Landbruksforlaget: Norsk mat. Forord av Hilmar Stigum. 1965. [https://www.nb.no/items/4f1b0920907e9f119b02f6b9860e755f?page=5&searchText=%22Norsk%20mat%22 NB digital]
*  Fredrik Grøn: Om kostholdet i Norge fra omtrent 1500-tallet og op til vår tid. 1941.    [https://www.nb.no/items/1ef0d0eb10542fe439df1558679357c9?page=91&searchText=Kalvedans NB digital]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Desserter]]
[[Kategori:Melk]]