Redigerer Kaleidoscope (UK)

{{infoboks band}}
'''Kaleidoscope''' var et [[britisk]] [[psykedelisk musikk|psykedelisk]] [[popmusikk|pop]]/[[rockeband]] stiftet i Acton, [[London]] i [[1964]] som The Side Kicks. Dette av Peter James Daltrey (piano, orgel, [[mellotron]], spinett, førende vokal), Edmund Pumer (el-gitar, orgel, mellotron, spinett, vokal), Steven Clark (el-bass, fløye) og Daniel Bridgman (trommer, bongotrommer). Endret navn til The Key ved begynnelsen av [[1967]] og fikk kontrakt med [[Fontana Record]] og skiftet da navn til Kaleidoscope. Utgav singelen «Flight from Ashiya» og albumet ''Tangerine dream''. Til tross gode kritikker, uteble det store salget. Stilen var tydelig inspirert av psykedelisk Beatles, og kan sammenlignes med tidligste Pink Floyd.

I 1969 kom deres andre album, ''Faintly blowing'' og musikken var blitt lettere. Fortsatt med psykedeliske elementer som en del av deres musikalske uttrykk, uten at noen av gruppens medlemmer brukte kunstige stimulanser. Daltrey skrev tekstene, som tilsynelatende var noe naive og eventyraktige, men med et sofistikert engelsk språk. Blandet med deres utstrakte bruk av blant annet mellotron, ga dette gruppen en særegen stil. I tillegg var strykere en viktig del av deres arrangementer, dette gjorde de blant de første innenfor rockemusikken.

I [[1970]] spilte gruppen inn den offisielle sangen til årets [[Isle of Wight Festival]]. Denne kom under pseudonymet «I Luv Wight» og skiftet samtidig navn til Fairfield Parlour. Under dette bandnavnet kom det bare ett album, ''From home to home'' – på platemerket Vertigo. De delte imidlertid manager med Moody Blues, og fikk dårlig promotering. Nærmest et gjennombrudd var de med singelen «Bordeaux rosé».

På egen bekostning spilte de inn et konseptalbum om [[Marilyn Monroe]], ''White Faced Lady'', men de lyktes ikke å få det utgitt, og gruppen gikk i oppløsning. Da CD-formatet kom, ble det imidlertid omsider utgitt, 20 år etter innspillingen. 

På [[1980-tallet]] da interessen for [[psykedelia]] var kommet tilbake, sto Kaleidoscope overfor en renessanse, selv om gruppen ikke lenger eksisterte. Deres to første album regnes i dag blant de fremste fra den britiske, psykedeliske scene, og ble omsider gjenutgitt i '87. Først i [[1991]] kom albumet som var tilskrevet Monroe ut, og fra 1993 har Daltrey utgitt en lang rekke nye album, som startet med Dream on. Til tross for gruppens musikalske betydning som inspiratorer for yngre musikere på 80- og 90-tallet, forble Kaleidoscope i det store relativt ukjent. Originalutgivelsene av de to første albumene og singlene kom i begrenset opplag og har stor samlerverdi.

I 2012 kom Peter Daltrey tilbake til konsertscenene med den amerikanske gruppen Asteroid#4. De spilte både i Storbritannia og USA. Året etter ble det utgitt et album.

De tre gjenlevende medlemmene av bandet ble gjenforent under en konsert i Islington Assemby Hall, London, 17.11.2013. Backingband var Trembling Bells, og vokalist og tekstforfatter Peter Daltrey var frontfigur under hele opptredenen.

==Album==
'''Kaleidoscope'''

* ''Tangerine Dream'' ([[1967]].)
* ''Faintly Blowing'' ([[1969]].)
* ''White Faced Lady'' (Innspilt i 1969-70.) ([[1991]].)

'''I Luv Wight'''
* ''Let The World Wash in'' ([[Singel]], [[1970]].)

'''Fairfield Parlour'''
* ''From Home to Home'' ([[1970]].) 

'''Peter Daltrey'''
* ''Dream On'' ([[1993]].)

'''The Morning Set'''
* ''The Morning Set''

'''Peter Daltrey with Asteroid#4'''
* ''The journey'' ([[2013]].)

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070517201402/http://home.online.no/~kskyberg/kaleidoscope.cfm norsk Kaleidoscope-side]
* {{Offisielt nettsted}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske rockegrupper]]
[[Kategori:Psykedelisk musikk]]