Redigerer Kakkelovn

[[Fil:Alingsås museum, den 7 sept 2006, bild 8.JPG|thumb|Kakkelovn på Alingsås museum.]]
'''Kakkelovn''' eller '''svenskeovn''' er et lukket [[ildsted]], en [[ovn]], murt opp av [[tegl]] og kledd med [[glasering|glaserte]] [[keramikk|keramiske]] fliser, såkalte ''[[kakler]]''.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Faktum leksikon | isbn = 8254002339 | utgivelsessted = Norge | forlag = Faktum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092804078 | side = }}</ref> Kakkelovnen brukes til oppvarming av bolighus og fyres med ved. Denne type ovn utnytter brenselet på en svært effektiv måte fordi røyken sirkulerer i et innbygd kanalsystem og mye av varmen i røyken tas dermed vare på før røyken går ut skorsteinen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/xl/kakkelovnens-revansj-1.16287591|tittel=Kakkelovnens revansj|besøksdato=2023-02-12|dato=2023-02-12|fornavn=Vera|etternavn=Kvaal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Varmabsorberende stein lagrer varmen og avgir den over tid. Enkle former for kakkelovner var i bruk fra 1400-tallet av, særlig i Nord-Europa. Kakkelovner ble viderutviklet, tatt i bruk og svært utbredt i Sverige på 1700-tallet og kalles derfor også svenskeovner. Moderne kakkelovner har virkningsgrad på over 90 % og kan avgi varme til rommet et døgn etter at ilden er slukket. Ovnene er tunge og relativt plasskrevende.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Hele Norges leksikon | isbn = 8259016281  | utgivelsessted = Norge | forlag = Hjemmets bokforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103013 | side = }}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040406110|tittel=Gyldendals store konversasjonsleksikon|forlag=Gyldendal|utgivelsessted=no|side=1716|kapittel=kakkelovn|utgivelsesår=1965}}</ref>

== Opprinnelse og utbredelse==
Kakkelovnen var kjent i [[senmiddelalderen]] i [[Alpene]] og Sør-Tyskland, da som en [[bilegger]]ovn.{{Utdyp|Den ovnen som presenteres i artikkelen om Bilegger er ikke på noen måte en kakkelovn.}} Slike ovner ble også brukt i de nordiske landene, men var kun forbeholdt de øverste sosiale lag. De eldste kakkelovnene var bygget opp av leirpotter med bunnen mot brennkammeret og åpningen ut mot rommet. Disse ovnene ble etterhvert utviklet til fliskledde ovner. På [[Jylland]], der det er god tilgang på leir, har den enkleste form for kakkelovn vært brukt lengst. Et veggmaleri i Konstanz fra 1300-tallet viser en kakkelovn, trolig den eldste avbildning. [[Nürnberg]] og Wien var sentre for kakkelproduksjon fra middelalderen av.<ref name="Grieg" />

På 1700-tallet ble kakkelovnen videreutviklet i [[Sverige]], hvor den fikk særlig stor utbredelse og utkonkurrerte ovner av [[støpejern]] som varmekilder i hus. Bakgrunnen var mangel på ved, noe som skyldtes jernverkenes omfattende bruk av tre til brensel og ineffektive ildsteder som peis og grue. Sverige var en av verdens største produsenter av metaller. Tømmer ble brukt til husbygging og det forekom nedbrenning av skog for dyrking, såkalt [[svedjebruk]]. Den svenske staten startet i 1767 et forskningsprosjekt for å finne fram til mer energibesparende ildsteder. Arkitekt Carl Johan Cronstedt og general Fabian Wrede reiste på studietur til kontinentet for å finne frem til mer effektive ovner. De ble blant annet inspirert av en italiensk ovnstype der tomme leirkrukker ble murt inn i støpen og av den tyske bileggerovnen.<ref name=":0" /> Forslaget man kom fram til ble presentert i skriftet "''Beskrifning på Ny Inrättning af Kakelugnar Til Weds Besparing. Jämte Bifogade Kopparstycken.''"<ref>{{bokref|efternamn=Cronstedt|förnamn=Carl Johan|titel=Beskrifning på ny inrättning af kakelugnar til weds besparning. Jämte bifogade kopparstycken. Utgifwen af præsidenten grefwe C.J. Cronstedt.|url=http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf|år=1767|utgivningsort=Stockholm, tryckt uti Kongl. Tryckeriet.|språk=swe|libris=2419358}} {{Kilde www |url=http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-13 |arkiv-dato=2013-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131221034916/http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf |url-status=yes }}{{Kilde www |url=http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2020-01-13 |arkiv-dato=2013-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131221034916/http://digibook.ub.umu.se/rara/11587285.pdf |url-status=yes }}</ref> Arkitekten [[Erik Palmstedt]] ga ut en bok som presenterte ulike eksempler på kakkelovner, og som bidro til kakkelovnens popularitet.<ref>{{bokref |efternamn=Palmstedt |förnamn=Erik |titel=Beskrifning öfver åtskilliga på flera ställen verkstälde inrättningar af eldstäder, til veds besparing och flere förmoners vinnande |år=1775 |utgivningsort=[Stockholm] |språk=swe |libris=2952936 }}</ref> Kakkelovner ble populære og utbredt i store deler av landet.<ref name=":0" /> I fattigere husholdninger ble det satt opp hvite ovner; jo bedre stilt folk var økonomisk, jo mer utsmykkede kakkelovner kunne de skaffe seg.<ref name=":0" />

== Funksjon ==
Kakkelovnen består av et forbrenningsrom, røykkanaler i en murblokk samt skorstein. Ovnen fyres fortrinnsvis med ved og er utformet for å ta vare på varmen fra røykgassene. Røykkanalene går vertikalt; en tradisjonell svensk kakkelovn har fem kanaler med en lengde på ca. 10 meter. Røykgassene går først opp i den midtre kanalen, så ned de to fremre sidekanalene og til slutt opp de to bakre kanalene og ut i skorsteinen. Varmen magasineres i teglsteinene. Kakkelovnens prinsipp bygger også på at man etter hvert skal stenge spjeldet slik at den varme røyken fortsetter å sirkulere inne i ovnens kanaler, og avgi varme (energi) til omgivelsene før den slippes ut i atmosfæren.<ref name=":0" /> 

Mens røyken tidligere kunne holde så mye som 800 grader Celsius, ble den med kakkelovnen kjølt ned til 150 grader ved at varmen ble magasinert og avgitt innendørs.<ref name=":0" /> 

Kakkelovnen er også videreutviklet med vannbåret varme til hele huset.

== Kakkelovnmakere ==
Svenske kakkelovner ble murt opp av spesialister, ''kakkelovnsmakere'', som i eldre tid også selv kunne produsere kakler til å kle ovnen med. På 1800-tallet ble produksjonen av kakkelovner industrialisert, og kakkelovnsmakerne brukte industrielt fremstilte kakler, ovnsdører og annet tilbehør til å fullføre ovner de murte opp av standard [[murstein]] og ildfast tegl.

== «Kakkelovner» av støpejern ==
Egentlige kakkelovner ble brukt i Mellom-Europa fra [[middelalderen]]. Slike ovner ble sannsynligvis importert til [[Danmark]] og i mindre omfang til [[Norge]] på 1500-tallet; og ordet «kakkelovn» fikk derfor innpass i dansk og norsk språk. Men da importerte og senere norskproduserte ovner av [[støpejern]] utkonkurrerte murte ovner med kakler, gikk ordet over til å betegne støpejernsovner. 

I skriftlige kilder fra 1700- og 1800-tallet bruktes ordet «jern-kakkelovn» - eller «kakkelovn» - om alle slags ovner av støpejern. Også [[Eilert Sundt]] bruker disse begrepene når han omtaler hvordan ''jernovnene'' var en type ildsted som stadig ble mer populære midt på 1800-tallet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sundt, Eilert | utgivelsesår = 1976 | tittel = Verker i utvalg | isbn = 8205082049 | isbn = 8205068518 | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020082548500 | side = 21}}</ref> <ref> [https://www.nb.no/items/d91de56b2048b040cd5218985efa8baa?page=35&searchText=Kakkelovn  Side 21] </ref> Jernovnen var i ferd med å bli det vanligste ildsted for oppvarming av husets oppholdsrom på flatbygdene på Østlandet, mens peisen stadig var i bruk til matlaging på kjøkkenet, og omtales som skorstein. At jernovner erstattet peis og røykovn var en prosess som nettopp foregikk midt på 1800-tallet. Takket være billigere jern og ny teknologi kunne jernovner fra midt på 1800-tallet bli landets vanligste type ildsted. <ref> Karl Ragnar Gjertsen: Havstad jernstøperi. En bedrift i støpejernets tidsalder. I [[Fortuna]], nr.8, 2023.</ref>

Norske ovner av [[støpejern]] ble gjennom 1600- og 1700-årene konsekvent (men feilaktig) benevnt som «jernkakkelovner». Da en begrenset import av mer fyringsøkonomiske svenske kakkelovner kom i gang på 1800-tallet, var ordet «kakkelovn» så godt innarbeidet for ovner av støpejern, at de importerte ovnene ble kalt ''«svenskeovner»''. 

Først i årene etter ca. 1970 har ordet «kakkelovn» fått tilbake sin opprinnelige betydning etter at importen av svenske kakkelovner ble tatt opp igjen.<ref>[https://www.nb.no/items/8df6eb748f9653825c857a459966c438?page=15&searchText=kakkelovn Fortidsvern. 1983. Nr.3]</ref> <ref>[https://www.nb.no/items/6d2b48024b123dc8e19987c61f990d86?page=9&searchText=kakkelovn  Røyken og Hurums avis 24.1.1994]</ref>

== Svenskeovner ==
I [[Sverige]] ble murte ovner aldri utkonkurrert av støpejernsovner. Fra slutten av 1700-tallet ble murte ovner som var kledd med glaserte keramikkfliser den dominerende varmekilden, mens bruken av støpejernsovner nesten opphørte. Glaserte fliser kalles [[Kakkel|kakler]] på svensk, derav betegnelsen ''kakelugn''. På grunn av de svenske teglovnenes fyringsøkonomi og tiltalende utseende, kom import av slike ovner til Norge i gang på 1800-tallet, særlig til byene, men denne type ovner var også populær i store våningshus på flatbygdene på Østlandet. Importen av svenskeovner ebbet ut på 1900-tallet. I litteraturen om norske storgårder, et populært tema på 1950 og -60-årene, brukes begrepet ''svenskeovn'' flittig når vakre interiører skal beskrives. <ref>  [https://www.nb.no/items/25bdfe2b18b3316f6d834260e8bc90d0?page=41&searchText=svenskeovn Yngve Woxholt: 100 nye storgårder.1969]</ref> I norske aviser brukes begrepet i annonser, for salg av ovner, nye og brukte, og for leiligheter på beste vestkant i hovedstaden.<ref> Søk på "svenskeovn" i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek, for aviser. 3499 treff i aviser fra hele 1900-tallet. Søk 27.9.2023. </ref>

Da import av svenske ''kakelugnar'' ble tatt opp igjen omkring 1980, var ordet «kakkelovn» blitt så uvanlig at det falt importørene lett å oversette betegnelsen ''kakelugn'' direkte til norsk ''kakkelovn''. Dermed er ordet gjeninnført med den opprinnelige betydningen etter at det i flere hundre år har betegnet en helt annen ovnstype i Norge. <ref>[https://www.nb.no/items/8df6eb748f9653825c857a459966c438?page=15&searchText=kakkelovn Fortidsvern. 1983. Nr.3]</ref>  <ref>[https://www.nb.no/items/6d2b48024b123dc8e19987c61f990d86?page=9&searchText=kakkelovn  Røyken og Hurums avis 24.1.1994]</ref>

==Kakkelovner i Norge==
I Bergen ble en form for kakkelovn tatt i bruk på 1500-tallet. Den første kjente ble satt opp av Jørgen Hanssen på Bergenhus festning i 1518; det ble brukt 80 takstein og spiker til å bygge opp ovnen som ble malt med [[mønje]]. Kakkelovnene ble etterhvert forbedret ved at fyrkammeret var av jern mens den ellers var bygget opp av ''kakler'' av brent leir. [[Gjeble Pederssøn|Geble Pedersøn]] fikk satt inn en slik jernkakkelovn i skolen han reiste i 1554 og en tilsvarende ovn i boligen. En kakkelovn omtales i [[Absalon Pedersson Beyer|Absalon Pederson Beyers]] bolig rundt 1560. Ovnsteknikken skal ha kommet til Bergen fra Nürnberg og Frankfurt som var sentre for slik industri.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjerknes, Kristian | utgivelsesår = 1961 | tittel = Gamle borgerhus i Bergen | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070805041 | side = }}</ref><ref name="Grieg" /> 

På [[Bryggen]] ble kakkelovn aldri tatt i bruk: Etter brannen i 1702 ble det i stedet for åre eller røykovn tatt i bruk bileggerovner av jern. Kakkelovner ble tatt i bruk i [[Oslo]] omtrent på samme tid som i Bergen. På Akershus festning er det omtalt kakkelovner på slutten av 1500-tallet: Pottemaker Wandel Kietzelbach fikk i 1593 betalt for fire kakkelovner til forskjellige rom på Akershus. Kietzelbachs kakkelovner ble satt i blant annet vaktmesterens stue noe som tyder på at kakkelovn ikke var særlig sjelden eller eksklusivt på den tiden.<ref name="Grieg">{{ Kilde bok | forfatter = Grieg, Sigurd | utgivelsesår = 1933 | tittel = Middelalderske byfund fra Bergen og Oslo | forlag = Akademiet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070508183 | side =54 }}</ref>

De første [[bilegger|bileggerovn]]ene var kakkelovner. En bileggerovn fyres fra et rom ved siden av og har ikke dør eller åpning mot rommet som varmes opp. Bileggerovn ble ofte kombinert ildsted for matlaging slik at kjøkken.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Christensen, Arne Lie | utgivelsesår = 1995 | tittel = norske byggeskikken | isbn = 8253017359 | isbn = 8253017355 | forlag = Pax | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062304089 | side = }}</ref>

== Referanser==
<references/>

==Kilder==
* {{runeberg.org|nfbm|0314.html Kakelugn}}
*{{bokref|efternamn=Bernes|förnamn=Claes|medförfattare=Lundgren Lars J.
|titel=Bruk och missbruk av naturens resurser: en svensk miljöhistoria
|serie=Monitor, 1100-231X ; 21|år=2009|utgivare=Naturvårdsverket
|utgivningsort=Stockholm|språk=swe|isbn=9789162012748|libris=11609948
|kapitel = Fossila och förnybara bränslen}}
*Gorm Benzon: "Gamle ovne i Danmark", Kbh. 1980

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.nrk.no/kultur/xl/kakkelovnens-revansj-1.16287591 «Gammel & genial»], artikkel fra NRK, 12. februar 2023
* [https://www.kakkelovner.no/restaurering-av-gammel-ovn-pa-frogner/ kakkelovner.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ildsteder]]