Redigerer
Kalkulasjon
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
En '''kalkulasjon''' er en beregningsprosess der ett eller flere tall regnes ut basert på en matematisk formel eller en [[algoritme]].<ref name=DM/> Ordet kan bli brukt for å omtale prosessen, men kan også brukes for å omtale en beskrivelse av stegene i prosessen. Mer løselig kan ordet også brukes om å gjøre et overslag, en estimering. Resultatet av en kalkulasjon er en '''kalkyle'''.<ref name=AG/> Ordet brukes gjerne om en oppstilling av den gjennomførte beregningen. == Etymologi == Ordet «kalkulasjon» er avledet fra det [[latin]]ske ordet «calx», som betyr [[kalk]] eller [[kalkstein]]. Endelsen «ulus» er en [[diminutiv]] form, og ordet «calculus» ble brukt for å betegne en liten stein. I [[romerriket]] kunne en utføre beregninger ved hjelp av et tellebord - en bord og småstein. Verbet «calculare», som bokstavelig betydde å bruke småstein, fikk etter hvert betydningen «å utføre [[aritmetikk]]».<ref name=ED/> == Matematikk == På 1600-tallet ble ordet «calculus» i [[matematikk]] knyttet til det nyoppdagede fagfeltet [[infinitesimalregning]].<ref name=ED/> Gradvis er bruken av «calculus» i engelsk språk vokst til å omfatte fagfeltet som på norsk kalles [[matematisk analyse]] eller «kalkulus». == Økonomi == I [[økonomi]] er kalkulasjon eller kostnyttekalkyler en metode for å balansere alle innsatsfaktorer mot gevinster, for å beregne resultat, avkastning eller tilbakebetalingsvilkår. Kalkulasjon er et verktøy for å sette pris på varer og tjenester. === Varehandel === Kalkulasjon er viktige prinsipp i all varehandel. Alt fra kjøp og salg av vanlige varer som mat, til byggevarer og hele ferdige systemer. Kalkulasjon bygger på beregning av en vares grunnkostnader og man kalkulerer basert på sine ressurser, inn et påslag for å oppnå fortjeneste. Dette påslaget kan variere stort og konkurranse mellom bedrifter vil styre påslagsprosenten === Tjenester === I denne sammenhengen skal gjerne et stykke arbeid utføres for en fastpris, eller enhetspris. En tiltakshaver(f.eks staten, eller en privat boligbygger) vil ha rollen som ønsker arbeidet utført, han kan da lage et anbud som beskriver hva som skal utføres. Entreprenør vil være parten som utfører arbeidet og kommer fram til en pris for å utføre arbeidet. Entreprenøren lager da en kalkyle . Kalkylen omfavner da både innkjøp av materialer og arbeidstimer som medgår for å komme i mål. Entreprenøren oversender prisen/prisene til tiltakshaver for en vurdering. Entreprenøren sender da et pristilbud. Det er vanlig at tiltakshaver har spurt flere entreprenøren slik at en vurdering og sammenligning av priser kan gjøres. Dette er fremgangsmåten for bygging av f.eks infrastruktur, boliger og offshore i Norge. == Referanser == <references> <ref name=DM>{{Kilde bok | forfatter=E.J.Borowski, J.M.Borwein | redaktør= | utgivelsesår=1989 | artikkel= | tittel=Dictionary of mathematics | bind= | utgave= | utgivelsessted= Glasgow | forlag= Collins | side= | isbn= 0-00-434347-6 | id= | kommentar= | url= }} </ref> <ref name=ED> {{Kilde bok | forfatter= Steven Schwartzman | redaktør= | utgivelsesår=1994 | artikkel= | tittel=The words of mathematics. An etymological dictionary of mathematical terms used in English | bind= | utgave= | utgivelsessted= Washington, DC | forlag= The Mathematical Association of America | side= | isbn= 0-88385-511-9 | id= | kommentar= | url= }} </ref> <ref name=AG> {{Kilde bok | forfatter= | redaktør= Trond Smith-Meyer, Øyvind reisegg | utgivelsesår=2001 | artikkel= | tittel=Aschehougs og Gyldendals store ettbinds leksikon | bind= | utgave= | utgivelsessted= Oslo | forlag= Kunnskapsforlaget | side= | isbn= 82-573-1260-6 | id= | kommentar= | url= }} </ref> </references> == Se også == * [[Abakus (kuleramme)]] * [[Kalkulasjonsrente]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Differensialregning]] [[Kategori:Økonomisk terminologi]] [[Kategori:Matematisk terminologi]] [[Kategori:Problemløsning]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon