Redigerer Kalkulator

[[Fil:Casio fx-85WA 20050529.jpg|150px|thumb|[[Casio]] fx-85WA vitenskapelig kalkulator med [[infiks]]-notasjon]]
[[Fil:Taschenrechner UPN01.jpg|150px|thumb|[[HP]] 11C vitenskapelig kalkulator med [[postfiks]]-notasjon]]

En '''Kalkulator''' er en elektronisk regnemaskin som kan utføre matematiske beregninger. Alle kalkulatore har en måte å taste inn tall på, en måte å bestemme hvilke regneoppgaver som skal utføres, og en måte å vise resultat på. I tillegg kan kalkulatorer ha en [[dataminne|minne]], for å huske tall som skal tas med i videre beregninger.

I dag er alle kalkulatorer elektroniske, men de første kalkulatorer var mekaniske. Disse kunne addere eller subtrahere to tall i én enkelt operasjon, og ved flere enkeltoperasjoner kunne de multiplisere og dividere. Ti sifre var vanlig for inn-tall og noen flere var vanlig for resultatene. Noen vil også ta med [[Abakus (kuleramme)|kulerammer]] og [[regnestav|regnestaver]] som eksempel på mekaniske kalkulatorer.

Med utviklingen mot programmerbare kalkulatorer (i dag kalt [[datamaskin]]er) ble elektronikk tatt i bruk, først med elektronrør, så med transistorer.

Rene regnemaskiner tok to utviklingsretninger, den ene for kontorbruk med store knapper og display, samt ofte et skriveverk. Den andre gikk mot batteridrevne, små enheter som etterhvert ble kalt lommeregnere. Slike har et lite [[tastatur]] og en liten [[Skjerm (monitor)|skjerm]] for å vise inntastete tall, [[symbol]]er og resultater. Den har vanligvis et minne som kan lagre inntastinger eller mellomresultater til senere bruk. Den drives av et [[Elektrisk batteri|batteri]] eventuelt kombinert med lading fra et [[solcelle|solcellepanel]] eller nettdrevet ladeapparat. 

Kalkulatoren dukket opp tidlig i [[1970-årene]] fra Japan, eksempelvis [[Toshiba]] i 1972. Etterhvert var det særlig [[Hewlett-Packard]] (HP), [[Texas Instruments]] (TI) og [[Casio]] som dominerte som produsenter.

Elektroniske kalkulatorer bruker internt binærnotasjon av tall og disse blir brukt ved all lagring og ved beregninger. Input-tall i ti-tall-systemet blir straks omkodet til binærtall, og resultater i binærform omgjort til ti-tallsystem før visning i displayet.

De første kalkulatorene hadde [[Lysdiode|LED]]-skjermer som hadde et høyt strømforbruk. Etterhvert kom [[LCD]]-skjermene som nå er helt dominerende. Displayet bruker nesten ikke strøm, men kan forlange en bakgrunnsbelysning som trenger en del.

Det er to hovedvarianter for notasjon til kalkulatorer. Den ene varianten er basert på [[infiks]]-notasjon: «(1+3)−(2+8)=», mens den andre bruker [[postfiks]]-notasjon, også kalt [[omvendt polsk notasjon]] (OPN, engelsk RPN): «1{Enter}3+2{Enter}8+−», som betyr 1 så 3 legg sammen (blir 4), så 2 så 8 legg sammen (blir 10) trekk fra (altså 10 fra 4, blir −6). Den første varianten er enklest å lære og klart vanligst, men fordelen med OPN er at man slipper parenteser og dermed jobber raskere.

De enkleste elektroniske kalkulatorene er begrenset til de fire enkle regneartene [[addisjon]], [[subtraksjon]], [[multiplikasjon]] og [[divisjon (matematikk)|divisjon]], samt ofte %-beregning. Mer avanserte utgaver har også beregning av [[n-te-rot|røtter]], [[Potens (matematikk)|potenser]], [[trigonometrisk funksjon|trigonometriske funksjoner]], statistikk og finansberegninger med mer. Noen kalkulatorer er programmerbare slik at de kan løse spesielle egendefinerte problemstillinger. Noen kalkulatorer har grafisk skjerm som kan vise funksjoner ved [[graf]]er. Noen kalkulatorer kan også ta inn og vise en tallverdi i forskjellige binærformer, som base 2 (dual), 8 (oktal) eller 16 (hex, [[sekstentallsystemet|heksadesimal]]).

En ''online kalkulator'' er tilgjengelig som serverbaserte programmer på [[internett]]. De kan være generelle, men er som oftest dedikert spesielle fagfelt, slik som oppdaterte valutakurser, utregning av effektiv rente og konverteringer mellom måleenheter.

== Se også ==
* [[Vitenskapelig kalkulator]].
* Firmaet [[Jørgen S. Lien]], som produserte regnemaskiner i Norge under varemerket "Adwel".

== Eksempler på digitale kalkulatorer ==
[https://www.prosent.no/ Kalkulator for prosentregning] - prosent.no

[https://lanfordeg.no/forbrukslan/forbrukslan-kalkulator/ Kalkulator for lån] - lanfordeg.no 

[https://m.dnb.no/valutakalkulator Valutakalkultor] - dnb.no 

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Datamaskiner]]
[[Kategori:Matematiske redskaper]]
[[Kategori:Kontorrekvisita]]
[[Kategori:Skoleutstyr]]
[[Kategori:Forbrukerelektronikk]]