Redigerer Kalkstein

{{Bergart|
navn= Kalkstein|
bilde= Calcáreo Travertino1.jpg |
hoved= [[Kalkspat]] |
gruppe= [[sedimentær bergart|Sedimentær]]|
tetthet=1,5–2,7<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1020700069|tittel=Handbook of physical properties of rocks (1984). Volume III|dato=2017|isbn=978-1-351-36183-5|utgivelsessted=Boca Raton|oclc=1020700069}}</ref>|
bruk= [[Sement]]|
annet=|
}}
'''Kalkstein''', tidvis også kjent under navnet '''''krittstein''''', er en [[sedimentær bergart]] bestående av mineralene [[kalsitt]] og [[aragonitt]], som er to forskjellige krystallstrukturer av [[kalsiumkarbonat]] (CaCO<sub>3</sub>). Mange kalksteinsforekomster består av skallfragmenter fra marine organismer som [[Koralldyr|koraller]] og [[poredyr]].

Den første geolog som skilte kalkstein fra [[dolomitt]] var [[Belsazar Hacquet]] i [[1778]].<ref>Kranjc, Andrej (2006): [http://www.dlib.si/details/URN:NBN:SI:DOC-XBSU59HS/?&language=eng «Balthasar Hacquet (1739/40-1815), the Pioneer of Karst Geomorphologists»] i: ''Acta Carsologica''. Institute for the Karst Research, Scientific Research Centre, Slovenian Academy of Sciences and Arts. '''35''' (2). ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0583-6050 0583-6050].</ref>

== Opphav ==
Da marine organismer som koraller og poredyr døde, ble de liggende på havbunnen, alle bløtdeler gikk i oppløsning (nedbrutt). De harde kalkrike skallene ble etter hvert begravd i havbunnen. Nye lag med [[sand]] og [[leire]] (sedimenter) ble avsatt og tykkelsen på de overliggende massene økte. Trykket og temperaturen i de kalkrike lagene økte. Lagene ble sementert sammen. Lagene av leire og sand ble til [[skifer]] og [[sandstein]]. De kalkrike lagene ble til kalkstein.

[[Landheving]] og [[erosjon]] kan så løfte kalksteinsavsetninger opp i dagen igjen. Geologisk er kalkstein et området som tidligere har ligget under vann, et grunt hav. Langs kystlinjer med kalksteinsforekomster kan vi finne kalksteinsklipper. Kalksteinen eroderer lett, så en kan finne spektakulære formasjoner som loddrette klipper og øyer ned i havet. Slike idylliske kalksteinsklipper kan vi finne i [[Thailand]] og [[Vietnam]], men også mange andre steder i verden. De mest kjente i Europa, finner vi langs [[Den engelske kanal]] (''The White Cliffs of Dover''; «Dovers hvite klipper»). Nærmere Norge finner vi de danske [[klint]]ene. Mye av kalksteinen er forøvrig farget av andre sedimenter, slik at den like gjerne kan finnes i varianter av gråfarge. [[Cap Blanc Nez]] («Hvitkapp») og [[Cap Gris Nez]] («Gråkapp») ligger i [[Normandie]] med noen mils avstand mellom og illustrerer forskjellen.

== Kinesisk hagekunst ==
I Kina er det tradisjon for å benytte kalksteiner som har ligget i lang tid under vann og dermed blitt utsatt for vannerosjon og fått merkelige former som dekorasjonselementer i hageanlegg. Ettersom de fleste av steinene tradisjonelt kommer fra en øy i [[Taihusjøen]] i nærheten av [[Shanghai]], kalles disse steinene for [[Taihusteiner]] (太湖石).

== Omdannet kalkstein ==
Kalkstein som er blitt utsatt for høyt [[trykk]] og [[varme]] over lang tid, er omdannet (metamorfose) til [[marmor]], en [[metamorf bergart]].

== Industriell utnytting ==
Kalkstein brukes til en rekke formål, blant annet [[sement]], og har vært tatt ut i [[steinbrudd]] mange steder i landet. Større anlegg finnes i [[Brevik]] og [[Kjøpsvik]]. Anlegget på [[Slemmestad]] i Buskerud hentet sitt råstoff fra [[Langøya (Re)|Langøya]] ved [[Holmestrand]], da den lokale kalksteinen var for dårlig. Da sementproduksjonen ble nedlagt i Slemmestad ble Langøya med steinbruddet solgt, og stedet brukes i dag som mottaksanlegg for kjemikalier og farlig avfall. Andre nedlagte kalksteinsbrudd er fredet, som eksempelvis i [[Østhagan landskapsvernområde]] ved Grua i Oppland.

== Se også ==
*[[Liste over bergarter]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Taylor, P.D. & Wilson, M.A. (2003): [https://web.archive.org/web/20090325233234/http://www.wooster.edu/geology/Taylor%26Wilson2003.pdf «Palaeoecology and evolution of marine hard substrate communities»] (PDF) i: ''Earth-Science Reviews'' '''62''', s. 1–103.
* Folk R.L. (1974): ''Petrology of Sedimentary Rocks'', Hemphill Publishing, Austin, Texas
* Dunham, R.J. (1962): «Classification of carbonate rocks according to depositional textures» i: Ham W.E., red.: ''Classification of carbonate rocks'': Am. Assoc. Petroleum Geologists Mem. 1, s. 108–121

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bergarter]]