Redigerer Kalundborg

{{Infoboks geografi
| navn = Kalundborg
| bilde = Kalundborg (Denmark).jpg
| bildetekst = Kalundborg med [[Vor Frue kirke (Kalundborg)|Vor Frue kirke]] midt i bildet.{{foto|News Øresund}}
| kart = 
| karttekst = 
| land = Danmark
| region = [[Region Sjælland]]
| kommune = [[Kalundborg kommune]]
| befolkning = 16486
| befolkningsår = 2023<ref name="Statistik"/>
| tidssone = 
| url = www.kalundborg.dk/
| posisjonskart = Danmark
| breddegrad = 55.681389
| lengdegrad = 11.085
}}
'''Kalundborg''' er en gammel [[kjøpstad]] på [[Nordvestsjælland]] som ligger innerst i [[Kalundborg Fjord|Kalundborgfjorden]] ved halvøya Røsnæs (tidligere Refsnæs).<ref>Kuhlman, Hans; Serritslev, Lars: «Røsnæs» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 15. februar 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/R%C3%B8sn%C3%A6s]</ref> Byen har 16&nbsp;486 innbyggere (2023) og ligger i [[Kalundborg kommune]] i [[Region Sjælland]]. 

Byen var tidligere et trafikknutepunkt i Danmark med endestasjon for [[Nordvestbanen]] fra [[København]] og [[ferge]] videre til [[Århus]]. I 2011 ble Århus-ruten nedlagt,<ref>[https://www.berlingske.dk/virksomheder/aarhus-kalundborg-rute-bliver-lukket Århus-Kalundborg-fergen nedlegges]</ref> men det går fremdeles daglig ferge til [[Samsø]] over [[Kattegat]]. 

Kalundborg fungerer i dag som handels- og opplandssentrum for den vestligste del av [[Sjælland]]s nordvestkystområde. 

I den gamle bydelen, Højbyen, ligger byens [[landemerke]], [[Vor Frue kirke (Kalundborg)|Vor Frue kirke]], som er [[Danmark]]s eneste kirke med fem tårn, reist i [[byzantinsk arkitektur|byzantinsk stil]]. Alt på 1700-tallet ble kirken beskrevet som «orientalisk».<ref>[http://danmarkskirker.natmus.dk/uploads/tx_tcchurchsearch/Holbaek_3016-3298.pdf Kalundborg kirke (s. 3047)]</ref> Rett ved kirken finner man bispegården. Frem til [[reformasjonen]] da den ble [[krongods]], var dette [[Roskilde]]bispens eiendom.<ref>[https://www.bispegaarden.dk/Bispeg%C3%A5rdens%20historie.html Kalundborgs bispegård]</ref>

Kommuneadministrasjonen holder blant annet til i den tidligere hovedbygningen til Kaalund kloster, grunnlagt rundt 1240 av [[fransiskanerordenen|gråbrødrene]] i overgangen mellom Højbyen og Nederbyen. Etter reformasjonen tjente klosteret som borgens ladegård (forsyningslager). Den nåværende bygningen er oppført 1751-52, muligens av [[Johan Christian Conradi]], på vegne av grev Christian Lerche (1692-1757). Grev Lerches [[våpenskjold]] pryder [[fasade]]n over porthvelvingen. Selve avlsgården ble revet i 1949.<ref name=Linder>Bernhard Linder: ''Slotte, Herregårde og Palæer i Danmark'', Thorsgaard 1980</ref> 1948-63 var det et [[skolehjem]] i bygningen som deretter ble overtatt av Kalundborg kommune.<Ref>[https://www.sn.dk/kalundborg-kommune/historien-om-kaalund-kloster/  Kaalund kloster]</ref>

Kalundborg og Omegns Museum ligger i Lindegården der Tårngården tidligere lå, oppkalt etter et tårn i [[Valdemar Atterdag]]s [[bymur]]. Restene av tårnet kan ses inne på museet. Lindegårdens eldste deler stammer fra 1600-tallet.<ref>[https://kalundborghojby.com/lindegarden/ Lindegården med museet]</ref> Her vises blant annet gamle møbler, samt klesdrakter fra 1700-tallet, og oldtidsfunn, blant annet en fiskeruse fra [[eldre steinalder]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.yumpu.com/da/document/read/17624051/22748-arbog-2003-kalundborg-museum |tittel=Fiskeruse fra eldre steinalder (s. 29) |besøksdato=2022-02-15 |arkiv-dato=2022-02-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220215142156/https://www.yumpu.com/da/document/read/17624051/22748-arbog-2003-kalundborg-museum |url-status=yes }}</ref>

Sør for byen ligger Asnæs med Nordstranden snudd mot Kalundborgfjorden og Sønderstranden ut mot [[Storebælt]].<ref>[https://books.google.no/books?id=cWKvAAAAQBAJ&pg=PA141&lpg=PA141&dq=kalundborg++fiskerhusene&source=bl&ots=3IW7n5M36I&sig=ACfU3U2I9GiB6RMIgoR1TKzqCOe1vk5wXA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjkqa7w7IH2AhXil4sKHcsjDnUQ6AF6BAgQEAM#v=onepage&q=kalundborg%20%20fiskerhusene&f=false Palle Thorndal: ''Asnæs-sagaen: en egns historier]</ref> På Asnæs ligger [[herregård]]en Lerchenborg, reist i 1742.<ref>[https://www.hcandersen-homepage.dk/?page_id=94574 Lerchenborg slott]</ref> [[H.C. Andersen]] var gjest der, og det etableres et senter for eventyrdikteren på slottet.<ref>[https://elgaardarchitecture.com/en/news/5924/ H.C. Andersen-senteret]</ref>

[[Sigrid Undset]] ble født i Kalundborg i 1882 i sin morfars hus Gythgården, beliggende ut mot Torvet.<ref>[https://digitaltmuseum.no/011011988573/dok-1995-kalundborg-gythgarden Sigrid Undsets fødehjem]</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Kalundborg - Bispegaarden.JPG|mini|Bispegården.{{foto|Hubertus}}]]
[[Fil:Kalundborg - Kaalund Kloster.JPG|mini|Kaalund kloster.{{foto|Hubertus}}]]
[[Fil:Kalundborgs segl.jpg|mini|Kalundborgs [[segl]] fra 1648.]]
Navnet Kalundborg oppstod først ved Esbern Snares anleggelse av en [[borg]] og kirke rundt 1170, og omtales i ''[[Kong Valdemars jordebok]]'' fra [[1231]] som '''Kalundæburgh''' og '''Kalændæburgh''', på 1500-tallet '''Kallingborg'''.<ref>[https://runeberg.org/trap/3-2/0417.html Byens eldre navn] </ref> I 1800-tallet var stavemåten '''Callundborg'''.<ref>[https://bruun-rasmussen.dk/m/lots/D542C1B567B1?auction_day_id=1004940&src=http%3A%2F%2Fwww.bruun-rasmussen.dk%2Fsearch.do%3Fpg%3D8%26iid%3D300897828%26did%3D1004940%26mode%3Ddetail ''Cover from København to Randers. Endorsed "VIA CALLUNDBORG" - Bruun Rasmussen Auctioneers of Fine Art]</ref> Før 1170 lå det en landsby innerst i fjorden med navnet '''Rynkjøb''', bevart i det nåtidige [[stedsnavn]]et Rynkevang.<ref>[https://runeberg.org/trap/3-2/0417.html Rynkjøb - Rynkevang]</ref>

Bynavnet består av tre ledd: ''ka'' – ''lund'' – ''borg''; kaa er det gamle navnet for en [[kaie]].<ref>[http://ordnet.dk/ods/opslag?opslag=kaa&submit=S%F8g ODS Oppslaget Kaa] fra Ordnet.dk</ref> «Lund» viser til en liten skog på stedet, og «borg» viser til byens første [[befestning]], «Vestre forborg». Navnet betyr dermed «Borgen ved lunden der kaier holder til».

== Historie ==
Som byens grunnlegger regnes [[Esbern Snare]].<ref>[https://www.lexabc.dk/87/kalundborg «Kalundborg», ''lexABC.dk]</ref> Omkring [[1170]] anla han en borg («Vestre forborg»), ved fiskerlandsbyen Cordale som dagens hovedgate Kordilgade er oppkalt etter, og naturhavnen bak Gisseløre, kalt Hærvig, fordi en del av [[leidangen]] samlet seg her. Restene av borgen kan sees i ruinparken vest for Vor Frue kirke og Kalundborg og Omegns Museum. Esbern Snares datter, frøken Cæcilie til Tersløsegård,<ref>[https://www.soroehistorie.dk/arkiv/Soro_Leksikon/terslosegaard.html Tersløsegård]</ref> avsto borgen til kongehuset som holdt borgen til 1664, da den blev solgt sammen med Lerchenborg til [[Gabriel Marselis]].<ref name=Linder/> Esbern Snares andre datter, fru Ingeborg av Kalundborg, styrte byen fra sin fars død i 1204 til hun selv ble fordrevet i 1262 og tok sete i [[Hedeby]].<ref>[https://kalundborghojby.com/2021/02/22/ingeborg-datter-af-esbern-snare/ «Ingeborg, datter av Esbern Snare»]</ref> 

På slutten av 1200-tallet ble byen befestet mot øst. Under Valdemar Atterdag ble befestningen ytterligere forsterket da [[Kalundborg slott]] ble reist, og bymuren forsterket.

I perioden 1350-1560 holdt skiftende konger [[danehoff]], [[stender]]møter og [[riksråd]] i byen. Deler av statsadministrasjonen var samlet her, [[Rigsarkivet|riksarkivet]] ble oppbevart i «Folen» ([[tårn]]et) på Kalundborg slott. 

10. mars [[1495]] innvilget [[kong Hans]] byen kjøpstadsprivilegier under sitt opphold på [[Antvorskov kloster]].<ref>[https://www.lexabc.dk/87/kalundborg «Kalundborg», ''lexABC.dk]</ref>  [[Dorothea av Brandenburg|Dronning Dorothea]] levde sine siste år i Kalundborg hvor hun hadde enkesete, og hvor hun døde den [[10. november]] 1495. 

[[Christian II|Christian 2.]] ble holdt som fange her i sine siste år, frem til sin død i 1559.<ref>Weidling, Tor Ragnar: «Christian 2.» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 15. februar 2022 fra [https://snl.no/Christian_2.]</ref>

== Næringsliv ==
Frem til midten av 1800-tallet hadde Kalundborg handel, håndverk, skipsfart og utskipning av korn til [[Norge]], [[Holstein]] og [[Storbritannia]] som sine viktigste næringsveier.<ref>Frandsen, Ege Lau; Pedersen, Lisbeth; Kjær, Ulla: «Kalundborg» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 24. oktober 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Kalundborg]</ref> Etter at jernbanen kom, medførte det en endring og et oppsving i næringslivet. 

Det gikk egen jernbane, «roebane», fra Lerchenborg slott på Asnæs for transport av [[sukkerroe]]r herfra til sukkerfabrikken i Gørlev. Roebanene ble nedlagt i starten av 1960-tallet til fordel for [[lastebil]]transport.<ref>[https://naturstyrelsen.dk/media/162619/arkaeologi-land_sejeroe-bugt_april-2015.pdf] «Arkeologi for [[Sejerø]]bukten» (s. 37)</ref>

Det finnes flere store virksomheter i byen i dag, blant andre [[Asnæsverket]] som er en del av [[DONG Energy]], [[gipsplate]]fabrikken Gyproc,<ref>[http://www.symbiosis.dk/en/partnerne-bag/saint-gobain-gyproc/ Gyproc]</ref> Kalundborg havn, 
[[Statoil|''Statoil Refining Denmark'' Raffinaderiet]] og [[Novo Nordisk]].<ref>Søren Olsen: ''Danmarks købstæder'' (s. 244), [[Politiken]]s forlag 2000, ISBN 87-567-6203-8</ref> De største virksomhetene i byen er med i et miljøsamarbeide – «[[industriell]] [[symbiose]]».<ref>[http://www.symbiosis.dk/en/ Industriell symbiose]</ref>

Tidligere var også motorfabrikken [[Bukh]], Carmen Curlers,<ref>[https://cphpost.dk/?p=69828 Elektriske papiljotter, ''Carmen curlers]</ref> Superfos (opprinnelig Dansk Svovlsyre- og Superphosphatfabrik), på folkemunne «Svovlsyren»<ref>[https://www.kulturarv.dk/mussam/VisSag.action?sagId=300610 Superfos, ''Svovlsyren]</ref> og Kalundborg Skibsværft<ref>[http://kalundborg-lokalarkiv.dk/arkivet/samlinger-pa-arkivet/virksomheder/kalundborg-skibsvaerft/ Skipsverftet]</ref> betydelige virksomheter i Kalundborg.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Statistik">
{{Kilde www 
|url = http://www.statistikbanken.dk/BY1
|tittel = BY1: Folketal 1. januar efter byområder og landdistrikter og tid
|besøksdato = 2024-05-07
|utgiver = Danmarks Statistik
|språk = dansk
}}
</ref>
</references>

== Litteratur ==
*Søren Olsen: ''Danmarks købstæder, 144 købstæder og andre gamle byer'', Politikens Forlag 2000, ISBN 87-567-6203-8

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

[[Kategori:Byer i Region Sjælland]]
[[Kategori:Kalundborgs geografi]]