Redigerer
Kaidara
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Fula cattle herders by John Atherton.jpg|miniatyr|Eposet understreker fulanienes tilknytning til kvegdrift{{byline|John Atherton, 1967}}]] '''''Kaidara''''' er en [[epos]] av ukjent alder fra [[fulani]]kulturen i Vest-Afrika. Det ble nedskrevet av den [[mali]]siske forfatteren og historikeren [[Amadou Hampâté Bâ]] og utgitt på fransk i 1969.<ref>[http://www.webpulaaku.net/defte/ahb/kaidara-en/contents.html Kaïdara] {{Wayback|url=http://www.webpulaaku.net/defte/ahb/kaidara-en/contents.html |date=20111007045122 }}; webpulaaku.net</ref> Hovedpersonen Hammadi og hans to venner Hamtuudo og Demburu reiser nedover fra menneskeverdenen til underverdenen, hvor de møter gullets gud Kaidara. Underveis på reisen støter de på merkelige steder, dyr og tegn. Hos Kaidara får hver av de tre med seg tre lass med gull, og tre formaninger. På veien tilbake utsettes de for to prøver, basert på formaningene. Hamtuudo og Demburu lytter ikke til rådene, og dør. Når Hammadi etter 21 års reise vender hjem, består han den siste prøven: han unnlater å drepe den fremmede mannen som bor i hus med kona hans. Han følger dermed det siste av rådene fra Kaidara, «handle aldri ut fra mistanker», og oppdager at det er hans egen sønn som bor der.<ref name="VHS">Kilde for sitat og referat er [[Matthew Monger]]s innledning i 2015-utgaven</ref> Eposet kan forstås på flere måter: som eventyr om en helt som lever opp til sin kulturs idealer, som mytisk reise gjennom fulanienes mytologiske landskap, og som en «esoterisk innvielsestekst – en tekst som gir innsikt i hemmelig kunnskap og viser hvordan et menneske kan og må oppføre seg for å være ekte fulani.»<ref name="VHS"/> Fulaniidealene som framheves er respekt, generøsitet og verdighet. Fulanienes verdensbilde, slik det framkommer i eposet, understreker tilknytningen til kveget. Fulaniene er tradisjonelt nomadiske kvegdrivere, og i deres mytologi blir verden skapt av melk. Eposet ble i 2015 utgitt på norsk i bokserien [[Verdens Hellige Skrifter]].<ref>''Kaidara''. Utvalg, oversettelse og innledende essay av [[Matthew Monger]]. Bokklubben, 2015. ([[Verdens Hellige Skrifter]]; 85) ISBN 978-82-525-8433-2</ref> == Referanser == <references/> {{Autoritetsdata}} {{Kursiv tittel}} [[Kategori:Malis historie]] [[Kategori:Afrikansk litteratur]] [[Kategori:Afrikas historie]] [[Kategori:Episk litteratur]] [[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]] [[Kategori:Bøker fra 1969]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Kursiv tittel
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Italic title
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon