Redigerer Kalsitt

{{Infoboks/start}}        '''Kalsitt'''
{{Infoboks/bilde}}        [[Fil:Silver-Calcite-158648.jpg|210px]]
{{Infoboks/bildetekst}}   Kalsittkrystaller på trådsølv fra [[Kongsberg]]
{{Infoboks/overskrift}}   '''Generelt'''
{{Infoboks/selle1}}       Gruppe
{{Infoboks/selle2}}       [[Karbonater]]
{{Infoboks/selle1}}       Kjemisk Sammensetning:
{{Infoboks/selle2}}       CaCO<sub>3</sub>
{{Infoboks/overskrift}}   '''Fysiske Egenskaper''' 
{{Infoboks/selle1}}       Farge
{{Infoboks/selle2}}	 Klar eller hvit, gul, rød, oransje, blå, grønn, brun, grå etc.
{{Infoboks/selle1}}       [[Krystallsystem]]
{{Infoboks/selle2}}       [[Trigonal]] heksagonal scalenohedral
{{Infoboks/selle1}}       [[Kløv (mineralogi)|Kløv]]
{{Infoboks/selle2}}       Perfekt i tre retninger.
{{Infoboks/selle1}}       [[Brudd (mineralogi)|Brudd]]
{{Infoboks/selle2}}       
{{Infoboks/selle1}}       [[Mohs skala]]  Hardhet
{{Infoboks/selle2}}       3
{{Infoboks/selle1}}       [[Strekfarge]]
{{Infoboks/selle2}}       hvit
{{Infoboks/selle1}}       [[Tetthet]]
{{Infoboks/selle2}}       2,71 g/cm³
{{Infoboks/selle1}}       Annet
{{Infoboks/selle2}}       [[fluorescens|Fluorescerende]], noen typer Kalsitt lyser rødt, blått, gult eller andre farger under [[ultrafiolett]] lys.
|}

'''Kalsitt''' eller '''kalkspatt''' er et [[mineral]] bestående av [[kalsiumkarbonat]], CaCO<sub>3</sub>. Er et av de vanligste mineralene i [[jordskorpen]].<ref>[http://books.google.com/books?id=B9Nf5trHA74C&pg=PT87&lpg=PT87&dq=abundance+calcite+%22earth%27s+crust%22&source=bl&ots=Ii2thJqT5W&sig=9hJeJ5zPvRkOzqhFhmoVQKXmq48&hl=en&ei=duG2ScvYCYOO-AbP2ICHCw&sa=X&oi=book_result&resnum=1&ct=result Most abundant mineals] The Lithosphere: Earth's Crust.By Gregory L. Vogt.Twenty-First Century Books, 2007.ISBN 0761328386, 9780761328384</ref> Under den kjemiske formelen inngår også [[aragonitt]] og [[vateritt]]. Kalsitt kan være bergartsdannende og kalles da [[kalkstein]] eller [[marmor]]. Kalsitt forekommer i organismer med kalkskall som for eksempel [[musling]]er, [[korall]]er, [[foraminifer]]er og [[trilobitt]]er. 

Kalsitt er et vanlig mineral som kan være helt klar, fargeløs eller farget av urenheter. Man kan finne kalsitt i mange forskjellige farger, som blå (sjelden), grønn, oransje, rød (sjelden), gul og svart. Skalenoedriske, romboedriske og prismatiske former opptrer i kombinasjoner. Den har en seksiders avsluttende pyramideform. Krystaller forekommer med brede, flate ender, eller med lange tynne spisser. Kalsitt er ofte kornet eller massivt. Det er en bestanddel i kalkstein marmorer og andre sedimentære og metamorfe forekomster. Og den finnes i hydroterminale ganger og magmatiske bergarter. 

==Dobbeltbrytning==
[[Fil:Calcite.jpg|thumb|left|Eksempel på dobbeltbrytning sett gjennom en kalsittkrystall.]]
[[Dobbeltbrytning]] kan lett observeres i vannklare spaltestykker av kalsittkrystaller, som kalles dobbeltspat eller islandsspat. Lys som passerer gjennom disse vil bli spaltet i to stråler. Dette innebærer at man kan se et dobbeltbilde av en gjenstand, når man ser den gjennom spaltestykket. Kalsitt viser denne dobbeltbrytningen spesielt godt. Dobbelbrytningen ble oppdaget i 1669 av den danske [[fysiker]]en [[Rasmus Bartholin]] i kalsitt fra [[Island]].<ref>[http://www.storenorskeleksikon.no/dobbeltbrytning Dobbeltbrytning]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Store norske leksikon</ref><ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/54330/Erasmus-Bartholin "Erasmus Bartholin."] Encyclopædia Britannica. 2009. Encyclopædia Britannica Online. 23 Mar. 2009</ref>

==Funn i Norge==
I Norge er kalsitt funnet enten som massiv eller krystaller på en rekke lokaliteter: 
{{kolonner}}
*[[Arendal]] i [[Aust-Agder]]
*[[Beiarn]] i [[Nordland]]
*[[Bergen]] i [[Hordaland]]
*[[Bindalen]] i [[Nordland]]
*[[Biri]] i [[Oppland]]
*[[Drammen]] i [[Buskerud]]
*[[Eiker]] i [[Buskerud]]
*[[Evje]] i [[Aust-Agder]]
*[[Froland]] i [[Aust-Agder]]
*[[Gildeskål]] i [[Nordland]]
*[[Grua]] i [[Oppland]]
*[[Hamar]] i [[Hedmark]]
*[[Jæren]] i [[Rogaland]]
*[[Kjørholt]] i [[Telemark]]
*[[Kongsberg]] i [[Buskerud]]
*[[Konnerudkollen]] i [[Buskerud]]
*[[Levanger]] i [[Trøndelag]]
*[[Lier]] i [[Buskerud]]
*[[Lom]] i [[Oppland]]
*[[Selbu]] i [[Trøndelag]]
*[[Sandnessjøen]] i [[Nordland]]
*[[Stord]] i [[Hordaland]]
*[[Stryn]] i [[Sogn og Fjordane]]
*[[Sulitjelma]] i [[Nordland]]
*[[Sunndalen]] i [[Møre og Romsdal]]
*[[Søndeled]] i [[Aust-Agder]]
*[[Tafjord]] i [[Møre og Romsdal]]
*[[Valldal]] i [[Møre og Romsdal]]
*[[Valsøyfjord]] i [[Møre og Romsdal]]
*[[Velfjord]] i [[Nordland]]
*[[Verdal]] i [[Trøndelag]]
*[[Vinje]] i [[Telemark]]
*[[Åheim]] i [[Møre og Romsdal]]
*[[Åmot]] i [[Hedmark]]

==Bruk==
* Kalkstein med høyt innhold av kalsitt brukes til å fremstille [[kalk]] og [[sement]].
* Vannklare spaltestykker med dobbeltbrytende effekt kan brukes i optiske instrumenter.<ref>[http://www.storenorskeleksikon.no/dobbeltspat Dobbeltspat]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} Store norske leksikon</ref>

==Bilder==
[[File:Bilde 366.jpg|thumb|left|Orange Kalsitt.]]

==Referanser==
<references/>

==Kilder==
*''Norsk steinbok: norske mineral og bergartar'' av Torgeir T. Garmo, Universitetsforlaget, 1995

==Se også==
*[[Kalk]]

==Eksterne lenker==
* [http://www.mindat.org/min-859.html mindat.org]
* [https://digitaltmuseum.no/search/?aq=descname%3A%22Kalsitt%22 Flere bilder] på Digitaltmuseum.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kalsiummineraler]]
[[Kategori:Karbonatmineraler]]