Redigerer Kakstryking

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[Image:Anckarström, Spöslitningen, Nordisk familjebok.png|thumb|Kakstrykning (på svensk kalt ''spöslitning'') av [[Jacob Johan Anckarström]] i [[Stockholm]] 1792. For mordet på svenskekongen [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] samme år ble Ackerström dømt til [[skamstraff]] og [[dødsstraff]]: han ble pisket i tre dager på tre ulike torg før han ble [[halshogging|halshogd]] og [[hjul og stegle|steglet]]. {{byline|type=Illustrasjon|Samtidig tegning kopiert fra ''[[Nordisk familjebok]]''}}]]
'''Kakstryking''' var i eldre tider en [[straff]] i form av [[prylestraff]]. Prylestraffen foregikk ved at den dømte ble bundet til en påle eller støtte i tre eller stein (som ble kalt [[kak]] eller kag), og pisket med ris, det vil si en bunt av kvister, på bar rygg. Kaken var gjerne festet til en forhøyning eller plattform og plassert på et [[torv]] eller en annen sentral plass. Kakstrykingene var dermed en offentlig avstraffelse som ble gjennomført til allmenn beskuelse – til skrekk og advarsel. I større byer var det gjerne flere kaker. På 1500- og 1600-tallet var det to i [[Bergen]], den ene stod foran rådhuset (Rådstuen), den andre på torget (fra 1627). Kakstryking gav arr og andre kroppsskader som den piskede måtte leve med resten av livet som en form for [[skamstraff]].

Kakstryking ble i [[Christian Vs norske lov]] av [[1687]] definert som 27 piskeslag. Straffen ble i første rekke brukt overfor forbrytere som var dømt for [[tyveri]], [[prostitusjon]] og [[leiermål]]. Den kunne også kombineres med andre straffereaksjoner, som for eksempel [[fengsel]], [[tukthus]] eller [[straffarbeid]], tidligere kalt [[slaveri]]. 

Kakstryking ble avskaffet som [[æresstraff]] i 1815 og som legemsstraff i 1842. Imidlertid beholdt den norske straffeloven av 1842 («Criminalloven») en bestemmelse om straff som kunne anvendes på barn, og det het således i kap 2 § 38: «''På dem, som have fyldt ti, men ikke femten år, er straf med riis anvendelig.  Slagenes antal bestemmes af dommeren fra otte til fire og tyve. De tildeles angjældende på blottet ryg.  Straffen fulbyrdes inden lukte døre i offentlig fængsel under øvrighedens opsigt og i vidners overvær af arrestforvareren eller slutteren''». Denne straffen kan imidlertid ikke likestilles med kakstrykning.   

Den eller de som utførte og deltok i kakstryking i Norge hadde titler som [[mestermann]], [[bøddel]], [[nattmann]] eller [[rakker]].

[[Ole Høiland]] og [[Gjest Baardsen]] er blant norske, kjent forbrytere som ble straffet med gjentatte kakstrykninger. Også svært mange kvinner ble kakstrøket fordi de ikke kunne betale idømte bøter for leiermål eller fordi de etter gjentatte forbrytelser ble dømt til kakstrykning og fengsel.

==Se også==
* [[Prylestraff]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Straffereaksjoner]]
[[Kategori:Rettshistorie]]
[[Kategori:Torturmetoder]]



[[sv:Spöslitning]]